STRØMSHEIA MASSETAK STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Strømsheia Næringsutvikling AS Rapporttype Støyutredning 2014-02-17 STRØMSHEIA MASSETAK STØYUTREDNING

2-(15) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 8110311 Oppdragsnavn: Strømsheia Massetak Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001rev01-Strømsheia Massetak Støyutedning Revisjon 00 01 Dato 2014-01-24 2014-02-17 Utarbeidet av Frederik Strand Sardinoux Frederik Strand Sardinoux Kontrollert av Beate Myrstad Beate Myrstad Godkjent av Frederik Strand Sardinoux Frederik Strand Sardinoux Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 01 2014-02-17 Utvidelse av massetak ved boligområdet av Strømsheia. Oppdatert rapport og vedlegg Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

STØYUTREDNING 3 (15) INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 5 2. INNLEDNING... 5 2.1 Uttak ved det fremtidige næringsområdet:... 6 2.2 Uttak ved det fremtidige boligområdet:... 7 2.3 Uttak ved småbåthavna:... 7 3. DEFINISJONER... 7 4. MYNDIGHETSKRAV... 8 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 9 5.1 Driftstider og støykilder... 9 5.2 Kartgrunnlag og terrengmodell... 9 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 9 6. RESULTATER... 10 6.1 Uttak ved næringsområdet... 11 6.2 Uttak ved boligområdet... 12 6.3 Uttak ved næringsområdet og ved boligområdet... 13 7. VURDERING... 13 8. APPENDIKS A... 14 8.1 Miljø... 14 8.2 Støy en kort innføring... 14

4-(15) STØYUTREDNING FIGUROVERSIKT Figur 1 Tiltakets plassering... 5 Figur 2 Oversiktskart over Strømsheia, Kristiansand... 6 Figur 3 Støyutsatt boliger fra støy grunnet massetak ved næringsområdet... 11 Figur 4 Støyutsatt boliger fra støy grunnet massetak ved boligområdet... 12 Figur 5 Støyutsatt boliger fra støy grunnet massetak ved nærings- og boligområdet 13 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 7 Tabell 2 Forurensningsforskriften kap 30 - Støy... 8 Tabell 3 Oversikt driftstid Strømsheia massetak... 9 Tabell 4 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget... 10 Tabell 5 Endring i lydnivå og opplevd effekt.... 14 VEDLEGG 1. Støysonekart Strømsheia massetak (ved næringsområdet), L den -nivå. Drift mellom 07:00 og 19:00 på ukedager 2. Støysonekart Strømsheia massetak (ved boligområdet), L den -nivå. Drift mellom 07:00 og 19:00 på ukedager 3. Støysonekart Strømsheia massetak (ved nærings- og boligområdet), L den -nivå. Drift mellom 07:00 og 19:00 på ukedager 4. Støysonekart Strømsheia veitrafikk år:2013 5. Støysonekart Strømsheia veitrafikk år:2013 + massetak (ved nærings- og boligområdet)

STØYUTREDNING 5 (15) 1. SAMMENDRAG Rapporten omhandler forhold knyttet til industristøy. Følgende er behandlet i rapporten: - Beregningsparametere og støykilde som danner grunnlag for overordnede beregninger - Beregninger for områder på verket der aktivitet er planlagt på dagtid (årsmidlet nivå L den på ukedager) - Videre kommentarer angående støysituasjonen 2. INNLEDNING har på oppdrag fra Strømsheia Næringsutvikling AS gjort en støyutredning av områdeplan Strømsheia i forbindelse med utarbeidelse av områderegulering for Kristiansand kommune. Planen skal legge til rette for utvikling av boliger og næring. I første omgang skal også et midlertidig masseuttak etableres. Deler av utbyggingsområdet som er foreslått til næring skal sprenges ut og planeres for å skaffe tilveie byggegrunn til kontorbygg med parkeringsplasser. I tillegg er det ønsket at det tas ut masse ved boligdelen av Strømsheia. Der planlegges å tas ut ca. 150.000 kubikkmasse. 7000 kubikk planlegges også å sprenges for å kunne utvide småbåthavna mot nord. Figur 1 Tiltakets plassering

