FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I TINGRETTENE

Like dokumenter
FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTENE. Bokmål

FELLES RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV SIVILE SAKER I TINGRETTANE. Nynorsk

FELLES RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTANE. Nynorsk

Møtet ble holdt som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i rettens lokaler. Partenes synspunkter og rettens beslutninger

Personskadeerstatning

Innhold. Varsel om søksmål plikter før sak reises Bør klienten gå til søksmål? Prosessrisiko Forord... 5

Møtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i retten sine lokale.

Møtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i retten sine lokale.

Oslo kommune Kommuneadvokaten

Retningslinjer. Foreleggelse av saker for Regjeringsadvokaten

Forslag til endringer i tvisteloven - tvistelovevalueringen

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for bestilling av Kommuneadvokatens tjenester

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven

Prosessregler for prosedyreøvelsen (JUS2111)

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i

Frostating lagmannsrett

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

Fratakelse av rettslig handleevne. En veiledning til fylkesmennene

Saker etter barneloven

Høring - Forslag til endringer i tvisteloven - Tvistelovevalueringen. Det vises til ovennevnte høring om endringer i tvisteloven.

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: i Oslo tingrett, Saksnr.: TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

Barnefordelingssaker i retten

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

De første rettssakene råd og tips. Christian Reusch, Ola Ø. Nisja og Kaare Andreas Shetelig 12. februar 2018

De første rettssakene råd og tips. Christian Reusch, Ola Ø. Nisja og Kaare Andreas Shetelig 30. januar 2017

OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Tingrettsdommer Finn Eilertsen

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Innhold. Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19

GULATING LAGMANNSRETT

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/07. Tingrettsdommer Kristian Jahr. Betaling av faktura for advokatbistand.

AKTIV SAKSSTYRING ENDRINGER I HVERDAGEN TIL RETTENS AKTØRER ETTER INNFØRINGEN AV TVISTELOVEN

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 14. juni 2011 truffet vedtak i

FORSLAG TIL FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I TINGRETTENE OG LAGMANNSRETTENE NY GIV FOR TVISTELOVEN

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 16. september 2010 truffet vedtak i

Regler for Oslo Chamber of Commerce Institutt for Voldgift og Alternativ Tvisteløsning. Voldgift og Forenklet Voldgift

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2015 truffet vedtak i

REGJERINGSADVOKATEN. Vår ref JVA/OKR HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I TVISTELOVEN (TVISTELOVEVALUERINGEN)

Høringsnotat. Innhold. Forslag til endringer i tvisteloven tvistelovevalueringen

Din bedrift risikerer rettssak hvordan være best mulig forberedt?

Konsentrasjonsprinsippet i sivilprosessen

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. april 2008 truffet vedtak i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Revidert sensorveiledning JUS4211 Prosess og strafferett vår 2015

Foreleggelse av saker for Regjeringsadvokaten

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. oktober 2013 truffet vedtak i

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett

NORGES HØYESTERETT. Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i DOM:

ALSTAHAUG TINGRETT i Alstahaug tingrett, Sandnessjøen TVI-ALST/ Dommerfullmektig Tarjei Hugaas

KONGSBERG TINGRETT KJENNELSE i Kongsberg tingrett, mot. Kirsten Leikny Femundsenden

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 7. september 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 29. januar 2014 truffet vedtak i

RETNINGSLINJER FOR KLAGEBEHANDLING I KLAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLE RETTIGHETER

KLAGE FRA A V/ADVOKAT B PÅ DOMMERFULLMEKTIG C VED X TINGRETT. SAK 99/05.

Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt.

Avslutningsvis omtales kort et par forslag til lovendringer på områder som ikke er behandlet i høringsnotatet. Bemerkninger til høringsnotatet

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. mars 2018 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett.

