FJERNSJAKK. Organ for Norges Fjernsjakkforbund (NFSF)

FJERNSJAKK Organ for Norges Fjernsjakkforbund (NFSF) (tidl. Norges Postsjakkforbund) Nr. 2 MAI 2013 ÅRG. 69 Innhold NFSFs organisasjon 2 Lederen/redaktørens hjørne 3 Partispalten 4 Sjakkperler 6 Trond Glørstad norgesmester 2012 7 Ole Kr. Førrisdahl - et portrett 10 Om analysemotorene og remisdøden 12 Hvem er hvem i NFSF? 16 Turneringsbarometer 17 ICCFs ratingliste 22 Trond Glørstad Norgesmester 2012

NORGES FJERNSJAKKFORBUND (tidl. Norges Postsjakkforbund) Stiftet 1. september 1945. Tilsluttet International Correspondence Chess Federation (ICCF). Styrets sammensetning: Styreleder: Øystein Sande, Myravegen 25, 6100 Volda. Tlf. 93 88 91 64. leder@fjernsjakk.no Nestleder: Arild Haugen, Øvre Stokkavei 58A, 4022 Stavanger. Tlf. 97 09 97 69. nestleder@fjernsjakk.no Sekretær: Henrik Sjøl, Dalsveien 10 A, 1357 Bekkestua. Tlf. 97 03 59 47 / 63 80 76 23 (a). webmaster@fjernsjakk.no Kasserer: Reidar Gramstad, Frøyerbakken 17A H0101, 4328 Sandnes. Tlf. 95 86 51 03 kasserer@fjernsjakk.no Turneringssjef: Roger Løvaas, Marmorvn. 2, 3070 Sande. Tlf. 91 16 89 43. turneringssjef@fjernsjakk.no Styremedlem: Terje Hagen, Vollev. 14a, 6885 Årdalstangen. Tlf. 97 19 68 77 terhage2@online.no ICCF-kontakt: Raymond Boger, Gustav Vigelands gt. 42, 4317 Sandnes. iccf@fjernsjakk.no Øvrige medarbeidere Redaktør av Fjernsjakk : Øystein Sande (adr. og tlf. se ovenfor) redaktoer@fjernsjakk.no Redaktør av NFSFs nettsider: : Henrik Sjøl (adr. og tlf. se ovenfor) webmaster@fjernsjakk.no Turneringsledere: Se Turneringsbarometeret. E-post til alle i styret: alle@fjernsjakk.no NFSFs hjemmeside: www.fjernsjakk.no Utvalg, komitéer, revisor Uttaks- og turneringskomité: Reglements- og tvistekomité: Valgkomité: Dokumentasjonskomité: Revisor: Roger Løvaas, Geir Brobakken og Raymond Boger Vidar Taksrud, Øystein Sande og Per Lea Jon Friis, Hans Olav Lahlum og Øystein Brekke Roald Berthelsen, Øystein Brekke, Svein Olsen, Per Lea og Karl Petter Jernberg Vidar Taksrud Medlemskap Alle norske fjernsjakkspillere kan opptas som medlemmer. For øvrig kan alle som er bosatt i Norge, bli medlemmer. Medlemskontingenten for 2013 er kr 450, for ungdommer (inntil 25 år, dvs. født i 1988 eller seinere) kr 200. De livsvarige medlemmene betaler en avgift i 2013 på kr 100 for tilsending av bladet. Innbetalinger skjer enklest til NFSFs konto: 1822.23.47307. Husk å påføre kassererens navn og adresse på betalingskortet. Abonnementsprisen på Fjernsjakk er: Norge: kr. 275; Norden: kr. 380, resten av verden: kr. 430. Spesial: kr. 250. Subscriptions for non-members outside Scandinavia: 430 NOK. Payments should be made to: Norges Fjernsjakkforbund, Giro account: 1822.23.47307, Norges Fjernsjakkforbund.

Redaktøren/lederens hjørne 3 Velkommen til NFSFs årsmøte 2013! Som allerede kjent for de fleste allerede, blir vårt årsmøte avholdt onsdag 3. juli kl 18:30 på Lillehammer samtidig med Landsturneringen. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til det om å delta! For de av våre medlemmer som deltar i Landsturneringen, bør dette være en selvfølge som er også er for de som er til stede i OL-byen som tilskuere! Årsmøtet er NFSFs høyeste organ, og gjør hvert år mange viktige vedtak. Er du misfornøyd med noe og/eller ønsker at noe var annerledes, oppfordres til å møte opp og si din mening! Kanskje er flertallet på årsmøtet enig med deg, og vips, så blir ditt forslag vedtatt. Forslag levert til styret innen fristen (23.4.) er bare dette: «Medlemskontingenten settes ned til kr. 250 pr. år». Men årsmøtet står relativt fritt til å drøfte også andre forslag som måtte komme opp, enten de vedtas, avvises eller utsettes til et seinere høve. Vi oppfordrer flest mulig medlemmer, særlig de som spiller i Landsturneringen, å delta på årsmøtet! Foruten de vanlige årsmøtesakene Viktig å verve nye medlemmer! Stoda for NFSF er for tida rimelig bra, selv om vi kanskje er landets minste landsomfattende organisasjon, med bare godt over hundre medlemmer. Ikke alle disse, men en god del, deltar i en eller flere nasjonale og internasjonale turneringer og landskamper. Hele styret stiller til gjenvalg, og heller ikke noen av dem som ivaretar viktige verv utenfor styret, har pr. i dag gitt noe signal om at de vil ha avløsning. Det er altså «gode tider» for NFSF, men gode tider avløses gjerne av dårlige, så det gjelder å være føre var! Vi trenger flere medlemmer, ikke bare for at flere skal få oppleve gleden ved fjernsjakk, men også fordi vi trenger en bredere basis å hente nye medarbeidere fra, både til styret og til andre oppgaver! På Lillehammer, der mange spillere er samlet til landsturnering, skal vi selvsagt gjøre et framstøt. Men medlemsverving må skje hele året! Kjenner du en spiller (klubbkamerat?) som kunne tenkes å bli med? Prøv å få ham (henne?) interessert! Gratulasjon Vi gratulerer vår utmerkede kasserer, Reidar Gramstad, med IM-napp! Dette oppnådde han i en VM-semifinalegruppe, der han fortsatt har muligheten til å kvalifisere seg for spill i Candidate (siste trinn før VM-finalen). Nye turneringer Turneringssjefen etterlyser påmelding til følgende turneringer: 1) Åpen gruppe 14 (postkort) skal starte 1. september. Fristen for påmelding er 1. august. 2) Åpen servergruppe, 4 deltakere og dobbeltrunde, starter så snart den er fylt opp. Foreløpig er bare én spiller påmeldt. Se også den ordinære turneringsinformasjonen på side 22! NB! Husk å melde adresseendring det gjelder både post- og epost-adresse! Våre medlemmer oppfordres til å melde adresseendring til medlemsarkiv@fjernsjakk.no ved flytting til ny adresse. Dette vil lette arbeidet med bl.a. utsendelse av Fjernsjakk.

