FJERNSJAKK. Organ for Norges Fjernsjakkforbund (NFSF)

Transkript

1 FJERNSJAKK Organ for Norges Fjernsjakkforbund (NFSF) (tidl. Norges Postsjakkforbund) Nr. 1 FEBRUAR 2011 ÅRG. 67 Innhold NFSFs organisasjon 2 Presidentens hjørne 3 Redaktørens hjørne 3 Regnskap Partispalten 5 Postsjakk-OL gjennom tidene (9) 7 Hos sjakkmesteren på Notodden 9 Fra laboratoriet (5) 15 Hvem er hvem i NFSF 19 Turneringsbarometer 21 ICCFs elo-liste 26 Einar Tinnesand Norgesmester i 1953! Foto: Postsjakk nr. 9/1953. (Se intervju side 9)

2 NORGES FJERNSJAKKFORBUND (tidl. Norges Postsjakkforbund) Stiftet 1. september Tilsluttet International Correspondence Chess Federation (ICCF). Styrets sammensetning: President: Raymond Boger, Merkurveien 14, 4021 Stavanger. Tlf.: Vise-president: Petter Lund, Langlivn.19, 1540 Vestby. Tlf Sekretær: Henrik Sjøl, Dalsveien 10 A, 1357 Bekkestua. Tlf / (a). styremedlem1@fjernsjakk.no Kasserer: Arne O. Trana, Solvangvn. 19, 7713 Steinkjer. Tlf kasserer@fjernsjakk.no Turneringssjef: Sven Nordal, Tangenvn. 101, 1450 Nesoddtangen. Tlf , turneringssjef@fjernsjakk.no Styremedlem: Reidar Gramstad, Askepottveien 26, 4314 Sandnes. Tlf styremedlem@fjernsjakk.no ICCF-kontakt: Morten Lilleøren, Stovnerveien 33 E, 0982 Oslo. Tlf iccf@fjernsjakk.no Øvrige medarbeidere Redaktør av Fjernsjakk : Øystein Sande, Myravegen 25, 6100 Volda. tlf redaktoer@fjernsjakk.no Redaktør av NFSFs nettsider: Henrik Sjøl (adr. og tlf. se ovenfor) webmaster@fjernsjakk.no Turneringsledere: Se Turneringsbarometeret E-post til alle i styret: alle@fjernsjakk.no NFSFs hjemmeside på Internett: Utvalg, komitéer, revisor Uttaks- og turneringskomité: Reglements- og tvistekomité: Valgkomité: Dokumentasjonskomité: Revisor: Sven Nordal, Geir Brobakken og Raymond Boger Vidar Taksrud, Øystein Sande og Per Lea Øystein Sande, Hans Olav Lahlum, Jon Friis og Bjørn Brobakken Roald Berthelsen, Øystein Brekke, Svein Olsen, Per Lea og Karl-Petter Jernberg Vidar Taksrud Medlemskap Alle norske fjernsjakkspillere kan opptas som medlemmer. For øvrig kan alle som er bosatt i Norge, bli medlemmer. Medlemskontingenten for 2011 er kr 450, for ungdommer (inntil 25 år, dvs. født i 1986 eller seinere) kr 200. De livsvarige medlemmene betaler en avgift i 2011 på kr 100 for tilsending av bladet. Innbetalinger skjer enklest til NFSFs konto i Sparebanken Hedmark: Husk å påføre kassererens navn og adresse på betalingskortet. Abonnementsprisen på Fjernsjakk er: Norge: kr. 275; Norden: kr. 380, resten av verden: kr Spesial: kr Subscriptions for non-members outside Scandinavia: 430 NOK. Payments should be made to: Norges Fjernsjakkforbund, Giro account in Sparebanken Hedmark: , Norges Fjernsjakkforbund.

3 Redaktørens hjørne 3 Presidentens hjørne Har Fjernsjakk en framtid? I forrige nummer etterlyste jeg en etterfølger til jobben som redaktør av hærværende medlemsblad. I det dette bladet sendes til trykking, har ingen kandidat meldt seg. Men det er ennå lenge til årsmøtet, som må fatte den endelige avgjørelse, både om bladets framtid og hvem som evt. skal redigere det. Noe nytt nummer av bladet kommer uansett ikke ut før årsmøtet, og det som evt. kommer etterpå, vil være juni-nummer. Det første spørsmålet årsmøtet må ta stilling til, er om vi fortsatt trenger et medlemsblad? Bladet begynte å komme ut i 1945, opptil 12 ganger i året, og var i mange tiår det nødvendige «limet» som holdt organisasjonen sammen. I dag har vi som kjent et utmerket nettsted som daglig «limer» oss sammen, mens bladet bare fire ganger i året dumper ned i postkassa. Likevel er det bladet som forbruker ca. halvparten av budsjettet (jfr. regnskapet neste side), mens fjernsjakk.no koster oss ganske lite. Uten selv å ta standpunkt vil jeg derfor be årsmøtet vurdere følgende forslag: A) Fjernsjakk legges ned. B) Bladet lages som før, men sendes pr. e-post til medlemmene som pdf-fil, og hver enkelt kan da printe det ut på sin egen printer. C) Nesten som B), men bladet gjøres om et en bulletin som kommer oftere (1 gang i måneden?) og med færre sider pr. nummer. Felles for alle forslagene er at det sparer NFSF for store utgifter, som kan brukes til å sette ned kontingenten, og/eller andre gode formål. For Kjære landsmenn! Velkommen til NFSF sitt årsmøte 2011 Søndag 29. mai 2011 i Drammen! Men selve årsmøtehelgen starter allerede på lørdagen med «Torgsjakken Drammen NVGP 2011», på ettermidagen blir det felles middag for alle som vil. Senere samme kveld ønsker vi å få til noe sosialt samvær for alle postsjakkvenner. Send meg gjerne noen ord om hva dere kunne tenke dere å gjøre denne kvelden. Vi kommer tilbake med info om tid og sted i Drammen, hold et øye med NFSF sin webside! Vel møtt i Drammen! Turneringer og Landskamper Sjakk-OL post Norge stiller ikke lag i det 19. OL på grunn av manglende interesse. Dette OL spilles på gamlemåten (postkort). Jeg har informert ICCF sine delegater om hva NFSF mener at ICCF sin sterkeste lagturnering blir devaluert ved at den fortsatt blir spilt med postkort. Nå viser det seg at det ikke er bare NFSF som har problemer med å stille lag da det bare er 24 påmeldte nasjoner. Thor Løvholt Memorial Mitt ønske var å stille to lag i denne turnering, men det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Til slutt måtte vi nøye oss med ett lag, men jeg er sikker på at de kommer til å bite fra seg! > B) og C) gjelder at de som ikke er på nettet, får tilsendt en utskrift av bladet/bulletinen. Vel møtt til en god diskusjon om dette på årsmøtet! Landskamp mot Danmark fortsatt ledige plasser! Se side 25.

