Omsorg i fare. Næravisa. - Jeg er redd for at pappa skal komme til Volda - side 9

NA Næravisa Ny ferje i Volda Møre og Romsdal Fylkesbåtar tapte anbodskampen om sambandet Volda-Folkestad. Frå 1. januar 2006 vil ei heilt ny ferje erstatte den noverande (biletet). Den nye operatøren er HSD og Stavangerske i samarbeid. Side 5 (Foto: Keth Øren) Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 17 onsdag 20. oktober 2004. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Omsorg i fare SKATTESVIKT: Volda kommune kan vente seg en svikt i skatteinntektene på syv millioner kroner. På mandagens formannskapsmøte ble det varslet om innstramninger som kan komme til å ramme pleie- og omsorgssektoren i form av kutt i de variable lønningene. IKKE NOE NYTT: - Dette er ikke noe nytt, sier assisterende pleie- og omsorgssjef i Volda Svein Berg-Rusten (bildet), som håper kommunen tar til fornuft. - Vi er helt avhengige av å hyre inn vikarer. Side 3 - Bedre skole Jan Vågeskar (bildet), rektor ved Volda vidaregåande skule, tror en sammenslåing av skolene i Ørsta og Volda vil gi elevene et bedre skoletilbud. Side 4 Populære hytter Utenlandske turister i Volda og Ørsta foretrekker hyttene til Arne-Johan Hustadnes (bildet) på Sæbø i stedet for hotell. Side 8 (Foto: Guro B. Haug) (Foto: Iselin S. Møller) (Foto: Ingunn Andersen) - Jeg er redd for at pappa skal komme til Volda - side 9

2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 Skjulte tragediar Næravisa skriv i dette nummeret om Kari som har vore seksuelt misbrukt av far, bestefar og kameratar av far i 16 år. Ei tragisk historie, som det nok dessverre er mange fleire av. Problemet er som oftast at det aldri blir oppdaga. Kari har heldigvis fått hjelp. Ein kan kanskje seie betre seint enn aldri, men skaden har allereie skjedd. Og nokre skadar kan kanskje aldri reparerast. Hjarterom-aksjonen i helga var ei etterlengta satsing på psykiatrien i Noreg. Ei satsing som har vore neglisjert i mange år. Det har alltid vore eit hovudfokus på det fysiske innan medisinen. Og å vere psykisk sjuk har vore, og er, sett på som nedverdigande. Det er mellom anna difor at personar som Kari er redde for å stå fram. Ofte får offeret ei hardare straff enn overgriparane. For den psykiske, livslange belastninga til eit uskuldig offer kan vere mykje hardare. Vi vil rose Kari for å ha stått fram med si historie i Næravisa. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40. (Illustrasjon: Kristoffer Anmarkrud) Kondomkrøll Arbeid mot abort og prevensjon har vært kampsaker for den katolske kirke lenge. For et par uker siden sendte NRK BBC-dokumentaren Sex og synd i Pavestaten. Her kom det tydelig fram hvordan standpunktene til Vatikanet påvirker hva slags verden vi kommer til å leve i i framtida. Ifattige land som for eksempel Filippinene, Kenya og Nicaragua får den katolske kirkes syn størst konsekvenser. I land som disse betyr nemlig kirkens ord mer enn de gjør for velstående katolikker. Det betyr at de katolske synspunktene på Aids, oftere blir støttet i de fattigste delene av verden. Både i rike og fattige land legger Vatikanet vekt på at trofasthet, ærbarhet og avholdenhet er de beste virkemidlene mot videre spredning av Hiv. Det er klart at avholdenhet hindrer spredningen av Hiv, men Vatikanet går i tillegg hardt ut mot kondomer både som prevensjonsmiddel og som beskyttelse mot Hiv og Aids. De hevder blant annet at alle kondomer har små hull som gjør at viruset kan passere, og at bruk av kondomer faktisk kan spre epidemien i stedet for å hindre den i å spre seg. Stikk i strid med dette, viser tall som WHO (Verdens helseorganisasjon) benytter, at kondombruk reduserer faren for smitte med 90 prosent. Hittil har 20 millioner dødd av epidemien og 42 millioner er smittet. Vi er vitne til en katastrofe, som nok en gang beviser at det er de fattigste av oss som lider mest. Religiøse grupper har begått og begår fortsatt gjerninger som ikke henger i hop med deres overordnede idealer. At en kirke som skal stå for toleranse og medmenneskelighet ikke er villig til å gjøre sitt for å bekjempe den grusomme sykdommen Aids, er hårreisende. Den katolske kirke, og spesielt Vatikanet, må ta sin del av ansvaret og bruke sine nettverk til å kjempe for at mennesker skal bruke kondom. Hvis ikke vil de kunne få livene til mange millioner mennesker på samvittigheten. Av TONE FRIDÉN fridet@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, vaktsjef: Jørgen Røsøvåg Nesje Redaksjonen: Ingunn Andersen, Trine Andreassen, Marie G. Aubert, Borghild Berge, Tone