4 PARTISPALTEN Reidar Gramstad har, som nevnt ellers i bladet, sikret seg sitt første IM-napp. Det skjedde i semifinalespillet i VM mot en belgisk SM, og han har vært så kommentere denne viktige seieren, som gir ham muligheten til å kjempe for opprykk til kandidat-spill. 13... e5 14. e4 Te8 15. Ta2 Kanskje 15.Le3 er mer rasjonelt. 15... Dd8 Hm, riktignok gir ikke Houdini særlig bedre karakter til andre trekk, men dette trekket er vel bare «waste of time». 16. a5 Hvit har allerede en solid stilling, svart står trangt og har problem med å røre på seg. Trekket hindrer Sb6. Stillingen er i grenseland mellom += og +/-. 16... De7 17. Te1 Kh7 18. Lc1 Kg8 19. Le3 Td8 20. Lc1 Reidar Gramstad (Norge) Francis Cottegnie (Belgia) VM, 36. semifinale, gruppe 1. Kommentarer: R. Gramstad. (A16) Det er ikke så ofte en vinner partier på dette nivået. Noen ganger skjer det fordi motstanderen gjør noe rart og andre ganger etter at man har funnet en vellykket variant etter mye og hardt arbeid. 1. c4 Sf6 2. g3 g6 3. Lg2 d5 4.cxd5 Sxd5 5. Sc3 c6 6. Sf3 Lg7 7. d4 Sxc3 Folk pleier spille 7... 0-0, men teksttrekket er Houdini sitt valg. 8. bxc3 Da5 Legger press på c3, og dama kan forflytte seg via 5.raden til K-fløyen om det blir opportunt. 9. Ld2 Sd7 10. 0-0 0-0 11. a4 Dama på d1 eller c2 beskytter a-bonden og tårnet kan fritt bevege seg om ønskelig. 11... Td8 12. Dc2 h6?! Slike trekk fører somregel tilen svekkelse av stillingen. (12... Sb6!?) 13. Tfb1 Houdini ville absolutt ha Tfc1, men jeg foretrakk en mer klassisk «flankemarsjoppstilling» Skjønner ikke helt hvorfor jeg dreiv med de forrige løpertrekkene, men det må være det at jeg hadde litt tidstrøbbel før 20.trekk og sparte litt tid på dette «tøvet». Nå ville jeg ha løperen over til a3, selv om Houdini ikke ville det samme! 20... De6 21. La3 Å beherske a3-f8 diaoganel er en av suksessfaktorene i dette partiet. 21... b5 22. axb6 axb6 23. d5 De8 Plutselig er d6 ikke dekket. 24. Ld6 La6 25. c4 Sc5 26. Lc7 Tdc8 27. d6 Txc7 28.dxc7 Dd7 29. Lf1 Dxc7 30. Tea1 Kh7 31. Se1 Altså, kvalitet mot en bonde, og nå våkner Señor Houdini. 31... Dc8 32. h4 Lf8 33. h5 gxh5 34. De2 Den svarte kongen står litt ensomt til der borte,

så vi får nærme oss litt. 34... h4 35. gxh4 Le7 36. Kh2 Df8 37. Sd3 Sb3 38. Td1 Dg7 39. Lh3 Sa5 40. Tg1 Dette naturlige trekket dukker ikke opp på evalueringen før etter lang tid. 40... Df6 41.f4 Lxc4 42. fxe5 Dxh4 43. Tg4 Lxd3 44. Df3 Dh5 45. Tg7+ Kxg7 46. Dxh5 5 «Proficiat», skreiv Francis. Det er hollandsk for Gratulerer! 1 0 Ole Birkeland fra Nodeland på Sørlandet (Songdalen) er en flittig deltaker i NFSFs postgrupper, og har sendt oss noen partier. Vi begynner med et sluttspill i 100-landskampen mot Sverige fra 2005-06 (altså landskampen i anledning 100-markeringen av unionsoppløsningen i 1905). Mot sin svenske motstander Joel Forssell oppstod det følgende sluttspill etter 31.Txb5: Joel Forssell For dama har svart løperpar og en del bønder. Etter vanlig tellemåte kan stillingen virke noenlunde lik, men den er ubalansert og damas enorme potensial er avgjørende. 46... Lxe4 Når en har en slik enorm stilling, så vil en lett tenke at her ligger det noe uggent under. Min nakne konge, svarts løperpar og mange bønder kunne kanskje skape trøbbel. Jeg tapte en gang et parti der motstanderen hadde sammenhengende bønder i komp. mot en offiser. Min elektroniske hjelper sov i timen og trodde jeg hadde fordel. Jeg ble most, så en må tenke litt sjæl. 47. e6! Lager vei for dama og truer med fæle ting på f7. 47... Lg6 Det har sikkert ikke så mye å si, men jeg ville ha terga hvit med noen sjakker med løperparet og håpe på Vårherre..Undere har sjedd, også i FS! (47... Ld6+ 48. Kg1 Lg6 49. De2 Lc5+) 48. Qe5+ Nå er fisken over ripa, han kan ikke slippe unna. 48... Lf6 49. Df4 c5 50. Tf2 Lg5 51. De5+ Ole Birkeland Svart leder med to bønder, men kan ikke dette Bb7 med verken 31...Tc7 eller 31...Tb8 pga. 21.a6!, og trusselen om sekkematt på 8.-raden avgjør. Det er likevel ingen grunn til panikk, for han har to bønder å gå på, og f.eks. det enkle 31...g6! 32.Txb7 Ta8 33.Tb5 Ta6 hadde holdt lett remis. I stedet skjer: 31...Td8 32.Kf1 Td7?? Her var siste sjanse til å lufte med 32...g6! 33.a6! b6 34.Txb6 g6 Nå var det for sent! 35.Tb7! Td8 36.a7 1 0 I postgruppa NFSF/Åpen/4 (2004-06) fikk Ole Birkeland anledning til å tukte vår utmerkede turneringssjef Roger Løvaas. Det skjedde slik:

6 Ole Birkeland Roger Løvaas NFSF/Åpen/4 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.d4 exd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sxc6 bxc6 6.Df3 Lc5 7.Lg5 De7 8.Lxf6 Dxf6 9.Dxf6 gxf6 10.Lc4 Ld4 11.c3 Le5 12.Sd2 Lb7 13.Sf3 d5 14.Ld3 dxe4 15.Lxe4 0 0 0 16.0 0 h6 17.Sxe5 fxe5 18.Tfe1 f6 19.Lf5+ Kb8 20.h4 Lc8 21.Le4 Lb7 22.h5 Thg8 23.Lg6 c5 24.c4 Td4 25.g3 La6 26.b3 Tgd8 27.Lc2 Tg4 28.Tad1 Txd1 29.Txd1 Tg5 30.Td8+ Lc8 31.Lg6 Kb7 32.Th8 Lf5 33.Txh6 Lxg6 34.hxg6 1 0 2 2 2 2 SJAKK-PERLER 2 2 2 2 2 2 2 2 Mytteri i fengselet Noen sjakkstudier kan ha et nærmest komisk innhold, som denne av A. Wotava Noe tidlig, men hvit har en sunn merbonde og vil nok vinne i det lange løp. En annen flittig deltaker i NFSFs post-grupper, Erik Lind Pedersen fra Moss, ga sitt bidrag til å begrense vårt store tap i folkelandskampen mot Finland: A. Sillius Finland Erik Lind Pedersen Norge Landskampen Norge Finland 1.e4 e6 2.Sf3 d5 3.e5 c5 4.d4 Sc6 5.c3 Db6 6.Ld3 Ld7 7.0 0 cxd4 8.cxd4 Sxd4 9.Sbd2 Sc6 10.Sb3 Sge7 11.Le3 Dc7 12.Tc1 Sg6 13.Sc5 Lxc5 14.Lxc5 Scxe5 15.Sxe5 Dxe5 16.Db3 Lc6 17.Tfe1 Dg5 18.Le3 Df6 19.Db4 a5 20.Dc5 Se5 21.Le2 Sd7 22.Dd6 De7 23.Dg3 0 0 24.h4 f5 25.Lg5 Df7 26.h5 e5 27.f4 e4 28.h6 Tfc8 29.hxg7 d4 30.Dh3 d3 31.Lh5 Dxg7 32.Te3 Sf6 33.Ld1 Sg4 34.Lxg4 fxg4 35.Dh4 La4 36.Txc8+ Txc8 37.f5 d2 38.Lf6 d1d+ 39.Kh2 Dd6+ 0 1 Her ser vi at det hvite tårnet på b4 er fanget, «i fengsel» så å si, mens det svarte tårnet på a5 er «fangevokteren». Men så skjer det et «mytteri»: 1. Txb5! Txb5 2.Lc5 b6 3.Lb4! Txb4 4.Kc3 Tb5 5.b4! Og dermed er det den tidligere «fangevokteren», Tb5, som sitter i fengsel! Resten er ren teknikk, takket være fribonden på h2: 5... Ke7 6.Kb3 Kf6 7.Ka4 Txb4+ 8.Kxb4 Kf5 9.h4! og vinner.

