Gildehallen på Borre vikingkongen og gudeætten Søyle 2 Ynglingene Uppsala og Borre Søylen knytter sammen vaneguden Frøys sønn, Fjolne, med hallens eier. Ættens mytiske fortid kobles til nære slektsledd. Fra de gamle kongene i Uppsala til vestfoldkonger gravlagt på Borre lenge før statsdannelsen. Vaneguden Frøy ble også kalt Yngve-Frøy. Ætlingene hans ble kalt ynglinger. I Ynglingesaga heter det i avsnitt 17: Yngve eller Yngunne kalte de hver mann av ætta i alle tider, og alle sammen var de ynglinger. Ynglingesagaen Snorres Sturlusons verk om de norske kongene, Heimskringla, starter med Ynglingesagaen. Ynglingesagaen bygger på kvadet Ynglingatal om dekker de mytiske kongene og de første kongene som er kjent fra historisk nedtegnelser, frem til Halvdan Svarte. Sagaen bærer preg av at Snorre skrev i en kristen samtid på 1200-tallet. De norrøne gudene er beskrevet som historiske personer, og sentralt i starten er krigen mellom æsene og vanene. Ynglingatal Ynglingatal er et kvad fra slutten av 800-tallet. Dikteren er Tjodolf den kvinværske som var skald hos Harald Hårfagre. Kvadet ble bestilt av vestfoldkongen Ragnvald Heidumhære. I alt 30 konger listes opp i Ynglingatal. De beskrives kort, det fortelles hvor de hersket, hvordan de døde og hvor de ble gravlagt. Tittelen på Ynglingatal speiler ættens krav på slektskap til gudene. For gildehallens eier er det Ynglingatal som teller. Skirnesmål og Ynglingatal I Skirnesmål kom vaneguden Frøy og jotunkvinnen Gjerd til slutt sammen i et hellig bryllup. De fikk sønnen Fjolne. Fjolne var ikke vanegud og ikke jotne, men et slags overmenneske, en sakral eller hellig konge. Fjolne er ikke bare den første av en ny kongeætt ment til å herske, men også en personifisert garantist for fruktbarhet og trivsel i landet. Den hellige kongen er en skikkelse med religiøs, politisk og militær makt. Hallen er den hellige kongens arena. Dateringen og bakgrunnen for Ynglingatal er omdiskutert. I gildehallen på Borre ser vi den som legitimeringsskrift for hallens eier og ættens krav på makt. På samme måte er diktet Håleygjatal legitimeringsmyte for de mektige ladejarlene i Trøndelag.
Ynglingene på søyle 2 i Gildehallen. Tegning: Bjarte Aarseth.
Søylens dekor Det øvre bildefeltet på søyle 2 starter der søyle 1 slutter. Kong Fjolne er den første hellige kongen, og i han vises ynglingeættens mytiske forening med gudene. I Heimskringla, Ynglingesaga avsnitt 11 heter det: Fjolne, sønn til Yngve-Frøy, rådde så over svear og Uppsala rikdommen, han var mektig, årsel og fredsæl, Da bodde Fred-Frode i Lejre; de bad hverandre hjem til seg og var venner. Engang Fjolne kom til Frode på Sjælland, var det stelt til stort gjestebud der, det var budt folk dit fra mange land. Døddrukken faller Fjolne ned i et mjødkar og drukner. På søyle 2 er Fjolne avbildet med mjødhornet. Neste ut i øvre bildefelt er kong Dag, ridende til hest. Foran hesten er en spurv og et spyd avbildet. I Heimskringla, Ynglingesaga avsnitt 18 heter det: Dag het sønn til kong Dyggve, som fikk kongedømmet etter ham; han var så vis at han skjønte fuglemål. Han hadde en spurv, som fortalte ham det som hendte, den fløy rundt i mange land. En gang spurven var ute på tur, landet den i en kornåker på gården Vorve på Gotland. En bonde fikk øye på spurven og drepte den. Kong Dag fikk vite om det og seilte ned med en stor hær. De herjet gårdene og drepte mange menn. Om kvelden red kong Dag tilbake til skipene, men da han skulle krysse en elv, kom en arbeidstrell frem fra elvebredden. Trellen kastet en høygaffel i hodet på kong Dag og drepte ham. I Ynglingatal sier Tjodolv: Dag, jeg hørte, døden hentet, - på sin ferd han ære søkte da den vise til Vorve kom spydslynger på spurvehevn På det midtre bildefeltet vises kong Halvdan den gavmilde og matille. Halvdan deler ut sverd til sine menn, men flere av mennene løfter hendene i overgivelse og ber om mat. Tilnavnet matille viser at Halvdan misskjøttet sin rolle som vert i hallen. Godt med mat og drikke skal stå på bordet når det holdes fest. Så sterkt er dette ansvaret at tilnavnet matille fortsatt henger ved over 1200 år etter kongens død. I Heimskringla, Ynglingesaga avsnitt 47 heter det: Halvdan het kong Øysteins sønn, som fikk kongedømmet etter ham; og han ble kalt Halvdan den gavmilde og matille. De sier at han gav mennene sine i lønn like mange gullpenger som andre konger gav sølvpenger, men han sultet dem på mat. Han var en stor hærmann og var i lange tider i viking og hentet seg rikdom. Han var gift med Liv, datter til kong Dag i Vestmar. Holtan i Vestfold var hovedgården hans, der døde han sottedød, og han er hauglagt i Borre. Så sier Tjodolv. Og til møte Lokes møy Tredje kongen Fra livet kalte, Da Halvdan Holtanbonden, hadde nytt det norner bød. Og seierens menn siden gjemte budlungen der i Borre.