6-(15) STØYUTREDNING Målsetningen med beregningene er å kunne gi anbefalinger knyttet til hvilke områder som blir støyutsatt og hvilken støyfølsom bebyggelse som blir berørt. Rapporten har til hensikt å vise støysonekart for å vurdere støybelastningen for eksisterende og fremtidig bebyggelse i nærheten av planområdet. Rapporten gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan forventes i tillegg til de ulike innstillingene som blir benyttet som beregningsparametere. Beregningsresultatene sammenlignes med grenseverdier gitt i forurensningsforskriften kap. 30 Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Rapporten er utarbeidet etter målsetningen om å tydeliggjøre hva utgivingen av verket påfører lokalbefolkningen med hensyn på støy. Bebyggelsesmønsteret i området er spredt fritidsbolig ved kysten og tett bolig, lokalisert nordøst for området (se figur 2). Nærmeste bolig i nord ligger ca. 200-250m fra uttakskanten. 2.1 Uttak ved det fremtidige næringsområdet: Deler av utbyggingsområdet som vil bli foreslått til næring på Strømsheia, skal sprenges ut og planeres for å skaffe tilveie byggegrunn til kontorbygg med parkeringsanlegg. Utsprengning av en slik bygge-grop vil frigjøre rundt 450.000 kbm sprengningsmasse. Denne massen har mange mulige anvendelser. Figur 2 Oversiktskart over Strømsheia, Kristiansand Masseuttak per arbeidsdag ca. 1200 fm3, som utgjør ca. 1700 lm 3. Ved semitrailer som laster ca. 20 lm3 pr. lass blir dette 50 lass pr. dag. For opplasting vil en 50 tonn gravemaskin ha kapasitet til dette innenfor 10 timer. Ved 8 meter pall og 3,5" krone, blir dette ca. 16 hull for å løsgjøre

STØYUTREDNING 7 (15) 1200 fm3. Dette tilsvarer 140 bm. En borerigg tilpasset denne bordimensjonen ligger > 2 ganger dette pr. dag. Det vil derfor være nok med 1 borerigg. 1 2.2 Uttak ved det fremtidige boligområdet: Det planlegges å tas ut rundt 150.000 kbm i det området. Beregningene vil vise om dette kan gjøres samtidig som uttaket ved næringsdelen pågår. Det er forutsatt at maskinparken vil bestå av en borerigg, en dumper og en gravemaskin med lik utnyttelsesgrad og driftstid som for uttaket ved næringsdelen. 2.3 Uttak ved småbåthavna: Det planlegges å tas ut 7.000 kbm i det området for å kunne utvide havna. Dette er såpass lite kvantitet at det ikke vil ha noe betydning for det allerede strekt støyutsatt området. Det pålegges derimot at sprenging (mellom 07:00 og 16:00) skal varsles i forkant til naboer. 3. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid Impulslyd A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. 1 Kilde: 02 Notat ang beregninger med vedlegg.pdf, 18.12.2013, SBV.Comsult.

8-(15) STØYUTREDNING 4. MYNDIGHETSKRAV Reguleringsbestemmelsene fra Kristiansand kommune regulerer driftstiden og vil dermed være det viktigste virkemiddelet til å begrense støy fra området. Støy fra massetaket skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap. 30 Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Strømsheia massetaks bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger og fritidsboliger skal ikke overskride følgende grenser. Vi regner massetak som industri uten impulslyder. Grenseverdiene i tabell 2 skal dermed tilfredsstilles uten skjerping på 5dB (ekvivalent, kontinuerlig støynivå som frittfeltsverdier målt eller beregnet ved nærmeste boligbebyggelse). Tabell 2 Forurensningsforskriften kap 30 - Støy Mandagfredag Lørdag Kveld mandagfredag Søn- /hellidager Natt (kl. 23-07) Natt (kl. 23-07) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db ekstra tillegg for henholdsvis kveld (19-23) og natt (23-07). L AFmax er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er ikke omfattet av grensene. Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i 30-7 og er dermed ikke medtatt i beregningene. Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl. 0700-1600. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted.

