Ricardos modell (1817)



Like dokumenter
Internasjonal økonomi

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

Teorien om komparative fortrinn

Internasjonal økonomi

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

Internasjonal økonomi

Handel, produksjon, konsum og velferd

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

Internasjonal økonomi

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Internasjonal økonomi

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Internasjonal økonomi

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Internasjonal økonomi

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

Økning i enten L eller K.

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

Forelesning 8, ECON 1310:

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

Internasjonal økonomi

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 konferansetid: torsd eller etter avtale (send e-post)

ECON1410 Obligatorisk Oppgave

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Oppsummering av forelesningen

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016

Løsningsforslag seminar 1

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

Løsningsforslag kapittel 14

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

Seminar 6 - Løsningsforslag

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

Forelesning i konsumentteori

Knapphet og markeder. Tone Ognedal. 19.januar

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle:

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

Internasjonal økonomi

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Seminar 7 - Løsningsforslag

Forelesning # 5 i ECON 1310:

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

ECON2200 Obligatorisk Oppgave

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

Seminaroppgavesett 3

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør

ECON Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober

Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet

Følg med på kursets hjemmeside: /ECON1210/h13/

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Forelesning 8, ECON 1310:

Leseveiledning til forelesning 22.01

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON1210 Forelesning 1

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

Transkript:

Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres: Ost og vin Kun en produksjonsfaktor: arbeidskraft; hver vare produseres kun vha arbeidskraft. Tilgangen på arbeidskraft er konstant i begge land, arbeidskraften er immobil mellom land men mobil mellom sektorer (ignorerer omstillingskostnader) Landene er forskjellig: arbeidskraftens produktivitet varierer mellom landene pga landspesifikke teknologiforskjeller. Alle priser noteres i en valuta. Transportkostnader er lik null. Arbeidstakernes lønn er en funksjon av deres produktivitet og prisen på varen de produserer.

Ricardo med én faktor: Hvorfor en så enkel modell? Kun to land gjør analysen mye enklere (mindre å holde styr på) Kun to varer gjør det enklere å få frem mekanismene Kun én produksjonsfaktor: kan se bort ifra virkninger av handel på inntektsfordelingen mellom arbeidere, kapitaleiere og jordeiere. I Ricardos modell er det kun forskjeller i arbeidskraftsproduktivitet (les teknologiforskjeller) som gjør landene forskjellig. Antakelsen om gitte ressurser reflekterer knapphet: vi kan ikke få mer av en ting uten å oppgi noe av en annen. Immobil arbeidskraft gjør at vi enn så lenge kan se bort ifra internasjonale faktorbevegelser og deres virkning på lønninger og priser. Fullstendig mobilitet mellom sektorene gjør av ser bort fra ulike krav til kompetanse, stivheter i arbeidsmarkedet og omstillingskostnader. Null transport kostnader er en klar forenkling. Transportkostnader ville begrenset omfanget av handel. Hvis transportkostnadene er så høye at de mer enn oppveier for relative produktivitetsforskjeller vil noen varer bli non-traded.

Ricardo med én faktor Produksjonsmuligheter Antar konstant arbeidsproduktivitet. Nødvendig Arbeidsinnsats er da det konstante antall timer nødvendig for å produsere en enhet vare. a LW = nødvendig arbeidsinnsats for vin i Hjemland. F.eks., hvis a LW = 2, tar det 2 arbeidstimer å produsere en liter vin i Hjemlandet. a LC = nødvendig arbeidsinnsats for ost i Hjemland. F.eks., hvis a LC = 1, tar det 1 arbeidstime å produsere 1 kg ost i Hjemlandet. En høy arbeidsinnsats betyr lav arbeidsproduktivitet. Arbeidsproduktivitet lik inversen av arbeidsinnsatsen: 1/ a og 1/ a LW LC Konstant tilgang på arbeidskraft, betyr at totalt antall tilgjengelige arbeidstimer også konstant, L.

