Lydforhold i et fysisk læringsmiljø Konferanse om fysisk læringsmiljø 2018
«Makers not users» av Jamie Wallace Artikkelen som har gitt navnet på årets konferanse - The Material Shaping of Technology Through Use, By Jamie Wallace Forholdet mellom bruker, designer og teknologi. Gode produkter krever at brukerne forstår teknologien og er med på å forme produktene For å få en skole som fungerer godt må brukeren få være med på å forme arealene. Gode akustiske forhold krever samhandling mellom: Brukeren må definere sine behov. Designer (skoleplanlegger/arkitekt) Teknologi (aksutikk), gir føringer på utforming av bygg 2018-10-30 Footer 2
Fysikk/akustikk mot pedagogikk Skolebygget må utformes og planlegges så det er tilrettelagt undervisningen. Samtidig Undervisningen/pedagogikken må tilpasse seg bygget den foregår i. Vi ser eksempelvis at musikk i stor grad har tilpasset seg rommene som var tilgjengelige. Tilsvarende har undervisningen også tilpasset seg rommene den foregår i. For å skape nye undervisningsformer må vi også utfordre de klassiske skolebyggene. Akustikk gir fysiske begrensninger som gjør at vi i enkelte tilfeller må møtes i midten. 2018-10-30 Footer 3
Brukerens behov Gode lydforhold/akustikk er svært viktig i et fysisk læringsmiljø. En forutsetning for at et undervisningsbygg skal fungere. Hva er et godt akustisk læringsmiljø? Muligheter for formidling. Muligheter for samhandling. Muligheter for konsentrasjon. Ulike brukergrupper i samme bygningskropp har ulike behov. Rommene må utformes for ulik aktivitet. Arealene må skjermes fra hverandre. 2018-10-30 Footer 4
Akustikk kan være vanskelig å forstå Akustiker skal hjelpe brukeren med å oppfylle sine behov. Brukeren har en opplevelse, men det er vanskelig å sette fingeren på årsaken. Jeg blir sliten av å sitte i dette rommet. Jeg hører ikke hva læreren sier. Jeg klarer ikke konsentrere meg. Jeg må anstrenge meg for å snakke så høyt at hele klassen hører meg. Det er vanskelig for brukeren å tilpasse seg et dårlig fysisk læringsmiljø. Det er vanskelig å endre på et eksisterende bygg. Vi må derfor planlegge undervisningsbyggene våre godt. 2018-10-30 Footer 5
Verktøykassen til en akustiker er liten Lydisolasjon, hindre støysmitte mellom arealer. Sikre at støy fra andre arealer ikke påvirker andre brukere negativt. Planløsning, plassering og dimensjonering av vegger, skillevegger osv. Romakustikk Dempe støy som genereres i samme rom. Lite klang gir mindre støy. Store rom gir mindre støy. Sikre god taleformidling. Mye klang gir dårlig taletydelighet. Romgeometri, areal, volum, reflekterende flater. Plassering og type overflater Til en viss grad innredning. 2018-10-30 Footer 6
Ulike rom har ulike egenskaper Enkelte rom kan brukes til mye, men ikke alt. Flere ulike rom sikrer gode forhold for ulik bruk og god lydisolasjon mellom aktiviteter. Type rom Taleformidling Elevstyrt aktivitet og veiledning Konsentrasjonsarbeid Grupperom (10-30 m2) Egnet Lite egnet Godt egnet Undervisningsrom (60-80 m2) Godt egnet Godt egnet* Godt egnet Undervisningslandskap (80 200 m2) Lite egnet Godt egnet* Lite egnet Større undervisningsrom (> 200 m2) Uegnet Godt egnet* Lite egnet * krever disiplin og koordinert aktivitet, 2018-10-30 Footer 7
Tradisjonelt undervisningsrom, trygg og god løsning. Opp til 70-80 m2 Godt egnet til formidling og konsentrasjon. Enkelt å sikre god taleformidling Absorbenter (himling + 20 % av veggareal) For å få lav etterklangstid. For å dempe refleksjoner fra bakvegg. Hindre sjenerende ekko mellom sidevegger. Kan brukes positivt for å få gode visuelle rom. Reflekterende felter for å forsterke taletydelighet. På bakvegg bak tavle. Et felt i himling over taleposisjon. Enkelt å oppnå god lydisolasjon/lav bagrunsstøy. Faste vegger mellom rom. Vegger ut mot tradisjonell korridor. 2018-10-30 Footer 8
Utfordringer vi har i tradisjonelle undervisningsrom Mer bruk av glass gir mindre flater for absorbenter. Foldevegger begrenser plassering av absorbenter. Mindre bruk av tekstiler (gardiner) gir større behov for absorbenter Rom hvor det ikke går bra: Store vindusfelter. Glassvegger mot korridor. Foldevegger mellom undervisningsrom Både lydisolasjon og utfordringer med plassering av absorbenter. 2018-10-30 Footer 9
Eksempel klassisk skole med trinn, Tokerud Grupperom plassert bort fra undervisningsrom Foldevegger mellom undervisningsrom. Glass mot korridor. 2018-10-30 Footer 10