STØYUTREDNING 9 (15) 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Driftstider og støykilder I beregningene er det lagt til grunn en driftstid på hverdager i periodene som beskrevet i tabellen under. Tabell 3 Oversikt driftstid Strømsheia massetak Drift Maskin Drift: dager/år Effektnivå L w dba Effektiv drift dag kl.07-19 Driftstid Scenario 1 Boring Borerigg 220 118 70 % Graving Gravemaskin 220 114 70 % Massetak Gravemaskin 220 105 70 % 07:00-19:00 07:00-19:00 07:00-19:00 Knusing Hjullaster/Lastebiler Ca. 50 lass/dag* 100 70 % 07:00-19:00 Knusing Dumper 220 110 50 % 07:00-19:00 *hentet fra SBV-Consult rapport, 02 Notat ang beregninger med vedlegg.pdf, 18.12.2013. Alle lydkilder er hentet fra våre databaser. Strømsheia massetak antas å ha drift 5 dager i uka fra 07:00 til 19:00. Det er antatt at bedriften er i drift 220 dager i året. Beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivå for en gitt situasjon. Lydnivået vil imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra støykilden. 5.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag internt i. Våre beregninger er gjort for høyest uttakshøyde og vil ha dermed minst skjerming fra uttaksgrensen. Denne situasjon forventes å ha størst støyutbredelse. 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med SoundPlan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 5.

10-(15) STØYUTREDNING Tabell 4 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 5000 m 4 m 5 x 5 m Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område. Som regel er det blitt bestemt at borerigg, knuserne og gravemaskinen er lagt inn som punktkilde 4m over bakken, mens hjullaster og dumper er lagt inn som arealkilder 1,5m over bakken. 6. RESULTATER Det er i dette kapittelet vist utsnitt av beregnet støy for uttaksområdet. Det er oppgitt aktivitet i området mandag til fredag mellom 07:00 og 19:00. Derfor er det beregnet årsmidlet L den -nivå på ukedager. Det er ikke beregnet årsmidlet L evening, L night eller L den nivå på lørdager eller søndager/helligdager da det ikke er forventes noe aktivitet på området. Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som blant annet: - Plassering av maskinparken - Driftsvarighet - Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 500Hz og ikke ved hele frekvensspekteret) Støysonekartene vises med fargekode (se vedlegg) med 5 db intervaller. Utkant av sonene i kartene representerer grenseverdien spesifisert i forurensningsforskriften kap 30. Plasseringen av støykildene er markert på kartene.

STØYUTREDNING 11 (15) 6.1 Uttak ved næringsområdet Støysonekartet (vedlegg 1) viser at de planlagte boligene som ligger lengst sørøst vil være utsatt for nivåer høyere på grense til kravene fra forurensningsforskriften, med forutsetningene satt i 5.1. Noen av de eksisterende boligene vil derimot havne i støysone L den 55 db, se figur 3. Figur 3 Støyutsatt boliger fra støy grunnet massetak ved næringsområdet Boligene er allerede støyutsatt grunnet E18 og økningen vil være så vidt merkbart. Alle de andre prosjekterte boligene vil være utenfor støysonen (L den 55 db).

12-(15) STØYUTREDNING 6.2 Uttak ved boligområdet Støysonekartet (vedlegg 2) viser at fritidsboligene nord for området vil være støyutsatt grunnet uttaket ved boligområdet med de forutsetningene satt i rapporten. Ingen andre av de eksisterende boligene vil være utsatt for nivåer høyere enn L den = 55 db. Figur 4 Støyutsatt boliger fra støy grunnet massetak ved boligområdet