Fridén, Johan Fredrik Getz, Guro B. Haug, Marthe Skaar, Iselin S. Møller, Birgitte W. Salomonsen, Eli Sandberg, Linda Thommesen, Ken Wasenius-Nilsen, Keth Øren, Anders Aanes. TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: neravis@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 NYHENDE 3 Volda kommune frykter budsjettsprekk på 7 millioner: Kan ramme pleie og omsorg Volda kommunes feilberegning i forhold til skatteinntektene kan gå hardt utover pleie- og omsorgssektoren. Assisterende pleie- og omsorgssjef i kommunen Svein Berg-Rusten er ikke overraska over at kommunen vurderer å kutte i sektoren. Av INGUNN ANDERSEN anderin@student.hivolda.no De sviktende skatteinntektene ble diskutert under formannskapsmøtet i kommunen mandag. Administrasjonssjef og fungerende økonomisjef i Volda kommune, Jarle B. Krumsvik uttrykte bekymring for situasjonen. - Disse pengene må hentes et sted. Dermed foreslo han å spare penger ved å kutte i de variable lønningene i pleie og omsorgssektoren. Vil få konsekvenser - Vi er i en tjeneste der vi er avhengig av utgiftsposten variabel lønn. Dette er lønn til vikarer som jobber dersom faste ansatte blir syke. Hvis kommunen vil spare penger her, får det naturligvis konsekvenser, sier Berg-Rusten. Pleieog omsorgsektoren har i følge kommuneregnskapet allerede små prosenter å gå på før de har brukt opp sin budsjettkvote til variabel lønn for i år. - Det er viktig å huske at den summen som står der ikke er satt i forhold til refusjonene av sykelønn, men tallene er jo ikke akkurat hyggelige sier Berg-Rusten. - Dersom kommunen kutter vil vi måtte kompensere for den tapte arbeidskraften på andre måter. Folk må jobbe hardere og bli mer effektive. Han understreker at de i utgangspunktet må være lojale mot de vedtakene som er fattet i forhold til budsjettet, men at det er nødvendig med en dialog. - Vi må drive forsvarlig. Det finnes en smertegrense. Det er jo ikke akkurat sånn at vi kan legge ned heller. Ikke enighet Jarle B. Krumsvik hadde i formannskapsmøtet følgende forklaring på skattesprekken. - Feilberegninga skyldes en litt for optimistisk rådgiving fra regjeringa. Regnskapskontrollør for kommunen, Ove Bjerkvik, er ved samme oppfatning og legger til: - Det er helt umulig å hente inn dette underskuddet i løpet av årets to siste måneder, sier Bjerkvik. Krumsviks forslag om å kutte i den variable lønnsposten til pleieog omsorgssenteret ble møtt av kritikk fra enkelte av formannskapsmedlemmene. Ordfører Ragnhild Aarflot Kalland (SP) ga uttrykk for at kutting i de variable lønnsutgiftene ville være et feil signal å sende til omsorgssektoren. - Vi må ta med i betraktning at vi har fått det nye omsorgssenteret. Jeg tror situasjonen blir lettere til neste år, når vi har kun en instans å forholde oss til. Det ble likevel understreka at også pleie- og omsorgssektoren må forholde seg til budsjettgrensene. - Budsjettdisiplinen må være streng også i pleie- og omsorg, men vi må ha en minstestandard. Dette er viktigere enn budsjettet, sa Arild Iversen, formannskapsmedlem for Kristelig Folkeparti. Det er enda ikke helt sikkert hva som skal gjøres med svikten i skatteinntektene. På kommunestyremøtet 28. oktober skal administrasjonssjefen komme med et forslag til budsjettendring. SMERTEGRENSE: - Vi kan ikke bare kutte og kutte. Det må være rom for dialog, sier Svein Berg-Rusten, assisterende pleie- og omsorgssjef i Volda kommune. (Foto: Ingunn Andersen) Fortsatt uten økonomisjef Volda kommune mangler fortsatt økonomisjef etter at Olav Torset i forrige uke takket nei til stillingen. FRYKTER BUDSJETTSPREKK: Adminstrasjossjef i Volda kommune, Jarle B. Krumsvik, er bekymret for konsekvensene av sviktende skatteinntekter. Han varsler innstramminger. (Arkivfoto) Av INGUNN ANDERSEN anderin@student.hivolda.no Torset jobber for tiden i Bergen kommune. Han var i utgangspunktet interessert i jobben, men bestemte seg likevel for å takke nei. Volda kommune har i lengre tid vært uten økonmisjef. Professor i samfunnsplanlegging Roar Amdam, opplyste til Næravisa i forrige uke at det ikke er uvanlig for en kommune å stå uten økonomisjef, og at denne stillingen gjerne kuttes når kommunene skal spare penger. Han trodde imidlertid at Volda kommunes manglende økonomisjef mer var et spørsmål om manglende arbeidskraft enn økonomi. Ettersom Torset takket nei til stilling, er er det fortsatt administrasjonssjef Jarle Krumsvik som sitter som øverste økonomiske sjef i Volda. Jarle B. Krumsvik var ikke tilgjengelig for kommentar tirsdag på grunn av budsjettforhandlinger.

