UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Oslo, 09.02.2018 Vann- og avløpsetaten Postadresse: Telefon: 02 180 Bankgiro: 6045.05.20643 Postboks 4704 Sofienberg Telefaks: 23 43 70 80 Org.nr.: 971 185 589 MVA 0506 Oslo E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no Besøksadresse: Internett: www.vav.oslo.kommune.no Herslebs gate 5

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 2 1 Innledning... 3 1.1 Kommunens myndighet og ansvar... 3 1.2 Tilsyn... 3 2 Områder med forskjellige rensekrav... 4 2.1 Utslipp i nedbørfelt til offentlig vannverk... 4 2.2 Utslipp fra øvrige deler av Oslo, inkl. Oslofjorden... 4 3 Avløpsanlegg... 4 3.1 Infiltrasjonsanlegg... 5 3.1.1 Tekniske krav... 5 3.2 Filterbedanlegg... 6 3.2.1 Tekniske krav... 6 3.3 Minirenseanlegg (ikke tillatt i nedbørfelt til drikkevann)... 7 3.3.1 Tekniske krav... 7 3.4 Gråvannsanlegg - biologisk filter... 7 3.4.1 Tekniske krav... 7 3.5 Separate toalettløsninger... 8 3.5.1 Tett tank... 8 3.5.2 Avløpsfrie toalettløsninger... 8 3.5.3 Privèt... 8 4 Søknad om utslippstillatelse... 9 4.1 Oppgradering av eksisterende avløpsanlegg... 9 4.2 Bygging av nytt avløpsanlegg... 10 4.3 Søknad om igangsettingstillatelse hos plan- og bygningsmyndighet... 10 5 Kompetansekrav... 10 5.1 Prosjekterende firma... 10 Servicepersonell... 11 6 Drift, vedlikehold og service... 11 6.1 Driftsinstruks for eier... 11 6.2 Serviceavtale mellom eier og servicefirma... 11 6.2.1 Hyppighet for service... 12 6.3 Tømmeavtale mellom eier og tømmefirma... 12 6.4 Årsrapport... 12

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 3 1 Innledning Retningslinjene gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra hytte-, bolig- og annen bebyggelse med innlagt vann, men som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett, og utslippet ikke overstiger 50 pe 1. Eiere av disse eiendommene plikter selv å rense avløpsvannet gjennom private avløpsanlegg. For å kunne ha et privat avløpsanlegg, må en ha utslippstillatelse fra kommunen. I Oslo kommune er det Vann- og avløpsetaten (VAV) som man må søke om utslippstillatelse. Retningslinjene er ment som hjelp til eiere og firmaer som skal utføre arbeid knyttet til etablering og oppgradering av private avløpsanlegg i Oslo. I Oslo kommune er det ca. 750 eiendommer som har egne avløpsløsninger uten tilknytning til offentlig avløpsnett. Hvilken avløpsløsning de ulike eiendommene har avhenger av hvilket område eiendommen ligger i. I kapittel 2 er de ulike områdene beskrevet og hvilke krav som stilles. 1.1 Kommunens myndighet og ansvar Det er forurensningsforskriften kapittel 12 2 som regulerer utslipp fra private avløpsanlegg. VAV er delegert myndighet etter denne, og flere bestemmelser i forurensningsloven. Det betyr at det er VAV som behandler og avgjør søknad om utslippstillatelse. VAV fører også tilsyn med at bestemmelsene i forskriften følges, se kapittel 1.2. Både forurensningsloven og forurensningsforskriften finnes på www.lovdata.no 1.2 Tilsyn VAV har plikt til å gjennomføre tilsyn på private avløpsanlegg. Tilsyn skal utføres på nye anlegg og etter vesentlige oppgraderinger. Deretter skal tilsyn utføres hvert tredje år innenfor nedbørsfelt til drikkevannskilde og hvert femte år utenfor disse nedbørsfeltene. Hensikten med tilsynene er å forsikre seg om at avløpsanleggene bygges, driftes og følges opp på en tilfredsstillende måte. Det er viktig at eventuelle feil ved avløpsanlegget rettes opp slik at kravene til rensing overholdes. Før tilsynet blir gjennomført sender VAV et varsel til eier av eiendommen med tidspunkt for tilsynet. Eier kan vanligvis selv velge å delta på tilsynet eller ikke, men ved enkelte tilsyn kan det være behov for bistand fra eier. Dette vil i så fall komme frem av varslet. Etter at tilsynet er utført, sender VAV en rapport hvor tilsynet oppsummeres. Dersom avløpsanlegget har avvik, som gjør at utslippet ikke tilfredsstiller kravene som stilles i forurensingsforskriften, utslippstillatelsen eller VAVs retningslinjer, gis det beskjed om at eier må rette opp disse innen en gitt frist. 