Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Helge Hafting 3.2.2004 Lærestoffet er utviklet for faget LO250D Kontorapplikasjoner på Linux Innhold 2 1 2.1 Installere programvare............................. 1 2.1.1 Om distribusjoner............................ 2 2.1.2 Om pakkesystemer........................... 2 2.1.3 Kommando-basert installasjon..................... 3 2.1.4 Pek-og-klikk installasjon........................ 5 2.1.5 Programmer som ikke er pakket for din distribusjon.......... 5 2.2 Håndtere filer.................................. 5 2.2.1 Introduksjon.............................. 5 2.2.2 Grafiske filbehandlere......................... 5 2.2.3 Tekstbasert filbehandling........................ 9 2.2.4 Kommandobasert filbehandling.................... 10 2 Resymé: Denne leksjonen har to hovedtemaer. Å installere nye programmer, og filhåndtering. Nye programmer kan være slike ting som tekstbehandlere, regneark og spill. Filhåndtering går ut på å finne frem i filsystemet, samt kopiere, flytte og åpne filer. 2.1 Installere programvare Å installere er mest aktuelt for de med hjemmekontor, eller de som tar seg av installasjon av programmer i bedriftene.
side 2 av 10 Installasjon av operativsystemet linux dekkes ikke her, for interesserte anbefaler jeg faget «praktisk linux» som dere finner i fjernundervisningssystemet vårt. Ettersom ikke alle er klar over det, gjør jeg oppmerksom på at det går an å klikke på URLer og sidehenvisninger i denne pdf-filen. Det sparer en del bry, det er ingen grunn til å taste inn URLer eller bla til et bestemt sidetall hvis du leser pdf-filen på skjermen. 2.1.1 Om distribusjoner Det finnes flere ulike linux-distribusjoner. Av de mer kjente har vi de rpm-baserte distribusjonene RedHat, SuSE og Mandriva. Vi har også de deb-baserte distribusjonene Debian og Ubuntu. Alle tilbyr mye av de samme kontorprogrammene. Det er også forskjeller på distribusjonene, særlig når det gjelder installasjon. En programpakke beregnet for en linux-distribusjon vil ikke nødvendigvis passe i en annen, men det samme programmet finnes gjerne pakket for de andre distribusjonene også. Hvis man laster ned programpakker fra internett bør man passe på dette. En kan spare seg endel bry og ergrelser ved å f.eks. passe på at man installerer redhat-pakker når man har redhat-linux, istedenfor en SuSE-pakke som passer bedre for de med SuSE-linux. Med debian og ubuntu pleier ikke dette være noe problem, fordi man vanligvis ikke laster ned slike pakker selv. Man bare gir pakkesystemet beskjed om hvilke pakker man vil ha, så laster pakkesystemet ned de riktige filene selv. De andre distribusjonene bruker imidlertid alle den samme typen programpakker (rpm-filer), så der må man passe bedre på. I tillegg må man passe på versjonen, en pakke beregnet for redhat 7.1 vil ikke være noen god idé å installere på redhat 8.0 Hvis du skal legge inn et program, sjekk om det finnes på installasjons-cd ene din først! Som regel finnes programmet på en av dem, og når du installerer fra cd ene vet du at du får riktig versjon for akkurat din distribusjon. Og hvis en pakke fra en cd trenger andre pakker for å kunne installeres finner du disse pakkene der også. 2.1.2 Om pakkesystemer Pakkesystemer eksisterer for å gjøre installering (og av-installering) enklere. Å installere programmer helt «fra grunnen av» er vanskelig. Hvor på disken skal man for eksempel legge programmene? Og hvordan kan man vite om ett program avhenger av et annet for å fungere? For å få fullt utbytte av en tekstbehandler trenger man f.eks. en skriverdriver. Alle programmer som bruker vinduer, og dem er det jo mange av, trenger et vindussystem. (Det er fullt mulig å kjøre linux uten vindussystem, men det er ikke aktuelt for dette kurset.) Pakkesystemet løser