Jeg er den første norgesmester fra Trondheim! Og den andre fra Sør-Trøndelag etter Kåre Ormhaug i 1955. Trond Glørstad er fra Trondheim og er stolt av det. Her har han bodd i hele sitt liv. Han er 54 år, ungkar, og har to store lidenskaper i livet: sjakk og fotball. Sjakken først.trond har gjort en lynkarriere i NFSF. Han debuterte i NM 2008, og er nå norgesmester for 2012, etter millimeter-målfoto foran den mer meriterte Arild Haugen (GM, OLmester og norgesmester 2011). De to stod helt likt med 5 poeng hver og like mange kvalitetspoeng, og sa sier vårt turneringsreglement at det er den som hadde svart i innbyrdes oppgjør som går foran. Det var Trond. Men ikke bare norgesmester: Han er klar for kandidat-spill i VM-syklusen, altså siste trinn før selve finalen. Denne starter til høsten, og Trond er i full gang med forberedelsene. Til dette hører også mest mulig praktisk trening, så derfor deltar han ikke bare i hvert eneste NM, men spiller nå også på det norske laget i forgruppespillet til det 20. OL, der målet selvsagt er å bidra til at Norge kommer til enda en finale. Trond debuterte i NM 2008 med en hederlig 8.plass (17 deltakere). Siden har det bare gått én vei: NM 2009: 6.plass, NM 2010: 5.plass, NM 2011: 3.plass og NM 2012: 1.plass! Nokså snart fikk han også prøve seg OL-laget, på 6. bord i gruppespillet til det 18. OL, der han (sammen med Henrik Sjøl) gjorde det best av de norske spillerne med 4½ av 8. Han har også vært en trofast deltaker i alle folkelandskampene siden han begynte med aktiv fjernsjakkspill, og har vært en flittig poengplukker for fedrelandet, med 2-0 både mot Brasil og Nederland, 3,5-0,5 mot Sveits, og ellers aldri dårligere enn 50%. Allerede i 2008 skjønte Øystein Brekke hva som var i emning, og brakte et intervju med ham i dette bladet nr. 5 det året. Overskriften var «En 7 Trond Glørstad: første norgesmester fra Trondhjem! ny sterk fjernsjakkspiller og uten turneringserfaring!». Da hadde han allerede rukket å vinne en forgruppe i VM-syklusen og dermed være kvalifisert for semifinalespill. Det har elles vært det vanlige at spillere som gjør lynkarriere i fjernsjakken, allerede har mye erfaring, gjerne gode resultater, fra nærsjakken. Ikke slik med Trond! Han begynte så smått med sjakk i ten-årene, men hadde ikke deltatt i en eneste nærsjakkturnering før han høsten 2007 lot seg friste til å spille en hurtigserverturnering i NFSF. Her gikk det sånn passe (8.-plass av 11), men forsøket ga både erfaring og mersmak, og dermed var han i gang! Trond beskriver seg selv som forskertype, som liker å utforske stillingen. (I sin spede ungdom drømte han om å bli medisinsk forsker, men det ble med drømmen.) Fjernsjakk er for meg en forskningsoppgave. Det gjelder å finne løsninger på problemstillingene på sjakkbrettet.jeg søker etter sannheten i sjakkstillingen.hva er det beste trekket?det kan være flere trekk som er gode.det kan være flere løsninger på et problem. Du er nå norgesmester hva er ditt neste mål? Til høsten begynner jeg i Kandidatfinalen i VM. Målet er å gå videre til VM-finalen.Den største ambisjonen min er nok å bli verdensmester i fjernsjakk! Tiden får vise om jeg er god nok til det. Jeg har heller ikke noe imot å ta et nytt OL-gull for Norge i fjernsjakk. Årets ildsjel i oldboys-fotball! Tronds andre lidenskap i livet er fotball, og for en mann i hans alder blir det oldboys-fotball. Som trondhjemmer heier han selvsagt på Rosenborg, men det er Astor Fotballklubb som er klubben i hans hjerte. Han spiller på oldboys-laget, og er flere ganger blitt kåret som «Årets ildsjel». Hvorfor det, Trond?

8 Det er jeg som organiserer og planlegger det meste av treninger og kamper. Jeg ofrer mye tid og penger på å informere om trening og kamp. Jeg bruker telefonen ofte og er bestandig til stede på trening og kamp. Dette skaper stabilitet og kontinuitet. Vi trener 3 ganger i uka året rundt. Det tror jeg ikke det er mange oldboys eller veteranlag som gjør! 3v3-cupen (for jenter og, gutter) på Astor kunstgress er nettopp ferdig. Dermed har Astor fotballklubb satt verdensrekord i antall påmeldte lag til en helgecup med 253 lag til 3v3 cupen! Sjakk og fotball det viser seg igjen å være en fortreffelig kombinasjon! Sentraliserer tårnet til en halvåpen e-linje. 14... a5(?) Dette trekket er et forsøk på å angripe hvits kongestilling,men det er også begynnelsen på sorts problemer. 15.c3 Dekker bonden på d4 og åpner feltet c2 for løperen. 15... Sd5 16.h4! a4? Igjen et mislykket angrepstrekk. 17.a3 f6 18.Dh5! Så gjenstår bare det «obligatoriske» partiet, kommentert av mesteren selv: Trond Glørstad Ola P. Mogstad NM 2012. Kommentarer: T. Glørstad Fransk forsvar (C10). 1.e4 e6 2.d4 d5 3.Sc3 dxe4 4.Sxe4 Da har vi kommet inn i Rubinsteinvarianten. Svart reduserer spenningen i sentrum ved å bytte av bønder for dermed lettere å kunne utvikle offiserer uten å få trekket e4-e5 mot seg. 4... Sd7 4... Sf6, 4... Ld7 og 4... Le7 er alternativer. 5.Sf3 Sgf6 6.Ld3 Sxe4 7.Lxe4 Sf6 8.Ld3 Le7 9.Lg5 b6 10.De2 Trekket forbereder lang rokade. Hvit må forsøke å få til størst mulig fordel ut av sitt utviklingsforsprang. Derfor er målet motsatt rokade for hvit og sort. 10.-Lb7 11.0-0-0 0-0 12.Kb1! Trekket er rettet mot sorts bruddtrekk c7-c5. 12... Dd6 13.Se5! Springeren på e5 er dominerende og et aktivt angrepsvåpen. 13...Tad8 14.The1 Dronninga blir med i angrepet mot sorts kongestilling. 18... f5 Eneste forsvarstrekk. 19.Lc2 Angriper den svake bonden på a4. 19... b5 20.g4! Angriper f5-bonden og åpner g-linja. 20.-Lc8 21.gxf5 exf5 22.Tg1! Tårnet skal være med i angrepet i den halvåpne g-linja. 22... Lxg5 23.Txg5 Sf6 24.De2! Angriper den svake bonden på b5. 24... Sg4 25.Tg1 Tde8 26.Dxb5! h6 27.T1xg4 hxg5 28.Txg5 Hvit har ofret tårn mot springer,men får tilbake bønder og posisjonell fordel. 28... Le6 29.Lxa4! Ta8 30.Kc1 Tf6 31.Lc2 Tc8 32.Db7 Te8 33.Dg2 Te7 34.Da8 Tf8 35.Df3 Ld5 36.Dd1 Tf6 37.Lxf5

