Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar i herda betong (6) Foreleser: Magne Maage Skanska Norge AS Ettertrykk er kun tillatt etter avtale med forfatteren eller NB

Kursdagane ved NTNU, januar 2012 Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar i herda betong (6) Magne Maage Skanska Norge AS Bestandighet m.m. - Maage 1 Innhald Eksponeringsklassar Bestandighetsklassar Samanheng mellom dei to Egenskapsdefinert og foreskreven betong Fasthetsklassar Armeringsoverdekning Kloridklassar Største steinstorleik i tilslaget Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar Bestandighet m.m. - Maage 2 1

Eksponeringsklassar (20 klassar) X0 XC1-XC4 XD1-XD3 XS1-XS3 XF1-XF4 XA1-XA3 XA4 XSA Ingen risiko for korrosjon eller nedbryting Korrosjon framkalla av karbonatisering Korrosjon framkalla av kloridar som ikkje stammar frå sjøvatn Korrosjon framkalla av kloridar frå sjøvatn Fryse-/tineangrep med og utan avisingsmiddel Kjemiske angrep Kjemiske angrep frå husdyrgjødsel Særleg aggressivt miljø Europeiske Norske Bestandighet m.m. - Maage 3 Eksponeringsklassar Eksempel 1 Ein balkong er utsett for luftpåkjenning og det kan regne inn på overflata. Kva eksponeringsklassar er denne balkongen utsett for? Svar: I gruppe 2 (luftpåkjenning) er klasse XC4 Vekselvis vått og tørt mest aktuell. I gruppe 5 (fryse-/tineangrep er klasse XF3 mest aktuell. Bestandighet m.m. - Maage 4 2

Eksponeringsklassar Eksempel 2 Eit ope garasjeanlegg er utsett for luftpåkjenning, kloridar som blir dradd inn med bilar og frost. Kva eksponeringsklassar er denne garasjen utsett for? Svar: I gruppe 2 (luftpåkjenning) er klasse XC4 Vekselvis vått og tørt mest aktuell. I gruppe 3 (salting) er XD3 Vekselvis vått og tørt mest aktuell. I gruppe gruppe 5 (fryse-/tineangrep) er klasse XF4 mest aktuell Bestandighet m.m. - Maage 5 Bestandighetsklassar Grenseverdiar for samansetting og eigenskapar for betong etter Nasjonalt tillegg til NS-EN 206-1, pkt NA.5.3.2 Del av tabell NA.9.a I NS-EN 296-1 - Bestandighetsklasser Største masseforhold b) v/(c+σkp) Minste luftinnhold i fersk betong Minste effektive bindemiddelmengde c+σk p (kg/m 3 ) d) Bestandighetsklasse M90 M60 M45 MF45 a) M40 MF40 a) 0,90 0,60 0,45 0,45 0,40 0,40 - - - 4% c) - 4% c) 225 250 300 300 330 330 Nedre del av denne tabellen inneheld oversikt over sementtypar som det er gitt bruksreglar for i Norge (ikkje med her) Bestandighet m.m. - Maage 6 3

Bestandighetsklassar Masseforhold definert som: vatn/(sement + k tilsettingsmateriale)-forhold Effektiv bindemiddelmengde definert som: (sement + k tilsettingsmateriale) Reglar for bruk av virkningsfaktor k gitt i NA.5.2.5 til NS-EN 206-1 for Silikastøv Flygeaske Slagg Luftinnhald i fersk betong skal vere i området 4 8 % Bestandighet m.m. - Maage 7 Samanheng mellom eksponeringsklassar og bestandighetsklassar Tabell 4 Valg av bestandighetsklasse etter nasjonalt tillegg til NS-EN 206-1 (Tabell NA.11 i Nasjonalt Tillegg til NS-EN 206-1) Eksponeringsklasse M90 M60 M45 MF45 M40 MF40 X0 X X X X X X XC1, XC2, XC3, XC4, XF1 X X X X X XA1, XA2 a), XA4 b), XD1, XS1 X X X X XF2, XF3, XF4 X X XD2, XD3, XS2, XS3, XA3 a) X X XSA a) Betongsammensetning og beskyttelsestiltak fastsettes særskilt. Betongsammensetningen skal minst tilfredstille kravene til M40 a) Om det i eksponeringsklasse XA2, XA3 eller XSA er mulighet for kontakt med sulfater i konsentrasjoner høyere enn grenseverdien for XA2, skal det i produksjonsunderlaget presiseres at det skal anvendes sulfatbestandig sement. b) For konstruksjoner utsatt for husdyrgjødsel, skal det i produksjonsunderlaget presiseres at det skal anvendes minst 4% silikastøv. Bestandighet m.m. - Maage 8 4