1 Personekvivalent (pe) brukes som betegnelse på anleggets belastning av avløpsvann. For mindre avløpsanlegg benyttes generelt 1person =1 pe 2 forskrift 01. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 4 2 Områder med forskjellige rensekrav Etter forurensningsforskriften kapittel 11 karakteriseres det geografiske området Oslo ligger i som et følsomt område 3. Det skilles mellom to ulike områder innenfor kategorien følsomt område: 1. Utslipp i nedbørfelt til offentlig drikkevannskilde Dette er områder hvor en må ta spesielle hensyn når det gjelder fare for forurensing. Spesielt gjelder det utslipp av avløpsvann, som bl.a. inneholder sykdomsfremkallende mikroorganismer, organisk stoff og fosfor som kan forurense drikkevannet. 2. Utslipp fra øvrige deler av Oslo, inkl. Oslofjorden Også utenfor nedbørsfeltene til offentlig drikkevannskilde må det tas hensyn til andre brukerinteresser, som for eksempel drikkevannsbrønner, næringsvirksomhet og rekreasjon som bading, fisking, lekeplass, vannsport og annet friluftsliv. Det må tas spesielt hensyn dersom området er vernet eller om det er fare for at næringsstoffer fra private avløpsanlegg kan føre til økt alge- og planteproduksjon i vassdrag (eutrofiering). 2.1 Utslipp i nedbørfelt til offentlig drikkevannskilde Ved utslipp av sanitært avløpsvann i nedbørfelt til offentlig drikkevannskilde stiller VAV krav til at avløpsvannet skal kildesepareres. Det vil si at svartvannet (toalettavløp) skal samles opp i tett tank, og gråvannet (avløp fra kjøkken, bad, vaskerom etc.) skal renses i eget gråvannsanlegg. Forurensningsforskriften stiller krav til 90 % reduksjon av fosfor, og 90 % fjerning av BOF5 fra avløpsvannet. For å fjerne sykdomsfremkallende mikroorganismer, stiller VAV krav til at avløpsvannet skal etterpoleres i en infiltrasjonsgrøft. Se kapittel 3 for nærmere informasjon om hvilke renseløsninger som tillates. BOF5 er en forkortelse for biologisk oksygenforbruk over 5 dager. BOF brukes som et mål på hvor mye organisk stoff som finnes i avløpsvannet. 2.2 Utslipp fra øvrige deler av Oslo, inkl. Oslofjorden Hvilke krav som stilles til utslipp av sanitært avløpsvann i de øvrige deler av Oslo avhenger av hvilke brukerinteresser det er for nærområdet. Rensegraden til avløpsanlegget som velges skal minst oppfylle: a) 90 % reduksjon av fosfor og 90 % reduksjon av BOF5 dersom det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten, b) 90 % reduksjon av fosfor og 70 % reduksjon av BOF5 for resipienter med fare for eutrofiering hvor det ikke foreligger brukerinteresser, eller c) 60 % reduksjon av fosfor og 70 % reduksjon av BOF5 dersom det verken foreligger brukerinteresser eller fare for eutrofiering. 3 Avløpsanlegg De avløpsanleggene som godkjennes for bruk i Oslo kommune, er de som kan dokumentere at renseeffekten tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften 12-8. At noe er godt 3 jf. forskrift 01. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-8