9 Sorts stilling er allerede tapt posisjonelt og materielt. Han kan aldri stoppe bondehæren på dronningfløyen. 37... Th6 38.Tg6 Txg6 39.Lxg6 Da6 40.f4 Df6 41.Dg4 Le6 42.Df3 c6 43.Sxc6 Da er alt håp ute! Springeren har vært dominerende inne i sorts stilling i lang tid. 43.-Tc7 44.Se5 Lc8 45.h5 Lb7 46.d5 Dd6 47.Le4 Kf8 48.c4 La6 49.Ld3 Lb5 50.b4 Da6 51.Kb2 Ta7 52.Le2 Le8 53.c5 1 0 Sort innrømmet endelig tapet! Også Arild Haugen! Selv om Trond Glørstad fra nå av inngår i historiebøkene som norgesmesteren i fjernsjakk år 2012, kan vi ikke overse at Arild Haugen også fikk 5 poeng, gjorde en like god sjakklig prestasjon i sine partier, men altså var uheldig nok til å tape på «mål-fotoet» med bare noen millimeters margin! Denne regelen i vårt turneringsreglement, at det er fargen i innbyrdes (remis)oppgjør som gjør utslaget, er allerede under full diskusjon i styret, og noen er i full gang med å formulere andre metoder for «tie-break», f.eks. antall seire, antall seire/poeng med svart o.l. (Men dette er en diskusjon for framtida, for en evt. regelendring kan selvsagt ikke gis tilbakevirkende kraft.) La oss heller avslutte denne omtalen av NM 2012 med i vise et av Arilds vinstpartier (riktignok uten hans kommentarer): Arild Haugen Bjørn Lund Nilson NM 2012. (C18) 1.e4 e6?! At han tør! Arild er en stor kjenner av franske åpningsvarianter. 2.d4 d5 3.Sc3 Lb4 4.e5 c5 5.a3 Lxc3+ 6.bxc3 Da5?! Mer vanlig er 6...Se7 eller Dc7. 7.Ld2 Da4 8.Dg4 g6?! Igjen tvilsomt! Nå blir det huller på de svarte feltene og det er bare hvit som har en løper på de svarte felter! 9.Sf3 Dxc2 10.dxc5 Se7 11.Td1 Da2 12.Le2 Sd7 13.0-0 0-0(?) Rett i løvens hule! Men stillingen var allerede meget vanskelig. (Legg også merke til at svarts dame er helt på bærtur og totalt ignorerer forsvaret av sin stakkars gemal!) 14.Dg5 Sc6 15.Dh4 h5 16.Dg5 Dxa3 17.Dh6 Sf6 19.Le3 1 0 Vel noe tidlig, men det er bare et tidsspørsmål før hvits angrep bryter igjennom. Forts. fra side 15 av hvits 2-3 bønder (og initiativ) eller svarts lette offiser? 15.exf5 Tb8 16.a4 Tg8 17.Df3 Se7 18.Se3 Lf6 19.0 0 Kf8 20.Lxd7 Dxd7 21.a5 d5 22.a6 Da7 23.Dh5 Tb6 24.b4 Lg5 25.b5 Lxe3 26.fxe3 f6 27.Dh6+ Tg7 28.Dh4 Tg5 29.Db4 Kg7 30.Kh1 Kh8 31.e4 Tg8 32.Tfb1 Sc6 33.Dc5 dxe4 34.Td1 Se7 35.Td6 Sc8 36.Txb6 Sxb6 37.Dc6 Kg7 38.Dxe4 Dd7 39.h3 Dxb5 40.Db7+ Kh6 41.a7 Db2 42.Rg1 Db5 43.De4 Dc5 44.Tb1 Df2 45.Dc6 Kh5 46.g4+ Kg5 47.Dxb6 Df3+ 48.Kh2 Ta8 49.Ta1 De2+ 50.Kg1 Df3 51.Db2 Dxh3 52.Dc1+ Kxg4 53.Ta2 1 0 Kanskje har svart gjort en avgjørende feil etter det 14. trekket? Vanskelig å vite, men springerofferet på b5 har vært spilt før, med varierende utfall, og med flere remiser!

Ole Kristian Førrisdahl ubeseiret i folkelandskamper av Øystein Brekke I mange år har leseren sett navnet Ole Kr. Førrisdahl høyt på den norske fjernsjakkratingen, der han for øyeblikket har 2475. Hvem er denne mannen som ikke deltar så mye, men tydelig har en høy spillestyrke? Redaktøren hadde lite greie på hvem denne Førrisdahl er, og mener å ikke ha truffet ham verken i fjernsjakk eller ansikt til ansikt. Det har til gjengjeld mange oss som aller mest sysler med norsk nærsjakk, og ikke minst alle sjakkspillere i Sarpsborg og Østfold der Ole Kristian Førrisdahl (46) er en av de mest aktive og sentrale skikkelsene i sjakklivet. Blant annet har han sammenhengende siden 90-tallet vært en helt sentral mann både i Sarpsborg Sjakklubb og Østfold Sjakkrets. 10 Tradisjon i Sarpsborg Som bosatt i Sarpsborg inngår Ole Kristian i en sterk tradisjon i forbundet vårt, der hele styret lenge var henlagt til denne byen og der John Syversen, Per Tonstad og Rolf W. Tangen til sammen har vært formenn gjennom flere tiår den gang det var og het postsjakkforbund. I nærsjakklivet er Førrisdahl ikke minst kjent som en aktiv og dyktig turneringsleder i mye av det som foregår av turneringer i Østfold. Som spiller ble han Østfoldmester i 2007 og kvalifiserte seg dermed til mesterklassen i NM på Hamar der han så tok 4 poeng etter mye bra spill. Når han ikke deltar mer i lange turneringer, så henger det opplagt sammen med en travel hverdag også med jobben som førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Ole Kristian er sivilingeniør og har en doktorgrad fra 2002. Skolesjakk og postsjakk Ole Kristian er født 3. august 1966 og vokste opp i Rakkestad et par mil nord for Sarpsborg der skolesjakken sto veldig sterkt på 70-tallet. Han var faktisk ikke med på laget fra Bergenhus skole som ble norgesmestere for barneskolelag, men fikk et bra grunnlag fra skolesjakken med Erik Høidahl som instruktør. Som ung juniorspiller tidlig på 80-tallet kom Ole Kristian med i Norges Postsjakkforbund og deltok i en klasse 3 og et junior-nm. Etter en lengre pause var han tilbake i 1999 og ble med i NM i epostsjakk som endte med en andreplass i finalen 2004-06 et halvpoeng bak Tor-Arne Klausen. Folkelandskampene! Ellers ble det fra 1999 aller mest deltagelse i hver eneste Folkelandskamp som har vært spilt i den perioden. I en travel hverdag er det mer bekvemt å spille bare to eller fire partier om gangen, slik også skriveren av denne epistelen opplever det. Det er en egen «gjeng» som deltar i mange av disse landskampene, med