Klassisk skole, Luhr skole Grupperom mot undervisningsrom, god løsning Utfordringer med foldevegg og begrenset veggareal for absorbenter. 2018-10-30 Footer 11
Undervisningslandskap - mangelfullt regelverk Regelverket vi har bygger i stor grad på en klassisk skole med korridorer og undervisningsrom. NS8175 som gir preaksepterte ytelser går langt i å si at undervisningslandskap er en lite egnet form: «Undervisningslandskap er i utgangspunktet lite egnet for syns- og hørselshemmede og for andre med spesielle behov for gode lydforhold, konsentrasjon, uforstyrret kunnskapsformidling, for å unngå overhøring og forstyrrelse av tilstøtende arealer mv.» Når vi ikke har preaksepterte ytelser må vi gjennom en analyse vise at vi kan oppnå like gode forhold med en alternativ løsning. Her støter vi på et problem: Vi har ingen forskning som viser hvordan vi kan oppnå gode lydforhold i åpne skoler. Vi har enkelte føringer fra SINTEF (prosjektrapport 43, en studie av baseskoler i Oslo, 2009) som har forsket litt på dette, samt erfaringer fra åpne kontorlandskaper (et forhold som ennå ikke er løst). Mye forskning som viser at det er problematisk eller svært utfordrende. Vi ønsker å bidra til gode læringsmiljø, men må ha mer forskning som forankrer løsningene vi beskriver. 2018-10-30 Footer 12
Undervisningslandskap Eksempel på problemstilling fra byggdetaljblad 527.305 Eksempel 1 Formidler for gruppe A Taler A snakker med en stemmestyrke på ca. 65 db i 1 m avstand. For at en tilhører skal kunne oppfatte hva taleren sier, bør talerens stemme være minst 10 db høyere enn bakgrunnsstøyen. Bakgrunnsstøyen fra aktiviteter i rommet kan for eksempel være 45 db. En tilhører bør da ikke sitte lenger enn 4 m unna taleren. Eksempel 2 Formidler for gruppe A og B samtidig Dersom det også er en taler- og tilhørergruppe B i samme rom som driver med parallell aktivitet, bør stemmestyrken til taler A ligge under bakgrunnsstøyen i gruppe B og minst 15 db under stemmestyrken til taler B. Avstanden fra taler A til gruppe B bør da være ca. 28 m, dersom det ikke er skjerm mellom gruppene. Avstanden kan være ca. 5 m kortere hvis det settes opp en skjerm bak gruppe A. 2018-10-30 Footer 13
Åpne arealer - suksesskriterier Suksesskriterier for brukerne av bygget Brukermønster må kartlegges, løsning må tilpasses brukerens behov. Løsningen krever god disiplin blant elever/lærere. Begrens antall elever i hvert areal. Undervisningen tilpasses så det kun er en type aktivitet i samme rom (homogen aktivitet). Suksesskriterier for utforming av bygget Krav til akustiske egenskaper må oppfylles (forskning viser at dette ofte ikke er tilfelle) Gode lydskiller mellom ulike baser og baser og fellesarealer. Mest mulig bruk av tette vegger. Skille ulike undervisningsgrupper innenfor samme areal med skjermvegger eller møblering. Hindre gjennomgangstrafikk, eksempelvis at elever fra en base må igjennom et hovedrom for å komme til grupperom. Skolens interntrafikk/trafikkmønster må løses så det ikke påvirker aktivitet i basene. Egne rom for konsentrasjonsarbeid, kan være grupperom eller undervisningsrom. Egne rom for formidling av tale tilpasset aktuell gruppestørrelse. Faste plasser for formidler, for å kunne optimalisere taletydelighet. God dekning av grupperom. Som for kontorlandskaper er det viktig at brukeren har valgmuligheter, krever fleksibelt bygg. 2018-10-30 Footer 14
Eksempel trinnskole under prosjektering Under prosjektering, ikke avklart hvor åpent det blir. Egne rom for lærerstyrt aktivitet. Åpent areal i midten, kan brukes på flere måter. Egen inngang er bra, ingen gjennomgangstrafikk. Grupperom lagt mellom lærerstyrte arealer. God dekning med grupperom. 2018-10-30 Footer 15
Alt går i bølger, som lyd.. Frem til 70 tallet: Klassisk skole med undervisningsrom. 70 tallet: Åpne skolelandskap. 90 tallet: Klassisk skole med undervisningsrom. 2010: Hybrid, mer åpne løsninger, men flere romtyper. Vi har lite god forskning som viser hvordan vi skal løse problematikken med åpne arealer. Vi arbeider nå med spennende løsninger som er åpne/lukket (Hybrid). Tilsvarer løsninger som brukes i kontorlandskaper. Før vi prosjekterer alt som åpne løsninger må vi være trygge på at vi har en løsning som fungerer. 2018-10-30 Footer 16