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 5 dokumentert vil si at renseløsningen har gjennomgått tester, som er utført av foretak med kvalifisert fagkompetanse. Med unntak av minirenseanlegg, som krever egen dokumentasjon, sier forurensningsforskriften at øvrige anlegg skal ha dokumentasjon på hvordan dimensjoneringen er gjort og hvilken utforming som er tenkt benyttet. For de fleste av de mindre avløpsanleggene (< 50 pe), er det utarbeidet veiledende normer for tekniske løsninger i form av VA/Miljø blader. De tekniske normene beskriver den aktuelle løsningen, forventet renseevne, utforming av anlegg, dimensjoneringskriterier og behov for drift og vedlikehold. Komplette VA/Miljø - blader kan bestilles fra Norsk Rørsenter (www.norskrorsenter.no). 3.1 Infiltrasjonsanlegg I et infiltrasjonsanlegg renses avløpsvannet når det trenger ned i jorda og ned til grunnvannet. Avløpsvannet filtreres gjennom jordmassene, hvor det gjennomgår mekaniske, kjemiske og biologiske renseprosesser. Etablering av infiltrasjonsanlegg forutsetter selvdrenerende jordmasser (ofte sandholdig jord) med høy nok evne til å holde tilbake forurensningsstoffer fra avløpsvannet. Infiltrasjonsanlegg anbefales der det er egnede jordmasser, fordi dette er en driftssikker og robust løsning med god renseevne. For å vite om det kan etableres et infiltrasjonsanlegg, må det gjennomføres en grunnundersøkelse av et firma med hydrogeologisk og avløpsteknisk kompetanse. Innenfor nedbørsfelt til offentlig drikkevannskilde skal kun gråvann ledes til infiltrasjonsanlegget. Svartvannet (toalettavløp) skal samles opp i tett tank. 3.1.1 Tekniske krav Resultatene fra grunnundersøkelsen skal sammenstilles i en rapport som vedlegges søknad om utslippstillatelse. Det forutsettes at rapporten inneholder data om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, jordas egenskaper som rensemedium samt en risikovurdering mht. faren for forurensning. De tekniske kravene til et infiltrasjonsanlegg er: Slamavskiller skal ha dokumentasjon i henhold til VA/Miljø - blad nr. 48, Slamavskiller, og NS - EN 12566-1. Filteranlegget utformes i henhold til VA/Miljø - blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg. Filteret skal støtbelastes med pumpe. Det skal monteres alarm for høyt vannivå i pumpekummen. Varsellampe skal plasseres slik at den er lett synlig for eier og servicepersonell. Det skal monteres peilerør i infiltrasjonsfilteret for kontroll av eventuell oppstuvning av vann i anlegget.

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 6 I nedbørfelt til drikkevannskilder, må det i tillegg installeres tett tank for svartvann i eget tett rom, se kapittel 3.5.1 for nærmere beskrivelse. Figur 1: Viser en prinsipptegning av et infiltrasjonsanlegg bestående av slamavskiller, pumpekum og infiltrasjonsfilter med peilerør. 3.2 Filterbedanlegg Et filterbedanlegg kalles også for et våtmarksfilter. Dette er et renseanlegg som består av prefabrikkerte kummer og et filterbasseng med tilkjørt filtermasse (for eksempel leca). En slik renseløsning krever et relativt stort areal. I nedbørfelt til drikkevannskilder kan denne løsningen kun benyttes som etterpolering. Figur 2: Viser et nyetablert filterbedanlegg før det dekkes til med jord. Anlegget består av slamavskiller, forfilter, pumpekum, 5 stk infiltrasjonsrør og en inspeksjonskum til slutt. 3.2.1 Tekniske krav Et filterbedanlegg (våtmarksfilter) er sammensatt av slamavskiller etterfulgt av forfilter med vertikal strømning og et konstruert filterbed med horisontal strømning. De tekniske kravene er som følger: Slamavskiller skal ha dokumentasjon i henhold til VA/Miljø - blad nr. 48, Slamavskiller, og NS - EN 12566-1. Filteranlegget skal utformes i henhold til VA/Miljø - blad nr. 49, Våtmarksfiltre. Anlegget skal minimum bestå av et forfilter/biofilter (for fjerning av organisk materiale) og et hovedfilter (for fjerning av fosfor). Anlegget skal støtbelastes med pumpe. Det skal monteres alarm for høyt vannivå i pumpekummen. Varsellampe skal plasseres slik at den er lett synlig for eier og servicepersonell. Etter anlegget skal det etableres utløps-/inspeksjonskum, for justering av vannivå i hovedfilteret og for mulighet til prøveuttak av renset avløpsvann.