ARBEIDSRETTEN KJENNELSE. Avsagt: 8. mai Saksnr.: 27/2017

Saksbehandlingsregler for Finansklagenemnda

BEHANDLINGSREGLER FOR MINDRE TVISTER NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

ANKE, SAKSFORBEREDELSE OG PROSEDYRE FOR HØYESTERETT

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 15. februar 2007 truffet vedtak i

EIDSIVATING LAGMANNSRETT Østregt. 41 Postboks 4450, 2326 Hamar

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2014 truffet vedtak i

OSLO TINGRETT i Oslo tingrett, TVI-OTIR/06

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/1029), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Larsen Rognvik til prøve) prøve)

OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE. Avsagt: 15. mars Dommer Terje Reinholt Johansen. Begjæring om tvangsfullbyrdelse

Prosessuelle temaer. v/ advokat Ida Kristiansen Norwegian Claims Link

Forslag til revidert forskrift for Husleietvistutvalget

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i

OSLO TINGRETT DOM OG KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Tingrettsdommer Katinka Mahieu

Kunngjort 17. februar 2017 kl PDF-versjon 17. februar Lov om Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven)

Besl. O. nr. 99. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 99. Jf. Innst. O. nr. 110 ( ) og Ot.prp. nr. 51 ( )

OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: mot

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

ARBEIDSRETTEN KJENNELSE. Avsagt: 19. juni Saksnr.: 27/2018. Tron Løkken Sundet Liv Gjølstad. mot. Advokat Tarjei Thorkildsen

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 14. juni 2007 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett

Utkast ny lov om Forbrukerklageutvalget

Retningslinjene gjelder for behandling av tvister som er underlagt nemndsbehandling etter ASA 4313 punkt 8 og 12.3, jf. punkt 23.

Stevning. Hvis flere saksøkere, må informasjon om alle oppgis. Ved for lite plass bør man legge ved egen oversikt over partene Fullt navn

DOMSTOLENES VEILEDNING I SIVILE SAKER

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1

Dommerens rett og plikt til aktiv saksstyring

HALDEN TINGRETT KJENNELSE i Halden tingrett, Tingrettsdommer Anne Kristin Uhre. Krav om omgjøring av innsynsbeslutning.

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34

Elektroniske dokumenter holder de i retten?

BORGARTING LAGMANNSRETT

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 26. april 2017 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 14. november 2018 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 15. februar 2011 truffet vedtak i

SLUTTINNLEGG TIL OSLO TINGRETT. Andelseierne i verdipapirfondet DNB Norge Ved Forbrukerrådet v/styrets leder Postboks 463 Sentrum 0105 Oslo

AKTIV SAKSSTYRING I TVISTELOVEN

ADVOKATVEILEDNING. Anke, saksforberedelse og prosedyre for Høyesterett. - per juni

Transkript:

FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I TINGRETTENE ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG Fremlagt 7. januar 2019 1

Innhold 1. SAKSFORBEREDELSE... 3 Stevning og tilsvar... 3 Tid for hovedforhandling... 3 Rettsmekling... 3 Planmøte... 4 Videre saksforberedelse... 4 Avslutning av saksforberedelsen... 4 Sluttinnlegg og framdriftsplan... 4 2. HOVEDFORHANDLINGEN... 5 Generelt... 5 Dokumenter til bruk under hovedforhandlingen... 5 Rettens innledning, partenes saksframstilling... 5 Bevisførselen... 5 Avsluttende innlegg prosedyrer, replikk og duplikk... 6 Sakskostnadsoppgave... 6 2