4 4 Ger Van Perlo Memorial Også her stiller vi med ett lag og det er i Gruppe A. Dette er en lagturnering for spillere med opptil 2100 i ICCF-elo. NM 2011 og Senior-NM 2011 er godt igang og flere resultater er allerede notert!... Stå på gutter og måtte de beste vinne! Landskamp mot Danmark I midten av mars starter en folkelandskamp mot Danmark. De fleste bordene avvikles på server, men noen bord avvikles også på «gamlemåten» (postkort). Påmelding skjer ved å betale 100 kroner til NFSFs konto, og sende en epost til turneringssjef@fjernsjakk.no innen 28. februar President Raymond Boger Ger Van Perlo Memorial: ble omtalt av president Boger ovenfor. De som stiller opp for NFSF, er: 1. Gunnar Wicklund-Hansen 2. Jens Øvergaard 3. Thor Kåre Nilssen 4. Roger Løvaas 5. Odd Frydendal 6. Alf Kristian Heistad. RESULTATREGNSKAP 2010 Driftsinntekter Abonnenter 0,00 Andre gaver 0,00 Annonser 2 000,00 Medlemskontingenter ,00 Startkontingent NFSF 5 800,00 Startkontingent ICCF 9 600,00 Sum driftsinntekter ,00 Driftskostnader Turneringsavgifter ICCF ,73 Premier ,00 Trykking Fjernsjakk ,50 Forsendelse Fjernsjakk ,71 Data/EDB-kostnader Jæren Data ,00 Årsavgift Edda Media ,75 Porto -960,50 Reiseutgifter ,00 Årsmøte ,00 ICCF kongress ,00 Sum driftskostnader ,19 DRIFTSRESULTAT 5 542,81 Finansposter Renteinntekter 2 769,00 Renteutgifter og gebyrer 0,00 Sum Finansposter 2 769,00 ÅRSRESULTAT 8 311,81 Annonsepriser i Fjernsjakk: 1/1 side: kr /2 side: kr /4 side: kr. 400 Ved bruk av samme annonse gjennom en hel årgang gis det rabatt etter nærmere avtale. NB! Husk å melde adresseendring! Våre medlemmer oppfordres til å melde adresseendring til medlemsarkiv@fjernsjakk.no ved flytting til ny adresse. Dette vil lette arbeidet med bl.a. utsendelse av Fjernsjakk.

5 5 PARTISPALTEN exd5 0 1 H. Sakamura S. Agdestein, Oslo SOT 2010.) Lb2 b6 Utgangspunkt for en øvelse i boka til Lern/ Johnsen. (9...Sbd7!? kjemper om e5-feltet og hvis hvits sterke springer fjernes, er dxc4, bxc4 og e5 en god plan for å utvikle løperen til e6. 10.cxd5 exd5 (10...cxd5 11.Sc4 ) 11.Dc2 I det aller siste partiet i den 15. OL-finalen, og lenge etter at Norge hadde vunnet gullet, var Raymond Boger så uheldig å tape på tid (i sannsynlig remisstilling) mot det tidligere nederlandske verdensmester Gert Jan Timmerman. I den 17. OL-finalen (som Norge dermed var direkte kvalifisert til) møtte Arild Haugen den samme Timmerman, og hva var da mer naturlig enn å gå for en grusom revansje? Arild har selv kommentert partiet ganske utførlig, og red. har tillatt seg å stryke hans mest detaljerte bi-varianter. Arild Haugen (Norge) Gert JanTimmerman (Nederland) Den 17. OL-finalen, 2. bord Kommentarer: A. Haugen. A90 1.d4 f5 What else? Han er jo Hollandsk! 2.g3 Sf6 3.Sf3 e6 4.Lg2 d5! Stonewall! Men vi har sett hva Pink Floyd utrettet i Berlin! 5.c4 c Ld6 7.b3 Det mest populære! (7.Sbd2; 7.Lf4 Lxf4 8.gxf4 Sbd7 9.e3 De7 10.Sc3 Se4 11.Se2 osv 0 1 J. Houska S. Agdestein, Oslo SOT 2010; 7.Sc Dc2 er også spilt av de som kan det Moskalenko og Gleizerov.) 7...De7 8.Se5! (8.a4 a5 9.La3 b6 10.Lxd6 Dxd6 11.Dc1 Sa6 12.Sa Td1 Lb7 14.Sc2 Se4 15.Sce1 f4 16.Sd3 fxg3 17.hxg3 c5 18.De3 Tad8 19.cxd Le6 Berns favoritt,som planlegger å slå på e5 på et passende tidspunkt. Forbereder Tfc8 for å dekke c-bonden og ekspandere på dronningfløyen. Selv om dette nesten ikke er spilt før, fant Timmerman at dette så fristende ut, men i ettertid kom han til at opplegget nok var for ambisiøst Lxe5?! Bern ser ingen etablert vei for likhet for svart. 12.dxe5 Se4 13.La3! Aagards anbefaling kan gjendrive Glizerov s yndlingsvariant ifølge Bern/Johnsen. Hvit ønsker å myke opp h1 a8 diagonalen og sette press på sentrum før svart får utviklet dronningfløyen c5 (13...Dxe5?! 14.Lxf8 Kxf8 15.Sd2) 14.f3 Sg5 15.Sc3 Lb7 16.Tad De6 er kanskje et alternativ! 12.Sd2 (12.Sxc6 Sxc6 13.Dxc6 Ld7 14.Dc1 Dxe2 15.Sc3) 12...Lb7 13.Tac1 Sbd7 14.Sdf3 Se4 15.Sxd7 Dxd7 16.Se5 De6 17.f3 Sg5 (17...Sc5 18.b4 Sa6 19.a3 c5 20.bxc5). 12.e3

6 6 Vet ikke helt hvor hesten har tenkt seg hen enda! Lurer på om det er dette som kalles profylakse?! [Bonden er full av gift! 12.Sxc6? Sxc6 13.Dxc6 Tac8 fulgt av Tc2 gir svart godt spill! f eks 14.Db5 Tc2 15.Lc3 Ld7 16.Lxd5+ Sxd5 17.Dxd5+ Le6 18.Df3 f4! 19.g4 Dg5 20.h3 h5 21.Sd2 hxg4 22.Se4 Dh5 slutt!; 12.Sd2 angis av Lern Tc8 (12...Lxe5) 13.Tac1 a5!? 14.h3 g6 Svart overfører alle tunge brikkene til dronningfløyen, men det er ikke klart hvordan hvit kan utnytte dette på kongefløyen!] 12...Tc8 13.Tc1!! Hesten liker seg godt i stallen og får lov å stenge inne tårnet i kroken en stund! Dette var det ingen som hadde skrevet noe om a5?! Kanskje unøyaktig ifølge Bern c5 er jo et alternativ, men jeg synes hvit har godt spill etter 14.Sc3. 14.Sc3 Normalt ville dette være begynnelsen på en vandring mot f4, men etter svarts forrige trekk er jo b6 svekket! 14...Ta7 15.Sa4! Tb7 16.De2 Ingen grunn til å forhaste seg profylaxe?! 16...Sfd7 17.Sd3 Lf7 (javel?!) 18.Tc2 Ta7 Diagram neste spalte Dette virker litt planløstt. Svart har gjennomført en del merkelige trekk uten å komme særlig videre, så det er vel på tide at hvit foretar seg noe! 19.Se5! Lxe5 20.dxe5 b Sa6 21.Ld4±; 20...Tac7 21.Ld4± 21.Sc3 21.Ld4 Tb7 22.Sc3 var et alternativ Tac Tcc7 22.f4! 22.f4 Sa6 23.Dd2 En tanke mer aggressivt enn Sd1 profylakse Sb Sac5 24.Se2 b4 25.Sd4 g6 26.Tac1 h6 27.a3 ser festlig ut! 24.La Sb6 [24...Sc5 25.Lxb4 axb4 26.Se2 Se4 27.Lxe4 dxe4 28.Sd4+-; 24...Kh8 25.Td1 Sb6 26.Df2 er også tungt for svart.] 25.Tcc1 Dd7 26.Lf1 dette blir litt trykkende! 26...Ta8 27.Lb2 Sa6 28.Se2 Forts. side 20

