F U T U R E M E M O R Y Hanne Ekkeren
F U T U R E M E M O R Y slow local open air place and people
Jeg gikk her før også ikke bare nå men jeg gikk på en annen måte på et annet sted et hallo baklengs på avstand i sirkel rundt ikke skremme det meste er glemt nå inntil mur på plankebrygger der opp ned skygger I used to walk here before not only now but I walked in a different way in another place a hello backwards from a distance circling around not to frighten most is forgotten now up against walls on wooden piers where up down casts shadows
I
Et mellomrom, et verken eller, mellom før og etter, en gråsone der alt er mulig. A space between, a neither nor, between before and after, a grey zone where anything is possible.
Mose gror langs sprekkene, i takt med lyden som brytes av skygger som kommer og går. Moss grows along the cracks, in time with the sound that is broken by shadows that come and go.
Alle lydene som til sammen blir støy inntar hodet som en okkupant og fortrenger tanken en og en frakoblet en sang som høres komponert til den som passerer All sounds together growing into noise invade the head like an occupant and displace all thought one and one disconnected a song that is heard composed for anyone passing
Ingen varige spor, bare korte riss, skudd i blinde, bevegelsen visker behagelig ut, bortenfor nærhet. No permanent traces, only short gashes, shots in the dark, a motion pleasantly wiping away, beyond closeness.
Bøy deg helt ned under til huden på pannen jevnes med jorden bøy deg helt ned rastamann med fingrene i sikringsskapet Bend all the way down under until the skin on your forehead is level to the ground bend all the way down rasta man with your fingers in the fuse box
I dag går jeg forbi, jeg tråkker ikke inn i, over det som ikke eksisterer, jeg går bare videre. Today I walk past, I do not step inside, over what does not exist, I just walk on.
II
Jeg var den eneste som plukket blomster den dagen I was the only one picking flowers that day
Helt vanlige står de der i sterk kontrast helt usynlig Perfectly plain they stand there in stark contrast perfectly invisible
Hvor kommer de fra fjerne havner som blindpassasjerer jeg ser bedre etter akkurat som alle andre bare på et fremmed sted Where do they come from distant harbours as stowaways I take another look just like everyone else but in a foreign place
Med fingertuppene river jeg opp røttene for å plante dem ikke på jorden men på taket av himmelen With my fingertips I tear up the roots to plant them not on earth but on heaven s roof
St John s Wort in a plastic bag slowly moving away along the smooth facade with blue in my hair Johannesurt i plastposen sakte bevegelse bort langs den glatte fasaden med det blå i håret
III
Ingen pause det eltes og omveltes en sammenhengende bevegelse grått støv en gul linje gjennom luften repetisjonsøvelse for noen første gang etter hvert raskere til slutt kjenner man ingenting Without pause kneading and upheaving in a continuous motion grey dust a yellow line through the air repetition exercise the first time for some gradually faster in the end you feel nothing
Langsomt kryper veien fra luften ned på bakken fra nord over løper den gamle betongen som en svevende skulptur Slowly the road crawls from the air down to the ground from north above the old concrete runs like a floating sculpture
Blikket beveger seg ikke lenger ovenfra og ned jeg står ikke øverst for å legge noe under meg der lyset falt i murveggen ryggraden bøyer seg i en bue bakover for å se bevegelsen søker oppover i det blå forbi vertikaler og ut No longer looking from high to low I don t stand on top to put something beneath me where the light fell on the brick wall spine bending in a backward arch to see movement seeking upwards into the blue past verticals and beyond
Slik går det når alt du trodde gikk en annen vei So it goes when everything you thought went another way
IV
Puslespillet på stranden har ingen fremtid selv om bringebærene er røde og steinene har ligget der lenge tingene som flyter i land er ikke solide som betongveggenes lange skygger over stedet der jeg balanserer langs stien som krysser stranden føler jeg skammen i klærne som ligger til tørk ydmykt bøyer jeg meg ned samler sammen alle tingene og legger dem forsiktig oppå hverandre i pennalet mitt The puzzle on the beach has no future although the raspberries are red and the stones have been there for ages the things that float ashore are not robust like the concrete walls long shadows across the ground balancing along the path that crosses the beach I feel the shame in the clothes lying out to dry humbly I bend down gathering things that were left and laying them gently on top of each other in my pencil case
Høyt vann trange skritt overalt gårsdagen som trenger seg på mellom fjæresteinene du er gitt en ny mulighet slik sanden gjør seg klar når vannet trekker seg tilbake High tide tapered steps everywhere yesterday intruding between the pebbles you are given a new opportunity just as the sand prepares when the water withdraws
Noe å holde fast i når det gule er borte og det blå flyter forbi Something to hold on to when the yellow is gone and the blue flows past
Walking here on the beach between stones and sticks plastic a pair of shoes shit on polystyrene on land the boat was never launched Å gå her på stranden mellom steiner og stokker plast et par sko bæsj på isopor på land båten ble aldri sjøsatt
Flat horisontal ligger den og balanserer ambisjonen om det vertikale Flat horizontal it lies balancing ambitions about the vertical
Den røde og den grønne korken snakker ikke sammen det komplementære har snudd ryggen til The red and the green cork do not talk together complementarity has turned its back the cognac bottle from the time something happened has no cork it was lost when it opened up to all that had to come out the same cannot be said about the black tree that went another way with its deep cracks in a checkerboard pattern what once was a boat that would take him to where the colour of corks no longer matters konjakkflasken fra den gang noe skjedde har ingen kork den ble borte da den åpnet seg for alt som ville ut det samme kan man ikke si om det sorte treet som gikk en annen vei med sine dype riss i et rutemønster det som en gang var en båt som skulle ta ham dit fargen på korkene ikke lenger betyr noe
Ikke alt som ble igjen var til overs Not all that remained was left over