1. SAKSFORBEREDELSE Stevning og tilsvar Stevning og tilsvar skal danne grunnlaget for rettens behandling av saken. Planmøte, beramming og vurdering av rettsmekling skal kunne gjennomføres på grunnlag av disse dokumentene. Hva stevning og tilsvar skal inneholde, følger av tvisteloven 9-2 og 9-3. Det er vesentlig at dokumentene presist angir: - Hvilke krav og påstander som gjøres gjeldende, og den faktiske og rettslige begrunnelsen for disse. - Hvilke bevis som vil bli ført i tilknytning til de enkelte kravene. - Eventuelle prosessuelle spørsmål av betydning for behandlingen av saken. Redegjørelsene bør ha en stram form, uten for stor grad av argumentasjon. Stevning og tilsvar må settes opp oversiktlig. Bilag betegnes og nummeres som fastsatt i retningslinjer for Aktørportalen. Foreligger det mangler ved stevning eller tilsvar, vil retten gi frist for retting, jf. tvisteloven 16-5. Dersom retting ikke blir utført, gir det grunnlag for avvisning. Tid for hovedforhandling Partene kan bli kontaktet om reservasjon av tidspunkt for hovedforhandlingen så snart tilsvar er mottatt. Endelig beramming skjer senest under planmøtet. Partene bør i stevning og tilsvar gi uttrykk for et begrunnet syn på hvor lang tid som bør settes av til hovedforhandlingen i saken. Det må tas hensyn til at tidsbruken og kostnadene skal stå i et rimelig forhold til sakens betydning. Retten har som utgangspunkt at en advokat som påtar seg et prosessoppdrag, har anledning til å møte til hovedforhandling innenfor lovens frist på seks måneder. At prosessfullmektigen ikke har anledning til å møte innenfor fristen, vil vanligvis ikke være tilstrekkelig til å beramme hovedforhandling senere enn lovens frist. Rettsmekling Rettsmekling er et tilbud fra domstolen om bidrag til løsning av saken på en rask og hensiktsmessig måte for alle parter. Partene bør opplyse i stevning og tilsvar om rettsmekling anses ønskelig. Dersom en part ikke ønsker rettsmekling, bør dette begrunnes. Retten vil tidlig under saksforberedelsen ta opp med partene om rettsmekling skal gjennomføres. Både retten og partene kan ta dette opp på nytt på et senere tidspunkt. 3

Før rettsmeklingsmøtet vil retten i samråd med partene forberede gjennomføringen av rettsmeklingen. Det kan bli besluttet å utsette annen saksforberedelse til etter rettsmeklingsmøtet. Planmøte Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling av saken. Gjennomføring av planmøte etter tvisteloven 9-4 er et viktig ledd i saksforberedelsen. Planmøte skal holdes i alle saker dersom dette ikke åpenbart er unødvendig, eller et særlig behov for rask framdrift gjør det nødvendig med planlegging på annen måte. Planmøte gjennomføres normalt mellom retten og partenes prosessfullmektiger. Retten forutsetter at prosessfullmektigene før møtet har gjennomgått punktene i innkallingen med sine parter og har foretatt nødvendige avklaringer. Planmøte holdes så tidlig som mulig etter innkommet tilsvar. Det holdes oftest som fjernmøte, men det bør vurderes om formålene med møtet bedre kan oppnås ved et ordinært rettsmøte. Planmøtet skal fastlegge rammene for behandlingen av saken. Dette vil skje med utgangspunkt i de omtvistede spørsmålene og ut fra hensynet til proporsjonalitet. Partene må kunne begrunne de bevistilbudene som framsettes, og påvise at de påberopte bevisene er av betydning for de spørsmålene som er omtvistet. Videre saksforberedelse Avslutning av saksforberedelsen Dersom det er nødvendig med ytterligere prosesskriv under saksforberedelsen, skal disse utformes i samsvar med tvisteloven 12-2. Prosesskriv bør ha en stram form. Det er unødvendig med detaljert argumentasjon om spørsmål som skal behandles under hovedforhandlingen. Gjentakelser fra tidligere dokumenter bør unngås. Tidspunkt for avslutning av saksforberedelsen fastsettes i samsvar med tvisteloven 9-10 første ledd. Etter avsluttet saksforberedelse gjelder begrensingene i tvisteloven 9-16 for endringer av krav, påstand, påstandsgrunnlag og bevis. Sluttinnlegg og framdriftsplan Retten vil normalt kreve at partene inngir hvert sitt sluttinnlegg, jf. tvisteloven 9-10 annet ledd. Forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen skal sendes inn samtidig med sluttinnlegget. Det vil ofte være hensiktsmessig at saksøkers prosessfullmektig utarbeider førsteutkast til framdriftsplan og sender dette til saksøktes prosessfullmektig senest to arbeidsdager før fristen utløper. Framdriftsplanen skal angi tidspunkter for saksframstilling (innledningsforedrag), avsluttende innlegg (prosedyre) og forklaringer, samt ta hensyn til vanlige pauser. Dersom ikke annen melding gis fra retten, vil partenes forslag til framdriftsplan bli lagt til grunn for gjennomføringen av hovedforhandlingen. 4