4 NYHENDE Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 Vil slå sammen skolene De videregående skolene i Volda og Ørsta kan bli slått sammen til én skole. Dette forslaget støtter jeg, sier rektor ved Volda vidaragåande skule, Jan Vågeskar. AV GURO BERNTSEN HAUG haugg@student.hivolda.no Møre og Romsdal fylke skal spare inn penger på drift av videregående skoler. I den forbindelse kan administrasjonen ved Ørsta vidaregående skule og Volda vidaregåande skule bli slått sammen. - Men her er det ikke mye å spare. Det er andre grunner til sammenslåing som er viktigere, mener Vågeskar. Allsidig tilbud I 2006 innføres en ny skolereform som omorganiserer den videregående skolen. Dagens studieretninger forsvinner, og skolene skal tilby ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammer og et studieforberedende utdanningsprogram. - Ved en sammenslåing kan vi som én stor skole tilby alle utdanningsprogrammene bortsett fra naturbruk. Elevene vil få et mer allsidig tilbud, sier Vågeskar. Toril Hovdenak, seksjonsleder i fylkets økonomiseksjon begrunner også sammenslåinga med å kunne etablere et sterkere og større fagmiljø. Ingen konkurranse I dag konkurrerer Volda vidaregåande skule og Ørsta vidaregåande skule om de samme elevene. - Dersom vi slås sammen til én skole, så forsvinner denne konkurransen, og vi kan rette fokuset mot kvalitet, sier Vågeskar. - Dessuten vil én skole med et så bredt tilbud i utdanningsprogram stå sterkere utad i forhold til andre regioner som Ålesund. Sikre og usikre arbeidsplasser 453.000 kroner skal spares inn på administrasjonssida. - Vi har stilt et krav til fylket, og det er at alle de tilsatte skal være sikra jobb hvis skolene slåes sammen, sier Vågseskar. Men han innser at det på sikt må kuttes i administrative stillinger. - Da håper jeg vi kan løse dette med naturlige avganger, sier Vågeskar. Lærerstillingene blir imidlertid tryggere. - Hver vår oppretter vi og legger ned klasser etter elevenes valg av studieretning. Da kan lærere bli flyttet over til andre skoler. Når vi nå kan få en så stor skole med så bredt fagtilbud, vil svingningene bli mindre, og lærerstillingene vil bli POSITIV: Rektor ved Volda vidaregåande skule, Jan Vågeskar, vil gjerne at skolen skal slås sammen med Ørsta vidaregåande skule for å gi elevene et bedre faglig tilbud. (Foto: Guro Berntsen Haug) mer stabile ved skolen, sier Vågeskar. Ikke nytt skolebygg - Det ideelle hadde vært å fått et nytt, felles skolebygg, men vi må nok slite med den eksisterende byggningsmassen i 10-15 år til. Det blir en utfordring for en ny ledelse å fordele elevmassen mellom byggene, sier Vågeskar. Navnetrøbbel Vågeskar har flere navneforslag til en ny skole. - Jeg foreslår at vi tar det alfabe- Frikjent for ulovlig besittelse av rifle En 28 år gammel mann fra Volda ble mandag enstemmig frifunnet for tiltalen om besittelse av jaktrifle uten våpenkort. AV GURO B. HAUG haugg@student.hivolda.no Mannen hadde engasjert privat forsvarer og får 11.000 kroner til å dekke saksomkostningene. Godtok ikke forelegg I juni i år fikk mannen et forelegg på 5.000 kroner for besittelse av jaktrifla sommeren 2003 uten våpenkort. Mannen godtok ikke forelegget, og saken ble ført for retten fredag 15. oktober. tisk. Da blir skolen hetende Volda Ørsta vidaregåande skule. Hvis ikke finnes det mange personligheter i området som vi kan kalle opp skolen etter, for eksempel Anders Vassbotn, Ivar Aasen og Anders Hovden. 