Undervisningsbygg ikke bare for skolen Kulturskole Korps Kor Konserter og forestillinger Krever at det i funksjonsbeskrivelsen settes krav til slike arealer. Rådgiver for akustikk må inn tidlig for å kunne sette krav. Gjerne før skisseprosjekt. 2018-10-30 Footer 17
NS 8178:2014-Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse «Ny» god standard for lokaler til musikkformål. Rom for øving og rom for fremføring. Ikke krav i TEK17 Anbefales at byggherre krever at denne skal legges til grunn for prosjektering av musikkrom. Sikrer da gode forhold. Spesielt viktig ved behov for rom for korps og kor utenfor skolens åpningstider. 2018-10-30 Footer 18
Spesialrom - Musikkrom Det må nedfelles i funksjonsbeskrivelsen hvilke krav som skal stilles til musikkrom. Hvilke brukergrupper skal prioriteres. Ulike brukergrupper har svært ulike krav til et godt rom. Det anbefales å referere til NS8178 i funksjonsbeskrivelsen. Gode musikkrom krever: Godt volum, opp mot 300-700 m3, avhengig av bruk. God takhøyde (3,5 5 m) Spesiell akustisk regulering, skråstilte vegger, absorbenter i tak og på vegg. God lydisolasjon, behov for sluseforbindelse. For at kravene skal ivaretas må akustiker inn tidlig i prosjektet. Svært ofte kommer vi inn etter at planløsning er låst. Krav til volum/takhøyde/sluse er vanskelig å endre når planer er låst. 2018-10-30 Footer 19
Kunnskapstrappen/amfi/konsertlokale Ofte ser en kravspesifikasjon for et fellesrom slik ut Skal brukes for å samle skolen ved ulike arrangementer. Skal brukes som auditorium. Skal brukes til musikkformidling både i skolens brukstid og på kveldstid. Kor, band, korps på kveldstid med mer. Skal være et samlingspunkt i skolen. Skal være åpen mot skolens arealer. Aktivitet skal kunne foregå uten å forstyrre resten av bygget. Skal kunne deles av mot musikkrom med en foldevegg for å lage en scene. Dette går ikke i hop. Alle gruppene har egne krav til etterklangstid, et bra rom for taleformidling er et dårlig rom for korpsmusikk. Flerbruk er en utfordring. Ender ofte i et kompromiss som gjør lokalene mindre egnet til noe som helst. 2018-10-30 Footer 20
Kunnskapstrappen/amfi/konsertlokale Suksesskriterier Det må avgrenses tydelig hva rommet skal prioriteres for. Det må være mulig å stenge av rommet mot resten av skolen for å hindre støysmitte. Ny teknologi kan sikre bedre forhold for flerbruk: Akustisk etterklangsanlegg, ev. passiv akustisk regulering. 2018-10-30 Footer 21
Allrom eksempel. Ringerike VGS (under prosjektering) Allrom som kan åpnes mot fellesarealer. Fellesareal skjermet mot undervisningsarealer. Foldevegg mot Black Boks som kan fungere som scene. Klassisk skoeske som gir god akustikk. 2018-10-30 Footer 22
Lydforhold i barnehager Lite formelle krav til lydisolasjon, men vi må ha nokså god lydisolasjon for å få gode arealer. Akustiker må inn tidlig for å sette krav da TEK17 ikke gir tilstrekkelig gode forhold. Det må settes lydkrav mellom baser, ikke kun mot rom for søvn og hvile. Vi har eksempler på at rom for søvn og hvile legges ut så man skal slippe å prosjektere rom med god lydisolasjon innendørs. Svært strenge krav til etterklangstid. I prinsipp må alt tilgjengelig veggareal være absorberende for at vi skal komme i mål. Bruk krav om veggabsorbenter til noe positivt. Små rom gir høye støynivåer, det anbefales derfor store rom. Store rom gjør det imidlertid svært vanskelig å oppfylle kravene som gjelder til etterklangstid. 2018-10-30 Footer 23
Viktig med målinger Det er i TEK ingen krav til at det gjøres kontrollmålinger av lydforhold. Av erfaring ser vi at de aller fleste undervisningsbygg ikke oppfylle kravene som gjelder, spesielt romakustikk. Skyldes ofte at entreprenør ikke bygger alle løsninger som er beskrevet. Spesielt utelates veggabsorbenter. Nesten alltid feil med utførelsen som gir lydlekkasjer osv. Kreves lydmålinger ifm. overlevering sikres gode forhold. Må kreves av byggherren og dette må inn i konkurransegrunnlaget. 2018-10-30 Footer 24
God litteratur Sintef Byggforsk, prosjektrapport 43,2009 «Planløsning, akustikk og støy i baseskoler». Byggdetaljblad 527.305:2012 «Lydforhold i skoler og barnehager». Byggdetaljblad 524.335 «Lydisolering i skoler og barnehager». Byggdetaljblad 727.304 «Forbedring av lydforhold i undervisningslokaler, barnehager og lokaler for skolefritidsordning 2018-10-30 Footer 25