7 Roald Berthelsen: Postsjakk-OL gjennom tidene (del 9) 10 OL finale Norge var atter i OL-finale etter sin meget overbevisende seier i semifinalen. Men nå skulle det vente betydelig hardere motstand fra flere av sjakkens stormakter. I startfeltet var det flere verdenmestere og sølvmedaljører i disiplinen. Turneringen ble et ren europeisk oppgjør med 6 lag fra vest og 4 fra øst. Det hadde bare hendt et par ganger tidligere i OL-historien (7. og 9. OL). Som alltid i OL-finaler tar nasjonene ut sine beste toppspillere til laget, og det var intet unntak denne gangen heller. Tõnu Õim fra Estland (vinneren av det 9. og seinere det 14.VM) var 1.bordsspiller på Sovjets lag, og dette var første gangen en ikke-russer ble satt inn på Sovjets toppbord. Respekten for vår mann var stor(!) i Sovjet-leiren, og etter hvert kunne Sterud overliste verdensmesteren og notere 1-0 til Norge (Postsjakk nr. 6/1994). Frykten for norske spillere har vært stor i Sovjet-unionen og over tid nå også i Russland. Spesielt verdensmesterne fikk hard motstand fra Dovre-landet. Foruten Sterud så vant også Dag Orseth (bord 4) over Horst Rittner (vinner av 6.VM), og Sande (bord 2) spilte remis mot både Zagorovsky(4.VM) og Baumbach (11.VM). Frank Hovde (bord 5) fikk møte Sanakoev, som skulle bli den 12. av ICCFs verdensmestere mens OL pågikk, og spilte remis. Frank ble dessuten under turneringens gang Europa-mester. Og som om ikke dette var nok, så løp det inn behagelige rapporter etter mindre enn ett års spill som var oppløftende lesning både for lagleder Nordal og en sjåvinistisk turneringleder. Først ut var Wibe med seier over Soltau (Vest-Tyskland), og Dag Orseth fulge rask opp med remis mot den andre sterke 7 tyskeren Mohrlok (Øst-Tyskland). Når 28 partier var ferdigspilt, hadde det norske laget lagt seg bekvemt på en 3. plass etter ledende Italia og Tsjekkoslovakia med 6 vinst, 9 remis og 2 tap eller 62 vinstprocent. Sovjet/Russland kom gjennom hele turneringen til å bli et bestående irritasjonsmoment. Som turneringleder hadde jeg aldri tidligere (heller ikke seinere) mottatt så mange klager på uregelmessigheter og sein postgang av sjakktrekk som i dette OL. De fleste klagene landet på Sovjet-spillerne. (Noen var verre enn andre, men heldigvis var det i hvert fall én spiller som alltid og i alle turneringer han deltok i, oppførte seg eksemplarisk, og det var Øysteins motstander Vladimir Zagorovsky. En mer gjennomærlig og sympatisk spiller skal man få lete lenge etter. Synd bare at ikke hans patos smittet over på Sovjets øvrige spillere). Samtaler om dette forhold pågikk med den russiske laglederen ved hver eneste ICCF kongress. Men mot makter som ingen kunne overvinne, var det heller nyttesløst å håpe på noen forbedring. Alle tenkelige utveier for å komme forbi problemet ble brukt; rekommandert post ofte med mottakingsbevis, telegram, fax og telefon, for å nevne noe. Fax var visserligen billigere enn å sende telegram, men der hvor avsenderen ikke hadde tilgang til sin egen faxmaskin, og i stedet var henvist til å sende sine trekk fra en faxkiosk, så kunne det koste opp til 10 US $ for hver sendning. Laglederne gjorde storartede innsatser når de gikk inn og agerte som mellomledd for avsendte og mottatte trekk. En lagleder skrev at russiske spillere ødelegger hver eneste turnering. Den største ondsken er den russiske Posten, deretter kommer de som fusker med betenkeningstiden. Den gamle klassiske his-

8 8 torien om at spiller som står til tap i sitt parti, helt slutter å svare til tross for vanlige og rekommanderte påminnelser, fikk desverre ny næring. Dessuten noterte vi under turneringens gang: forekomsten av lokale poststreiker forfalskning av kort nasjoner som sluttet å eksistere spillere som for godt forlot sitt eget land dødsfall blant spillere uleselige kort som kom i retur til avsenderen mengder av skrivefeil på kortene utallige tidsoverskridelser og mye mye mere. Dette ble siste gangen Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og DDR spilte i en olympiade. Nå skulle ICCF-turneringene få mange nye aktører. Turneringens siste parti mellom Soltau og D Adamo gikk til bedømmelse i 1995 og endte med remis. 10. OL-finale, Sovjet Unionen 34 pts 2. England 33,5 3. DDR 33,5 4. Tsjekkoslovakia 30,5 5. Polen Vest-Tyskland 25,5 7. Norge 25 1: E. Sterud 2 (+1 =2 6) 2: Ø. Sande 3 (+1 =4 4) 3: T. Wibe 6½ (+5 =3 1) 4: D. Orseth 5 (+3 =4 2) 5: F. Hovde 5 (+2 =6 1) 6: V. Taksrud 3½ (+2 =3 4) Terje Wibe delte bordseieren med G. Nesis (Sovjet) 8. Italia Finland Nederland 17 Norge DDR 3½-2½ N. Finland 3½-2½ N. Nederland 3½-2½ N. Italia 3-3 N. Sovjet 2½-3½ N. England 2-4 N. Tsjekkoslovakia 2½-3½ N. Polen 2-4 N. Vest-Tyskland 2½-3½ Edvard Sterud vant som nevnt mot den dobbelte verdensmester Tõnu Õim. Det skjedde på denne måten. Vi går inn etter hvits 24.Sxe5. Tõnu Õim (Sovjet) Edvard Sterud (Norge) Vi gjengir resten av partiet, som stod i Postsjakk nr. 4/1994, med daværende partiredaktør Eivind Poulssons kommentarer: Svart har nå vunnet bonde, og står klart best. Det enkleste var nok 24...Txe5! og det er vanskelig å se at hvit har reelt motspill Sxe5? 25. Ld2! Pussig nok får Ta5 det vanskelig etter hvert! 25...Tc5 26. Le4! Tb5? 26...Tc7? 27.La5 går ikke, og 26...Ld5? 27.Lb4 fører også til en rask katastrofe. Men både 26...Sc4! og 26...Sf6!? er bedre, etter partired.s syn.