Bestandighetsklassar Eksempel 1 Kva bestandighetsklasse skal brukast for betongen i dette tilfelle? Svar: Eksponeringsklasse XC4 krev ifølge tabell side 8 bestandighetsklasse M60 og eksponeringsklasse XF3 krev bestandighetsklasse MF45. Det strengaste kravet fører til bestandighetsklasse MF45 må brukast. Tabell side 6 viser krav til grenseverdiar for denne. Bestandighet m.m. - Maage 9 Bestandighetsklassar Eksempel 2 Kva bestandighetsklasse skal brukast for betongen i dette tilfellet? Svar: Eksponeringsklasse XC4 krev ifølge tabell på side 8 bestandighetsklasse M60. Eksponeringsklasse XD3 krev bestandighetsklasse M40 og eksponeringsklasse XF4 krev bestandighetsklasse MF45. Det strengaste kravet fører med andre ord til at bestandighetsklasse MF40 må brukast. Tabell side 6 viser krav til grenseverdiar for denne. Bestandighet m.m. - Maage 10 5

Eigenskapsdefinert og foreskreven betong NS-EN 13670 pkt 8.1: (1) Betongen og spesifiseringen av denne skal være i samsvar med NS- EN 206-1. (2) Spesifikasjonen av betong skal ved bestilling inneholde kravene som er gitt i produksjonsunderlaget, og krav som er knyttet til den valgte utførelsesmetoden. (3) Den faktiske øvre kornstørrelsen D for tilslaget som skal brukes i betongen, skal ikke være mindre enn det som er angitt i produksjonsunderlaget. MERKNAD Se F.8.1. (4) Informasjon om utvikling av betongfasthet skal innhentes fra betongprodusenten når det er nødvendig for utførelsen av betongarbeidene, for eksempel ved bestemmelse av herdeklasse. I Norge gjeld reglane for Egenskapsdefinert betong og Foreskreven betong gitt i NS-EN 206-1 pkt. 6.2 og 6.3 med Nasjonalt tillegg. Det aller meste av den betongen vi brukar er Egenskapsdefinert betong. Bestandighet m.m. - Maage 11 Eigenskapsdefinert betong Krav ved bestilling av betong Egenskapsdefinert betong Grunnleggande krav skal alltid vere med Tilleggskrav skal vere med når det er nødvendig Krav i spesifikasjonen Krav som har med støypeprosess å gjere Prosjekterande spesifiserer, utførande bringar krava vidare til betongleverandør Krav frå spesifikasjon Eigne krav som heng saman med utførelsen Bestandighet m.m. - Maage 12 6

Eigenskapsdefinert betong Krav ved bestilling av betong Grunnleggande krav (NS-EN 206-1 pkt 6.2.2: Krav om samsvar med NS-EN 206-1 Fasthetsklasse Bestandighetsklasse Om det skal brukast sulfatbestandig sement Største nominelle kornstorleik i tilslaget Kloridinnhaldsklasse Konsistensklasse eller tilsikta konsistensverdi (Konsistensklassane er gitt i NS-EN 206-1 pkt. 4.2.1) Bestandighet m.m. - Maage 13 Eigenskapsdefinert betong Krav ved bestilling av betong Grunnleggande krav for lettbetong og tungbetong: Densitetsklasse eller tilsikta densitet (Klassar for lettbetong gitt i NS-EN 206-1 pkt. 4.3.2) Tilleggskrav (NS-EN 206-1 pkt 6.2.3): Spesielle sementtypar eller klassar (f. eks. sement med låg varmeutvikling under herdeprosessen) Spesielle tilslagstypar eller klassar Eigenskapar som kreves for å motstå fryse-/tineangrep, f. eks. luftinnhald (kravet skal tilfredsstillast ved utstøypingsstaden) Avvikande krav til temperaturen i den ferske betongen (standardkravet er at temperaturen ikkje skal vere lågare enn 5 C på leveringstidspunktet) Fasthetsutvikling (karakterisert med forholdet mellom midlere fasthet ved 2 d og 28 d gitt i NS-EN 206-1 pkt. 7.2 Tabell 12) Bestandighet m.m. - Maage 14 7