9. november skal fylkets Enstemmig frifunnet Retten kom fram til at tiltalte hadde vært i besittelse av våpenet uten våpenkort, men at hans opptreden ikke kunne karakteriseres som grovt uaktsomt. Dermed ble mannen enstemmig frifunnet. Villfarelse Det viste seg at mannen i 1995 hadde tillatelse til å ha et skytevåpen med et mindre kaliber enn jaktrifla. Da mannen kjøpte jaktrifla udanningssjef, Per Hoem, legge fram forslag til tiltak for å kutte i administrative utgifter i den videregående opplæringa i Møre og Romsdal. Rektor ved Ørsta vidaregåande skule, Guttorm Sætre, vil ikke kommentere saken. samme år, søkte han om våpentillatelse til denne, men etter flere purringer fikk han det likevel ikke. Da mannen i 2002 igjen søkte om våpentillatelse for en rifle til jakt, oppdaget politiet at mannen hadde jaktrifla uten våpentillatelse. Mannen mente at han hadde tillatelse til å ha dette våpenet. Retten anser det som om han da var i villfarelse om hvilke våpentillatelser han hadde, og finner derfor ikke overtredelsen som grovt uaktsom.

Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 NYHENDE 5 SNART SLUTT: Frå neste år vil det ikkje lenger vere MRF som trafikkerar strekninga Volda-Folkestad. HSD og Stavangerske blir den nye ferjeoperatøren (Foto: Keth Øren) MRF tapte anbodskampen Møre og Romsdal Fylkesbåtar(MRF)tapte kampen om konsesjon på ferjesambandetvolda-folkestad. HSD Sjø og Stavangerske hadde lågast anbod på sambandet, og fekk tilslag. AV KETH ØREN orenk@student.hivolda.no - Vi har fått ei formell stadfesting frå Vegdirektoratet på at vi har fått konsesjon på sambandet Volda- Folkestad, seier assisterande direktør i Stavangerske, Olaug Sjursø. Ho uttalar seg på vegne av Stavangerske og HSD Sjø som har samarbeidd om anbodet. Møre og Romsdal Fylkesbåtar og Torghatten var dei to andre som hadde lagt inn anbod på drift av denne ferjestrekninga. MRF sitt anbod var nesten 20 millionar kroner dyrare enn anbodet til Stavangerske og HSD Sjø. Sjursø vil ikkje seie noko som korleis dei kunne leggje inn eit så lågt anbod. Vi vil ikkje gå inn på einskildelement i anbodet på noverande tidspunkt, seier Sjursø. Ny ferje Konsesjonen på sambandet gjeld frå 1. juli 2005 til 31. desember 2012, men det er lagt inn ein utsett oppstartsfrist dersom operatøren skal byggje ny ferje. Då blir oppstarten 1. januar 2006. Sjursø fortel at dei skal setje inn ei flunkande ny ferje mellom Volda og Folkestad. Kapasiteten på den nye ferja skal vere vel så god som på noverande ferje. Den nye ferja vil også kunne gje arbeidsplassar for lokalbefolkninga. Det er sannsynleg at vi har behov for arbeidskraft, og då vil det vere naturleg å lyse ut stillingar i lokalområdet. Det er heilt sikkert dyktige folk på den noverande ferja som er aktuelle for oss, seier Sjursø. Sjursø forstår at sunnmøringane som er vane med MRF er litt skeptiske til ein ny ferjeoperatør. Vi skjønar det veldig godt, men både HSD og Stavangerske har lang erfaring med ferjedrift. Dette kan vi, hevdar Sjursø. 25arbeidsplassar kan gå tapt Administrerande direktør i MRF, Anker Torleif Grøvdal, seier at tapet av konsesjonen vil føre til tap av arbeidsplassar. Det er 25 personar som mistar arbeidet i MRF. Om dei får jobb hjå den nye operatøren, det veit eg ikkje, seier Grøvdal. Han seier avgjerda til Vegdirektoratet var uventa, men MRF-direktøren tek tapet med fatning. Dette er den nye kvardagen for alle ferjeselskap. Ein tapar på eit område og vinn på eit anna, seier Grøvdal, og kan fortelje at selskapet nyss fekk konsesjon på eit mindre samband i Vest- Finnmark. Grøvdal har inga oppfatning om kva som er årsaka til spriket i anboda. Eg kjenner ikkje innhaldet i anbodet til HSD og Stavangerske, seier Grøvdal. Prisen avgjer Når alle hovudkrav er oppfylte, er det lågaste anbodspris som tel. Rådgjevar Leiv Heggstad ved Statens vegvesen kan fortelje at det er det lågaste anbodet som får tilslag dersom