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 7 3.3 Minirenseanlegg (ikke tillatt i nedbørfelt til drikkevann) Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store renseanlegg som renser avløpsvann fra byer og tettsteder. Minirenseanlegg kan plasseres i kjeller, garasje eller graves ned i bakken. Minirenseanlegg har biologisk, biologisk-kjemisk, eller kjemisk rensing. 3.3.1 Tekniske krav Anlegget skal være godkjent i henhold til typegodkjenningsordning, NS - EN 12566-3, eller tilsvarende standard. For å tilfredsstille kravene i forurensningsforskriften 12-8 om følsomme områder, gis det kun tillatelse til installering av biologisk-kjemiske minirenseanlegg, konstruert for fjerning av organisk stoff og fosfor. Utslipp fra minirenseanlegg skal som hovedregel filtreres gjennom infiltrasjonsgrøft(er) eller annen form for etterpolering. Infiltrasjonsgrøft(er) skal dimensjoneres og bygges etter beskrivelse i VA/Miljø - blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg. Stedlige jordmassers sammensetning, vannledningsevne og hydraulisk kapasitet er avgjørende for størrelsen på infiltrasjonsgrøft (ene). Infiltrasjonsgrøfter skal etableres med peilerør, for kontroll av eventuell oppstuvning av vann i anlegget. En oversikt over hvilke minirenseanlegg som er typegodkjent finnes på: http://www.sintefcertification.no/. Velg alternativet Godkjente og sertifiserte produkter og velg fanen Sanitærprodukter avløp. 3.4 Gråvannsanlegg - biologisk filter Et biologisk filter for gråvann består av prefabrikkerte kummer som graves ned i bakken. Anlegget består av en slamavskiller med en pumpeløsning og en egen kum med filtermasse oppi. Et eget renseanlegg for gråvann forutsetter at du har en separat toalettløsning i form av tett tank for svartvann (toalettavløp) eller avløpsfritt toalett (se mer om dette i kapittel 3.5). 3.4.1 Tekniske krav Et biologisk filter for gråvann må bygges i henhold til VA/Miljø - blad nr.60, Biologiske filtre for gråvann. De tekniske kravene er som følger: Slamavskiller: Skal ha dokumentasjon i henhold til VA/Miljø - blad nr.48, Slamavskiller. Noen slamavskillere har integrert pumpekum. Dette alternativet godkjennes i Oslo. Pumpekum: Skal sikre jevn fordeling over filtermediet. Det skal monteres alarm for høyt vannivå i pumpekummen. Varsellampe skal plasseres slik at den er lett synlig for eier og servicepersonell. Biofilter: Det skal benyttes filtermedier med høy kapasitet for binding av løst fosfor. Sprededyse(r) må være av en slik utforming at de sikrer god spredning over hele filterflaten i biofilteret. Inspeksjons-/utløpskum: Kum for prøvetakning og visuell kontroll av renset avløpsvann. Dersom det er pumpe i denne kummen, må det monteres alarm for høyt vannivå. Etterpolering: Utslippet fra biofilter skal som hovedregel filtreres gjennom infiltrasjonsgrøft eller etterpoleres på annen måte (for eksempel med våtmarksfilter). Infiltrasjonsgrøften skal bygges etter spesifikasjoner i VA/Miljø - blad nr.60, Biologiske filtre for gråvann, punkt 4.7.5. Infiltrasjonsgrøft skal etableres med peilerør, for kontroll av eventuell oppstuvning av vann i anlegget. Skal annen løsning benyttes, skal løsningen være godt uttestet.

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 8 Figur 3. Viser en prinsippskisse av et gråvannsanlegg med separat pumpekum og etterpolering i et utslippfilter. 3.5 Separate toalettløsninger Ulike toalettløsninger kan godkjennes i kombinasjon med godkjent løsning for gråvann, 3.5.1 Tett tank Innenfor nedbørfelt til drikkevann, skal den tette tanken plasseres i et tett tankrom. Dersom bygningen har kjeller, er plassering av svartvannstank innenfor bygningens grunnmur vanligvis den beste løsningen. Dersom dette ikke er mulig, eller bygningen ikke har eller er planlagt uten kjeller, aksepteres det at det støpes et tett rom utenfor bygningens grunnmur. Utvendige ledninger skal da legges i varerør (rør i rør) for ekstra beskyttelse mot lekkasje, og varerøret skal drenere ut i tankrommet. For nybygg gjelder dette også for ledninger som ligger i grunnen under huset. Rommet hvor tanken er plassert skal ha volum som er større enn tankens volum. Terskelen skal være så høy at hele tankens innhold holdes tilbake ved en eventuell lekkasje. Det skal installeres alarm for høy vannstand i tanken. Varsellampen skal plasseres slik at den er lett synlig for eier. Det må være helårsvei og god adkomst for tømmebil. Figur 4. Tett tank skal plasseres enten i kjeller (bildet til venstre). Alternativt i støpt, tett rom ute (bildet til høyre). 3.5.2 Avløpsfrie toalettløsninger Bruk av avløpsfrie toaletter, som biologisk toalett eller forbrenningstoalett, krever ikke utslippstillatelse etter forurensningsforskriften kapittel 12. Bruken av avløpsfrie toaletter skal derimot søkes godkjent via Helsemyndigheten i bydelen. 3.5.3 Privèt Dette er en litt mer avansert form for utedo med en pose oppi en bøtte. En må inngå en avtale med Renovasjonsetaten (REN) for henting av posen. Med avtalen følger et renovasjonsgebyr. Privèt kalles i noen tilfeller for bøtte-do.