9 27.b4!! Dette er virkelig et heroisk trekk i en stilling som så tapt ut for hvit. Poenget er at 27...axb3?! 28.a4! vinner materiell. (28...Tc5 29.Lb4 Tc7 30.La5, eller 28...b2 29.Tab1 Tb3 30.Lc2! 27...Lf6?! Partired. er ikke helt med på om ikke 27...Sc6!? ville vært ok: 28.Ld3 Te5! (28...Tb6?? 29.b5! osv.) 29.b5 Txe1 30.Txe1 Sb8 31.Lc2, og hvit står kanskje litt bedre. Õim var trolig rystet! 28.f4 Sc4? 28...Sc6!? var vel ennå mulig, og gir litt uklart spill, selv om hvit ser ut til å ha spill for bonden. 29.Ld3 Tc8 30.Txe6!! fxe6 31.Tc1 Hvit har satt kronen på verket, Det blir nå 2 lette mot tårn og bonde, men siden tårnet ikke har noen åpen linje å trenge inn i, er svart fortapt Tb6 32.Lxc4 Kg7 33.Ld3 Txc1 34.Lxc1h6 35.Sg3 Tc6 36.Ld2 g5 37.f5 Le5 38.Sh5+ Kf7 39.g4 exf5 40.gxf5 Tc7 41.Kf2 Lh2 42.Kg2 Ld6 43.Kf3 Lh2 44.Le4 Td7 45.Ld3 Tc7 46.Kc4 Lg1 47.b5! b6 48.Lb1! Postering av hvits løpere på a2 og b4, i tillegg til f-bondens frammarsj, avgjør d3 49.La2+ Kf8 50.Kxd3 Lc5 51.f6 Td7+ 52.Ke2 Lxa3 53.Sg7 Ld6 54.Sf5 Le5 55.Lb4+ Ke8 56.Le7! Txe7 57.fxe7 Lf6 58.Sxh6 Lxe7 59.Sf5 La3 60.Kd3 Kd7 61.Ke4 Lc1 62.Kd5 Lf4 63.Sd4 Ld2 64.Sf3 Lc165.Se5+ Kc7 66. Ke6 a3 67.Sf7 Le3 68,Kf5 Kd7 69.Sxg5 1 0 (Trekkene som førte til diagramstillingen, var: 1.c4 Sf6 2.Sf3 e6 3.d4 Lb4+ 4.Sbd a3 Le7 6.e4 d5 7.e5 Sfd7 8.cxd5 exd5 9.Ld3 c Sc6 11.dxc5 Sxc5 12.Lb1 a5 13.h3 Db6 14.Dc2 g6 15.Dc3 Le6 16.De3 a4 17.Lc2 Sd7 18.Dxb6 Sxb6 19.Sb1 d4 20.Sbd2 Tfd8 21.Ld3 Ta5 22.Te1 Sd7 23.Sf1 Sdxe5 24.Sxe5) Har du spilt et godt parti? Send det til redaktøren! 9 Hos sjakkmesteren på Notodden Vi kjenner navnet Einar Tinnesand som norgesmester i postsjakk i Det er visst 50 år siden han spilte sjakk, i sesongen 1960/ 61 da han avsluttet både OL-finalen for Norge på tredjebord og NM 1960 da han plasserte seg uvanlig beskjedent som nummer 6. Av Øystein Brekke Mannen blir 95 til sommeren, nærmere bestemt 28. juli. Etter en telefon til Notodden har vi gleden av å benke oss sammen med den gamle sjakkmesteren ved kjøkkenbordet hjemme i Høybødalen 13. Det er faktisk barndomshjemmet der han har bodd siden 1916, bortsett fra noen år som nygift, et litt annet sted i byen. Yngstedatter Bente (57) er innom og gjør klar kaffe og lefse, før hun overlater arenaen til en sjelden sjakksamtale i nyere tid. Allerede på telefon var det tydelig at Einar Tinnesand har mye å fortelle om. Vi er interessert i både den litt ukjente karrieren hans og sjakkmiljøet i industribyen Notodden og i Telemark fra arbeidersjakken på 30-tallet og oppover. Som så mange på Notodden arbeidet Tinnesand i hele sitt yrkesaktive liv på Norsk Hydro. Først sydde han hundrekilos sekker til kalksalpeter, og i de siste 20 årene satt han på kontoret og organiserte transport. Det var feiermesteren her borte som lærte meg å spille sjakk, og sønnene hans var med også, men så reiste vi på en lagkamp til Drammen i Den ene sønnen var 17 år, og han tapte så grundig mot Haraldseth senior at han tok til tårene og gikk over til bridge i stedet. Vi forstår at det var en kamp mot Drammen Arbeidersjakklubb, og motspilleren var Hans Haraldseth ( ), far til senere LO-leder og kommunalminister Leif Haraldseth (født 1929)

10 10 som også husker sitt fra arbeidersjakken på 30- tallet da han blant annet som unggutt besøkte AIF-mesterskapet i Drammen i Tinnesands første sjakklærer, feieren, var Richard Gregersen ( ) som gjennom mange år var en dyktig formann i Notoddens Sjakkselskap. Ett parti tell! Jeg ble med i klubben fra 1934, forteller Einar Tinnesand, den gang altså år gammel, og tilføyer at fra året etterpå spilte han i Arbeidernes Sjakklubb også. Det var veldig god kontakt mellom oss i de to klubbene, og vi hadde mange gode spillere. Aage Eriksen, for eksempel, han som tok sølv i bryting under OL i London. Han var ivrig og bra i sjakk, og jeg husker vi satt og spilte utover natta. En gang klokka to på natta så kom jeg på: Men Aage, skal ikke du til Fredrikstad og bryte om kongepokalen i dag? Jo, svarte han, men vi må ta ett parti tell! Tinnesand forteller at han gikk gradene fra fersking og oppover i Notoddens Sjakkselskap og ble klubbmester i Ja, det var noen fine sølvpokaler før krigen, men jeg smeltet dem om til et armbånd til kona. Vi giftet oss i desember Det var mange gode sjakkspillere i Notodden før krigen, blant andre frisøren Henry Pettersen som litt etterpå flyttet til Mosjøen og etter hvert ble norgesmester i postsjakk tre ganger. Under krigen startet Tinnesand som så mange andre med postsjakk. Han spilte første gang i det svenske tidsskriftet Schackvärldens norske turnering fra Han fikk delta i 1.klasse og kom på tredjeplass. Klar seier i klubbmesterskap Da krigen gikk på siste verset, ble Norsk Korrespondanse-Sjakklubb stiftet, den som fra 1. september forvandlet seg til Norges Postsjakkforbund. Den første turneringen i beholdt navnet klubbmesterskap, og slik ble resultatet i Første klasse Gruppe D: Einar Tinnesand 7 poeng av 8, Per Ulriksen 5, Reidar Olsen 5, Idar Grevstad 2, Tore Resøy 1 poeng. Med andre ord kom en senere norgesmester både på første- og sisteplass i gruppen, og begge er med oss også i dag, 65 år senere. Tore Resøy er født i 1925 og ble norgesmester i Postsjakken fikk meg til å lære åpningsteori. Etter krigen begynte jeg å kjøpe Euwes løsblader og samlet dem i 20 forskjellige konvolutter, forteller han. Kastet partier, angrer på det Einar Tinnesand ble selvfølgelig NPSF-medlem i 1945 og står registrert som nummer 109. Allerede på telefon har han advart om at han dessverre har mistet og delvis kastet et flertall av partiene sine. Ja, det var dumt, og jeg angrer på det. Mange ble nok borte den gangen da Bente trengte en ringperm, og så tok jeg ut av en perm til henne og hivde alle partiene Men jeg forstår at du har noen å vise meg? Festparti mot Sverre Halvorsen Ja, vi kan se et artig et mot Sverre Halvorsen, ser her, og så flytter han 1. Sh3 på det magnetiske reisesjakkspillet som er det eneste brettet hans nå. Det er en slik praktisk lenestolesjakk med flate brikker fra 70-tallet, og aldri har vi sett noen av dem med så utslitte brikker, nesten usynlig hva som er hva. Bra at det er godt lys så vi kan skille dem fra hverandre. Partiet er skrevet inn i en bok som inneholder 49 partier fra tidsrommet Et flertall av dem er postsjakkpartiene fra turneringene i perioden og fra landskampene han spilte mot Nederland, Danmark og England (med 5½ po-

11 11 eng av 6). I tillegg er det enkelte partier fra kretskamper i Telemark over brettet, der han også tydelig var en sterk spiller. Partiet mot Sverre Halvorsen er fra mesterklassen, gruppe D, i det første NM i postsjakk i Halvorsen, også født i 1916, var allerede en kjent og fryktet spiller både i Stavangermiljøet og i postsjakk, foruten redaktør av Postsjakk som han gjorde en formidabel jobb med helt fram til sin plutselige bortgang i Halvorsen var en naturlig favoritt i gruppen og ville nok gjerne snarest mulig opp og kjempe mot Barda & co i landslagsklassen. Mot den litt ukjente spilleren fra Notodden valgte han å varte opp med en frisk åpning. Vi har selvfølgelig jukset litt nå og lagt partiet i tidsmaskinen 65 år fram til dagens analysemonster Rybka 4, men Tinnesands gamle manuelle analyser her fra Notodden står seg rimelig godt likevel, slik de gjorde i dette festlige partiet: NM postsjakk 1946 mesterklassen Sverre Halvorsen, Stavanger Einar Tinnesand, Notodden Uregelmessig. A00 1.Sh3!? Sf6 Med førstetrekket sitt må Halvorsen ha vært inspirert av den freidige «Amar-gambiten» 1 Sh3 d5 2.g3 e5 3.f4 Lxh3 4.Lxh3 exf g3 d5 3.f4 Tinnesand lar seg gjerne provosere: 3...h5!? 4.Lg2 h4 5.Sg5 hxg3 6.hxg3 Txh1+ 7.Lxh1 Sh5 8.Kf2 Lg4 Rybka 4 foretrekker direkte 8...e5! som gunstig, og det henger ikke på b7 i noen varianter. Hvit svarer visst best med 9.d4! 9.c4 Einar Tinnesand, 94 år. Foto: Øystein Brekke 9...e5! Etter litt jobbing ser det ut til at Rybka aksepterer dette skarpe trekket fra høyst manuelle analyser. 10.Da4+ Etter 10.Db3 Lc5+ 11.Ke1 Lb6 12.c5 klarer svart seg elegant med 12 De7!, f.eks. 13.cxb6? Dc5 med dobbeltangrep mot g1 og c Ld7 11.Db3 exf4 12.gxf4 Lc5+ Rybka forteller at det var sterkere å slå f4, med fordel til svart: 12...Sxf4! 13.De3+ Se6. 13.d4! Lxd4+ 14.Ke1 f6 15.Sf3 Lb6 16.Dd3 De7 17.Dxd5? Tapstrekket, viser det seg. Han skulle ha spilt 17.Dh7! g6 18.Dxg6+ Df7 19.Dxf7+ Kxf7 og nå 20.Se5+! med litt bedre sjanser for hvit.