På nedre bildefelt har vi vestfoldkongen Gudrød (med sverd), den drepte agderkongen Harald Granraude (med øks) og Haralds datter Åsa. I Heimskringla, Ynglingesaga avsnitt 48 heter det: Gudrød het Halvdans sønn som fikk kongedømmet etter han. Han ble kalt Gudrød den Stormodige, og noen kalte han veidekonge. Kong Gudrød arver riket fra sin far Halvdan den gavmilde og matille. Med sin første kone Alvhild har Gudrød sønnen Olav Geirstadalv. Ved Alvhilds død frir Gudrød til Åsa, datteren til Harald Granraude, men han får avslag. Gudrød seiler da med en stor flåte til Agder og dreper Harald og Gyrd, sønnen hans. Gudrød tar med seg Åsa og gifter seg med henne. Sammen får de sønnen Halvdan. En gang Gudrød er døddrukken, får Åsa tjeneren sin til å drepe kongen med et spyd. I følge ynglingatal blir Olav Geirstadalv konge etter Gudrød. Gudrøds andre sønn var Halvdan Svarte, faren til Harald Hårfagre. Med Olav Geirstadalv sin sønn Rangvald Heidumhære slutter Ynglingatal. Når Snorre skriver på 1200-tallet, kobler han Hårfagreætten med ynglingeætten ved å fortsette sin kongesaga der Ynglingatal slutter. Fortellingen Søyle 2 viser kongens slektskap med gudene via de mytiske forfedrene og frem til nære forfedre. I dette ligger også ættens krav på makt. Det er hallbyggerens eget ættedikt, Ynglingatal, som fortelles i bilder. Søylen forteller også om allianser og alliansenettverkenes smøremiddel i form av slektskap, gaver, gjestebud og ekteskap. Å være av gudeætt forplikter. I hallen skal kongen være en god vert, noe Halvdan den gavmilde og matille tydeligvis ikke var. Med Olav Tretelgja sin skjebne ser vi at en kongssønn ikke kan styre sin egen skjebne bort fra kravet om kongemakten. En kongssønn skal bli konge eller dø i forsøket på å bli det. Med kong Dag bringes vi inn i temaet om skjult kunnskap. Kongen som kjenner fuglenes tale og får skjult kunnskap, er kjent fra heltediktene i Eddaen. Selv Odin får mye av sin kunnskap fra sine to ravner, Hugin og Munin (minne og tanke). Motivet er også kjent fra eldre brakteater og krigeraristokratiets symbolske bruk av rovfugler i jakt og dekor. En rød tråd går også videre til kong Gudrøds tilnavn «Veidekonge». Tilnavnet viser til jakt som krigeraristokratiets fritidssyssel og krigstrening. Både kong Dag og kong Gudrød blir drept med spyd eller høygaffel. Spyd er Odins våpen. Og våpendrepte menn ender hos ham i Valhall. Halvdan dør sottedøden og møter Lokes møy, dvs. Hel i Helheimen. Dette leder videre inn til oppfatninger av dødsrikene. Med Åsa åpnes fortellinger om kvinnerollene. Åsa som bærer av slektens ære, kvinnene som katalysatorer for handlingsforløp og husfruenes rolle i hverdag og fest. De selvstendige jotnekvinnene er bærere av fruktbarhet og kunnskap om dødsriket. Dette kan ses i sammenheng med det overdådige gravgodset i Oseberghaugen og Osebergkvinnenes status i vikingtiden. Vi vektlegger ynglingatal, men må også åpne for bruk av Snorres mye yngre verk. Olav Geirstadalv var tidligere foreslått å være kongen som ble gravlagt i Gokstadhaugen. Dette har forskerne nå gått bort fra. Like spennende er tilnavnet hans og fortellingen om da graven hans ble åpnet for at et sverd skulle hentes ut. Sverdet ble brukt som en slags lykkeamulett, en hjelpende gjenstand som ble lagt på morens mage under fødselen til Olav Haraldsson (Olav den hellige). Dette viser igjen bruk av slektskap for å legitimere makt. Det er et spennende motiv at en hedensk gravhaug åpnes for å lette fødselen til en kristningskonge. Det viser at åpningen kunne være en rituell handling for ætten. Er
gravhaugene på Borre plyndret for skattejakt eller som politisk markering, eller var åpning av gravhauger aktivt brukt av ætten? av Ragnar Orten Lie mai 2012