PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL

FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/15858 Deres referanse: Vår dato: 28.03.2012 Deres dato: Att: PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL Fiskeridirektoratet viser til brev av 1. februar 2012 fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) hvor direktoratet blir bedt om å undersøke i hvilken grad dispensasjon fra å benytte sorteringsrist i industritrålfisket fører til et uønsket beskatningsmønster og feilrapportering. I følge bestillingen ligger det i dette at prøvetaking og kontroll må være av en slik art at problemstillingen blir tilstrekkelig belyst. 1 Bakgrunn I 2009 ble det innført krav om å benytte sorteringsrist i fisket etter kolmule. Dette kravet ble utvidet til å omfatte øyepål i 2010. Samtidig med at øyepål ble omfattet av kravet ble det også åpnet for en midlertidig dispensasjonsordning: Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi midlertidig dispensasjon fra påbudet om bruk av sorteringsrist for: a) mindre fartøy som ikke har maskinkraft nok til å benytte de ordinære kolmuletrålene. b) fartøy som er utstyrt for produksjon av fisk til konsum og som kan dokumentere en driftsform som innebærer at de i perioden 2007 2009 har levert fisk til konsum i kombinasjon med direktefiske etter kolmule og øyepål. Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere vilkår for dispensasjon etter første ledd. FKD har besluttet at den midlertidige dispensasjonsordningen skal videreføres i 2012. Samtidig ber FKD om at direktoratet i 2012 iverksetter undersøkelser som kan dokumentere i hvilken grad dispensasjon fører til et uønsket beskatningsmønster og feilrapportering. I det samme skrivet går det frem at FKD vil vurdere å fastsette forsøkskvote på øyepål dersom det ikke blir noen ordinær kvote for fiske i 2012. For at undersøkelsen skal oppnå troverdighet forutsetter FKD også at direktoratet som en del av dette arbeidet også tar tak i problemstillingen knyttet til prøvetrekkeren. Postadresse: Postboks 185 - Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: 03495 Telefaks: 55238090 Organisasjonsnr: 971 203 420 E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: www.fiskeridir.no

2 Prøvetrekker Totalt er det fem mottaksanlegg som tar i mot fangster til industriråstoff i Norge, hvorav fire av disse er i Sør-Norge. Fiskeridirektoratet har en rekke ganger pekt på at prøvetrekkerne som benyttes ved disse anleggene ikke gir et riktig bilde av den totale fangstsammensetningen, og at data fra prøver tatt med prøvetrekkerne ikke kan benyttes i henhold til intensjonen. For å utbedre denne situasjonen arbeider direktoratet med forslag til endringer av landingsforskriften (forskrift 22. januar 2003 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk), som vil innebære et styrket krav mot de aktuelle landingsanleggene i forhold til prøvetaking av industritrålfangster. I forhold til selve prøvetakingen ønsker direktoratet å fokusere på tre områder: Utformingen av prøvetrekkeren Prøvens størrelse Styring med hvor prøven tas Dette må gjøres i samarbeid med næringen, og vil naturlig nok ta noe tid ettersom det må utvikles nye systemer ved de aktuelle landingsanleggene. 3 Hvordan undersøke beskatningsmønsteret og feilrapportering I industritrålfisket har det alltid vært et stort problem med innblanding og bifangst av konsumfisk i fangstene etter industriråstoff. Særlig gjelder dette sei, men i perioder også andre arter som sild og makrell. Ofte skjer det at denne innblandingen eller bifangsten blandes sammen med industriråstoffet og blir levert til mel- og oljeproduksjon. Dette har medført en vesentlig feilrapportering ettersom fangstene har hatt en tendens til å bli innrapportert som tilnærmet rene øyepål eller kolmulefangster. Dette problemet har blitt redusert betraktelig ved innføring av sorteringsrist i dette fisket. Fiskeridirektoratets er likevel av den oppfatning at det fremdeles foregår feilrapportering blant de fartøy som har dispensasjon fra kravet om å benytte sorteringsrist. Forventet fangstsammensetning på de aktuelle feltene tilsier en blanding av store og mindre individ. Det er påfallende at den konsumfangsten av sei som rapporteres og landes bare består av større fisk. Vår antakelse er at disse fartøyene kun tar vare på den største seien (produseres til konsum), mens et betydelig restkvantum blandes sammen med industriråstoffet om bord. Erfaringer fra forsøkene i forbindelse med utprøving av sorteringsristen viser at også kvantum sei ofte er svært stort når, og hvis denne fisken skal håndteres manuelt vil det kreve betraktelig med mannskapsressurser om bord i et fartøy. Så langt Fiskeridirektoratet kjenner til er ikke bemanningen på fartøy som fisker uten rist gjennomgående større enn på fartøy som fisker med rist. Problemstillingen i denne sammenheng er hvordan vi skal kunne få gode data i forhold til å undersøke og dokumentere den reelle fangstsammensetningen i dette fisket. 2

Dersom vi skal få gode data i løpet av 2012 kan det ikke satses på prøvetrekkeren. Erfaring har vist at de utfordringer som er knyttet til denne er for store til at den kan være på plass tidsnok. De alternativer som gjenstår vil da være: Observatør om bord i fartøy med dispensasjon. I henhold til ovenfor nevnte forskrift kan Fiskeridirektoratet fastsette nærmere vilkår for dispensasjonen. For tidligere gitte dispensasjoner har blant annet et av vilkårene vært at Fiskeridirektoratet har rett til å ha observatører om bord og ved landing etter nærmere avtale. Det er foreløpig ikke gitt dispensasjon til noen fartøy for 2012. Kystvakten må forventes å fokusere på de aktuelle fartøyene, og gjennomfører prøvetaking på sjø. Krav om at fiskeren gjennomfører og dokumentere prøvetaking om bord. Fiskeridirektoratets inspektører vil måtte prioritere å følge opp disse fartøyene ved landing. 4 Konklusjon Fiskeridirektoratet har hatt observatører om bord i fartøy i dette fisket tidligere. Observasjonene viste liten innblanding av konsumfisk i fangstene etter industriråstoff. Etter nærmere vurderinger er det flere ting som kan forklare dette. Blant annet ble det i perioden hvor observatør var om bord fisket målrettet etter øyepål og kolmule. Dette fordi det var god fangsttilgang på disse artene, og fisket foregikk i et område og på dybder hvor det tradisjonelt er liten innblanding av andre arter (konsumfisk). En kan således ikke legge disse erfaringene entydig til grunn ved vurderinger av om dette fisket er bærekraftig eller ikke. Ved kun å bygge på disse erfaringene kan vi risikere at vi legitimerer bruk av sorteringsrist ved å dokumentere et begrenset problem. Det vil på den annen side være vanskelig å styre et eventuelt fiske til problemfylte områder ettersom dette vil brukes som argument mot verdien og objektiviteten til observasjonene. I henhold til rådgivning fra ICES vil det neppe bli åpnet for et direktefiske etter øyepål i 2012. I denne sammenheng har direktoratet vurdert hvorvidt det bør anbefales et begrenset forsøksfiske etter øyepål med observatører om bord, men konklusjonen er at dette vil gi liten verdi sett hen til det ovenfor nevnte. Det bør derfor, etter Fiskeridirektoratets oppfatning ikke åpnes for et forsøksfiske etter øyepål. Det mest aktuelle tiltaket vil være at Kystvakten fokuserer på disse fartøyene og gjennomfører inspeksjoner og prøvetaking om bord i forbindelse med et eventuelt kolmulefiske i norsk sone i 2012. Dette må i tilfelle følges opp av direktoratets inspektører ved landing ved at det gjennomføres manuell prøvetaking og visuelle inspeksjoner av fangstsammensetningen. For 2012 vil det være begrenset fiske etter kolmule i NØS. For at vi skal kunne kontrollere disse begrensede landingene vil direktoratet vurderes om det skal være en fast observatør om bord ved fiske etter kolmule i NØS i 2012, og videre vil det presiseres i dispensasjonsadgangene at de fartøy som har fått dispensasjon skal melde fra om landinger i Danmark ikke mindre enn 24 timer før landingen foretas slik at Fiskeridirektoratet har mulighet til å plassere inspektør om bord eller være tilstede ved landingen. 3

I tillegg bør det vurderes om vassild og strømsild kan behandles sammen. Dette vil trolig redusere problemet med feilrapportering for disse artene ettersom insentivet til å feilrapportere blir redusert. Med hilsen Einar Ellingsen Fung. Direktør Stein-Åge Johnsen seksjonssjef 4

Kopi til: Einar Ellingsen Roger Fiksdal Robert Misund Thord Monsen Snorri Palmason Anne Kjos Veim 5