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 9 4 Søknad om utslippstillatelse For å få søkt om utslippstillatelse fra VAV, må det benyttes et anerkjent firma med avløpsteknisk kompetanse i søknadsprosessen. VAV stiller krav til at firmaet har ADK kompetanse, og at ansvarlig søker har gyldig ADK 1-sertifikat. ADK-1 opplæringen gir nødvendig kunnskap om praktisk utførelse av ledningsanlegg i samsvar med de krav som lover, forskrifter, normer og standarder setter til et moderne avløpsanlegg. Ett unntak er oppføring av nybygg der en arkitekt eller byggefirma står som ansvarlig søker for hele prosjektet. Ett annet unntak er at VAV aksepterer at godkjent servicepersonell kan være ansvarlig søker Ved bygging av nytt anlegg eller ved vesentlige oppgraderinger av anlegg, krever VAV at et firma med hydrogeologisk og avløpsteknisk kompetanse utarbeider en prosjekteringsrapport som legges ved søknaden. Dersom det søkes om ny utslippstillatelse for et eksisterende anlegg, er det vanligvis tilstrekkelig at det legges ved en tilstandsrapport fra et firma med avløpsteknisk kompetanse. Før du kan få utført en oppgradering av eksisterende avløpsanlegg, eller får etablert et nytt anlegg, må det søkes om: Utslippstillatelse hos VAV. Søknadsskjema finnes på www.oslo.kommune.no. Velg vann og avløp og skjema og veiledere. Velg skjemaet som heter Søknad om utslippstillatelse for bolig-, fritids- og annen bebyggelse. Igangsettingstillatelse hos Plan- og bygningsetaten (PBE). Dette gjelder i alle tilfeller ved bygging av nye avløpsanlegg. Ved oppgradering av eksisterende avløpsanlegg, må du søke om igangsettingstillatelse dersom det skal gjøres noe form for terrenginngrep. Ved oppgradering/bygging av nytt avløpsanlegg må berørte naboer, grunneiere og andre interessenter som antas bli berørt av utslippet, varsles om innholdet i søknaden. Nabovarslet skal sendes ut minst 4 uker før søknaden sendes VAV. Kvittering på varsling av naboer og mottatte uttalelser skal legges ved utslippssøknaden. Skjema for nabovarsling finnes på www.oslo.kommune.no. Velg plan, bygg og eiendom, skal du bygge, rive eller endre og slik søker du. Skjemaet ligger under nabovarsel. Dersom man skal ha felles avløpsanlegg med naboeiendommer, må det søkes om utslippstillatelse for hver av eiendommene. Det vil si at tillatelsen blir gitt for utslippet fra eiendommen, og ikke for selve anlegget. Dersom eiendommen blir solgt, må utslippstillatelsen, serviceavtale og tømmeavtale overføres til ny eier da tillatelsen tilhører eiendommen. Utslippstillatelsen har begrenset varighet, normalt 15 år. Innen tillatelsens utløp, er eier pliktig til å søke om ny utslippstillatelse fra VAV. Erfaringer viser at etter 15 år vil det være fornuftig å gjøre en ny vurdering av utslippstillatelsen og gjennom dette foreta en grundig gjennomgang av anlegget. De fleste avløpsanlegg trenger større oppgradering eller utskifting etter å ha vært i bruk over tid. 4.1 Oppgradering av eksisterende avløpsanlegg Mange avløpsanlegg trenger kun en oppgradering. Følgende dokumentasjon må legges ved søknadsskjema om utslippstillatelse: Rapport med tilstandsvurdering og plan for oppgradering av eksisterende avløpsanlegg. Rapporten skal utarbeides av et firma med god hydrogeologisk og avløpsteknisk kompetanse.