12 Sg3 18.Sc3 Sc6! Enkelt og sterkt. Derimot klarer hvit seg noenlunde etter 18...Sxh1 19.Dh5+ Kf8 20.Dxh1. 19.Dg8+ Df8 20.Dxf8+ Kxf8 21.Lg2 Sb4! Hvit er sjanseløs siden han aldri får a1-tårnet i spill. 22.Kd1 Lf5 23.Ld2 Sc2 24.e4 Eller 24.Tc1 Se3+ 25.Lxe3 Lxe3 26.Ta1 Lxf Sxa1 25.exf5 Sxf5 26.Sd5 Te8 27.Lb4+ Kf7 28.c5 c6 29.Lh3 Td8 30.Lxf5 Txd5+ 31.Kc1 Lxc5 32.Le4 Lxb4 33.Lxd5+ cxd5 oppgitt 0 1 Hvit kan hente på a1, men i mellomtida blir g- bonden for sterk, f.eks. 34 Kb1 g6 35 Kxa1 Ld6 osv. Resultatet i turneringen endte også med ny seier til Notodden: NM 1946 Mesterklassen D: Einar Tinnesand 7½ p. på kvalitet foran Ragnvald Frang 7½ og suverent foran Dag Hesstvedt 4½, Søren Nilsen 4, Sverre Halvorsen 3½ og Trygve Nalum 3. I mellomtida hadde Tinnesand også stilt opp i mesterklassen i 1947 og fikk dermed vente litt med landslagsklassen. Denne gang kunne han trygt nøye seg med en annenplass. Hvordan jobbet du med postsjakkpartiene? Jeg satte vel opp hver stilling på et ordentlig brett. Hadde egentlig alle partiene i hue, inntil en viss grense. Det gikk greit. Ny fest, med mange bønder Debuten i øverste klasse i 1949/50 ble sånn passe, egentlig et respektabelt resultat av nykommeren i et skikkelig kvalitetsfelt (les gjerne lista gjerne nedenfra): NM 1949/50 Landslagsklassen: Olaf Barda 7, Bernt Johannessen 5½, Anders Sørås 5, Axel Frantzen 4½, Einar Tinnesand 3½, Halvdan Gjertsen 3, Sverre Haugen, Trygve Moen og Ragnvald Frang 2½ I arkivet på fjernsjakk.no finnes bare to partier fra dette mesterskapet, begge vunnet av Tinnesand. Også krysstabellen er slunken. Du møtte Barda i dette mesterskapet? Ja, men jeg hadde for stor respekt, hadde nærmest tapt på forhånd. Jeg spilte dragevarianten i siciliansk og fikk bank. Men jeg liker partiet mot Sverre Haugen, vil du se? Ja, gjesten fikk glede seg over dette partiet også på reisesjakkspillet. Vel hjemme fant vi igjen dette i bladet Postsjakk i 1950 med hans egne kommentarer og supplerer bare med litt nymotens informasjon: NM postsjakk , landslagsklassen: Einar Tinnesand, Notodden Sverre Haugen, Namsos Åpen spansk C81 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 a6 4.La4 Sf Sxe4 Gir svart et godt offisersspill, men svake bønder. 6.d4 b5 7.Lb3 d5 8.dxe5 Le6 9.De2 Dette trekket gir hvit et interessant spill. 9 Sa5 Dette trekk er godt, selv om 9 Lc5 ansees for svarts beste trekk til å få utligning. (I nyere tid spilles mest 9 Le7. ) 10.Sbd2

13 13 På 10.Td1 kan følge 10 Lg5 11.Le3 Lxe3 12.Dxe3 c5 13.c3 0-0, og svart står godt. 10 Sxd2 På 10 c5 spiller hvit best 11.Sxe4 dxe4 12.Lxe6 exf3 13.Lxf7+ Kxf7 14.Dxf3+ Ke8 15.Td1 med avgjørende angrep for hvit (Adam Seibold 1939). 11.Lxd2 c5 12.c3 Le7 På 12...Sxb3 13.axb3 Le7 følger 14.Txa6. 13.Lc2 Sc6 Gjør svart rokade, følger 14.Dd3 og han må svekke sin K-stilling med g6. fra diagonalen g1-a7, hvilket lykkedes. 20 Dc6? Bedre hadde vel Da7 vært, for da må vel hvit først gjøre mellomtrekket 21.Le3 før han gjør f5. Og i mellomtiden får svart (Rybka viser svarts antagelig beste sjanse 20...Lxg4!, som hvit besvarer med 21.Dxc4! Db7 22.Dc3, for eksempel 22 f5 23.Tc1 Kf7 med bare en liten fordel til hvit.) 21.f5! Ld7 22.e6 Gjelder å handle raskt, så svart ikke får fxe6 23.fxg6 hxg6 På kan hvit gjøre Tf7 med godt spill. 24.Lxg6+ Kd8 25.Tf7 Ld6 26.Lh7 Kc7 27.g5 Tae8 28.g6 e5 14.a4! c4 15.Sd4 Sxd4 16.cxd4 b4 17.f4 g6 18.g4! Her er Rybka uenig og foreskriver 18.f5! gxf5 19.Dh5! med fordel b3 19.Lb1 Db6 20.a5 Håpet med dette trekk er å få den svarte D bort 29.Dh5(!) exd4 30.g7 Txh7 31.Dxh7 c3 32.Lg5 cxb2 33.Tb1 33.Taf1! fulgt av g8d var en klar gevinstfortsettelse d3? Bedre motstand hadde vel 33...Dc2 gitt, hvorpå følger 34.Dxc2+ bxc2 35.Txb2 d3 osv. (En rask Rybka-analyse gir hvit gevinst etter for eksempel 36.Tb3 Le5 37.Txd3 Kd6 38.Lc1 Ke6 39.Tf2 Lxg7 40.Txc2 d4 41.Te2+ Kd5 42.Txe8 Lxe8 43.Kf2 Kc4 44.Tf3 d3 45.Ld2 Ld4+ 46.Ke1.) 34.g8D 1 0 Kommentarer: Einar Tinnesand i Postsjakk nr , supplert i kursiv og parentes av Øystein Brekke i Fjernsjakk nr