2. HOVEDFORHANDLINGEN Generelt Hovedforhandlingen skal konsentreres om det partene er uenige om tvistepunktene. Partene har ansvar for å tilpasse ressursbruken til sakens art og omfang. Ved avgjørelsen av krav på sakskostnader vil retten legge vekt på om ressursbruken har vært rimelig i forhold til sakens betydning, jf. tvisteloven 20-5 første ledd. Dokumenter til bruk under hovedforhandlingen Det vil i de fleste saker være en hjelp for retten om det brukes disposisjon under saksframstilling og prosedyre. Sitater fra dokumenter og rettskilder bør ikke tas inn i disposisjonen. Andre hjelpedokumenter bør normalt framlegges for motparten forut for hovedforhandlingen, slik at motparten gis nødvendig tid til gjennomgang, jf. tvisteloven 9-14 annet ledd. Dersom det skal benyttes juridisk utdrag, bør det dette være felles og utarbeidet i samarbeid mellom partene. Utdraget bør begrenses til rettskilder som det kan bli aktuelt å vise til under hovedforhandlingen. Rettens innledning, partenes saksframstilling Hovedforhandlingen begynner med at dommeren klarlegger partenes påstander, påstandsgrunnlag og bevis, jf. tvisteloven 9-15 første ledd. Partene kan bli bedt om å foreta nærmere avklaring av enkelte spørsmål. Dommeren kan også ta opp spørsmål som gjelder gjennomføringen av hovedforhandlingen. Saksøkeren gir en konsentrert saksframstilling tilpasset sakens art og omfang og gjennomgår skriftlige bevis. Saksøkte redegjør deretter for sitt syn og gjennomgår sine skriftlige bevis. Innlegget bør begrenses til korrigeringer og suppleringer, med mindre saksøkerens framstilling eller sakens karakter gjør det nødvendig med en mer omfattende redegjørelse. Under saksframstillingen bør partene presentere de rettslige spørsmålene, men ikke komme med omfattende rettslig argumentasjon. Bevisførselen Det skal ikke føres bevis om forhold som partene er enige om. Partene kan likevel presentere bevis som er knyttet til uomstridt faktum, så langt dette er nødvendig for å sikre rettens forståelse av saken. Dokumentbevis føres ved at beviset gjennomgås og det som er viktig, påpekes, jf. tvisteloven 26-2. Opplesning bør begrenses til de delene av dokumentet som er sentrale for partens argumentasjon. Parts- og vitneforklaringer skal gjennomføres med konsentrasjon om tvistepunktene i saken. Spørsmål bør stilles i en åpen form. Ledende, argumenterende og uklare spørsmål bør unngås. 5

Partene bør løpende vurdere om den bevisførselen som allerede er foretatt, er tilstrekkelig, slik at videre bevisførsel kan frafalles. Avsluttende innlegg prosedyrer, replikk og duplikk Prosedyrene bør konsentreres om kommentarer til bevisførselen og sakens rettslige sider. Det bør ikke framlegges nytt bevismateriale. Replikk bør begrenses til det i saksøktes prosedyre som foranlediger ytterligere behandling. Replikken skal ikke være en gjentakelse eller videreføring av saksøkerens prosedyre. Duplikk bør begrenses til å kommentere spørsmål som er behandlet under replikken. Sakskostnadsoppgave Sakskostnadsoppgave, utformet i samsvar med kravene i tvisteloven 20-5 tredje ledd, skal inngis ved avslutningen av hovedforhandlingen. Senere supplering av oppgaven tillates bare i den utstrekning størrelsen på enkeltposter på det tidspunkt ikke er kjent. Suppleringen må foretas innen den fristen retten fastsetter. Dersom det er flere parter på samme side, skal sakskostnadene angis særskilt for hver part, jf. tvisteloven 20-6 første ledd. 6