Eigenskapsdefinert betong Krav ved bestilling av betong Tilleggskrav (NS-EN 206-1 pkt 6.2.3): Varmeutvikling under herdeprosessen Forseinka størkning (retardering) Motstand mot vassinntrenging (vanlegvis tilfredsstilt når krav til samansetting av vasstett betong ifølge Nasjonalt tillegg til NS-EN 206-1 pkt. NA.5.5.3 er tilfredsstilt) Motstand mot slitasje Spaltestrekkfasthet Andre tekniske krav (f. eks. krav for å oppnå ei bestemt overflate eller i samband med ein spesiell støypemetode) Spesielle krav til betong for støyping i vatn Spesielle krav til betong for våtsprøyting Bestandighet m.m. - Maage 15 Konsistensklassar (NS-EN 206-1 pkt 4.2.1) I NS-EN 206-1 er det gitt konsistensklassar basert på ulike metodar for karakterisering av konsistens: Synkklassar: 5 klassar frå 10 til over 220 mm synkmål Vebeklassar: 5 klassar frå meir enn 31 til 3 sekunder vebetid Komprimeringsklasse: 5 klassar frå meir enn 1,46 til mindre enn 1,04 i komprimeringsgrad Utbredingsklasse: 6 klassar frå mindre enn 340 til meir enn 630 mm utbredingsdiameter i mm Vi er mest vant med synkmålet. Utbredingsmål er brukt for sjølvkomprimerande betong (SKB) NS-EN 206-1 Del 9 inneheld klassar for Synkutbredelse Viskositet Passeringsevne Segresjonsmotstand (stabilitet) Bestandighet m.m. - Maage 16 8

Fasthetsklassar Tabell 5 Fasthetsklassar for normalbetong og tungbetong med norske og europeiske (CEN) notasjonar (NS-EN 1992-1-1, pkt NA.3.1.2 og NS-EN 206-1, Tabell NA.2) Fasthetsklasse NS B10 B20 B25 B30 B35 B45 B55 B65 B75 B85 B95 CEN betegnelse Karakteristisk sylinderfasthet f cck C C C C C C 20/25 25/30 30/37 35/45 45/55 55/67 10 20 25 30 35 45 55 65 75 85 95 Karakteristisk 12 25 30 37 45 55 67 80 90 100 110 terningfasthet f 1) ck 1) For fasthetsklasse B55 og høyere kan andre verdier benyttes hvis forholdet mellom disse og referansefastheten for sylinder er etablert med tilstrekkelig nøyaktighet og dokumentert for den aktuelle betongsammensetningen. Bestandighet m.m. - Maage 17 Trykkfasthet Karakteristisk verdi 5 % av resultata Antall Avstand mellom karakteristisk og middelverdi ca 5-10 MPa Karakteristisk fasthet BB X1 X2 Trykkfasthet Bestandighet m.m. - Maage 18 9