alle hovudkrav er oppfylte. Vi går ut med ei skildring av kva vi vil ha. Dersom desse kriteria blir tilfredsstilte, går vi for det rimelegaste anbodet, seier Heggstad. Staten set mellom anna spesielle krav til stamvegssambanda, og difor blir ferja Volda-Folkestad open ein halvtime ekstra når den nye konsesjonen trer i kraft. I følgje NRK Møre og Romsdal tidlegare i haust, la HSD og Stavangerske inn eit anbod på 29,3 millionar kroner. MRF la inn eit anbod på 49,5 millionar, medan Torghatten hadde eit anbod på 91,9 millionar. Heggstad har inga meining om kva som er årsaka til dei store sprika i anboda. Det er store tal på både inntektssida og kostnadssida. Differansen mellom inntekt og kostnader er det tilskotet operatørane meinar dei treng for å drive, seier Heggstad. Han kan ikkje seie noko om kva som ligg på inntektssida og kostnadssida for selskapa. Ønskjer eit godt tilbod Volda-ordførar Ragnhild Aarflot Kalland tykkjer det er synd at MRF tapte anbodsrunden, men håpar at folk skal få eit godt tilbod. GODT TILBOD: -Folk må få eit godt tilbod, seier Voldaordføraren. (Foto: Guro B. Haug) - Det er berre å beklage, men dette må ein akseptere, seier ordførar i Volda kommune, Ragnhild Aarflot Kalland. Ordføraren meinar vi må sjå i augene at ein er i ein konkurransesituasjon der prisen er avgjerande. Ho trur at ein del sunnmøringar vil sakne MRF-logoen, men at dei fleste vil vere meir opptekne av at tilbodet er godt enn kven som er ferjeoperatør. Eit godt tilbod også i framtida er det viktigaste. Eg håpar det vil vere like godt som no, seier Kalland. Ordføraren tykkjer det vil vere synd dersom anbodstapet går utover lokale arbeidsplassar. Det er jo ein del lokale folk som jobbar på den ruta. Det er eit stort minus dersom vi misser dei arbeidsplassane, seier Kalland. Skjøt hjort med hagle En mann i 30-årene fra Ørsta kommune kan vente seg en streng reaksjon fra påtalemakta etter at han skadeskjøt en hjort med hagle, skriver Sunnmørsposten. Hjorten ble skutt i kjeven og vil trolig dø fordi den ikke får i seg mat og drikke. TA

6 REPORTASJE Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 Hjerter ful ENDELIG I GANG: Par nummer to, Jon Urke (med ryggen til) og Odd Brautaset, har endelig fått spille. Den første runden tilbrakte de på tilskuerbenken, fordi par nummer sju manglet. - Bridge er kortspillets konge, mener bridgekarene fra Vold AV TRINE ANDREASSEN andretri@student.hivolda.no Odd Brautaset og Jon Urke venter på tur. Par nummer sju mangler, og dermed må to karer hele tida sitte på vent. Savner ungdommen Brautaset har spilt bridge i 70 år. - Jeg liker det fordi det er en tankesport, og jeg får truffet kamerater. Han og makker Urke husker da det var bridgeklubb i Ørsta. De var 70-80 medlemmer spredt over 15 bord. I kveld sitter de fire karer rundt tre bord i Sanitetshuset. Pluss de to på vent, da. De vil gjerne bli flere, vil ha med ungdom og damer. - Lærerskolen hadde noen flinke bridgespillere for et par år siden, men i fjor var det ingen derfra, og heller ikke i år, sier Urke. Han tror ungdommen heller koser seg med databridge, men sverger selv til den opprinnelige varianten. Internett-bridge Bjarte Myklebust spiller imidlertid på Internett. - I går tok jeg et slag bridge med en fra Vartdal og to fra Oslo. På nettet er det spilling 24 timer i døgnet. Myklebust kaller seg nybegynner i bridge og er blant dem som ble lært opp da klubben i Vartdal ble startet i 2001. - Vi spilte ni dager i uka i starten. Etter hvert har uka fått færre dager, men fortsatt møtes vartdalingene og voldingene to ganger i uka for å spille bridge. - Nesten som amerikaner Bridgespillerne tjener seg opp poeng og belønnes med