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 10 Detaljkart, 1:1000 eller mindre, som viser plassering av avløpsanlegg og utslippssted. Kvittering på nabovarsel og mottatte uttalelser. En kopi av signert serviceavtale. En kopi av driftsinstruks og signert driftsavtale. En kopi av tømmeavtale for slamavskiller og evt. tett tank (toalettavløp). 4.2 Bygging av nytt avløpsanlegg Dersom det skal bygges nytt avløpsanlegg må følgende dokumentasjon vedlegges søknadsskjema om utslippstillatelse: Rapport med beskrivelse av valgt avløpsløsning og plan for bygging av nytt avløpsanlegg. Rapporten skal utarbeides av et firma med god hydrogeologisk og avløpsteknisk kompetanse. Situasjonskart, 1:1000 eller mindre, som viser plassering av avløpsanlegg og utslippssted. Kvittering på nabovarsel og mottatte uttalelser. En kopi av signert serviceavtale. En kopi av driftsinstruks og signert driftsavtale. En kopi av tømmeavtale for slamavskiller og evt. tett tank (toalettavløp). 4.3 Søknad om igangsettingstillatelse hos plan- og bygningsmyndighet Etter at utslippstillatelsen er gitt av VAV, må det søkes om igangsettingstillatelse hos Plan- og bygningsetaten (PBE). Dette må gjøres før avløpsanlegget oppgraderes/bygges. Etablering av avløpsanlegg er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven 4. Det er en ansvarlig søker som skriversøknaden. Det er som oftest det utførende firmaet som står som ansvarlig søker. For eiendommer som ligger innenfor markagrensen (Sørkedalen, Nordmarka, Maridalen, Lillomarka, foten av Gjelleråsen, Østmarka og Grønliåsen) må det i tillegg søkes om dispensasjon fra markaloven 5. Søknad om dispensasjon skal sendes Plan- og bygningsetaten sammen med byggesaken. Dette gjelder likevel ikke de tettbebygde områdene på Sørbråten og Solemskogen som dekkes av egne reguleringsplaner. Kontakt kundesenteret hos PBE om det oppstår spørsmål i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse. 5 Kompetansekrav 5.1 Prosjekterende firma Prosjekterende firma er de som utfører grunnundersøkelser, foreslår avløpsløsning og beregner dimensjoner i henhold til kommunens krav. Prosjekterende må ha god kompetanse innen hydrogeologi og avløpsteknikk. Prosjekterende må også kjenne til dimensjonering og utforming av de aktuelle renseløsningene som er beskrevet i VA/Miljø - bladene. Prosjekteringsrapport med valgt renseløsning er grunnlaget når VAV skal behandle søknad om utslippstillatelse. Utførende firma Det firmaet som utfører arbeidet med oppgradering og bygging av nye avløpsanlegg, må ha dokumentert kunnskap innen bygging av mindre avløpsanlegg. VAV stiller krav til at utførende har ADK - kompetanse. Det betyr at det alltid skal være en person med gyldig ADK 1-sertifikat til stede i arbeidslaget når et avløpsanlegg bygges. 4 Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 20-1 5 Lov 05. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven)

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 11 Utførende må også være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til byggesaksforskriften 6. Byggesaksforskriften finnes på www.lovdata.no. Servicepersonell Det firmaet som skal utføre drift- og vedlikehold på avløpsanlegget, må ha tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om det aktuelle avløpsanlegget. Serviceansvarlig kan enten være leverandør eller forhandlere av anlegget, eller annet foretak med god kompetanse på det aktuelle anlegget. Ofte er det samme firma som har utført oppgradering/bygging som utfører service. Kompetanse bør enten dokumenteres gjennom formell avløpsteknisk kompetanse, dokumentasjon av praktisk erfaring eller dokumentasjon av opplæring. 