slike problemer for oss. Alle filer som trengs for å bruke f.eks. «openoffice» er lagt inn i én eller noen få pakker. De som lager distribusjonen har bestemt hvilke mapper/kataloger filene skal ligge på, og pakkesystemet finner slik informasjon selv i pakkefilen. Hvis programmet har bruk for andre programpakker er også dette notert i pakkefilen, slik at pakkesystemet kan sjekke at disse andre pakkene også er på plass når vi installerer. De fleste linux-distribusjonene bruker et pakkesystem utviklet av RedHat. Det kalles «rpm», som står for «Redhat package manager». Pakker laget for dette systemet har filnavn som ender
Installere programvare side 3 av 10 i «.rpm», og systemprogrammet som brukes for å installere og av-installere heter ganske enkelt rpm. Debian og ubuntu har et annet pakkesystem, og bruker pakkefiler som ender på «.deb». Programmer installeres vanligvis med kommandoen apt-get, eller evt. med et annet program som heter dpkg. (dpkg er en forkortelse for Debian PacKaGe, apt er en forkortelse for Advanced Package Tool.) 2.1.3 Kommando-basert installasjon Installasjon foregår litt forskjellig avhengig av hvilken linux-distribusjon du har. For alle gjelder det at det bare er systemansvarlig som kan installere programpakker, ikke vanlige brukere. Grunnen til dette er sikkerhetshensyn. Det at en vanlig bruker ikke kan installere programmer i systemet betyr at brukeren ikke kan ødelegge systemet eller legge inn virusprogrammer. Nå er det vel ingen som gjør slikt med vilje, men det er lett nok å bli lurt. Det har vi sett konsekvensen av i windows-verdenen hvor virus sprer seg i massevis når folk blir lurt til å installere dem ved å klikke på tilsynelatende uskyldige vedlegg. I linux vil et slikt ondsinnet virus-vedlegg mislykkes fordi epost-brukeren ikke har lov til å forandre på systemet. Noen distribusjoner vil automatisk spørre etter systempassord hvis brukeren forsøker å installere noe hvis det skjer når en leser e-post kan man ganske enkelt avbryte og vite at ingen skade er skjedd. Logg inn som systemansvarlig (brukernavn root) før du prøver å installere noe. Logg inn som «vanlig bruker» igjen før du begynner å bruke programmet. Igjen er dette av sikkerhetsgrunner. Hvis det skulle være en feil, eller rett og slett et virus, i det nye programmet gjør det mye mindre skade hvis det kjøres som en vanlig bruker som ikke har de system-rettighetene root har. root har bl.a. mulighet for å slette eller forandre på en hvilken som helst fil på systemet, både systemfiler og filer som tilhører eventuelle andre brukere på samme maskin. Vanlige brukere har bare adgang til sin egen hjemmekatalog og dokumentene der. En fullstendig oversikt over rettigheter og sikkerhet blir for mye for dette kurset, men sikkerhetsmodellen i linux er velprøvd og en av grunnene til at linux og andre unix-varianter kræsjer mindre enn f.eks. windows. Debian I debian bruker man kommandoen apt-get install <programpakke>. For å installere tekstbehandleren abiword blir det altså slik: apt-get install abiword Installasjonsprogrammet vil dermed installere abiword, og evt. andre pakker som også trengs. Hvis debian er satt opp for å hente pakker via internett behøver du ikke gjøre mer. Hvis du derimot bruker cdrom må du sette inn cd-en først. I blant kan man ha bruk for å installere en uoffisiell debian-pakke, dvs. en pakke som apt-get ikke kjenner til. Isåfall laster man ned pakkefilen fra internettet, og installerer den med følgende kommando:
side 4 av 10 dpkg -i filnavn.deb Det er sjelden man behøver å gjøre dette, da de aller fleste debian-pakker er offisielle og anskaffes med kommandoen «apt-get» som vist over. Web-browseren Opera er imidlertid et eksempel på en slik «uoffisiell» pakke, for å installere den laster man ned en fil som f. eks. opera_8.51-20051114.6-shared-qt_en_etch_i386.deb, og installerer den slik: dpkg -i opera_8.51-20051114.6-shared-qt_en_etch_i386.deb Hvis opera-pakken trenger noen andre pakker som du ikke har, får du beskjed om dette. I så fall installerer du dem med apt-get kommandoen, før du prøver dpkg igjen. RPM-baserte distribusjoner (SuSE, RedHat, Mandriva,... ) I rpm-baserte distribusjoner brukes kommandoen rpm -i pakkefil.rpm. For å installere tekstbehandleren abiword blir det altså slik: rpm -i abiword.rpm Hvis denne pakken forutsetter at andre pakker også er installert vil du få beskjed, isåfall må du installere dem først før du prøver å installere abiword igjen. Du må selv skaffe til veie filen abiword.rpm, enten ved å sette inn en cd eller ved å laste ned filen fra internettet. Om å skaffe rpm-filer (gjelder ikke debian) Forsøk alltid installasjons-cdene dine først. Hvis det ikke fører frem prøver du nettsidene for distribusjonen før du går andre steder. Redhat: http://www.redhat.com/ Mandriva: http://wwwnew.mandriva.com/ SuSE: http://www.suse.com/index_uk.html Hvis distribusjonssiden ikke fører frem kan du prøve søkestedet http://www.rpmfind. net/. Her kan du skrive inn navn på filer eller programpakker, og få opp lister over hvor programpakkene kan lastes ned fra. Disse listene kan være lange med mange alternativer. Mange av dem er imidlertid lette å utelukke. Pakkenavn som ender i «src.rpm» er kildekode, ikke ferdige programmer. Slike pakker er bare for programmerere og andre spesielt interesserte. Hvis pakkenavnet ender i «ppc.rpm» eller «alpha.rpm» er pakken beregnet for powerpc- eller alpha-maskiner. Hvis det ender i.x86-64.rpm er pakken beregnet for 64-bits linux på amd opteron. Vanlige pc er bruker pakker som ender i «i386.rpm», «i586.rpm» eller «i686.rpm». Videre forteller lista oss hvilken rpm-basert distribusjon pakken er beregnet for, og hvilken versjon av programmet pakken inneholder. Velg et alternativ for din egen distribusjon hvis det er mulig. Nyere (høyere) versjonsnumre er som regel bedre enn gamle. Det siste gjelder ikke nødvendigvis hvis du bruker en gammel versjon av distribusjonen din.
Håndtere filer side 5 av 10 2.1.4 Pek-og-klikk installasjon Nye versjoner av distribusjonene støtter pek-og-klikk installasjon. Man laster ned en programpakke 1, og klikker på den i filbehandleren. Filbehandleren setter deretter i gang installasjonsprogrammet som spør etter systempassord. Noen distribusjoner støtter også installasjon direkte fra internett, når man klikker på en programpakke i webbrowseren laster den ned pakken og starter installasjonen automatisk. Dette er enkelt og brukervennlig, men det er en fordel å kjenne til kommandobasert installasjon også. 2.1.5 Programmer som ikke er pakket for din distribusjon Det er sjelden, men det hender man har bruk for å installere et program som ikke er pakket på vanlig måte for debian eller rpm-baserte distribusjoner. Isåfall er programmet pakket som en.tar.gz fil istedet, som installeres slik: 1. Finn og få tak i filen (program.tar.gz) 2. Pakk den ut, ved hjelp av kommandoen tar xzf program.tar.gz 3. Dette gir deg en ny mappe (som regel med samme navn som programmet) som inneholder programmet og videre instruksjoner for installasjon. 4. Følg instruksene som fulgte med programmet. De er som oftest i en fil kalt «README» eller «INSTALL» eller noe lignende. Noen ganger kan oppskriften være så enkel som å kjøre et installasjonsprogram som følger med, andre ganger er det mer komplisert. Som oftest får man bruk for kommandoen «make» som lager et kjørbart program av filene du har pakket ut, og kommandoen «make install» som installerer. Sistnevne må vanligvis kjøres av systembrukeren root. 2.2 Håndtere filer 2.2.1 Introduksjon Alt vi arbeider med på datamaskinen lagres i form av filer. Dokumenter, regneark, e-post, websider og digitale bilder. Programmer lagres også i form av filer. For å holde orden på maskinen trenger vi filbehandlere. Dette er programmer som kan brukes til å finne igjen filer, åpne dem, kopiere dem, organisere dem i mapper, og slette gamle filer som vi ikke lenger trenger. 2.2.2 Grafiske filbehandlere Konqueror Konqueror har vi allerede sett litt på, programmet ikke bare filbehandler men web-browser i tillegg. Den er en del av kontorpakka KDE. Figur 2.1 på neste side viser hvordan konqueror kan
side 6 av 10 Figur 2.1: Konqueror viser filer i en mappe vise filene i en mappe. For å åpne en fil eller mappe er det bare å klikke på den. Har man flere slike vinduer åpne kan man flytte filer fra en mappe til en annen ved å dra dem med musa. Ved å høyreklikke på en fil får man opp andre alternativer, som f.eks. sletting. Menyvalgene er ofte også tilgjengelige på tastaturet, sletting kan f.eks. gjøres med delete-tasten. Vær oppmerksom på at operasjoner på mapper (sletting og flytting) også virker på alle filer inni mappa. Konqueror kan vise filoversikter på andre måter også. Figur 2.2 viser «tree view» som vi finner i menyen «view view mode». Figur 2.2: Konqueror viser et katalogtre Her ser vi ikke bare en mappe, men hvordan mappene er organisert hierarkisk i en trestruktur. Vi ser de samme filene som sist, men også hvor de befinner seg i forhold til andre mapper. Her 1.rpm-fil eller.deb-fil
Håndtere filer side 7 av 10 ser vi også hvor stor hver enkelt fil er, når den ble lagd, filrettigheter og hvem som eier den. Også her kan filer flyttes, kopieres o.l. Nautilus Nautilus er en annen populær grafisk filbehandler. Den er en del av kontorpakka GNOME. Nautilus finnes som vi ser i norsk versjon. Figur 2.3 viser hvordan en mappe ser ut i Nautilus, og figur 2.4 på neste side viser de samme filene på listeform med størrelse, type og dato. Figur 2.3: Nautilus, filer som ikoner
side 8 av 10 Figur 2.4: Nautilus fil-liste Andre filbehandlere Det finnes mange andre filbehandlere også. Figur 2.5 viser filerunner. Denne filbehandleren har ikke så mye pen grafikk, men får dermed plass til mange flere filer i listene. Det kan være praktisk når man har mange filer å jobbe med. Figur 2.5: Filerunner
Håndtere filer side 9 av 10 Figur 2.6 viser «x northern captain», forkortet xnc. De som er gamle nok til å huske programmet «norton commander» for msdos vil lett kjenne seg igjen her, da programmet bruker de samme hurtigtastene og en lignende layout. I tillegg til filbehandling har xnc ei linje hvor man kan skrive inn linux-kommandoer. Figur 2.6: xnc x northern commander, med splashscreen 2.2.3 Tekstbasert filbehandling Tekstbasert filbehandling fungerer uten grafisk brukergrensesnitt, og stort sett uten bruk av mus. Dette er en meget rask arbeidsform siden maskinen ikke trenger «kaste bort» tid på pen grafikk, og man får gjerne plass til flere filnavn eller andre opplysninger på skjermen også. Denne arbeidsformen anbefales imidlertid ikke for nybegynnere, da den er noe tyngre å lære. Den
side 10 av 10 kan imidlertid være interessant for de som driver endel systemarbeid og fjern-administrerer maskiner via forbindelser som er for trege for grafisk arbeid. Figur 2.7: Midnight commander Filbehandlingsprogrammet «midnight commander» er også en klone av «norton commander». Den ser nesten helt lik ut. Se figur 2.7. Venstre side viser mappetreet, høyre side filene i mappa lek02. De gule filene er merket for sletting. 2.2.4 Kommandobasert filbehandling Til slutt vil jeg nevne at man naturligvis kan holde orden på filene sine med linux-kommandoer som ls, rm, mv, cd, mkdir, rmdir, locate og find. For de som vil lære mer om linux-kommandoer anbefaler jeg faget praktisk linux; http://aitel.hist.no/fag/plx/