14 14 I de to neste mesterskapene var Tinnesand i høyeste grad med i kampen om NM-tittelen. Det ble en annenplass på ergerlige kvalitetspoeng bak Erik Madsen, Fredrikstad og deretter en kontrollert seier i NM 1951/52 Landslagsklassen Erik Madsen 5½, Einar Tinnesand 5½, Sverre Lillelien 4, Henry Pettersen 4, Anders Sørås 3, Oscar Kolberg og Kåre Thomassen 2½, Henry Simonsen 1½ NM 1953 Landslagsklassen Einar Tinnesand 3, Henry Pettersen 2½, Henry Simonsen ½ Etter NM-seieren deltok han bare i 1955 og 1960, og ble henholdsvis nummer 5 og nummer 6, den siste på deling med telemarkskollega Odd K. Lie og et halvt poeng bak Henry Pettersen. Rekordresultat på OL-lag Derimot ble det endelig litt internasjonal spilling. Høydepunktet var OL-turneringen fra 1955 der Einar Tinnesand gjorde rekordresultatet 5½ poeng av 6 på Norges bord 3 og siden et mer normalt norsk resultat 3½ av 9 på samme bord i finalen fra Alle de partiene er visst dessverre borte. Jeg skulle gjerne ha sett dem igjen. Husker at jeg møtte en siviløkonom fra Jugoslavia som jeg spilte trill rundt med svart. Ellers var jeg kanskje litt for beskjeden i kampen mot Sovjet- Unionen med hvit i italiensk. Jeg sto godt og tilbød remis. Han avslo merkelig nok, men to trekk senere var det han som tilbød, og jeg tok imot. Kretsmesterskapet i 1951 Spillingen over brettet gikk parallelt med postsjakk fram til midten av 50-tallet. Høydepunktet var kretsmesterskapet i sesongen 1950/51, og med en flott vinnerpremie som han setter pris på. Jeg vant alle seks partiene. Det var snedig det. Telemark hadde mange bra sjakkspillere den gangen. Tinnesand framhver Sverre Lillelien på Rjukan ( ) som en veldig kjekk kar. Han var også norgesmester i postsjakk i 1947, og ellers Kåre Thomassen i Skien som han pleide å besøke og tittet på noen av postsjakkstillingene hans. Ellers hadde vi Olav Mørk på Notodden. Han spilte veldig safe, i motsetning til meg som pleide å gå til angrep. Han var den verste motspilleren min, men det var meg de andre fryktet mest i lagkampene. Du deltok aldri i en Landsturnering? Nei, vi var alltid i Kragerø om sommeren, ute på Tåtøy. Jeg var bare innom på Landsturneringen i Skien i 1952 og hilste på flere som jeg spilte postsjakk med. Tragisk at sjakklivet i Notodden sovnet inn etter hvert? Ja, men jeg sluttet selv også litt før jeg ble 40. Jeg begynte å tape. Angrepene mine virket ikke så bra lenger. Einar Tinnesand er ikke så veldig sprek lenge. Han er glad for å bo hjemme også etter at kona døde for 16 år siden. Nå er han dårlig til beins, men forteller at han likevel har god pust etter at han vært mye ute i skauen og på fjellet gjennom livet. Ser på sjakkstilling hver dag Jeg har ikke spilt et eneste parti sjakk på veldig mange år, men jeg følger med på Carlsen og litt forskjellig. Jeg har hatt Aftenposten siden 1945, liker den avisa, og sjakken er noe av det første jeg ser på. Jeg legger over trekkene etter diagramstillingen og finner ut hva som skal skje. Oftest er det enkle saker, mener denne skikkelige sjakkveteranen. >

15 15 Magnus Carlsen? Det var dumt at han slo handa av den russeren. Han hadde god hjelp av Kasparov for å nå toppen, mener jeg. Og så var det snedig at de plukka ut han til den motegreia. Han er vel millionær for lengst FRA LABORATORIET (5) ved Morten Lilleøren HOMO LUDENS De som har lest denne spalten regelmessig, stusset muligens noe da den nr. 2/2010 begynte å behandle emner noe på siden av fjernsjakk. Formelt var det en bokanmeldelse, men innholdet var både en teoretisering rundt sjakktaktikk og en gjennomgang av litt sjakkhistorie (mansubat, Stamma mm.). Muligheten for en slik temautvidelse har ligget latent hele veien fra spalten begynte (1/2009), og peker tilbake på det jeg skrev allerede i nr. 4/2001: Likheten mellom fjernsjakkspillerens og forskerens situasjon. Vi er alle sjakkforskere mer enn sjakkspillere så lenge vi spiller fjernsjakk. Sjakkforskning som felt innebærer imidlertid mer enn bare å spille fjernsjakk. Jeg skal ikke her lage noen uttømmende beskrivelse, bare nærme meg en (noe utvidet) forståelse av begrepet. Allerede ved å skrive dette, har jeg inkludert filosofering og teoretisering rundt spill i alminnelighet og sjakk i særdeleshet. Sjakkfilosofi har også en mer jordnær side: Alle former for systematiseringer og (sjakklige) metoder kommer inn under dette, det er også en del av en slik filosofering. Videre innebærer det en åpning for refleksjon, og da i særdeleshet en historisk sådan en historisk undersøkelse av sjakk som fenomen. Sjakkhistorien er antakelig sjakkforskningens viktigste område. Alt dette kan samles under begrepet sjakkforskning, noe som skjer i «laboratoriet». Spalten vil derfor i framtida ta opp en rekke slike temaer. Da er det like greit å begynne med begynnelsen: Sjakkens og spillets plass i samfunnet og historien. Nesten all samfunns- og historieteori har «homo faber», det redskapsmakende, arbeidende mennesket som basis. All virksomhet som er «på siden» av dette, er enten (relativt) verdiløs eller rett og slett av det onde. Pietistiske bevegelser i de semittiske religionene har på dette grunnlag med jamne mellomrom opp gjennom historien fordømt slike aktiviteter. Sjakken har også fått sitt, både innenfor jødedom, kristendom og islam. Oppsummert kan en slik avstandtaken uttrykkes med ordta- Mosaikkgulv i basilikaen San Savino i Piacenza. (11. århundre)

16 16 ket «Lediggang er roten til alt ondt». Selv om sjakk ikke har vært den formen for spill som har vært mest utsatt, er en av de eldste kjente litterære tekstene som omtaler sjakk i Europa, kardinal Damianis brev fra 1061, nettopp en slik fordømmelse. Siden dukket forbud opp med (u)jamne mellomrom, både i laug-, by- og landslover. Innenfor islam behøver vi ikke en gang søke i historien: Sjakk ble forbudt i Iran i 1981, forbudet ble opphevet igjen i Det eksisterer imidlertid en annen, radikalt annerledes oppfatning av tingenes sammenheng, en oppfatning som legger mennesket Heinrich Wilhelm Tischbein ( ) Sjakki Grosse Heidelberger Liederhandschrift Kong Otto IV av Brandenburg spiller sjakk med en kvinne Zürich Manessische Liederhandschrift som «homo ludens» det lekende mennesket til grunn. I denne oppfatninga er leken det grunnleggende kultur- og sivilisasjonsskapende element. Selv om selve forståelsen er mye eldre, skrev Johan Huizinga i 1938 en bok (som het nettopp «Homo Ludens»), der han gikk gjennom lekens rolle som kulturskaper. Jeg vil i det følgende referere noen av hans sentrale poenger, fordi de radikalt endrer forståelsen vi har av sjakkens samfunnsmessige plass (og «nytte»), og plasserer sjakk og andre former for lek/spill i sentrum av sivilisasjonenes historiske begynnelse og utvikling. (De følgende sitatene er fra dansk utgave, 1963). «Leg er eldre enn kultur; for hvor uklart begrebet kultur end er defineret, så forudsætter det dog i hvert fald et menneskeligt samfund, og dyrene ventet ikke på, at mennesket skulle komme og lære dem at lege.» (ibid, s.9). Alle har sett kattunger og hundevalper leke. Leken er eldre enn selve menneskearten. Samtidig er all kultur overfylt av lek, spill(også for galleriet), idrett, konkurranser, tevlinger og kappestrid. Med udtrykket «legen i kulturen» menes ikke, at der er tildelt legen en vigtig plads blant kulturlivets forskellige former Tværtimod skal der vises, at kulturen opstår i form av leg, og at kultur oprindeligt leges» (ibid, s.54) Og etter en lengre gjennomgang av en rekke samfunnsmessige fenomener kommer Huizinga med konklusjonen: «I skildringen av oprindelsen til alle samfundslivets vigtige former faldt det ikke svært at påvise en yderst virksom og frugtbar form for leg. Legen i form av kappestrid, ældre enn selve kulturen, var det gæringsmiddel, som fik den arkaiske kultur til at vokse. Kulten udvikledes under hellig leg. Digtekunsten fødtes som leg og fik på sin vej frem sin kraftigste næring fra legeformerne. Musik og dans var ren leg. Visdom og