11 Sven Nordal som den helt store veteranen. Som kjent er det en egen Adelskalender over folkelandskampene, og der har «nykommeren» (bare 14 år ) Ole Kristian allerede avansert til en lovende sjuendeplass. Og faktisk har han ennå til gode å tape ett eneste parti i disse landskampene. Toppen av Adelskalenderen: Sven Nordal 140 poeng, Kjell M. Haug 94, Gunnar Wicklund-Hansen 90,5, Tor-Arne Klausen 79,5, Henrik Sjøl 73, Arild Haugen 68,5 og Ole Kristian Førrisdahl 67,5. Haug, Sjøl, Haugen og Førrisdahl deltar i kampene som pågår nå mot Hong Kong og USA. Jakten på IM-tittel Ole Kristian har i de siste seks årene også kastet seg ut i deltagelse i noen internasjonale turneringer med mange flere partier. Det startet med den 31. VM-semifinale (2007-08) der resultatet ble et IM-napp. I den 17.OL finalen (2009-11) gjorde han også et bra resultat med 5½ av 12 som var 11 remiser og et tap mot Nikolai Panenin fra Ukraina, som plutselig var nummer 1 (!) på ICCFs verdensrating da dette partiet var avsluttet. Jeg har jo litt lite tid til slike turneringer, men prøver likevel for å se om jeg kan fullføre IM-tittelen, forteller Førrisdahl, som fra 2012 også har spilt i en ny VM-semifinale (36) med hittil 5 poeng av 10 og nå fra 2013 deltar i den sterke turneringen «45 Years Slovak CCA Silver». Parti fra folkelandskamp Mens vi ønsker lykke til, serverer vi leserne et utvalgt krevende parti mot Nederland i folkelandskampen fra 2009. Ole Kristian forteller at han arbeidet veldig mye med dette partiet for å unngå alle remisvarianter, som er en fjernsjakkens utfordring i dag. Hvit har utvilsomt en god stilling, men det var likevel ofte nødvendig å jobbe mye mer med stillingene enn å godta analyseprogrammets førstevalg. I dette tilfellet gikk kabalen opp til slutt: Fordelen lot seg realisere til seier. Forfatteren av denne epistelen kommer bare med noen ganske korte kommentarer som ikke kan yte den tøffe kampen full rettferdighet. Hvit: Ole Kr. Førrisdahl (2474) Svart: Peter J. Cijs, Nederland (2368) Siciliansk Dragevarianten B75. 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 g6 6.Le3 Lg7 7.f3 Sbd7!? Et sjeldent alternativ til å sette springeren på c6. 8.Dd2 h5 9.Lc4 a6 10.0 0 0 Se5 11.Lb3 b5 12.The1 Lb7 13.Lg5 Tc8 14.Sd5 0 0 15.Sxf6+ exf6 16.Lh6 Dc7 17.Lxg7 Kxg7 18.h3 Tfd8 19.g4! Partifortsettelsen viser nok at dette er det sterkeste trekket. 19...d5 20.f4 Sc4 21.Lxc4 Dxc4 22.b3 Dc3 23.Dxc3 Txc3 24.gxh5 gxh5 25.h4 Th3 26.Sf5+ Kf8 27.exd5 Lc8 Dessverre for svart må han unngå 27...Lxd5? 28.Se3. 28.Se7! Txh4 29.Td4 Th2 30.d6 Lg4 31.f5 Tf2 32.Th1 Lf3 33.Th3 a5 34.Kb2 b4 35.a3 Td7 36.axb4 axb4 37.Tg3 Lg4 38.Tg1 Kg7 39.Sc6 Txf5 40.Sxb4 Tb5 41.Tg2 Tb6 42.Tgd2 Le6 43.Sa2 h4

12 Noen tanker omkring analysemotorene og «remisdøden» av Øystein Sande 44.c4! Som vi kan ha mistanke om, blir de hvite bøndene nå akkurat for sterke. 44...h3 45.b4 Tb8 46.c5 Ta7 47.Sc3 Ld7 Varianten 47...Tab7 48.b5 Ld7 49.Kb3 Lxb5 50.Sxb5 Txb5+ 51.Kc4 Tb1 52.Kd5! holder heller ikke for svart. 48.Th2 Ta5 49.Kc2 Ta6 Eller 49...Taa8 50.Tc4 Le6 51.Th4. 50.Th1 Kg6 51.Tg1+! Kh5 52.b5 Lxb5 53.Sxb5 Txb5 54.Td5+ Kh6 55.d7 Ta8 56.d8D Txd8 57.Txd8 Txc5+ 58.Kd3 Tb5 Like greit, siden alternativet 58...Kh7 59.Tg3 Th5 60.Tgg8 også taper ganske umiddelbart. 59.Th8# 1 0 Har du spilt et godt parti? Send det til redaktøren! Etter at analysemotorene (Fritz, Rybka, Houdini m.fl.) er blitt i praksis obligatorisk for alle som vil spille fjernsjakk uten å ende som slaktoffer, har prosenten partier som ender med remis, økt merkbart. I VM-finalene har den økt fra bare 27 i den aller første VM-finalen (på 1950-tallet) til 57 i den 17. (den som Ivar Bern vant), og videre til 90 i den 27. VM-finalen (se oversikt på slutten av artikkelen). Også på fleste andrenivåene har remisprosenten steget. Betyr så dette at vårt kjære spill er på full fart til å avgå ved «remisdøden», ved at analysemotorene snart blir så smarte og prosessorene så kraftige at det blir mulig å spille feilfritt, slik at alle partiene (over et visst amatørnivå) uunngåelig ender remis, og det ikke lenger kan kåres en vinner og ikke settes opp noen resultatliste? Vil remisprosenten i VM-finalen fortsette å stige fra 90% til 100%? Ennå er vel ingen turnering endt med bare remiser, men det er kanskje bare et tidsspørsmål? Iallfall ser man stadig at flere spiller remis i samtlige av sine partier, og stadig flere spillere aldri taper noe parti. Den samme tendensen ser vi også i de siste norgesmesterskapene. Frykten for «Remistod» (som det heter på tysk, det internasjonale sjakkspråket) er for øvrig mye eldre enn dagens fjernsjakk og analysemotorene. Begrepet stammer fra tidligere verdensmester Capablanca, som allerede i 1920-årene registrerte at stadig flere partier (inkludert hans egne) endte med remis. Denne frykten ble gjenopplivet de første tiårene etter 2. verdenskrig, da stadige framskritt i sjakkteorien (særlig åpningsfasen, men til del også midtspill og sluttspill) førte til stadig flere «stormesterremiser». I dag kan vi konstatere at faren for remisdød var grunnløs for nærsjakkens vedkommende. Ingen nærsjakkspiller har

