Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fanatunet barnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: post@fanatunet.no Innsendt av: Kari Hage Innsenders e-post: post@fanatunet.no Innsendt dato: 8/20/2015 Hva heter barnehagen?: Fanatunet barnehage SA Barnehage (Privat) Stilling: Daglig leder
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Fanatunet barnehage SA ønsker finansieringsmodellen nasjonal sats med lokal justering. Vi mener dette er den modellen som sektoren samlet sett er klart best tjent med for fremtiden. En ny og forenklet finansieringsmodell med nasjonal sats vil være enklere å administrere for kommunene og lettere å etterprøve for de private barnehagene, samtidig som det vil være mer forutsigbart. Dette vil igjen frigjøre ressurser som brukes på å høyne kvaliteten i sektoren. I mange kommuner har det vært mye støy og konflikt knyttet til tilskuddsberegningene, etter innføringene av dagens kompliserte system i 2011. Denne høringen er en god mulighet til å få på plass en bærekraftig og fremtidsrettet modell for finansiering av private barnehager. Det vil være vanskelig å fjerne de grunnleggende problemene med dagens finansiering ved å videreføre en justert versjon av dagens system. Valget faller derfor på forslaget til ny modell med nasjonal sats med lokal justering, som det er mange gode argumenter for. Her er noen av de viktigste, etter vårt syn: En ny modell for finansiering legger til rette for fremtidens satsing på kvalitet og innhold i barnehager, som en nasjonal norm for bemanning og pedagogtetthet. Den vil være mer rettferdig for barn og foreldre. I dag betaler foreldre det samme for en barnehageplass over hele landet. Men forutsetningene for å tilby barnehager med høy kvalitet varierer svært mye fordi tilskuddene er så forskjellige fra kommune til kommune. Den vil bidra til å bevare det unike mangfoldet i barnehagesektoren fordi rammebetingelsene blir mer forutsigbare og det blir enklere for den enkelte barnehage å kontrollere tilskuddsberegningene. Forslaget til ny modell vil innebære en enorm forenkling for kommuner og barnehager som i dag bruker svært mye ressurser på å håndtere et unødvendig komplisert regelverk. Dette vil frigjøre ressurser som kan brukes på innhold og kvalitetsutvikling. Sikrer sammenheng mellom den kvaliteten politikerne i kommunen avgjør at barnehagene skal ha(bemanning og eventuelt andre faktorer) og tilskuddene.. Fra 2016 bør både de private barnehagene og kommunene få ro og forutsigbarhet rundt tilskuddsberegningene. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? De private barnehagene bør få dekket sine faktiske pensjonsutgifter. Verken mer eller mindre.
3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Mer forutsigbart og enklere å administrere for kommunene 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Et årlig gjennomsnitt vil være mer treffsikkert. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Enklere å administrere for kommunene 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Enklere administrasjon og større forutsigbarhet for de åpne barnehagene fra år til år. De åpne barnehagene er et supplement til de ordinære barnehagene som gjerne når andre grupper. Dette tilbudet ønsker vi å opprettholde slik at familier som ikke ønsker heldagsbarnehage for sitt barn likevel blir kjent med andre barnefamilier i sitt miljøtidig som de får et pedagogisk dagtilbud for sine barn.
3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Så lenge det er barnets folkeregistrerte kommune som mottar finansiering gjennom inntektssystemet er det naturlig at kommunen refunderer barnehageplass i annen kommune. Dette forutsetter at det er en nasjonal sats som blir gjeldende. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Med en ny finansieringsmodell vil det være nødvendig at private og kommunale barnehager får lik tilskuddsandel. 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Hvis dagens finansieringsmodell videreføres, er formålet et så sentralt element at det må forskriftsfestes. Dette gjelder spesielt for å bygge opp under plikten om at kommunene skal informere og dokumentere at tilskuddet er beregnet på riktig måte. 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Det er en rekke utfordringer knyttet til tilskudd som skal gå utover basistilbudet, nemlig til barn med behov for spesiell tilrettelegging. Denne tilretteleggingen er ikke med i forslagene til finansieringsmodell for private barnehager. Motsetningsvis brukes begrepet for å slå fast at alle barn med spesielle behov skal vurderes særskilt knyttet til sine individuelle behov. Fordi det involverer en rekke regelsett, så er det i forskriftens forstand enklere positivt å avgrense forskriften til «ordinær drift» slik det er gjort frem til i dag 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven?
4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Bestemmelsen gir ikke stort utslag på tilskuddsnivået. 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Her er vi enige med utdanningsdirektoretet. 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? For Fanatunet barnehage handler dette om forutsigbarhet i budsjettarbeidet. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt?
Når det gjelder spørsmål 20 viser vi til PBL sitt høringsvar, hvor de gir en omfattende begrunnelse 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Vi støtter direktoratets forslag. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Viser til PBL sitt høringsvar når det gjelder dette spørsmålet. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Vi støtter oss til PBL sitt høringsvar på dette spørsmålet. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Vi støtter oss til PBL sitt høringsvar på dette spørsmålet. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Fanatunet barnehage ønsker ingen innsnevring av klageretten.
4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Vi ønsker at beregning av nasjonal sats skal gjøres med bruk av samme tallgrunnlag som i dag. 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Forskjellene mellom Oslo og andre større kommuner er marginale og vil ikke utgjøre en stor forskjell. 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift er viktige kostnadsdrivere som påvirker utgiftene innen barnehagedrift og dermed også finansieringsbehovet. Av den grunn bør også den nasjonale satsen justeres ut fra disse lokale forholdene i den enkelte kommune. Vi mener at kommunene også burde justere den nasjonale satsen basert på pedagogtettheten. 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Viser til svar på spørsmål 23 og 24
5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Viser til svar på spørsmål 25 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Ønsker at påslag for pensjon blir gitt til de barnehagene med ordnede lønns og pensjonsvilkår. Dette bør være en forutsetning for pensjonspåslaget. 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar