Fagplan for tverrfaglig videreutdanning i Aldring, eldres helse og velferd 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for sykepleierutdanning 2010
Godkjent avdelingsstyret AHS 18.11.98 Etableringstillatelse gitt 16.07.98. KUF Revidert utgave godkjent i avdelingsstyret AHS 29.03.00, 14.11.01, 19.06.02 Revidert utgave godkjent av dekanene ved AHS og ASP 10.02.05 Tidligere fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg er revidert, har endret navn til tverrfaglig videreutdanning i Aldring, eldres helse og velferd og er godkjent av dekanene ved AHS og ASP 13.06.08 Revidert utgave godkjent av dekanen ved ASP 30.6.2010 2
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Målgruppe og opptakskrav... 6 2.1 Målgruppe...6 2.2 Opptakskrav...6 3 Kunnskapssyn og læringssyn... 6 4 Arbeidsformer og læringsaktiviteter... 6 4.1 Forelesninger og seminarer...7 4.2 Arbeid individuelt og i grupper...7 4.3 Arbeidskrav...7 4.4 Studiebesøk...7 4.5 Nettstøttet undervisning...7 5 Organisering av studiet og faglig innhold... 8 5.1 Organisering...8 5.2 Oversikt over faglig innhold...8 5.3 Utdanningsplan...8 5.4 Beskrivelse av de enkelte emner...9 5.4.1 Emne I: Aldring og helse (10 studiepoeng)...9 5.4.2 Emne II: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk (10 studiepoeng)...10 5.4.3 Emne III: Eldres fysiske helse og sykdom (10 studiepoeng)...11 5.4.4 Emne IV: Omstilling, endring og kvalitetsutvikling (10 studiepoeng)...12 5.4.5 Emne V: Eldres psykiske helse og sykdom (10 studiepoeng)...13 5.4.6 Emne VI: Temafordypning (10 studiepoeng )...14 6 Studiekvalitet... 15 6.1 Utdanningsplan...15 6.2 Evaluering av studiet...15 7 Internasjonalisering... 15 8 Vurderingsordninger... 15 8.1 Tilstedeværelse...16 8.2 Forprøver...16 8.3 Eksamen...16 9 Litteratur/kilder... 17 3
1 Innledning Fagplanen for tverrfaglig videreutdanning i Aldring, eldres helse og velferd bygger på Rammeplan for Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg, av 10. juli 1998, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Forskrift til rammeplan for videreutdanning i aldring og eldreomsorg, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 1. desember 2005. Helse- og sosialpolitisk har omsorg for eldre mennesker vært og vil fortsatt være et viktig satsningsområde. Statistisk Sentralbyrå estimerer en økning i antall personer over 67 år i Norge fra ca 600.000 i dag til mellom 1.1 og 1.5 millioner i 2060. I tillegg vil årskullene med gamle eldre og de eldste eldre, spesielt de over 90 år mangedobles. Forutsatt at forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vil antall personer med demens være om lag 130.000 innen 2040. Som en følge av dette vil behovet for helse- og sosialarbeidere med kunnskap om aldring, eldres helse og velferd være sterkt økende. I tillegg vil en av de store utfordringene være å sikre tilgang på godt kvalifisert helsepersonell. Videreutdanning i Aldring, eldres helse og velferd vil være et viktig bidrag for å møte disse utfordringene. De siste tiårenes forskning har bidratt til et mer positivt syn på mulighetene til påvirkning og læring også i høy alder. Med utgangspunkt i nyere forskning og demografiske trender vil denne videreutdanningen ha et spesielt fokus på helsefremmende strategier. Dette for å utvikle kompetanse for å oppnå en mer aktiv profil på tjenestene som tilbys eldre. Med helsefremmende strategier menes de prosesser som initieres for å bedre og bevare den eldres helse. Målet er helse i vid forstand, og handler om å støtte opp om tiltak som kan bidra til å fremme fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt velvære. Med en slik forståelse er den eldres helse ikke noe som bare angår helsetjenesten, men også i stor grad sosialtjenesten, og er et tverrfaglig anliggende. I helsefremmende arbeid er grunnholdningen at man skal se brukernes ressurser, og deltakelse, selvbestemmelse, mestring, dialog og samhandling er viktige dimensjoner i en slik tilnærming. Deltakelse er et sentralt begrep innen ulike fagområder og er knyttet til menneskers aktive handlinger og involvering i et spekter av livssituasjoner. Aktiv omsorg i et helsefremmingsperspektiv fordrer at yrkesutøveren tar utgangspunkt i den enkelte brukers ressurser og interesser, og aktivt involverer brukere og deres pårørende i prosessene. Retten til selvbestemmelse er et overordnet etisk prinsipp og innbærer at yrkesutøveren alltid må søke å handle i overensstemmelse med brukerens interesser, ønsker og behov. Mestring kan forstås som å ha krefter til å møte utfordringer, og å ha kontroll over eget liv. Dialog er det viktigste virkemidlet for at mennesker skal bli klar over egne ressurser, ønsker og muligheter i en gitt situasjon. Samarbeid mellom yrkesutøvere, samhandling mellom ulike tjenestenivåer og koordinering av tiltak er sentralt for at den eldre skal oppleve sammenheng og kunne ha kontroll over eget liv. Et mål innen helse- og sosialtjenestene er å gi brukere/pasienter og pårørende tilbud som er i tråd med den best tilgjengelige kunnskapen. Videreutdanningen vil derfor fokusere på kunnskapsbasert praksis og gjennom dette stimulere til økt bruk av resultater fra forskning og fagutvikling, både gjennom oppgaver på skolen og i praksis. Med kunnskapsbasert praksis menes å ta faglige avgjørelser som er basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerens ønsker og behov i den gitte situasjon. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har lang erfaring med å drive tverrfaglig videreutdanning innen eldreomsorg. Allerede før gjennomføringen av høgskolereformen i 1994, ble det utarbeidet 4
en studieplan for en tverrfaglig videreutdanning for helse- og sosialpersonell innen Aldring og eldreomsorg. Utdanningen på 20 vekttall, ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom daværende Sykepleierhøgskolen, Sosialhøgskolen og Trondheim helsefaghøgskole, som senere utgjorde Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) ved HiST. Sykepleiehøgskolen hadde forut for dette tilbudt videreutdanning i Sykepleie til eldre og sosialhøgskolen videreutdanning for sosionomer i Eldreomsorg. Høsten 2009 innledet HiST og HiNT samtaler, hvor det ble sett på muligheter for samarbeid rundt videreutdanningstilbud. For tverrfaglig videreutdanning i aldring, eldres helse og velferd har samarbeidet i første omgang resultert i kompetanseutveksling og felles studieforløp, som igjen åpner muligheter for tettere samarbeid om emner, ressursforelesninger og studentoppgaver. I tråd med ny nasjonal rammeplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg som kom i 1998, ble det ved HiST utarbeidet ny fagplan samme år. Fagplanen har i ettertid vært revidert flere ganger. Videreutdanningen tilbys nå som et samarbeid mellom Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for sykepleie. Denne fagplanen bygger på tidligere planer, men har også tatt hensyn til sentrale føringer gitt i Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening, helselovgivningen med spesiell vekt på pasientrettigheter og betydningen av samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten i tråd med Oppdragsdokumentet 2008 fra Helse- og sosialdepartementet og Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. For å kunne møte framtidige krav til oppbygging av studier på videreutdanningsnivå, er planen emnebasert. I tråd med framtidige behov om en mer aktiv profil og tverrfaglig tilnærming på tjenester til eldre, er navnet på videreutdanningen endret fra Aldring og eldreomsorg til Aldring, eldres helse og velferd. Tverrfaglig samarbeid bør bygge på en solid faglig forankring og identitet til eget fagområde. På denne bakgrunn ønsker videreutdanningen å bidra til at studentene både utvikler tverrfaglig kompetanse og gis mulighet til fordypning innen egne fagområder. Videreutdanning i aldring, eldres helse og velferd har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard, som kan samarbeide på tvers av faggrenser, etater og nivåer av helse- og sosialtjenesten, og kan ta initiativ til, og organisere og iverksette tiltak både på individ-, gruppeog samfunnsnivå. Studenten skal etter endt utdanning: ha fordypet kunnskap innen fagområdene gerontologi og geriatri kunne anvende denne kunnskapen i behandling, omsorg og veiledning av eldre og deres pårørende og i undervisning av andre sosial- og helsearbeidere kunne analysere og handle i samsvar med de rammebetingelser som til en hver tid styrer helse- og sosialpersonells yrkesutøvelse kunne anvende helsefremmende strategier i arbeid med eldre for å fremme sosial, fysisk og mental aktivitet hos den eldre kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger på en måte som fremmer den enkelte eldres helse ta initiativ til samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten slik at den eldre pasienten opplever et sammenhengende og helhetlig tjenestetilbud. 5
ta initiativ til samarbeid ved å anerkjenne og gjøre bruk av andre faggrupper og frivillige medarbeideres kompetanse på en hensiktsmessig og fleksibel måte kunne iverksette tiltak i samarbeid med andre yrkesgrupper, brukere/pårørende og frivillige organisasjoner både på individ-, gruppe- og samfunnsplan for å bedre eldres helse og velferd. kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser på egen arbeidsplass kunne gjennomføre et avgrenset utviklingsarbeid eller forarbeid til master innen området eldres helse og velferd under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer 2 Målgruppe og opptakskrav 2.1 Målgruppe Målgruppen for studiet er helse- og sosialarbeidere med interesse for arbeid med eldre. Studiet retter seg særlig mot personer som gjennom sitt arbeid eller virksomhet enten har ansvar og/eller oppgaver ovenfor eldre mennesker, eller som ønsker å gå inn i slikt arbeid. 2.2 Opptakskrav Krav til opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig bachelorutdanning eller tilsvarende fra høgskole eller universitet, og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med 2-årig helse- og sosialfaglig utdanning etter tidligere rammeplan kan også tas opp. Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp. 3 Kunnskapssyn og læringssyn Yrkesutøvers kompetanse består av ulike elementer av kunnskap; faktakunnskaper, personlige og erfaringsbaserte kunnskaper. Studiet tar sikte på at studenten skal videreutvikle alle disse kunnskapselementene og gi grunnlag for videre læring og utvikling. Det forutsettes at studentene har kunnskap om forskningsmetode og oppgaveskriving tilsvarende bachelornivå. Studenter som ikke har slik kunnskap må tilegne seg dette på egen hånd, enten gjennom selvstudier eller kurs. 4 Arbeidsformer og læringsaktiviteter Forelesninger har sin begrensning, og det å tilføre kunnskaper alene har i liten grad ført til endring i praksis. Det vil derfor bli benyttet varierte arbeidsformer gjennom studiet. Målet er at de ulike arbeidsformene skal bidra til å bygge bro over den tradisjonelle teori- og praksisdelingen, og bidra til aktive studenter som tar ansvar for kunnskapsutvikling både når det gjelder en selv, eget fag, medstudenter og egen organisasjon/arbeidsplass. De viktigste arbeidsformene blir nå nærmere utdypet. 6
4.1 Forelesninger og seminarer Sentralt i studiet er utvikling av ny kunnskap og kompetanse. Forelesningene vil gi studentene grunnlagsforståelse og introduksjon til viktige kunnskapsområder, slik at studentene blir stimulert til videre refleksjon og selvstendig arbeid. Enkelte forelesninger vil være samkjørt med HiNT. Vanligvis løses dette teknisk ved at forelesningen videooverføres. Studiet kan også legge opp til ulike seminarer hvor studenter og ressurspersoner kan bli trukket aktivt inn i planlegging og gjennomføring. 4.2 Arbeid individuelt og i grupper Videreutdanningen er et deltidsstudium bestående av 3 dagers samlinger, vanligvis 1 pr. måned. Studiet vil kreve en god del egeninnsats i form av selvstudier. Gruppearbeid i tverrfaglige grupper (så langt det er mulig) er en viktig del av studiet. Det forutsettes at studentene er aktive i studiegrupper både i og mellom samlingene. Gjennom oppgaveløsning og refleksjoner i tverrfaglige grupper vil studenten få mulighet til å utvikle både egen faglig og tverrfaglig innsikt. 4.3 Arbeidskrav Sentralt i studiet er arbeid med obligatoriske arbeidskrav mellom samlingene. Det gis respons fra lærer- eller medstudenter på de gjennomførte arbeidskravene, og arbeidskravene må være gjennomførte og godkjente før studenten får endelig karakter i emnet. Arbeidskravene blir utformet på en slik måte at de samsvarer med målene i fagplanen. Arbeidskravene har to mål: De skal være en dokumentasjon for studenten at han/hun har tilegnet seg kunnskap sett i forhold til fagplanens mål. Samtidig skal de være et arbeidsredskap for den enkelte student/studentgruppe til å fokusere på områder han/hun/de mener er spesielt viktige for egen læring. Arbeidskravene kan til en viss grad være selvvalgte innenfor rammen av de enkelte emner, eller det kan være oppgaver / problemstillinger som en del av forskning og utviklingsarbeid som pågår ved høgskolen, høgskolens samarbeidspartnere på forskning eller utviklingsarbeid i egen praksis. 4.4 Studiebesøk For å integrere teori og praksis kan det bli lagt til rette for ulike studiebesøk, blant annet vil videreutdanningen legge for at studenter kan hente impulser fra ulike praksisfelt i nærmiljøet. Enheter i Trondheim kommune, kommuner i nærområdet og St. Olavs Hospital vil åpne muligheter for fagfordypning i form av hospitering, kortere prosjektarbeid og datainnsamling relatert til oppgaver i studiet. Muligheter for studiebesøk internasjonalt er omtalt i punkt 7. Internasjonalisering. 4.5 Nettstøttet undervisning Høgskolen i Sør-Trøndelag bruker It s learning som læringsplattform for å støtte studentenes læringsprosesser og gi studenter kontroll over egen læring. It's learning vil være en arena for kommunikasjon og samarbeid mellom studenter og mellom lærere og studenter. Læringsplattformen vil også være et verktøy for administrasjon, evaluering og oppfølging av studentene. Studenten må derfor ha tilgang til PC med internettoppkopling gjennom hele studiet. 7
5 Organisering av studiet og faglig innhold 5.1 Organisering Studiet tilbys som et deltidsstudium over to år (4 semester). Studiet består av 6 emner som hver avsluttes med eksamen. Hvert emne er på 10 studiepoeng. Emne II er et fellesemne som inngår i første året på master i psykisk helsearbeid og på samtlige videreutdanninger på HiST og HiNT, som gir en grunnlagsforståelse som det forutsettes at studenten innehar og kan anvende i de øvrige emner. Emnene 1, 3, 5 og 6 er fagspesifikke for tverrfaglig videreutdanning i aldring, eldes helse og velferd. Emne IV er et obligatorisk emne på tverrfaglig videreutdanning i aldring, eldres helse og velferd, som tilbys som et valgfritt emne til studenter som tar videreutdanning eller master i psykisk helsearbeid. For å få vitnemål og godkjent videreutdanning i aldring, eldres helse og velferd, må samtlige emner være gjennomført og bestått. Studenter som gjennomfører enkeltemner, vil få karakterutskrift fra disse som bevis. Søkere med tilsvarende emner/kurs fra andre studier ved HiST eller ved andre høgskoler/universiteter kan søke om å få godkjent disse og/eller søke om opptak på enkeltstående emner. 5.2 Oversikt over faglig innhold Med økende krav om at helse- og sosialarbeideren skal basere sin yrkesutøvelse på resultater fra forskning, har vi valgt å fokusere på kunnskapsbasert praksis gjennom hele utdanningsløpet. Kunnskapsbasert praksis omhandler både kunnskap fra forskning, egen yrkeserfaring og ikke minst medvirkning fra pasienten. Videreutdanningen vil ha fokus på kritisk vurdering av forskningsresultater med tanke på relevans for praksis. Fokus vil også være på kontinuerlig kunnskapsutvikling og vektlegger initiering av fagutvikling og endringsarbeid på egen arbeidsplass. På bakgrunn av sentrale føringer om en aktiv profil på helse- og velferdstjenestene, vil utdanningen vektlegge helsefremmende strategier. Eldres ressurser og muligheter for medvirkning og deltakelse står sentralt. Kunnskapsbasert praksis og helsefremmende strategier er med andre ord gjennomgående temaer i hele studiet. 5.3 Utdanningsplan Emner St.p Høst Vår Høst Vår I: Aldring og helse 10 II: Vitenskapsteori, 10 forskningsmetode og... III: Eldres fysiske helse 10 og sykdom IV: Omstilling, endring 10 og kvalitetsutvikling V: Eldres psykiske helse 10 og sykdom VI: Temafordypning 10 Sum studiepoeng 60 8
5.4 Beskrivelse av de enkelte emner 5.4.1 Emne I: Aldring og helse (10 studiepoeng) Emnet gir fordypet kunnskap i normale aldringsforandringer, eldres helse og velferd. Ulike teoretiske perspektiver trekkes inn for å belyse hvordan eldres helse- og livssituasjon påvirkes av aldringsprosess, tidligere liv, kultur, levekår, kjønn, sosialt nettverk og helse- og sosialtjenester til eldre. Aldringsprosessen, funksjonssvikt og sykdommer hos voksne og eldre med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemminger er også et tema. Undervisningen fokuserer på begrepene helse og helsefremming, og vektlegger betydningen av kunnskapsbasert praksis og helsefremmende strategier som grunnlagsforståelse når det gjelder tjenesteyting til eldre. Læringsutbytte Studenten: kan relatere helse- og helsefremmingsteorier til arbeid med eldre, eldres helse og velferd kan identifisere ulike aspekter ved eldre menneskers livssituasjon ut fra individuelle, samfunnsmessige, kulturelle og etiske perspektiver og rammer kan analysere hvordan eldre menneskers livshistorie, kjønn og livssituasjon påvirker deres opplevelse og mestring av det å bli eldre kan anvende kunnskap om hvordan aldringsprosessen påvirker dagligliv og helse hos eldre og voksne med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming Faglig innhold synet på døden i et historisk og kulturelt perspektiv aldring og alderdom i et historisk og flerkulturelt perspektiv livsløpsperspektivets betydning for alderdommen befolkningsutvikling/demografi og eldres helsetilstand biologisk aldring alderdommens utvikling og vekst - psykologisk aldring roller og rolleendring i alderdommen sosial aldring bolig- og boformer for eldre, herunder universell utforming seniorpolitikk helse og helsefremming; begreper og ideologier oppsøkende virksomhet og helsefremmende arbeid til friske eldre og eldre med begynnende funksjonssvikt sosialt nettverk og nettverksteori relatert til eldres helse sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse eldre og seksualitet funksjonshemming og aldring Organisering og læringsformer 3 samlinger à 3 dagers varighet med introduksjonsforelesninger i de ulike emner. Mellom samlingene arbeider studentene med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger knyttet opp mot gitte arbeidskrav individuelt og i grupper. Det benyttes nettbasert kommunikasjon, og studentene vil få en innføring i bruk av It s learning som læringsplattform. 9
Eksamen Hjemmeeksamen i gruppe Varighet: 7 dager Omfang: 3000 ord (+/- 10 %) Vurderingsform: bestått / ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Ca 700 sider, hvorav ca. 10 sider selvvalgt i form av forskningsartikler 5.4.2 Emne II: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk (10 studiepoeng) Dette er et tverrfaglig obligatorisk emne for masterutdanningene og videreutdanningene innenfor sykepleie, helse og sosialfag ved HiST og HINT. Emnet fokuserer på grunnlagsforståelse for vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk. Undervisningen skal gi studentene en oversikt over ulike metodologiske tilnærminger i forskning, sammenhenger mellom teori, forskningsdesign, problemstilling og valg av metode, samt bakgrunnsforståelse for å kunne vurdere forskningsrapporter og artikler kritisk. Opplæring i litteratursøking, undervisning og øvinger knyttet til problemformulering og prosjektbeskrivelse skal gi studentene et grunnlag for å utarbeide en prosjektskisse. Læringsutbytte Studenten: har utdypet kunnskap om ulike forskningsdesign og forskningsmetoder i relasjon til kunnskapsbasert praksis har utdypet kunnskap om vitenskapsteori og forskningsetikk har inngående kunnskap om og erfaring med litteratursøking og kildekritikk kan utforme problemstillinger med utgangspunkt i eget fagområde Innhold Vitenskapsteori og forskningsprosess Forskningsetiske retningslinjer og forskningsetikk i praksis Kvalitative metoder Kvantitative metoder Litteratursøk og kildehenvisning Vitenskapelig problemformulering Forholdet mellom vitenskap og praksis Organisering og læringsformer: 3 samlinger à 3 dagers varighet med ressursforelesninger og tilrettelagt arbeid i grupper. Under samlingene vil det bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike emnene. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. 10
Eksamen Individuell skriftlig eksamen Varighet: 3 timer Vurderingsform: Bestått, ikke bestått Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Litteratur Ca. 700 sider 5.4.3 Emne III: Eldres fysiske helse og sykdom (10 studiepoeng) Emnet vil spesielt vektlegge utfordringer knyttet til kompleksiteten i eldres sykdomsbilde, og gi studentene fordypet kunnskap i tverrfaglig geriatri. Aktiv omsorg vektlegges. Det vil være fokus på individualitet, ressursutnyttelse, deltakelse fra bruker, og nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom ulike tjenestenivå både når det gjelder utredning, tiltak og oppfølging. Læringsutbytte Studenten: har fordypet innsikt i kompleksiteten i eldres sykdomsbilde og de utfordringer dette vil ha for forebygging, utredning og behandling kan iverksette personorienterte og helsefremmende tiltak til syke eldre på en måte som ivaretar deres egne ressurser og ønsker kan anvende relevante kartleggingsverktøy i en tverrfaglig utredning som tar utgangspunkt i den enkelte brukers interesser, ønsker og ressurser kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til syke eldre Faglig innhold juridiske rammer og etiske utfordringer multisykelighet; tverrfaglig utredning og behandling rehabilitering pårørende og frivillige organisasjoner som ressurs og samarbeidspartnere omsorg i et helsefremmingsperspektiv ernæring relatert til helse og sykdom inkontinens legemidler og medikamentell behandling av eldre smerter og smertevurdering tretthet, søvn og søvnforstyrrelser bevegelse og aktivitet mestring, mening og lidelse samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og geriatrisk spesialisthelsetjeneste omsorg ved livets slutt Organisering og læringsformer 3 samlinger à 3 dagers varighet med introduksjonsforelesninger i de ulike emner. Mellom samlingene arbeider studentene med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger knyttet opp mot gitte arbeidskrav individuelt og i grupper. 11
Eksamen Hjemmeeksamen i gruppe. Omfang: ca. 3000 ord (+/- 10 %) Varighet: 7 dager Vurderingsform: Gradert karakter Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Litteratur 700 sider, hvorav 50 sider er selvvalgt i form av vitenskapelige artikler. 5.4.4 Emne IV: Omstilling, endring og kvalitetsutvikling (10 studiepoeng) Emnet gir kunnskap om aktuelle lover og offentlige dokumenter som styrer kvalitetsutvikling, og gir føringer for faglig forsvarlighet og ledelse i helse- og sosialsektoren for eldre. Fokuset er helsefremmende arbeidsplasser med utgangspunkt i salutogenese og lærende organisasjoner som teoretisk grunnlag for omstilling og endring, hvor sammenheng og deltakelse fra organisasjonens ledelse, utøvere og brukere er sentralt. Læringsutbytte Studenten: har fordypet kunnskap om sentrale føringer som danner grunnlag for omstilling, endring og kvalitetsutviklingsprosesser i helse- og sosialomsorg til eldre har forståelse for og handlingsberedskap for kvalitetsutvikling på egen arbeidsplass har inngående kunnskap om og kan planlegge prosjekt i praksis kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner til et faglig forum Faglig innhold lover, forskrifter og offentlige utredninger samordning av tjenester, planlegging og organisering saksbehandling og utredning registrering og dokumentasjon av eget og etatens arbeid helsefremmende arbeidsplasser med utgangspunkt i salutogenetisk forståelse aksjonslæring og lærende organisasjoner som endringsstrategi organisasjonskultur og ledelse kvalitet og kvalitetsutvikling prosjektplanlegging, gjennomføring og evaluering kommunikasjon med brukere, beslutningsdeltakere og media Organisering og læringsformer 3 samlinger à 3 dagers varighet med introduksjonsforelesninger i de ulike emner. Mellom samlingene arbeider studentene med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger knyttet opp mot eksamen individuelt og i grupper. 12
Eksamen Prosjekteksamen i grupper med 3-4 deltakere Eksamenen er todelt, med en skriftlig og en muntlig del, og de ulike delene vektlegges likt. Det er utarbeidet egne retningslinjer for prosjekteksamen. Omfang: ca 3000 ord (+/- 10 %) Varighet: Gjennom hele emnet Vurderingsform: Gradert karakter Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Litteratur 700 sider, hvorav 50 sider er selvvalgt i form av vitenskapelige artikler. 5.4.5 Emne V: Eldres psykiske helse og sykdom (10 studiepoeng) Dette er også et valgfritt emne for masterutdanningen og videreutdanningen i psykisk helsearbeid ved HiST og HINT. Emne gir spesialisert innsikt i eldres psykiske helse, de vanligste psykiske sykdommer hos eldre og demens. Kompleksiteten i sykdomsbildet og muligheter for forebygging, behandling og rehabiliterende tiltak er sentralt. Læringsutbytte Studenten: har fordypet kunnskap om demens, delir og de vanligste psykiske sykdommer som rammer eldre kan kritisk vurdere og iverksette personorienterte og helsefremmende tiltak til eldre mennesker med psykiske problemer og lidelser på en måte som ivaretar deres egne ressurser kan anvende kartleggingsredskap i en tverrfaglig utredning som tar utgangspunkt i den enkelte brukers interesser, ønsker og ressurser kan identifisere og analysere juridiske og etiske utfordringer knyttet til personer med kognitiv svikt Faglig innhold klinisk alderspsykiatri: angst, depresjoner, delir og demens misbruk av rusmidler selvmord medikamentell og ikke-medikamentell behandling samhandling med eldre som har redusert kognitiv kapasitet miljøterapi systematisk kartlegging og tverrfaglig utredning pårørende som samarbeidspartner og ressurs juridiske og etiske aspekter Organisering og læringsformer 3 samlinger à 3 dagers varighet med introduksjonsforelesninger i de ulike emner. Mellom samlingene arbeider studentene med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger knyttet opp mot gitte arbeidskrav individuelt og i grupper. 13
Litteratur 700 sider, hvorav 50 sider er selvvalgt i form av vitenskapelige artikler. Eksamen Skoleeksamen, individuell Vurderingsform: Gradert karakter Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. 5.4.6 Emne VI: Temafordypning (10 studiepoeng ) Dette er fordypningsemne, og det forutsettes at studenten har fått godkjent 50 studiepoeng i aldring, eldres helse og velferd eller tilsvarende før oppstart. Her vektlegges anvendelse av anerkjente vitenskapelige metoder til fordypning i et valgt emne som er relevant for og nært knyttet til klinisk praksis. Emnet skal godkjennes av høgskolen. Læringsutbytte Studenten: har spesialisert innsikt i et selvvalgt emne innen aldring, eldres helse- og velferd kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan anvende relevante metoder for forskning på en selvstendig måte kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Faglig innhold oppgaveseminar med fokus på skriving ulike framstillingsformer abstract og posterpresentasjon arbeid i responsgrupper Organisering og læringsformer 3 ukesamlinger med oppgaveseminar, eventuelle ressursforelesninger, tilrettelagt arbeid og veiledning, individuelt og i grupper Eksamen Fordypningsoppgave individuelt eller i gruppe i et faglig relevant tema. Problemstillingen bør være endringsorientert. Dette åpner mulighet for et samarbeid mellom student og arbeidsgiver i forhold til hvilke fagspesifikke fordypningsområder det er ønskelig at studenten fokuserer på. Det vises til egne retningslinjer for fordypningsoppgaven. Studentene kan velge mellom ulike sjangere: Prosjektbeskrivelse (forarbeid til master) Tradisjonell oppgave Fag- /utviklingsartikkel Kronikk i fagtidsskrift Varighet: Gjennom hele modulen Vurderingsform: Gradert karakter 14
For gruppebesvarelse gjelder følgende: Fordypningsoppgaven vurderes med en foreløpig skriftlig karakter som etterprøves med muntlig høring. Den foreløpige karakteren må være A, B, C, D eller E for at studenten skal få anledning til muntlig høring. Muntlig høring gir grunnlag for korrigering av karakteren, og normalt kan karakteren korrigeres en karakter opp eller ned. Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Litteratur 700 sider selvvalgt litteratur knyttet opp mot det selvvalgte fordypningsemnet, hvor minst 50 sider er i form av vitenskapelige artikler. 6 Studiekvalitet 6.1 Utdanningsplan Ved starten av studiet inngås en avtale mellom HiST og studenten om utdanningsplan for å sikre gjensidig og forpliktende samarbeid. Utdanningsplanen inneholder institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenter, og studentens ansvar og forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. 6.2 Evaluering av studiet Studentene er en viktig ressurs når det gjelder evaluering og videreutvikling av studiekvaliteten ved utdanningen. Studiet evalueres fortløpende både med tanke på pedagogiske, faglige og organisatoriske forhold. I studietiden er det et kontinuerlig samarbeid mellom tillitsvalgte og fagansvarlig/faglærer for å forbedre og utvikle opplegget. Hvert tema avsluttes med en skriftlig evaluering. Studiet i sin helhet vil bli evaluert skriftlig på slutten av emne VI 7 Internasjonalisering Høgskolen i Sør Trøndelag har et internasjonalt samarbeid med høgskoler/universiteter i andre europeiske land. Her drives tverrfaglige videreutdanninger i aldring og eldreomsorg etter modell fra HiST. Det vil kunne være aktuelt med et besøk til et av disse lærestedene i løpet av studietiden da samarbeidsavtalen åpner for både studentutveksling, studiebesøk og studentsamarbeid i form av felles seminarer. Høgskolen vil være behjelpelig med den praktiske tilretteleggingen, men kostnadene må dekkes av den enkelte student, og deltakelse er derfor frivillig. 8 Vurderingsordninger Vurderingsordningene er utarbeidet for å gi student og Høgskole fortløpende informasjon om studentens faglige og personlige utvikling, studieforløp og -framgang, samt utdanningens kvalitet. Hensikten med vurderingsordningene er å sikre brukere, pårørende og offentlighet at studenten har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som fagplanen forutsetter. Vurderingsordningene er utarbeidet med utgangspunkt i Gjeldende Rammeplan og forskrift for Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Gjeldende Lov om universiteter og høgskoler Gjeldende Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 15
Gjeldende Reglement og utfyllende bestemmelser for studiene ved HiST, Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for sykepleierutdanning. 8.1 Tilstedeværelse Det kreves 80 % deltakelse i undervisningen. Fravær oppsummeres for hvert emne. Ved fravær på mer enn 20 % vil studenten kunne pålegges særskilt forprøve som vilkår for å gå opp til eksamen. Det vises for øvrig til "Reglement og utfyllende bestemmelser for studiene ved HiST, Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for sykepleierutdanning" 8.2 Forprøver I følge Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, 2 kan forprøver være: obligatoriske arbeidskrav, eller andre krav (for eksempel frammøte og selvvalgt litteratur) som skal være gjennomført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. 8.3 Eksamen Hver enkelt emne avsluttes med en eksamen. Ved eksamen benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, mens F gis ved ikke bestått. Vurderingene kan også graderes med karakterene Bestått og Ikke bestått (jf eksamensforskriften 10). Eksamensformene er beskrevet under den enkelte modul. I følge Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag kan eksamen være: skriftlig eksamen, muntlig eksamen, prosessvurdering underveis i emnet, presentasjon av praktisk oppgave, demonstrasjon av individuell ferdighet, bedømmelse av innleverte mapper, prosjektrapport, presentasjon av prosjekt, rapport over laboratorie- eller praksisarbeid. Eksamensavvikling ved videreutdanningen i aldring, og eldres helse og velferd vil bli avholdt etter de til enhver tid gjeldende regler fastsatt ved lov og av høgskolestyret ved HiST. Arbeidskravene må være godkjent for å få endelig karakter i emnene. Vurderingsordninger samlet oversikt: Emne Vurderingsformer Vurderingsuttrykk Studiepoeng 1 Aldring og helse Hjemmeeksamen i Bestått/ikke bestått 10 2 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 3 Eldres fysiske helse og sykdom 4 Omstilling, endring og kvalitetsutvikling 5 Eldres psykiske helse og gruppe Individuell skriftlig eksamen Individuell skriftlig sykdom skoleeksamen 6 Temafordypning Fordypningsoppgave, individuell eller i gruppe Bestått/ikke bestått Hjemmeeksamen i Gradert karakter 10 gruppe Prosjektarbeid i gruppe Gradert karakter 10 10 Gradert karakter 10 Gradert karakter 10 16
9 Litteratur/kilder Litteratur/kilder for hele studiet på 60 studiepoeng tilsvarer ca. 4000 sider. Litteraturomfang er spesifisert i emnebeskrivelsene. Forskning og fagutvikling innenfor utdanningens hovedområder er i sterk vekst. På bakgrunn av dette vil den obligatoriske litteraturen for de enkelte emner være gjenstand for kontinuerlig revidering. Det vil derfor ikke alltid foreligge en komplett pensumliste ved oppstart av studiet. Studenten må kunne lese faglige og vitenskapelige tekster på svensk, dansk og engelsk. 17