Trykkfasthet karakteristisk / midlere Kva er kravet til midlere fasthet for ein B35 målt på terningar? Svar: Karakteristisk sylinderfasthet: 35 MPa Karakteristisk terningfasthet: 45 MPa Midlere: 5-10 MPa høgare enn karakteristisk Svar: 50-55 MPa Bestandighet m.m. - Maage 19 Fasthetsklassar Ingen samanheng mellom fasthetsklasse og bestandighetsklassar gitt i standardane I NS-EN 1992-1-1, Tillegg E, punkt E.1(2) heiter det at: (2) Hvis den forventede fastheten er større enn den som er lagt til grunn ved dimensjonering av konstruksjonen, bør den høyeste verdien for fctm benyttes ved berekning av minimumsarmering etter 7.3.2 og 9.2.1.1 og berekning av rissvidder etter 7.3.3 og 7.3.4. Dette betyr: Den prosjekterande ikkje kan velge ein betong med låg fasthet i sine berekningar når bestandighetsklassen krev eit lågt masseforhold og dermed ei høg fasthet. Bestandighet m.m. - Maage 20 10

Fasthetsklassar Anbefalte kombinasjonar av bestandighetsklassar og fasthetsklassar utan bruk av silikastøv eller luftinnførande tilsettingsstoff Fasthetsklasse Bestandighetsklasse St. St. FA Sementtype Anl. Anl. FA Ind. M90 B20 B20 -- -- B20 M60 B30 B25 B30 B25 B30 M45 B35 B35 B45 B35 B35 M40 B45 B45 B55 B45 B45 Bestandighet m.m. - Maage 21 Armeringsoverdekning Krav til minimumsoverdekning i NS-EN 1992-1-1, pkt 4.4.1.2 og pkt NA.4.4.1.2 er avhengig av: Bestandighet, heft, brann Eksponeringsklasse som har med korrosjon å gjere (XC, XS og XD) Levetid (50 og 100 år) Armeringstype Vanleg armeringsstål etter NS-EN 10080 Spennstål Angrep på stål (XC, XS, XD), normative krav i NS-EN 1992-1-1 Angrep på betong (XF, XA, XSA), krav ikkje gitt (fotnote i tabell NA.4.4N i NS-EN 1992-1-1) Bestandighet m.m. - Maage 22 11

Armeringsoverdekning Tabell 6 Valg av minimumsoverdekning med hensyn til korrosjonsbeskyttelse (Tabell NA.4.4N i nasjonalt tillegg til NS-EN 1992-1-1) Bestandighet m.m. - Maage 23 Armeringsoverdekning Minimumsoverdekning gitt i NS-EN 1992-1-1 pkt NA.4.4.1.2 Tillatte avvik gitt i NS-EN 13670 pkt NA.10.6 Nominell overdekning lik summen av minimumsoverdekning og tillatte avvik. Nominell overdekning og tillatte avvik skal stå på teikningane. Nominell overdekning er den plassering av stålet som den prosjekterande skal rekne med i dimensjoneringa Nominell overdekning er lik den stolhøgda som jernbindaren skal tilstreve Eigne reglar for monteringsjern. (nominell overdekning lik minimumsoverdekning, avvik maksimum 5 mm Bestandighet m.m. - Maage 24 12

Tillatte avvik for armeringsjern 10 mm 10 mm Bestandighet m.m. - Maage 25 Armeringsoverdekning Nominell overdekning Skal stå i produksjonsunderlaget NS-EN 13670 C n = C min + Δ (minus) NS-EN 1992-1-1 Bestandighet m.m. - Maage 26 13

Armeringsoverdekning Eksempel 1 Forutsett ei dimensjonerande levetid på 50 år og bruk av vanleg armeringsstål, skal krav til minimumsoverdekning, nominell overdekning og stolhøgder finnast når det ikkje blir brukt monteringsjern. Svar: Eksponeringsklassane XC4 krev 25 mm minimumsoverdekning. XF3 medfører ingen krav. Kravet til minimumsoverdekning for konstruktiv armering er altså 25 mm. Nominell overdekning (lik stolhøgda som skal brukast) er 10 mm større, dvs 35 mm. (Dersom det hadde vore brukt monteringsjern, ville krav til nominell overdekning på monteringsjerna (og lik stolhøgda for monteringsjerna), vere 25 mm, men samtidig er tillatt minusavvik for monteringsjerna redusert til 5 mm. Bestandighet m.m. - Maage 27 Armeringsoverdekning Eksempel 2 Forutsett ei dimensjonerande levetid på 50 år og bruk av vanleg armeringsstål, skal krav til minimumsoverdekning, nominell overdekning og stolhøgder finnast når det blir brukt monteringsjern. Svar: Eksponeringsklassane XC4 og XD3 krev henholdsvis 25 mm og 40 mm minimumsoverdekning for den konstruktive armeringa. For eksponeringsklasse XF4 er det gitt ei informativ anbefaling på 40 mm. Kravet til minimumsoverdekning for konstruktiv armering er altså 40 mm. Dette er det same som nominell overdekning for monteringsjern og lik stolhøgde som skal brukast for monteringsjerna, men samtidig er tillatt minusavvik for monteringsjerna redusert til 5 mm. (Dersom det ikkje hadde vore brukt monteringsjern, ville krav til nominell overdekning, og dermed stolhøgder, for konstruktiv armering vore 40 + 10 = 50 mm.) Bestandighet m.m. - Maage 28 14