titler og nåler. Hva med en kløvernål eller en ruternål? Eller kanskje en sparnål med krans? - Innenfor bridge er det alltid noe nytt. Du er aldri utlært, sier Håvar Weum, leder for bridgeklubben i Vartdal. - Bridge er veldig enkelt. Du tildeler kort, melder på dem og spiller på dem. Det er bare littegrann vanskeligere enn vriåtter og omtrent som amerikaner. Amerikaner heter egentlig bondebridge, veit du. Den som får flest poeng vinner spillet, sier Weum og mener selv en tiåring kan lære bridge. Det kan Jon Urke bekrefte: Han var 7-8 år gammel da han begynte å spille. - Jeg lærte bridge av en skredder hjemme og ble reservespiller før de eldre gutta engang fikk komme inn i lokalet. Vil lære bort Ved hver spiller er det festet en boks til bordet. Den inneholder meldekort. - Det finnes mange forskjellige meldingssystemer. Det er også noe som heter falske meldinger. Vitsen med å melde er å kommunisere med makkeren, sier Weum med brillene på nesetippen. - Ingen kontrakt kan spilles med mindre enn sju stikk, skyter Bjarte Myklebust inn. - Ess gir fire poeng, kongen gir tre, dronninga to og knekten ett poeng. Det er 40 poeng i kortstokken, og du må ha elleve poeng for å kunne åpne. Hvis du har flere kort i samme farge, blir de mer verdt, forklarer Weum. Iveren etter å lære bort er så stor som et ess, og agnet er en skarpere hjerne. - Unge som spiller bridge, klarer seg bedre på skolen. Og eldre holder hjernen i gang. Vi skal ha nybegynnerkurs i Vartdal både før og etter jul. Kan ikke du bli med? DREVNE BRIDGESPILLERE: Konsentrasjo KJEMPER OM POENG: Bridgespillerne fra Volda og Vartdal møtes til dyst to ganger i uka. KONSENTRERT: Jon Urke lærte å spille bridge da han var 6-7 år gammel, men mener han aldri blir utlært.

Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 REPORTASJE 7 le av spar a og Vartdal. De sikter mot en sparnål med krans. nen er på topp når Rolf Hoggel (fra venstre), Haldor Hofseth og Kristen Levik spiller om kretspoeng på Sanitetshuset i Volda. (Alle foto: Trine Andreassen) POENGOPPTELLING: Lederen for Vartdal bridgeklubb, Håvar Weum (til høyre), summerer opp poengene. Haldor Hofseth (til venstre) og Fridtjof Buset følger nøye med. MELDEBOKS: Makkerne kommuniserer med hverandre via meldekort.

8 NYHENDE Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 - Utlendingene vil ikke bo på hotell Hytteutleier og gårdbruker Arne- Johan Hustadnes på Sæbø har hatt stor økning i antall overnattingsgjester denne sommeren. Mens færre utlendinger vil overnatte på hotellene i Ørsta og Volda, går det stadig bedre for hytteutleierne og campingplassene. Av ISELIN STALHEIM MØLLER mollei@student.hivolda.no Hustadnes har leid ut hytter på Sæbø siden han bygde sin første hytte som 16-åring i 1967. Nå eier og driver han Hustadnes Utleigehytter. Sommeren i år var den beste han har hatt noensinne. Vil utvide driften - Pågangen var så stor at jeg ikke kunne ta imot alle. Nå skal jeg utvide drifta og er i gang med å bygge en helårshytte som skal stå klar til neste sommer. Jeg har allerede leid den ut i juli 2005, sier Hustadnes fornøyd. Tidsklemma Gårdbrukeren har bygd alle de fem hyttene på gården sin selv. - Det har blitt en hobby å holde på med det her, men nå har hyttene blitt så populære at jeg tror jeg må kvitte meg med melkekyrne. Tiden rekker ikke til. Omtrent 70 prosent av gjestene på Hustadnes er utlendinger som kommer til Sæbø for å fiske og gå tur på fjellet. Hovedsakelig tyskere kommer igjen og igjen til den idylliske plassen ved Hjørundfjorden. Naturglade turister Hustadnes tror turistene velger hytter framfor hotell fordi de søker det enkle og naturlige når de er på ferie. - Mine gjester er opptatt