13 klart å bli uslåelig heller ikke Magnus Carlson! Alarmen er avblåst. men bare for nærsjakkens vedkommende. Nå har altså spøkelset remisdød i dag gjenoppstått i en helt annen skikkelse enn det hadde på Capablancas tid: i fjernsjakken i og med analysemotorene. Riktignok lever og blomstrer fjernsjakken fortsatt, men har vi noen garanti mot at stadig flere fjernsjakkspillere blir uslåelige, og at det bare er et tidsspørsmål før vi ser turneringer som ender med 100% remis, slik at det verken kan kåres en vinner eller settes opp en rangert resultatliste? Noen vil si at sjakken er et guddommelig spill, og derfor vil overleve uansett hvor mye data-teknologien, med sine stadige framskritt, forsøker å analysere spillets hemmeligheter til bunns. Selv er jeg ikke så overbevist om akkurat det «guddommelige», men jeg vil hevde at sjakkspillet er blant de aller ypperste blant menneskehetens oppfinnelser. Det er nå 16 år siden Kasparov tapte for Deep Blue, og da florerte det med dystre spådommer. I dag kan vi konstatere at sjakkspillet, også fjernsjakken, har overlevd og synes å blomstre som aldri før. Ingen kan spå sikkert om framtida, og jeg hører til dem som tror at også fjernsjakken vil overleve, selv når analysemotorene blir enda mer raffinerte enn de er i dag. La meg prøve et resonnement omkring hva Fritz, Rybka, Houdini osv. kan og ikke kan klare, og hvorfor det fortsatt vil være mulig å vinne og tape fjernsjakkpartier. Tre statuser: 1-0, ½-½ og 0-1 Dette er som kjent de tre mulige utfall av ethvert sjakkparti. Men det er noe mer: Det er de tre mulige «statusene» som kan tilskrives enhver stilling som oppstår på sjakkbrettet. Et rent logisk resonnement tilsier nemlig at enhver stilling har en av tre statuser: 1) vinst for hvit, 2) vinst for svart, 3) remis dette vel å merke ved beste spill fra begge parter i fortsettelsen. La oss videre forutsette at utgangsstillingen har statusen «remis» (vanskelig å bevise, men århundrer med praktisk spill taler for det). Da følger det logisk at et parti med nødvendighet vil ende med remis om begge partier hele tida gjør trekk som opprettholder denne statusen, dvs. hele tida holder partiet innenfor det som gjerne omtales som «remisgrensen». Ja, i praktisk spill, og det ikke bare på høyt nivå, skjer det ofte at partier ender med remis uten noen gang å ha beveget seg utenfor remisgrensen. Videre følger det at skal et parti vinnes/ tapes, må den tapende part ha begått en avgjørende feil, dvs. et trekk som endrer stillingens status fra «remis» til «vinst» for hvit eller svart, slik at beste spill fra begge parter da ikke lenger ender med remis, men med vinst for sistnevnte part. Men i praktisk spill er det selvsagt ikke sikkert at sistnevnte alltid finner det/de beste trekkene, og kan godt i sin tur gjøre en avgjørende feil, slik at stillingen igjen skifter status, i beste fall til remis, i verste fall til tap, jfr. munnhellet «den som gjør den nestsiste feilen, vinner». Altså: Ingen kan vinne et parti uten at motstanderen gjør minst én (avgjørende) feil. Om han ikke gjør det, er det rett og slett umulig å vinne, samme hvor «genial» man er, hvor mye man har studert, forberedt seg osv. osv. Heller ikke analysemotorene kan endre på dette. Man er alltid prisgitt noe man selv ikke har kontroll over om man skal vinne, det holder ikke med «alene av egen kraft og styrke» (som med noen rett kan sies om enkelte idretter). Av og til støter man på sensasjonelle overskrifter av typen «Maskinen som knuser Magnus», som gir inntrykk av at det nå fins maskiner og programvare som ubønnhørlig kan slå en hvilken som helst motstander (med mulig unntak av en annen maskin av samme kaliber). Men heller ikke maskiner og datateknologi kan trylle. Ingen kan lage gull av gråstein, heller ikke verdens beste analysemotor, kjørt på ver-

14 dens beste computere. Med en «flat» stilling kan den ikke, uansett hvor mange timer maskinen står og «kverner», komme opp med noe vinsttrekk, ganske enkelt fordi noe slikt ikke finnes. Og ganske mange stillinger i praktisk spill er av den typen. Om Magnus spiller mot et slikt monstrum, vil han selvsagt ikke innlate seg på skarpt spill og risikable ofre (som han kan mot en menneskelig motstander, ofte med hell), men være lur nok til å velge solide trekk som holder stillingen i fortsatt balanse. Altså: Enhver stilling har en «status», som er enten remis, vinst for hvit eller vinst for svart, forutsatt det/de beste trekk. Den som er i trekket, har en viss mengde (kanskje 20-30) trekk til disposisjon, og disse kan deles i to grupper: A) det ene eller den gruppe av trekk som opprettholder stillingens status, og B) de øvrige trekk, avgjørende feil som forverrer stillingens status, fra remis til tap, eller fra vinst til remis, eller (enda verre) til tap. (Endring andre veien, f.eks. fra remis vil vinst, er altså logisk umulig.) I de fleste stillinger er det mer enn ett trekk i gruppe A), dvs. trekk som opprettholder stillingens status, og logisk sett er det da hipp som happ hvilket trekk som velges. Det er ikke slik, som enkelte store stillingere har hevdet, at det i enhver stilling gjelder å finne «det sterkeste trekket», for dette trekket (i entall) finnes bare når bare ett trekk («enda draget») opprettholder stillingens status. Dette siste kan være et ekte «problemtrekk» som bare sterke spillere eller analysemotorer finner, men som oftest er det så trivielt som å slå tilbake i et avbytte eller avverge en sjakk på kongen (da det tilmed kan være eneste lovlige trekk). Men innen gruppe A) er det selvsagt store forskjeller. Noen av dem kan med full rett beskrives som feiltrekk og få et? hengt på seg, selv om de ikke er «avgjørende feil» og i og for seg opprettholder stillingens status. Et trekk kan være godt av flere grunner, f.eks. at det, mer enn andre trekk, frister motstanderen til å gjøre en avgjørende feil og/eller gjør det vanskelig for ham å finne det eller de trekk som holder balansen. Her dreier det seg mye om psykologi, men hvor mye psykologi skjønner analysemotorene når de må velge mellom (tilsynelatende) like gode trekk? Hvordan vinnes et parti? Når man ikke kan vinne uten ved «hjelp» fra motstanderen (avgjørende feil, evt. tidstap), hvordan vinner man da? Som nevnt ender de fleste partier (opptil 90%) på de høyeste nivåene i fjernsjakk med remis, de fleste trolig uten at det har vært gjort en eneste avgjørende feil. Kanskje har begge spillerne bestrebet seg på å spille «solid», dvs. finne trekk som med stor sikkerhet fortsatt holder stillingen innenfor remisgrensen. Lykkes man med det, taper man garantert ikke, og man kan hele tida håpe på at motstanderen «gjør seg bort», dvs. kommer i skade for å begå en avgjørende feil. Men som oftest skjer det ikke. «Gjør framfor alt ingen feil!» er et råd som er lettere å huske enn følge. Ja, når en spiller, uansett nivå og spilleart, velger ett trekk blant flere «kandidat-trekk», er det alltid i mer eller mindre fast overbevisning om at trekket er godt, iallfall ikke noe feiltrekk. Men det kan likvel være en avgjørende feil selv om det ser godt ut skinnet bedrar! Og det er nettopp dette som er magien ved sjakkspillet. Man kan spille et helt parti, gjøre utelukkende «naturlige trekk», og likevel tape uten å ane hvor man spilte feil! Stormestre er selvsagt flinkere enn svakere spillere til å gjennomskue de bare tilsynelatende gode trekkene og til å velge et trekk som i det minste ikke får stillingen til å bryte remisgrensen. Og med analysemotorene blir ikke bare de rent taktiske feilene eliminert, men også mange (ikke alle!) «posisjonelle feiltrekk». Den