17 17 kundskaper fik udtryk i ord under religiøse visdomskampe. Juraen opstod af sociale legevaner. Reglerne for våbenkamp og det adelige livs konventioner byggede på legeformer. Konklusionen må være, at kulturen i sin oprindelige fase leges. Den opstår ikke af leg, men den utvikler seg i og som leg.» (ibid, s.176) Lekens domene går med andre ord langt ut over det vi i dag forbinder med ordet, det rommer f eks. både rettsvesen og vitenskap, for ikke å nevne krig (og dermed også politikk alle som har sett en tv-debatt, har innsett at også politikk er en kappestrid). Og arbeidet da? Pietismen? Ordtaket ovenfor er faktisk en form for intellektuelt tyveri, der Aristoteles radbrekkes slik at hans utsagn får stikk motsatt mening. Det han opprinnelig skrev, var: «Lediggang er roten til alt. Den må foretrekkes framfor arbeide, og er arbeidets mål.» Eller om man vil: «Arbeidere i alle land slapp av». Og jeg legger til: og spill sjakk! Hvordan man enn ser på det, er det klart at et slikt utgangspunkt gir sjakk og spill en helt annen samfunnsmessig status enn det det har i dagens Norge. Det gir oss også en av nøklene til å forstå sjakkens samfunnsmessige betydning i tidligere tider, blant vikinger og riddere. De hadde ikke opplevd verken pietisme eller rasjonalisme. At det i tillegg ikke eksisterte territorielle statsdannelser, med stående byråkrati og voldsapparat, men at samfunnets organisering var basert på personlige forbindelser (det vi i dag ofte kaller mafia og lignende), innebar at alle måtte forsvare seg selv og sin ære. Alle former for lek og kappestrid fikk i et slikt perspektiv en annen betydning.det var viktig å trene opp evnen til å tåle påkjenninger, det var en umiddelbar samfunnsmessig nødvendighet. Slik trening fikk man gjennom lek og spill. Derfor skrøt f eks. Ragnvald Orknøyjarl av at han var sjakkspiller. Uten at jeg tror det var negativt for hans dametekke (slik det var i min ungdom) snarere tvert imot. Å kunne «tafl» var både en ridder- og vikingdyd. Det var mer enn som så, det var en gudegave. Jeg vil avslutte med de gamle guder, de norrøne mytenes skapelses- og undergangsvisjon, volvens spådom i Voluspå. Først skapelsen, noe forkortet: 3 I opphavs tider var ingen ting, ikke sand, eller sjø eller svale bølger; jord fans ikke, og opphimmel, bare ginnunga-gap, og gras ingen steder. Baugin, Lubin, ( ), Stillleben med et sjakkbrett, (1630) 4 Før Burs sønner løftet landene opp, de som mektige Midgård skapte;

18 5 Sol slo sørfra, sammen med måne høyre armen om himmelrand; sol kjente ikke salene sine, stjerner kjente ikke stedene sine, måne kjente ikke makten han eide. 6 hellige guder, holdt sitt ting; navn gav de natt og natts frender, kalte dem morgen og middagstid, undorn og aften til årsregning. 7 Æsene møttes på Idavolden, de horg og hov høyt tømret de, gruer la de, gull smidde de, hamret tenger og hendig redskap. 8 Glade i tunet tavl de spilte, (Holm-Olsen,1985, s.16) For ordens skyld: «Tavl/tafl» er den norrøne betegnelsen for brettspill. Spill var en del av 18 gudenes virksomhet i skapelsen, før mennesket i det hele tatt eksisterte (det blir ikke liv i Ask og Embla før i vers 18). En innvending kan være at dette var en kunstnerisk vending, en tilfeldig tilføyelse. Derfor tar vi turen til selve spådommen, Ragnarok, verdens undergang: 57 Sola svartner, jord siger i hav, fra himlen kverver klare stjerner røyken velter fra veldige bål, høyt leiker flammen mot himlen sjøl. 58 lenken slitner, løs farer ulven; eldgamle frasagn og framtid vet jeg, ser Ragnarok komme for kampguder. Men volvens stanser ikke ved ragarok, hun fortsetter: 59 Ser hun opp komme, andre gangen, jord av havet, evig grønnkledd; fosser faller, flyr ørn over, den som på fjellet fisken veider. 60 Æser møtes på Idavolden, taler om mektige Midgardsormen, husker de veldige hendinger der minnes Fimbultys fordums runer. 61 Der skal atter de underfulle gullspillebrikker i graset finnes: dem de eide i opphavs tider. (ibid., s.28) Oppvasken kan godt stå, det er ikke engang verdens undergang. Sjakkspillet derimot er gudegitt. Litteratur: Huizinga, Johan: Homo Ludens. Om kulturens oprindelse i leg. Gyldendals Uglebøger. Kbh danske udg. 1. opl. 228 s. EDDA-DIKT Oversatt av Ludvig Holm-Olsen. 2. reviderte opplag Oslo (Cappelen). 348 s.

19 HVEM ER HVEM I NFSF Styret i NFSF President: Visepresident: Sekretær: Kasserer: Turneringssjef: Styremedlem: Raymond Boger Petter Lund Henrik Sjøl Arne O. Trana Sven Nordal Reidar Gramstad Andre verv ICCF-kontakt: Morten Lilleøren Redaktør i Fjernsjakk: Øystein Sande Redaktør nettside: Henrik Sjøl Revisor: Vidar Taksrud Premiering: Svein Olsen Landskampmedaljer: Henrik Sjøl Utsendelse av Fjernsjakk: Svein Olsen Medlemsarkiv, inn- og utmeldinger: Svein Olsen Historisk arkiv: Per Lea. Turneringsledelse Turneringsleder NM: Svein Olsen Turneringsleder SNM: Geir Brobakken Turneringsleder Lag-NM : Geir Brobakken Turneringsleder Åpne servergrupper: Svein Olsen Turneringsleder Postgrupper: Per-Arne Rindalsholt Turneringsleder Lagturneringer: Gunnar Wicklund-Hansen Turneringsleder Landskamper: Gunnar Wicklund-Hansen Turneringsleder Olympiader: Raymond Boger Påmelding til internasjonale turneringer: Gunnar Wicklund-Hansen. Komiteer Uttaks- og turneringskomite: Sven Nordal, Geir Brobakken og Raymond Boger. Reglements- og tvistekomite:vidar Taksrud, Øystein Sande og Per Lea. Valgkomite: Øystein Sande, Hans Olav Lahlum, Jon Friis og Bjørn Brobakken Dokumentasjonskomite: Roald Berthelsen, Øystein Brekke, Per Lea, Svein Olsen og Karl-Petter Jernberg. Internasjonale stormestere i fjernsjakk Frank Hovde (1994), Terje Wibe (1994), Petter Stigar (1996), Ivar Bern (1997), Arne Vinje (2001), Raymond Boger (2003), Arild Haugen (2006), Morten Lilleøren (2007) «Senior International Masters» (SIM) Øystein Sande (2000), Ferenc Seres (2001), Torger Strand (2002), Dag Orseth (2002), Edvard Sterud (2002), Peter Ilyes (2002), Bjørn Brobakken (2005), Svein Olsen (2006), Øystein Lorentzen (2007), Tor-Arne Klausen (2007), Jon Arne Rørosgaard (2007), Knut V. Hansen (2009), Rune Bergquist (2009) Internasjonale mestere i fjernsjakk (IM) Sverre Aarseth (1981), Karl W. Strand (1987), Rune Djurhuus (1995), John A. Kvamme (1995), Helge Gundersen (1996), Trond Romsdal (1997), Per Ofstad (1998), Bjørn Minge (2000), Eirik T. Gullaksen (2001), Kjell Tore Sandum (2001), Sven Nordal (2003). Internasjonal kvinnelig IM i fjernsjakk Mary Klingen (+) (1992).