av å nyte naturen og slappe av i vakre omgivelser. De vil ikke bo på et stort og masete hotell. Samtidig vil de ha det komfortabelt, nå krever alle dusj og toalett på hyttene. Det gjorde de ikke for noen år siden, sier han. Hotellene taper På Volda Turisthotell er ikke utlendingene den største kundegruppa. Likevel har daglig leder Bjørn Skogen merket en liten nedgang, spesielt i antall tyskere. Jeg vet ikke hvorfor færre utlendinger overnatter på hotell dette året, men jeg har inntrykk av at hyttemarkedet har tatt en del av denne kundegruppa. Lønnsomme privathytter Arne-Johan Hustadnes er ikke alene om å se verdien av å satse på hytteutleie ved siden av vanlig gårdsdrift. Torbjørn Slettedal som eier og driver Hjørundfjord camping på Sæbø sier at det hovedsakelig er de private gårdsbrukerne HYTTEPARADIS: Hyttene til Arne-Johan Hustadnes er populære hos tyskerne. (Foto: Iselin Stalheim Møller) som tjener på at utlendingene ikke vil bo på hotell. - Bøndene som har privatisert hyttedrift har absolutt merket en større pågang den siste tiden. De utenlandske turistene som kommer hit er opptatt av pris, samtidig som de ønsker bekvemmelighet. Det får de på hytte- og campingplasser, sier Slettedal. FAKTA Hotellene mister utlendingene Møre og Romsdal Reiseliv har lagt fram tall på antall overnattingsdøgn i regionen hittil i år. Antallet utenlandske gjester på hotellene i Volda og Ørsta har sunket med 30 prosent fra i fjor til i år. Også fra 2002 til 2003 var det færre utlendinger som besøkte området. Hytte- og campingmarkedet i Volda og Ørsta har derimot merket en markant økning. Fra i fjor til i år har 13 prosent flere utlendinger sovet på hytter eller campingplasser. De fleste kom fra Tyskland og Nederland. Håp for Brautasvingen i november Årets store sjanse for å få penger til gang- og sykkelvei ved Brautasvingen er 22. november. Da skal fylkespolitikerne sy sammen neste års samferdselsbudsjett. Av TRINE ANDREASSEN andretrin@student.hivolda.no Innbyggere på Lauvstad gikk ut i Næravisa 8. oktober og kalte Brautasvingen Skammens vei. I 40 år har Lauvstad-beboerne kjempet for å få utbedret svingen ved riksvei 652, som er skolevei for barna ved Ulvestad skule. - Skal se grundig på saken Gudny Fagerhol (Ap) er lokalpolitiker i nabokommunen Ørsta og sitter også i samferdselsutvalget i fylket. - Jeg tør ikke svare på om Brautasvingen kommer til å bli et tema under budsjettbehandlinga 22. november. Den vil bli vurdert på lik linje med alle andre saker. Det er administrasjonen som behandler sakene først og som avgjør hvilke saker som kommer videre til oss. Det er mange Brautasvinger rundt om i fylket, vil jeg tro. Fagerhol var blant de politikerne som var på befaring i Brautasvingen tidligere i år. - Det er en del tungtrafikk der, og det er klart at det er et rungende behov for gang- og sykkelvei. Vi vil vurdere saken hvis den kommer opp, og jeg er veldig interessert i å få synspunkter fra nærmiljøet i forkant av budsjettbehandlingen. Jeg lover å se grundig på dette om saken kommer opp. - Kommunens liste har noe å si Kommunestyret i Volda satte tidligere i høst opp ei liste over hvilke samferdselssaker i kommunen de mener det er viktigst å få gjort noe med. Brauta-svingen ble prioritert som nest viktigst på lista over store tiltak på riksveier som ikke er stamveier. Kun realisering av Eiksundsambandet er viktigere, ifølge kommunestyret. - Prioriteringslista har selvsagt noe å si for hvilke saker vi tar opp, sier Fagerhol. - Har dere mulighet til å ta opp saker på eget initiativ? - Ja, det har vi, men jeg skal jo representere hele fylket. FAKSIMILE: Næravisa skrev om den farlige Brautasvingen fredag 8. oktober 2004.

Næravisa - onsdag 20. oktober 2004 NYHENDE 9 Kari (27) vil ha mer penger til psykiatrien: - Jeg vil bli frisk Kari ble seksuelt misbrukt av faren, og hun har slitt med angst og depresjoner siden hun begynte i sjette klasse. Nå håper Kari at psykiatrien får mer penger, slik at hun kan bli frisk. AV ELI SANDBERG sandbel@student.hivolda.no Kari mener psykiatrien har for lite ressurser, og håper at penger fra statsbudsjettet og innsamlingsaksjonen kommer de psykiatriske institusjonene i Volda til gode. - Da jeg kom til Volda tok jeg først kontakt med psykiatrisk poliklinikk, men der var det lang venteliste. Det var på grunn av press fra fastlegen min at jeg fikk hjelp såpass tidlig, forteller hun. Hun har blitt seksuelt misbrukt av faren, farfaren og kamerater av faren fra hun var 5 år til hun var 21. Fram til hun var 15 år bar hun på den tunge hemmeligheten selv. - Da jeg var 15 år fikk en venninne meg til å søke hjelp. Jeg anbefaler å oppsøke hjelp tidlig, og ikke bære på slike ting selv. Jo lenger man går, jo vanskeligere blir det å søke hjelp. Men det forutsetter selvsagt at det er hjelp å få, sier hun. Tabubelagt Hun håper også at mer fokus på psykiske lidelser vil gjøre at temaet blir mindre tabubelagt. - Det har blitt bedre de siste årene, men det er fortsatt et tema det kun hviskes om. Jeg fikk blomster på sykehuset fra arbeidskolle- gaer en gang, og det var kjempekjekt. Kari har fire selvmordsforsøk bak seg i tillegg til innleggelser på grunn av spiseforstyrrelser. - Jeg merker også at folk fremdeles har lett for å stemple de psykisk syke. Har du en psykisk lidelse, tror folk at det er noe galt med hjernen Har du en psykisk lidelse, tror folk at det er noe galt med hjernen din, at du er dum. din, at du er dum. Det stempelet er vanskelig å bli kvitt. Redd - Tidligere skammet jeg meg over det som hadde skjedd, men i dag er jeg mest redd. Jeg er redd for at pappa skal komme til Volda. Han vet at jeg bor her. Han kom og besøkte meg en gang, men da var heldigvis venninnen min der. Jeg Det beste er å bli trodd har flyttet flere ganger etter det. Når jeg har angstanfall ser jeg pappa over alt, og hører stemmen hans, forteller hun. Ser fremover Kari går fast til psykiater og en psykiatrisk sykepleier, og føler at det har hjulpet. - Livet mitt går veldig i bølgedaler. Jeg kan ha perioder der jeg har det kjempebra. Men hadde jeg ikke fått den hjelpen jeg har fått, tror jeg nedturene hadde vært hyppigere. Jeg trenger også hjelp til å komme opp igjen etter nedturer, sier hun. Kari mener at støtteapparatet HÅPER Å BLI FRISK EN DAG: Kari (27) ser frem mot bedre tider. (Foto: Eli Sandberg) rundt henne har vært viktig for henne. - Familien min på mammas side og vennene mine har støttet meg fra dag én. Det beste er å bli trodd. Når jeg har nedturer, prøver jeg å tenke på familie og venner. Jeg er også veldig opptatt av musikk, forteller hun. Kari benytter seg også av tilbudet på Gnisten dagsenter, og mener at det gir en fin mulighet til å få positive tanker. - Jeg håper at jeg en dag kan bli helt frisk, at jeg kan gifte meg og få barn, og til og med kanskje klare å fullføre utdannelsen. Ønsker seg tilbake til hjembygda De fleste elevene ved de videregående skolene i Ørsta og Volda kan forestille seg en fremtid i hjembygda. VIL TILBAKE: Fra høyre: Øyvind Foldal, Egil Rotevatn, Reidar S. Skinnes, Jan Olav Innselset og Svein-Ivar Moltu. (Foto: Eli Sandberg) AV ELI SANDBERG sandbel@student.hivolda.no Næravisas egen spørreundersøkelse av 443 elever ved de videregående skolene i Ørsta og Volda viser at de fleste ungdommene vil tilbake til hjembygda. Flere er usikre på om de ønsker å havne i Ørsta eller Volda en gang i fremtiden, men få ungdommer stiller seg negative til det. Undersøkelsen viser at det ikke er noen særlig forskjell mellom de to skolene eller mellom kjønnene. Ut for å studere - De fleste ønsker seg bort for å studere. Det er de litt mindre byene, som Bergen og Trondheim, som er mest populære, sier Egil Rotevatn (17) fra Volda. - Det ville vært moro å prøvd ut byen, men jeg tror Oslo ville blitt for travelt for meg, sier Reidar S. Skinnes (17) fra Ørsta. - Vi har ikke prøvd andre ting, da, og vi kan endre mening, sier Øyvind Foldal (18) fra Volda. Trygt - Jeg kommer til å flytte tilbake når jeg skal gifte meg og få barn. Jeg tror det er tryggere å vokse opp her, men jeg vil oppleve byen før jeg finner roen, sier Silje Solheim Bjerkevik (16) fra Ørsta. - Byene er så store og kalde, sier Silje Christensen (17) fra Volda.