15 nå ganske allmenne bruken av analysemotorer har dermed hevet nivået i fjernsjakken flere hakk, særlig på de middels og lavere nivåene, slik at avstanden (klasseforskjellen) mellom spillerne på ulike nivåer er blitt mindre. (Dette har bl.a. ført til færre klasser i norsk fjernsjakk, og at nye og lovende spillere lettere får lov til å delta i norgesmesterskapet, hvor de ofte klarer seg fint.) Når remisprosenten ennå ikke er kommet opp i 100, og neppe vil gjøre det i overskuelig framtid, trass i stadig sterkere analysemotorer og maskinvare er det nesten et under og et bevis på spillets uutgrunnelige mysterier (de religiøse vil si «guddommenlige opprinnelse»). Det betyr at også analysemotorene, selv med lang betenkningstid, er i stand til en gang imellom å anbefale trekk som etter hvert viser seg å være en avgjørende feil. Ubalanserte stillinger Men hvordan kan analysemotorene, med sin nesten ubegrensede regnekapasitet, i det hele tatt komme i skade for å anbefale et feiltrekk? Nøkkelen til forståelse av dette ligger i begrepene «ubalansert stilling» og «horisont-effekten». En stilling er ubalansert når de to sidene (hvit og svart) har «hver sine fordeler», og disse fordelene er «inkommensurable», dvs. ikke kan måles etter en felles målestokk for å fastslå hvilken som er størst. Det kan f.eks. dreie seg om en bonde (eller 2-3) mot angrepssjanser, eller (enda verre) en kombinasjon av fordeler og svakheter på begge sider av brettet. Poenget er at det ikke fins noen målestokk for hvem sin fordel som er størst, dvs. hva som er stillingens egentlige status (1-0, ½-½, 0-1). Det eneste svaret ligger i det videre spill, og det kan godt ta 20-30 trekk (kanskje enda mer) før man vet svaret. Og her kommer den såkalte «horisont-effekten» inn: Jo lenger framme i «horisonten», jo flere trekk før det blir klart om et trekk (f.eks. et offer) er godt eller ikke, desto vanskeligere er det å vurdere trekket korrekt, også for motorene. Utfra elementær matematikk vet man at antall mulige stillinger etter 20-30 trekk eller mer er astronomisk, og da kan man forstå at selv de kraftigste analysemotorene får problemer. Det er vel fortsatt den menneskelige intuisjonen hos den gode spilleren som er best til å vurdere om langsiktige utsiktene etter et trekk som gjør stillingen mer ubalansert og utfallet av partiet mer uforutsigbart. Slik har det alltid vært i nærsjakk, og slik er det altså fortsatt i fjernsjakk uansett hvor gode analysemotorene er blitt! La meg avslutte med et konkret eksempel på hvordan det, selv i partier mellom verdens beste fjernsjakkspillere, er mulig å vinne. Partiet er fra den 27. VM-finalen. Når få partier gjenstår, kan begge disse spillerne vinne denne finalen. Det er lov å anta at begge bruker noen av de beste analysemotorene som i dag finnes. Semen U. Pinkovetsky (RUS) Reinhard Moll (GER) 27. VM-finale. 1.e4 c5 2.Sf3 Sc6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 e5 6.Sdb5 d6 7.Lg5 a6 8.Sa3 b5 9.Lxf6 gxf6 10.Sd5 f5 11.c3 Lg7 12.Ld3 Le6 13.Sxb5 axb5 14.Lxb5 Ld7 Dermed har vi en meget ubalansert stilling, og det er meget vanskelig å vite hva som er best Forts. side 9

16 234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567 234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567 234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567 HVEM ER HVEM I NFSF 234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567 234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567 234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567 234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567 234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567 234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567 234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567 Styret i NFSF, komiteer Se side 2. Andre verv ICCF-kontakt: Raymond Boger Redaktør i Fjernsjakk: Øystein Sande Redaktør nettside: Henrik Sjøl Revisor: Vidar Taksrud Premiering: Svein Olsen Landskampmedaljer: Henrik Sjøl Utsendelse av Fjernsjakk: Svein Olsen Medlemsarkiv, inn- og utmeldinger: Svein Olsen Historisk arkiv: Per Lea. Rørosgaard (2007), Tor-Arne Klausen (2007), Knut V. Hansen (2009), Rune Bergquist (2009). Internasjonale mestere (IM) Sverre Aarseth (1981), Karl W. Strand (1987), Rune Djurhuus (1995), John A. Kvamme (1995), Helge Gundersen (1996), Trond Romsdal (1997), Per Ofstad (1998), Bjørn Minge (2000), Eirik T. Gullaksen (2001), Kjell Tore Sandum (2001), Sven Nordal (2003). Internasjonal kvinnelig IM Mary Klingen (+) (1992). Turneringsledelse Turneringsleder NM: Svein Olsen Turneringsleder SNM: Geir Brobakken Turneringsleder Lag-NM : Geir Brobakken Turneringsleder Åpne servergrupper: Svein Olsen Turneringsleder Postgrupper: Per-Arne Rindalsholt Turneringsleder Olympiader og Påmelding til internasjonale turneringer: Raymond Boger Internasjonale stormestere (GM) Frank Hovde (1994), Terje Wibe (1994), Petter Stigar (1996), Ivar Bern (1997), Arne Vinje (2001), Raymond Boger (2003), Arild Haugen (2006), Morten Lilleøren (2007) «Senior International Masters» (SIM) Øystein Sande (2000), Ferenc Seres (2001), Torger Strand (2002), Dag Orseth (2002), Edvard Sterud (2002), Peter Ilyes (2002), Bjørn Brobakken (2005), Svein Olsen (2006), Øystein Lorentzen (+) (2007), Jon Arne Æresmedlemmer Sverre Halvorsen ( + ), Roald Berthelsen, Edvard Sterud, Øystein Sande. NFSFs hederstegn Rolf W. Tangen, Jon Friis, Sven Nordal, Arnfinn Helgeland (+), Roald Berthelsen, Per Tonstad (+), Roald Ljunggren (+), Johs Agnalt (+), Per Øverby Hagen (+), Per Lea, Unni Kvil Nordal, Svein Olsen, Øystein Sande, Vidar Taksrud, Per-Arne Rindalsholt, Frank Hovde, Terje Wibe, Petter Stigar, Ivar Bern, Henrik Sjøl, Edvard Sterud, Finn A. Wister, Thor Løvholt (+), Håkon Anda, Øystein Lorentzen (+), Gunnar Wicklund- Hansen, Raymond Boger, Arild Haugen, Morten Lilleøren, Tor-Arne Klausen, Einar Andreassen (+). ICCFs æresmedlemskap Roald Berthelsen. Internasjonale dommere i fjernsjakk Sven Nordal, Roald Berthelsen, Raymond Boger.

TURNERINGSSJEF: Roger Løvaas, Marmorvn. 2, 3070 Sande. Tlf. 91 16 89 43 E-post: turneringssjef@fjernsjakk.no 17 TURNERINGSBAROMETER Åpen kl. N M 12345678901 12345678901 M 12345678901 12345678901 12345678901 12345678901 12345678901 12345678901 12345678901 1234567890 12345678901 1234567890 12345678901 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 Turneringsledere NM 2012: Svein Olsen SNM 2012: Geir Brobakken NM 2913: Svein Olsen SNM 2013: Geir Brobakken Åpne servergrupper: Svein Olsen Åpen klasse, post: Per-Arne Rindalsholt Frøydis vei 17A, 1185 Oslo Tlf: 22 28 75 94 (pr.) Per-Arne.Rindalsholt@visma.com Klasseinndelingen Foruten NM (mesterklassen) er det to klasser i de nasjonale turneringene, kl. A og kl. B. Gruppene spilles på server. Hver gruppe består av 4 spillere, og det spilles dobbelt-runde, dvs. 6 partier på hver spiller. Betenkningstiden er 40 dager på 10 trekk. Kl. A er for spillere med rating 1400 og oppover, kl. B for spillere med rating 1600 og nedover. Det er mulig å melde seg på til flere grupper. Gruppene startes så snart det er tilstrekkelig mange påmeldinger. Vinnere i kl. A vil kunne få mulighet til opprykk til NM (mesterklassen). Vinnerne i kl. B rykker opp til kl. A. For turneringer spilt med vanlig post opererer vi inntil videre med én klasse, Åpen klasse. Antall påmeldinger bestemmer om det spilles enkelt eller dobbelt runde. Betenkningstid 30 dager på 10 trekk. Alle gruppevinnere premieres. Påmelding Det er nå ingen påmeldingsavgift til NFSFs turneringer! Husk å oppgi medlemsnummer, formidlingsform og klasse! Turneringer I NM 2012 leder tittelforsvarer Arild Haugen, men kan ennå innhentes av både Trond Glørstad og Edvard Sterud. I Senior-NM 2012 har Odd B. Johansen forsvart sin tittel.1 parti gjenstår. 22. lag-nm er vunnet av «Team OTJ» (Svein Olsen, Arne O. Trana og John M. Johansen.), se omtale ellers i bladet. I 9. lag-em semifinale har det norske laget 32 poeng på 73 partier. 20. OL, forgruppespill. Ennå ingen resultater. NM/A/12 er er nettopp startet, med 4 deltakere. Landskamper Landskampen Norge - Frankrike (postkort) er nettopp ferdigspilt, med fransk seier 13½ - 10½ Landskampen Norge Danmark er også ferdigspilt, med norsk seier 32 18. Også landskampen Norge Finland er ferdigspilt, med finsk seier 36 22. Eneste pågående landskamp er dermed: Norge Hongkong 12 5 (3) En ny landskamp mot USA er nettopp påbegynt; det står foreløpig 0 0.