Produksjonsmuligheter Beskrivelse av kurven Produksjonsmulighetskurven angir det maskimale av varer som en økonomi kan produsere basert på en gitt ressurstilgang og teknologi. Hvis Q C angir osteproduksjon og Q W angir vinproduskjon, så kan Produksjonsmulighetskurven for Hjemlandet beskrives vha: a LC Q C + a LW Q W = L Total tilgang på arbeidskraft (timer) Arbeidsinnsats pr. enhet ostproduksjon Total osteproduksjon Arbeidsinnsats pr. enhet vinproduksjon Total vinproduksjon

Produksjonsmuligheter Diagram Hellning=-aLC/aLW Alternativkostnad av ost i enheter vin

Produksjonsmuligheter og alternativkostnad Q C = L/a LC hvis Q W = 0 Q W = L/a LW hvis Q C = 0 a LC Q C + a LW Q W = L Likningen for produskjonsmulighetskurven: Q W = L/a LW (a LC /a LW )Q C med hellning lik: (a LC /a LW ) Når Hjemlandet benytter alle ressurser tilgjengelig, så er alternativkostnaden av osteproduksjon den mengden vin som må oppgis når Q C øker: (a LC /a LW ) Når økonomien bruker alle ressurser tilgjengelig, så er alternativkostnaden lik den absolutte verdien av hellningen på produksjonsmulighetskurven; og er konstant når produksjonsmulighetskurven er en rett linje.

Produksjonsmuligheter og alternativkostnad For produsere en ekstra kg ost, trengs a LC timers arbeidsinnsats. Hver time arbeidsinnsats kunne vært brukt til å produsere en viss mengde vin istedet 1 time/(a LW timer/liter vin) = (1/a LW ) liter vin F.eks. hvis 1 time ble flyttet til osteproduksjon, så ville det gitt 1 time/(2 timer/liter vin) = 1/2 liter vin; og gir 1 time/(1time/kg ost) = 1 kg ost Vi får ingenting gratis! Alternativkostnaden angir det realøkonomiske bytteforholdet.

Produksjonsmuligheter og priser Produksjonsmulighetene i en økonomi er angitt ved: a LC Q C + a LW Q W L Dvs. At samlet anvendelse av ressurser ikke kan overstige samlet tilgang på ressurser. Produksjonsmulighetene beskriver hva en økonomi kan produsere, men ikke hva den faktisk produserer. For å utlede dette, må vi først utlede prisene på varene.

Produksjon, priser og lønninger La P C være pris på ost, og P W være pris på vin. Konkurranse i markedene gjør at, Timelønn for arbeidere i osteindustrien er lik markedsverdien av den mengde ost de produserer på en time: P c /a LC Timelønn for arbeidere i vinindustrien er lik markedsverdien av den mengde vin de produserer på en time: P W /a LW Arbeidstakerne foretrekker høyere lønninger og vil derfor arbeide i den industrien som betaler dem den høyeste lønnen.

Produksjon, priser og lønninger under autarki Hvis P C /a LC > P W /a LW (dvs. P C /P W > a LC /a LW) arbeiderne bare produsere ost. så vil Økonomien vil spesialisere seg i osteproduksjon dersom prisen på ost relativt til prisen på vin overstiger alternativkostnaden av å produsere ost. Hvis P C /a LC < P W /a LW (dvs. P C /P W < a LC /a LW arbeiderne bare produsere vin ) så vil Økonomien vil spesialisere seg i vinproduksjon dersom prisen på vin relativt til prisen på ost overstiger alternativkostnaden av å produsere vin.

Produksjon, priser og lønninger under autarki Dersom konsumentene i Hjemlandet ønsker å konsumere både vin og ost under autarki, så må de relative prisene tilpasse seg til at lønningene blir de samme i ost og vin industrien. Hvis P C /a LC = P W /a LW så vil arbeiderne ikke ha noe insentiv til å flokke seg verken i den ene eller andre industrien. Som en konsekvens vil det foregå produksjon i begge industrier. P C /P W = a LC /a LW Produksjon (og konsum) av begge goder under autarki finner sted når den relative prisen på et gode er lik alternativkostnaden til dette godet.