STØYUTREDNING 13 (15) 6.3 Uttak ved næringsområdet og ved boligområdet Støysonekartet viser at støyen sprer seg så vidt over fjorden til Hånestangen (vedlegg 3). De mest støyutsatte boligene er sør og sørøst for Strømsheia (se figur 5) samt fritidsboligene nord for området. Figur 5 Støyutsatt boliger fra støy grunnet massetak ved nærings- og boligområdet 7. VURDERING Det vises at flere boliger og fritidsboliger vil være støyutsatt grunnet arbeidene ved planområdet Strømsheia. Det er imidlertid en liten økning for de boligene nærmest E18 sammenlignet med støynivåene fra veitrafikk. Dett kan man se ved å sammenligne vedlegg 4 og 5. Det bemerkes at jo mer masse graves ut av området jo større effekt vil den naturlige støyskjermen som følge av topografiske forholdt ha. Situasjonen vist på støysonekartet er situasjonen som viser mest støyutbredelse i området, og støyutbredelsen vil sannsynligvis reduseres ved mer uttak av masser.

14-(15) STØYUTREDNING 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 5. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå Tabell 5 Endring i lydnivå og opplevd effekt. 2 http://www.klif.no/no/tema/stoy/

STØYUTREDNING 15 (15) VEDLEGG 1. STØYSONEKART STRØMSHEIA MASSETAK (VED NÆRINGSOMRÅDET), L DEN -NIVÅ. DRIFT MELLOM 07:00 OG 19:00 PÅ UKEDAGER 2. STØYSONEKART STRØMSHEIA MASSETAK (VED BOLIGOMRÅDET), L DEN - NIVÅ. DRIFT MELLOM 07:00 OG 19:00 PÅ UKEDAGER 3. STØYSONEKART STRØMSHEIA MASSETAK (VED NÆRINGS- OG BOLIGOMRÅDET), L DEN -NIVÅ. DRIFT MELLOM 07:00 OG 19:00 PÅ UKEDAGER 4. STØYSONEKART STRØMSHEIA VEITRAFIKK ÅR:2013 5. STØYSONEKART STRØMSHEIA VEITRAFIKK ÅR:2013 + MASSETAK (VED NÆRINGS- OG BOLIGOMRÅDET) Ramboll

Støysonekart Strømsheia massetak (næringsområdet), L den -nivå drift mellom 07:00-19:00 på ukedager Oppdragsnummer: 8110311 VEDLEGG 1 Dato: 23.01.2014 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: massetak Støynivå nåværende L den db(a) gravemaskin gravemaskin 55 <= < 65 65 <= < 75 75 <= < 85 85 <= Tegn og symboler Vei borerigg dumper lastebiler Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Punktberegning Kilde Lengdeskala 1:4500 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart Strømsheia massetak (boligområdet), L den -nivå drift mellom 07:00-19:00 på ukedager Oppdragsnummer: 8110311 VEDLEGG 2 Dato: 10.02.2014 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: massetak Støynivå nåværende L den db(a) 55 <= < 65 65 <= < 75 75 <= < 85 85 <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse gravemaskin Støyfølsom bygg Høydelinje Punktberegning borerigg dumper Kilde Lengdeskala 1:4000 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Strømsheia massetak (bolig- og næringsområdet), L den -nivå drift mellom 07:00-19:00 på ukedager Oppdragsnummer: 8110311 VEDLEGG 3 Dato: 10.02.2014 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: massetak Støynivå nåværende L den db(a) gravemaskin 55 <= < 65 65 <= < 75 75 <= < 85 85 <= gravemaskin dumper Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje gravemaskin gravemaskin Punktberegning Kilde borerigg dumper lastebiler Lengdeskala 1:4500 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

Støysonekart, veitrafikk år 2013 Oppdragsnummer: 8110311 VEDLEGG 4 Dato: 12.02.2014 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den db(a) 55 <= < 65 65 <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Eksisterende skjerm Lengdeskala 1:5000 0 25 50 100 150 200 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01

VEDLEGG 5 Støysonekart, veitrafikk år 2013 + massetak (nærings- og boligområdet) Dato: 12.02.2014 Oppdragsnummer: 8110311 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: Lden Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: vegtrafikk+massteak Støynivå nåværende Lden db(a) 55 <= < 65 65 <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Eksisterende skjerm Line source Lengdeskala 1:6500 0 30 60 120 180 240 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: 22 51 80 00, fax: 22 51 80 01