18 Påmelding til internasjonale starter Påmelding til internasjonale turneringer skjer gjennom Raymond Boger (iccf@fjernsjakk.no), Når det er skjedd, betales den til enhver tid gjeldende avgift til NPSFs kasserer. Nye medlemmer melder seg inn i Norges Fjernsjakkforbund (NFSF) ved å sende en e-post til kasserer@fjernsjakk.no med navn og fødselsdato. Medlemskontingenten for reesten av 2013 er kr 200 for ungdommer (inntil 25 år, dvs. født i 1988 eller seinere) kr 100. NM 2012 1 2 3 4 5 6 7 8 Sum 1 Alfred C. Lilleeng -- ½ 0 ½ 0 ½ ½ ½ 2½ 2 Trond Glørstad ½ -- ½ ½ 1 ½ 1 1 5 3 Edvard Sterud 1 ½ -- ½ 0 ½ 0 ½ 3 4 Terje Torgersen ½ ½ ½ -- ½ ½ ½ ½ 3½ 5 Ola P. Mogstad 1 0 1 ½ -- 0 ½ 6 Arild Haugen ½ ½ ½ ½ 1 -- 1 1 5 7 Bjørn Lund Nilson ½ 0 1 ½ ½ 0 -- ½ 3 8 Henrik Sjøl ½ 0 ½ ½ 0 ½ -- Trond Glørstad er dermed norgesmester 2012, med knappest mulig margin foran Arild Haugen, Se nærmere omtale ellers i bladet! NM 2013 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Sum 1 Cato Bekkesletten x 1 ½ 2 Trygve Hagen x 1 1 1 3 Terje Hagen x 1 ½ 1 1 4 Finn A. Wister x 1 ½ ½ 1 1 ½ 5 Gunnar Wicklund-Hansen 0 0 0 x 0 0 0 1 0 6 Odd B. Johansen ½ x ½ 1 1 7 Arne O. Trana 0 ½ x ½ 1 8 Vidar Taksrud 1 x ½ 1 9 Leif E. Wærstad x 1 10 Øystein Sande ½ 1 ½ ½ ½ x ½ 1 ½ 11 Aslak Jonvik 1 ½ x 1 12 Terje Karlsen 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 x 0 0 0 0 0 13 Terje Torgersen 0 0 1 0 ½ 1 x 14 Egil Fagerbekk 1 x 15 Trond Glørstad ½ ½ 1 x 16 Henrik Sjøl ½ 1 x

SeniorNM 2012. Sluttabell 19 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum 1 Odd B. Johansen -- ½ ½ 1 1 ½ 1 1 1 1 7½ 2 Einar Andreassen (+) ½ -- ½ ½ ½ ½ 1 ½ 1 1 6 3 Eigil Lindhom ½ ½ -- ½ ½ ½ ½ 1 1 1 6 4 Vidar Taksrud 0 ½ ½ -- ½ ½ 1 1 1 1 6 5 Bjørn Lund Nilson 0 ½ ½ ½ -- 1 1 ½ 0 1 5 6 Gunnar W.-Hansen ½ ½ ½ ½ 0 -- ½ ½ 0 1 4 7 Odd Frydendal 0 0 ½ 0 0 ½ -- 1 1 1 4 8 Jens Øvergaard 0 ½ 0 0 ½ ½ 0 -- 1 1 3½ 9 Alfred C. Lilleeng 0 0 0 0 1 1 0 0 -- 1 3 10 Alf Natskår 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -- 0 Senior-NM 2013 1 2 3 4 5 6 Sum 1. Gunnar W.-Hansen x x 0 _ 0 _ 0 0 0 0 2. Vidar Taksrud x x 1 1 3. Kjell M. Haug _ 1 x x 1 1 ½ _ ½ 0 4. Odd Frydendal _ 1 0 0 0 0 x x 0 0 0 0 5. James Steadman 1 1 _ ½ 1 1 x x ½ ½ 6. Øystein Sande 1 1 1 ½ 1 1 ½ ½ x x NFSF/Åpen/13 1 2 3 4 5 6 7 Sum 1 Harald Rudlang -- 0 0 2 Markus Herberg 1 -- 1 0 3 Ole Birkeland 0 -- 0 0 0 4 Karl Petter Jernberg -- 5 Sverre Eugen Olsen 1 -- 0 6 Olaf T. Skaslien 1 -- 0 7 Erik Lind Pedersen 1 1 1 1 1 -- NM/A/11 1 2 3 4 Sum 1. Roger Løvaas x x 0 0 0 0 1 0 1 2. Egil Fagerbekk 1 1 x x 1 1 3. Terje Torgersen 1 1 x x 1 1 4. Espen Kristiansen 1 0 0 0 0 0 x x

Det 9. europeiske lagmesterskap. Forgruppe 1 SWE EST DEN ISL TUR GER SLO CRO BUL SVK Sum 1. Arild Haugen ½ ½ ½ 0 ½ ½ ½ ½ ½ ½ 4½ 2. Terje Hagen ½ 1 ½ ½ 1 ½ ½ ½ ½ ½ 6 3. John M. Johansen ½ 0 ½ ½ ½ 0 ½ 0 ½ 0 3 4. Hans Olav Lahlum ½ ½ 0 ½ ½ ½ ½ ½ ½ ½ 4½ 5. Odd B. Johansen 0 0 ½ 0 ½ 0 0 ½ ½ ½ 2½ 6. Henrik Sjøl ½ 1 ½ ½ ½ 0 0 0 0 7. Terje Karlsen ½ ½ ½ ½ ½ 0 ½ ½ 1 ½ 5 8. Einar Andreassen (+) ½ 1 1 ½ 0 ½ ½ ½ 0 0 4½ Med bare ett gjenstående parti ligger Norge nå på 9.plass. Stillingen blant de beste lagene er (gjenværende partier i parentes): 1. Island 48½ (0) 2. Slovakia 48½ (0) 3.Tyskland 46½ (3) 4. Slovenia 45 (6) Vi ser at verken Island eller Slovakia er sikre på finalespill om Tyskland og Slovenia setter inn en skikkelig sluttspurt. (De to beste går videre til finalen.) Det 20. OL. Forgruppe 2 FRA SCO UKR LUX ESP HKG GER SUI Sum 20 1. Arild Haugen ½ 0 ½ 2. Reidar Gramstad 3. Terje Hagen ½ ½ 4. Trond Glørstad 5. Cato Bekkesletten 6. Arne O. Trana ½ ½ En litt treg start men det kan fort snu seg! NM/A/12 1 2 3 4 Sum 1. Thor Kåre Nilssen x x 0 _ 1 1 1 ½ 2. Terje Torgersen _ 1 x x 1 1 1 1 3. Bjarne Aannevik 0 0 0 0 x x 0 0 0 4. Roger Løvaas ½ 0 0 0 0 0 x x ½