Ricardo med handel Anta at Hjemlandet har et komparativt fortrinn i osteproduksjon; dvs. at alternativkostnaden ved osteproduksjon er lavere i Hjemlandet enn i Utlandet (Utlandets variable og parametere er merket * ). a LC /a LW < a * LC /a * LW Når Hjemlandet øker sin osteproduksjon, så reduserer det vinproduksjonen med mindre enn det Utlandet ville gjort, fordi arbeidsinnsatsen knyttet til osteproduksjonen i Hjemlandet er lav sammenliknet med arbeidsinnsatsen knyttet til vin (relativt til Utlandet).

Ricardo med handel (forts) Anta at Hjemlandet er mer effektivt både i produksjon av vin og ost. Hjemlandet har et absolutt fortrinn i produksjonen i begge sektorer, idet nødvendig arbeidsinnsats er lavere både for ost og vin i Hjemlandet enn hva som er tilfelle i Utlandet: a LC < a * LC and a LW < a* LW MEN: et land kan ha et absolutt fortrinn i produksjonen av begge goder, men vil bare ha et komparativt fortrinn i produksjonen av et gode nemlig det gode som bruker dets ressurser mest effektivt sammenliknet med alternativ produksjon.

Ricardo med handel (forts) Uansett om et land er det absolutt mest (eller minst) effektive produsenten av alle goder, vil det fortsatt kunne oppnå gevinster ved handel. For å se hvordan alle land kan tjene på handel, vi kalkulerer relative priser når handel eksisterer. MERK: uten handel er den relative prisen på et gode lik alternativkostnaden knyttet til produksjonen av dette godet. For å kalkulere relative priser med handel, må vi først kalkulere relative mengder med verdensproduksjon: (Q C + Q * C )/(Q W + Q * W)

Relativt tilbud og Relativ etterspørsel Relativ ostepris, P C /P W a * LC /a* LW RS a LC /a LW L/a LC L * /a * LW Relative mengde ost, Q C + Q * C Q W + Q * W

Relativt tilbud og Relativ etterspørsel (forts) Det er ikke noe tilbud av ost dersom den relative prisen på ost faller under a LC /a LW. Hjemlandet vil alltid spesialisere seg i vinproduksjon dersom P C /P W < a LC /a LW. Vi har antatt a LC /a LW < a * LC /a * LW slik at Utlandet vil ikke under noen omstendigheter produsere ost på dette prisnivået. Når P C /P W =a LC /a LW, vil arbeiderne i Hjemlandet være indifferente mellom å produsere vin eller ost, mens arbeiderne i Utlandet vil fortsatt bare produsere vin.

Relativt tilbud og Relativ etterspørsel (forts) Dersom a * LC /a * LW > P c /P W >a LC /a LW, vil arbeiderne i Hjemlandet spesialisere seg i produksjon av ost, fordi de på denne måten oppnår høyere lønn, mens arbeiderne i Utlandet fortsatt bare vil produsere vin. Dersom a * LC /a * LW = P C /P W, vil arbeiderne i Utlandet være indifferente mellom å produsere ost eller vin, mens arbeiderne i Hjemlandet fortsatt bare vil produsere ost. Det blir ikke produsert/tilbudt noe vin i verden dersom den relative prisen på ost stiger til mer enn a * LC /a * LW. RELATIV ETTERSPØRSEL etter ost er mengden av ost etterspurt i alle land relativt til mengden av vin etterspurt i alle land til prisen P C /P W. RELATIV PRIS RELATIV ETTERSPØRSEL

Relativt tilbud og Relativ etterspørsel (forts) Relativ ostepris, P C /P W a * LC /a* LW RS 1 RD a LC /a LW L/a LC L * /a * LW Relative mengde Ost, Q C + Q * C Q W + Q * W

Relativt tilbud og Relativ etterspørsel (forts)

Relativ likevektspris og spesialisering RELATIV LIKEVEKTSPRIS er gitt ved skjæringspunktet mellom relativt tilbud og relativ etterspørsel. Likevekt 1 (RD-RS): Hjemlandet fullstendig spesialisert i produksjon av ost og Utlandet fullstendig spesialisert i produksjon av vin. Likevekt 2 (RD -RS): Hjemlandet er spesialisert men ikke fullstendig i produksjon av ost, mens Utlandet er fullstendig spesialisert i produksjon av vin.