Kloridklassar Største kloridinnhold i betong (NS-EN 206-1 pkt 5.2.7, Tabell 10) Anvendelse Uten armeringsstål eller annet innstøpt metall, unntatt korrosjonsbestandige løfteinnretninger Kloridinnhold Største Cl - -innhold i Klasse a) forhold til sementmasse b) Cl 1,0 1,0 % Med armeringsstål eller annet Cl 0,20 0,20 % innstøpt metall Cl 0,40 0,40 % Med spennstålarmering Cl 0,10 0,10 % Cl 0,20 0,20 % a) Hvilken klasse som skal anvendes for en bestemt anvendelse, avhenger av bestemmelsene som gjelder på betongens brukssted. b) Hvis det brukes tilsetningsmaterialer av type II og det tas hensyn til disse i sementinnholdet, uttrykkes kloridinnholdet som andelen klorid-ioner i prosent av sementmassen pluss den totale massen av tilsetningsmaterialer som det er tatt hensyn til. Bestandighet m.m. - Maage 29 Kloridklassar NS-EN 1992-1-1, punkt 4.2 seier at reglane i NS-EN 206-1 for kloridar i fersk betong gjeld. Krava i Norge er gitt i nasjonalt tillegg til NS-EN 206-1, punkt NA.5.2.7, og nasjonalt tillegg til NS- EN 1992-1-1, punkt NA.4.4.1.2(5), og lyder slik: For konstruksjoner uten armeringsstål eller annet innstøpt metall (med unntak av korrosjonsbeskyttede løfteinnretninger) skal det benyttes en kloridklasse lik eller bedre enn Cl 1.0 For sementlim, mørtel og betong som kommer i kontakt med spennstål, i armerte betongkonstruksjoner som fremstilles med sulfatresistent sement og i betongkonstruksjoner i spesielt kloridrike miljøer (sjøvann, tinesalt m.m.) skal kloridklasse Cl 0.1 benyttes. For øvrige armerte betongkonstruksjoner skal det benyttes en kloridklasse lik eller bedre enn Cl 0.4 Bestandighet m.m. - Maage 30 15

Største nominelle kornstorleik To forhold skal tilftredsstillast D maks må ikkje vere for liten for at betongens mekaniske eigenskapar skal vere tilfredsstilt, spesielt skjærfasthet. Grovt tilslag er definert som tilslag med D 4 mm Ofte for lite til å tilfredsstille prosjekteringsreglane i NS-EN 1992-1-1 I NS-EN 1992-1-1 pkt NA.6.2.2(1) heiter det at D maks ikkje skal vere mindre enn 16 mm og det grove tilslaget (D > 4 mm) skal utgjere meir enn 50 % av samla tilslagsmengde D maks må ikkje vere for stor med tanke på utstøypinga D maks skal vere 5 mm mindre enn minste avstand mellom stenger eller mellom stenger og forskaling. Begge krav blir normalt tilfredsstilt med D maks i storleiksorden 22 mm Bestandighet m.m. - Maage 31 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar NB-Publikasjon nr 31 Bestandighet av betongkonstruksjoner - Skadeårsaker 2 Miljøpåkjenning 3 Betongkvalitet 4 Nedbrytingsmekanismer Armeringskorrosjon Kjemisk nedbryting Fysisk påkjenning 5 Prosjektering og utførelse Bestandighet m.m. - Maage 32 16

Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar NB-Publikasjon nr 35 Bestandighet av betongkonstruksjoner i marint miljø Innhald: Sammendrag Anbefalinger for å oppnå økt sikkerhet og forlenget brukstid 1 Innledning 2 Målsetning 3 Levetid 4 Levetidsprosjektering 5 Bygging 6 Vedlikeholdsplanlegging Vedlegg A Levetidsberegninger Vedlegg B Krav i en del andre land og erfaringer fra eksisterende konstruksjoner Bestandighet m.m. - Maage 33 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar Samandrag Generelt Det primære formålet med publikasjonen er å angi tiltak som kan brukast til å: redusere risikoen for initiering av armeringskorrosjon innanfor prosjektert levetid auke prosjektert levetid utover det norsk standard gir regler for Utgangspunktet er NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 206-1, som definerer eksponeringsklassar, kombinert med bestandighetsklassar, samt krav til minimumsoverdekning og beregningsmessige rissvidder. I tillegg gir NS-EN 13670 krav til sjølve utførelsen slik at forutsetningane i NS-EN 1992-1-1 og NS- EN 1990 skal vere oppfylte. I det følgende er anbefalte virkemidler listet opp med henvisning til det punkt i publikasjonen der virkemidlet er presentert og diskutert. Anbefalingene er ikke prioriterte. Bestandighet m.m. - Maage 34 17

Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar Hovedpunkt om anbefalingar publikasjonen Krav til aktørane Konstruktiv utforming og detaljering Betong og delmaterialar Armeringstypar Impregnering og belegg Armeringsoverdekning Katodisk forebygging og beskyttelse Kompetanse og kontroll av prosjekteringsarbeidet og utførelsen Produktdokumentasjon Dokumentasjon av bestandighetseigenskapar Vedlikehaldsplanlegging Bestandighet m.m. - Maage 35 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Krav til aktørane Alle nødvendige dokumenter som beskriver krav, plikter og roller til rådgivende ingeniør og entreprenør skaffes til veie. Det formuleres krav i spesifikasjonen for de rådgivende tjenestene om kompetanse/erfaring for den som skal utføre prosjekteringsarbeidet. Krav til kompetanse for den/de som utfører byggearbeidet skal være i henhold til NS-EN 13670, eventuelt NS-EN 1504-serien for betongrehabilitering og NS-EN 14487-2 for sprøytebetongarbeider. Anbuds-underlaget bør stille krav om at dokumentasjon av spesifisert kompetanse skal være oversendt før inngåelse av kontrakt. Bestandighet m.m. - Maage 36 18

Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Konstruktiv utforming og detaljering Konstruksjoner skal utformes slik at behovet for vedlikehold blir minimalt og at tilgjengeligheten for inspeksjon blir best mulig. Følgende forhold er viktig i denne sammenheng: Prosjektere slik at konstruksjonen er utførelsesvennlig Prosjektere konstruksjoner som er enkle å inspisere og vedlikeholde Prosjektere overflater som er enkle å rengjøre Prosjektere fallforhold som effektivt leder bort vann Sørge for drenasje i alle slisser og utsparinger Klargjøre/muliggjøre utskifting av deler og utstyr hvor dette kan være aktuelt Bestandighet m.m. - Maage 37 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Betong og delmaterialar Det anbefales i dag ikke å stille strengere krav til betongens masseforhold enn gitt i nasjonalt tillegg til NS-EN 206-1 for bestandighetsklassene M40 og MF40. Blandingssementer med flygeaske og/eller slagg gir både økt motstand mot kloridinntrenging, økt elektrisk motstand og redusert varmeutvikling (ikke så utpreget for slaggsement). Dette er positive egenskaper som med fordel kan utnyttes. Fordelene må imidlertid vurderes opp mot negative konsekvenser som redusert fasthetsutvikling og eventuelt redusert frostmotstand (spesielt for slaggsement). Bestandighet m.m. - Maage 38 19

Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Armeringstypar Vanlig armeringsstål (karbonstål) er dominerende i dag. Rustfri armering koster betydelig mer enn vanlig armering og vil, av økonomiske grunner, bli brukt bare i spesielle tilfeller, eksempelvis i armeringslaget nærmest den eksponerte betongflaten eller i deler av konstruksjonen som er spesielt utsatt. Vanlig og rustfri armering kan monteres sammen og galvanisk korrosjon vil ikke oppstå så lenge armeringen ligger innstøpt i betong. Rustfri armering er spesielt egnet på konstruksjonsdeler hvor man ikke kommer til for inspeksjon og fremtidig vedlikehold. Alle relevante standarder og normer er konservative med hensyn til å utnytte det rustfrie stålets gode korrosjonsegenskaper. NS-EN 1992-1-1 gir som hovedregel ikke reduksjon i overdekning, men gir i spesielle tilfeller åpning for å redusere overdekningen med inntil 15 mm i forhold til kravene for vanlig stål. Statens Vegvesen tillater bruk av rustfri armering og reduksjon av overdekning, se tabell 4.8 (Håndbok 185). I denne publikasjonen er anbefalt overdekning for rustfri armering gitt i kapittel 4.7.6, tabell 4.9. Bestandighet m.m. - Maage 39 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Impregnering og belegg Hydrofoberende impregnering kan være et alternativ til forebyggende tiltak. Metoden egner seg best for nye konstruksjoner, da økt fuktighet reduserer inntregningsdybden. Materialet bør være i gel- eller kremliknende form. Hydrofoberende impregnering har begrenset levetid. Filmdannende belegg kan være et godt alternativ til hydrofoberende impregnering. Fleksible sementbaserte slemmemasser og epoksy har god holdbarhet og bremser kloridinntregningen vesentlig i mange år framover. Det anbefales ikke generelt at bruk av impregnering og belegg brukes som et virkemiddel for å redusere krav til armeringsoverdekning. Som reparasjonsmetode på mindre områder på nye konstruksjoner, eksempelvis der overdekningen er blitt for liten, kan slike virkemidler imidlertid vurderes og brukes. Bestandighet m.m. - Maage 40 20

Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Armeringsoverdekning Økt overdekning er en av de viktigste enkeltfaktorene for å øke konstruksjonens brukstid og sikkerhet mot armeringskorrosjon. Dersom en byggherre ønsker større sikkerhet mot korrosjon eller lengre brukstid enn det som er gitt i standarden, gir standarden åpning for dette, og hvordan endring av armeringsoverdekning skal håndteres. Tabell 4.9 gir anbefalte endringer i krav til minimumsoverdekning, i forhold til standardens krav ved 50 års brukstid, for andre brukstider, andre sikkerhetsnivå, ved bruk av rustfritt armerings- stål og ved bruk av tilleggsbeskyttelse. Bestandighet m.m. - Maage 41 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Katodisk forebygging og beskyttelse Det anbefales at konstruksjoner forberedes for katodisk forebygging / beskyttelse ved å sørge for at alle armeringsstenger er i elektrisk kontakt men hverandre. Dette oppnås sikrest ved å sveise krysningspunkt slik at alle stenger er inkludert. Elektrisk ledningsevne i armeringsnettet anbefales dokumentert i byggefasen. I tillegg kan det være hensiktsmessig å etablere noen armeringskontakter med ledningsforbindelse til robuste koblingsbokser på overflaten. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om katodisk forebygging skal startes på nye konstruksjoner eller om en skal vente til senere med å sette i gang katodisk beskyttelse. Katodisk forebygging over vann på nye konstruksjoner settes vanligvis ikke i gang. Under vann, der en kan bruke offeranoder, er dette derimot ganske vanlig. Bestandighet m.m. - Maage 42 21

Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Kompetanse og kontroll av prosjekteringsarbeidet og utførelsen Krav til kompetanse, i henhold til standardene, anbefales krevd i form av sertifikat fra BOR for de som skal utføre arbeidet. Krav til kompetanse og erfaring for rådgivende ingeniør bør formuleres i spesifikasjonen for prosjekteringsarbeidet. Det er vanskelig å kvantifisere betydningen på sikkerhetsnivået av økt kontroll av prosjekteringsarbeidet og utførelsen, men effekten kan være betydelig. Det anbefales at kontrollomfanget vurderes økt både for prosjekteringsarbeidet og for utførelsen utover minstekravet i norske standarder. Det bør i spesifikasjonen gis informasjon om hvilke deler av konstruksjonen som bør kontrollere spesielt grundig og hvilke form for kontroll som bør utføres. Bestandighet m.m. - Maage 43 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Produksjonsdokumentasjon Under produksjonen anbefales det at krav til betong i henhold til NS-EN 206-1 og krav til utførelse i henhold til NS-EN 13670 i prinsippet følges. Det kan imidlertid være aktuelt å spesifisere andre krav til eksempelvis sementtypen og det kan være aktuelt å spesifisere andre krav til eksempelvis utførelseskontrollen enn det som kreves i standardene. Dokumentasjon av egenskapene for spesifisert betong gjøres i henhold til NS-EN 206-1. Dokumentasjon av utførelsen gjøres i henhold til NS- EN 13670 med eventuelle tilleggskrav til kontroll. Bestandighet m.m. - Maage 44 22

Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Dokumentasjon av bestandighetseigenskapane Prosjektering av brukstid for en konstruksjon er foreløpig basert på såkalte preaksepterte løsninger, der minimumskrav til materialer, produkter, rissvidder, geometri og utførelse velges slik at ønsket driftstid forventes oppnådd. Kravene er baserte på, og kalibrerte med hensyn på statistiske vurderinger av langtidserfaringer fra felt og / eller den fullstendige pålitelighetsbaserte metoden. Levetidsberegninger basert på laboratoriemålinger over kort tid på unge prøvestykker er fremdeles å oppfatte som relativt usikre. Per i dag er det vanskelig å fastsette kontraktuelle krav til betongens kloridmotstand kun basert på målte diffusjonskoeffisienter. Slike resultater kommer først flere måneder etter at betongen er støpt ut og kan ikke fungere som en del av styringen av produksjonen. Indirekte bestandighetskrav som maksimum vann/bindemiddelforhold (masseforhold), og lignende, er derfor fortsatt mest brukt. Pålitelig levetidsdimensjonering mot kloridinitiert armeringskorrosjon avhenger av at det eksisterer gode statistiske data for betongens diffusjonsegenskaper, og for påvirkningen fra aktuelle eksponeringsmiljø. For å utvide erfaringsgrunnlaget, anbefaler vi at det i alle aktuelle prosjekter av en viss størrelse stilles krav om at betongens kloriddiffusivitet skal måles og dokumenteres, også der prosjekteringen er basert på en tradisjonell deterministisk metode (preaksepterte løsninger), se kapittel 4.4. Bestandighet m.m. - Maage 45 Spesielle krav til bestandighet av marine konstruksjonar - Samandrag Vedlikehaldsplanlegging Vedlikeholdsplanlegging anbefales utført som en del av byggeprosessen og kan deles i følgende fire hoveddeler: Beskrivelse av konstruksjonen Inspeksjonsplanlegging og gjennomføring Vedlikeholdsplanlegging Budsjettplanlegging og kostnadsoppfølging Vedlikeholdsplanen og FDV-dokumentasjonen anbefales utarbeidet allerede under prosjekteringsprosessen, og fulgt opp under byggingen og avsluttes når kommentarer/feil fra ferdigbefaringen er utbedret. Det er naturlig å legge ansvaret for utarbeidelse av vedlikeholdsplanen til byggherren eller rådgivende ingeniør. I tilbudsdokumentet må det gjøres klart hvem av partene som er ansvarlige for å samle inn og overlevere relevant FDVdokumentasjon etter et spesifisert system. Resultater fra dokumentasjon av bestandighetsegenskaper inngår som en del av resultatene etter inspeksjonen. Bestandighet m.m. - Maage 46 23