20 Æresmedlemmer Sverre Halvorsen ( + ), Roald Berthelsen, Edvard Sterud, Øystein Sande. NFSFs hederstegn Rolf W. Tangen, Jon Friis, Sven Nordal, Arnfinn Helgeland (+), Roald Berthelsen, Per Tonstad, Roald Ljunggren, Johs Agnalt (+), Per Øverby Hagen (+), Per Lea, Unni Kvil Nordal, Svein Olsen, Øystein Sande, Vidar Taksrud, Per-Arne Rindalsholt, Frank Hovde, Terje Wibe, Petter Stigar, Ivar Bern, Henrik Sjøl, Edvard Sterud, Finn A. Wister, Thor Løvholt (+), Håkon Anda, Øystein Lorentzen, Gunnar Wicklund-Hansen, Ray- 20 mond Boger, Arild Haugen, Morten Lilleøren, Tor-Arne Klausen, ICCFs æresmedlemskap Roald Berthelsen. Internasjonale dommere i postsjakk Sven Nordal, Roald Berthelsen, Raymond Boger. Nye medlemmer 3173 Erlend Bekkesletten, Chr. Krohgsvei 86, 1415 Oppegård 3174 Reidar Sveen, Frydensborgbakken 12, 3770 Kragerø Forts. fra side 6 (Haugen Timmerman) Hesten er endelig på vei til greener pastures! 28...b429.Sd Tac8 36.gxf5 Sba4 37.Ld4 Sc3 38.Lxc3 Sa4 39.e6 Lh5 40.Lb2 Sxb2 41.Txc6 Txc6 42.a3 bxa3 43.Txa3 a4 44.e4! 44.Lb5 vinner også Tc2 45.Tg3 Vi ofrer like godt hesten! 45...Kf Txd2 46.f6 Td8 47.Txg7+ Kh8 48.Le2 og eventuelt løperen 48...Lxe2 49.f e5 Kom ut, kom fram! 29...c5 30.Sb5 Tc6 31.Sd6 Her var det koselig! 31...c4 32.bxc4 dxc Txd6 33.exd6 Sxc4 34.Dd4 Sxb2 35.Dxb2 Dxd6 36.a3 nok et avgørende Tasta-trekk! 33.Sxc4 Dxd2 34.Sxd2 Sc5 35.g4! Endelig er vi igang med hovedplanen! Partiet er jo egentlig slutt her, men min motstander hadde lyst til å dra det ut, og det var jo bare en fornøyelse! En dobbeldobbelbonde! 46...Txd2 47.f6 gxf6 48.exf6 Td1 49.Tg7 h6 50.Kf2 Sd3+ 51.Lxd3 Txd3 52.e7+ Ke8 53.Tg8+ Kd7 54.Td8+ Ke6 55.Txd3 Kxf6 56.Td6+ 1 0

21 TURNERINGSSJEF: Sven Nordal, Tangenvn. 101, 1450 Nesoddtangen. Tlf E-post: 21 TURNERINGSBAROMETER Åpen kl. N M M Turneringsledere NM 2010: Svein Olsen NM senior 2010: Geir Brobakken NM 2011: Svein Olsen SeniorNM 2011: Geir Brobakken Åpne servergrupper: Svein Olsen Åpen klasse, post: Per-Arne Rindalsholt Frøydis vei 17A, 1185 Oslo Tlf: (pr.) Per-Arne.Rindalsholt@visma.com Klasseinndelingen Foruten NM (mesterklassen) er det to klasser i de nasjonale turneringene, kl. A og kl. B. Gruppene spilles på server. Hver gruppe består av 4 spillere, og det spilles dobbelt-runde, dvs. 6 partier på hver spiller. Betenkningstiden er 40 dager på 10 trekk. Kl. A er for spillere med rating 1400 og oppover, kl. B for spillere med rating 1600 og nedover. Det er mulig å melde seg på til flere grupper. Gruppene startes så snart det er tilstrekkelig mange påmeldinger. Vinnere i kl. A vil kunne få mulighet til opprykk til NM (mesterklassen). Vinnerne i kl. B rykker opp til kl. A. For turneringer spilt med vanlig post opererer vi inntil videre med én klasse, Åpen klasse. Antall påmeldinger bestemmer om det spilles enkelt eller dobbelt runde. Betenkningstid 30 dager på 10 trekk. Alle gruppevinnere premieres. Påmelding For alle klassene er startkontingenten kr. 100, som sendes til NFSFs konto Husk å oppgi medlemsnummer, formidlingsform og klasse! Turneringer I NM 2010 gjenstår 5 partier. Rune Andersen og Terje Hagen er begge ferdigspilte med 8/11, men Egil Fagerbekk kan teoretisk oppnå 8,5 poeng. Hans Olav Lahlum kan også komme opp på 8 poeng. I Senior-NM 2010 gjenstår kun 1 parti. Einar Andreassen har vunnet. NM 2011 startet med 9 deltagere. Senior-NM 2011 startet med 11 deltagere. 21. NM for lag er ferdigspilt med seier til laget To Arne og en Raymond. Laget besto av Raymond Boger, Tor-Arne Klausen og Arne O. Trana. I 17. OL-finale har vårt mannskap 29 poeng på 56 partier. I 18. OL-forgruppe 5 har det norske laget 15,5 poeng på 39 partier. I NFSF/Åpen/10 er Karl W. Strand gruppevinner med 5,5/6. 4 partier gjenstår. I NFSF/Åpen/11 er 9 partier avsluttet. Markus Herberg og Olaf T. Skaslien har tatt ledelsen med 2/2.

22 22 Landskamper Pr er stillingen i de pågående landskampene: Norge - Nederland Norge - Frankrike 7,5 6,5 Norge - Sveits 25,5 23,5 Norge Estland 1,5-1,5 Ventelister Ingen. Nye medlemmer melder seg inn i Norges Fjernsjakkforbund (NFSF) ved å sende en e-post til kasserer@fjernsjakk.no med navn og fødselsdato. Medlemskontingenten for 2011 er kr 450, for ungdommer (inntil 25 år, dvs. født i 1986 eller seinere) kr 200. Påmelding til internasjonale starter Påmelding til internasjonale turneringer skjer gjennom Gunnar Wicklund-Hansen (g-wicklu@online.no). Når det er skjedd, betales den til enhver tid gjeldende avgift til NPSFs kasserer. NM Sum 1 Ola P. Mogstad -- 1 ½ ½ ½ ½ 0 1 ½ 2 Terje Torgersen Egil Fagerbekk ½ 1 -- ½ ½ 4 Henrik Sjøl ½ 1 -- ½ ½ 0 0 ½ Einar Andreassen ½ 1 ½ ½ -- ½ ½ ½ 0 1 ½ ½ 6 6 Alfred C. Lilleeng ½ 1 0 ½ ½ -- ½ ½ ½ 1 1 ½ 6½ 7 Rune Andersen ½ ½ -- ½ ½ 1 ½ ½ 8 Trond Glørstad ½ ½ ½ -- ½ Hans Olav Lahlum 1 ½ 1 ½ ½ ½ -- 1 ½ ½ 10 Roger Løvås Edvard Sterud ½ 0 ½ 0 ½ Terje Hagen ½ 1 ½ 1 ½ ½ ½ 1 ½ NM/A/9. Sluttabell Sum 1. Ole Hegelund - - ½ ½ 2. Anders Sten Johansen 0 ½ ½ 3. Odd Frydendal Terje Torgersen