6 Drift, vedlikehold og service Alle mindre avløpsanlegg har behov for drift og vedlikehold for å fungere optimalt. Eier er ansvarlig for å sørge for god drift og jevnlig vedlikehold. Når anlegget bygges må det sikres god tilgang slik at det blir enkelt å utføre drift og vedlikehold. Det optimale er at all type vedlikehold og service kan utføres fra terrengnivå/bakkeplan. For å sikre at service blir utført til rett tid, skal det opprettes en skriftlig service- og driftsavtale mellom eier og firma som innehar god kompetanse på området. Minstekrav til hvor ofte det må gjennomføres service, kommer frem av vilkårene i utslippstillatelsen fra VAV. 6.1 Driftsinstruks for eier Selv om avløpsanlegget gjennomgår jevnlig kontroll og service, er det stort sett eier som er nærmest til å oppdage driftsproblemer. Dette krever at eier er godt kjent med avløpsanlegget sitt. Leverandøren skal levere avløpsanlegg med driftsinstruks som skal være en bruksanvisning for eier. Driftsinstruksen skal minimum inneholde følgende informasjon: en beskrivelse av anleggets renseprinsipper og anleggskomponenter, samt en oversiktstegning som viser hvordan anlegget er oppbygd og hvor alarmen er plassert beskrivelse av anleggets vedlikeholdsbehov og kontaktinfo til servicefirma beskrivelse av hva som ikke må tilføres anlegget oversikt over hvilke sjekkpunkter eier selv skal følge opp regelmessig 6.2 Serviceavtale mellom eier og servicefirma En serviceavtale skal minimum omfatte følgende: kontroll av slammengde og vannivåer, evt. tømming av slam ved behov kontroll av at kummer, skillevegger og inn- og utløpsrør er hele og ikke lekker kontroll av at alle anleggskomponenter fungerer som de skal, og reparasjon/bytte av komponenter som ikke fungerer rengjøring av dyser, pumper, dykkere, kompressorer, styringssystemer etc. kontroll og raking av filterflate kontroll av doseringsutstyr og kjemikaliebeholder kontroll av alle nivåalarmer føring av driftsjournal Se kapittel 5.3 for krav til kompetanse for de som kan utføre service. 6 Forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) tredje del (kapittel 9 13)

Retningslinjer for utslipp fra boliger, hytter og lignende - mindre enn 50 pe Side 12 6.2.1 Hyppighet for service For minirenseanlegg kreves minimum to servicebesøk per år. For anlegg fra en boenhet stilles det krav til ett servicebesøk i året, men det anbefales to per år. For fellesanlegg fra flere boenheter (fellesanlegg) kreves det minimum to servicebesøk per år, men dette vil variere med størrelsen på anlegget. Innenfor nedbørfelt til drikkevann kreves det også minimum to servicebesøk per år der hele eller deler av avløpsanlegget ligger innenfor 50-meterssonen mot vassdrag. I utslippstillatelsen vil det stå hvor ofte det må utføres service. 6.3 Tømmeavtale mellom eier og tømmefirma Det er viktig at slamavskiller tømmes, rengjøres og kontrolleres jevnlig. Dersom slamavskiller ikke tømmes jevnlig, kan det medføre at slam føres videre inn i anlegget slik at rør og dyser går tett. Dette kalles for slamflukt, og er en indikasjon på at avløpsanlegget ikke driftes riktig. Avløpsanleggets slamavskiller skal tømmes helt ved behov, og minimum hvert andre år 7. For å unngå slamflukt er det viktig at slamavskilleren rengjøres og fylles opp med rent vann etter tømming. VAV krever at eiere undertegner en avtale med et tømmefirma, for å sikre at tømming blir utført ved behov. Dersom eiendommen har tett tank for svartvannet, skal avtalen også inkludere tømming av denne. 6.4 Årsrapport Servicefirma skal sende inn årsrapport til VAV innen 1. mars hvert år. Årsrapporten skal inneholde følgende opplysninger om avløpsanlegget: anleggsadresse med gårds- og bruksnummer type avløpsanlegg og dimensjon på anlegget (antall pe) dato(er) for gjennomført service navn på serviceansvarlig generell tilstandsvurdering av avløpsanlegget med vurdering av de enkelte anleggskomponentene driftsavvik som er registrert på anlegget og hvilke tiltak som er gjennomført, eller må gjennomføres dersom det er tatt ut vannprøver, skal resultater av analyserte prøver rapporteres generelle merknader om anlegget Forutsatt at informasjonen over kommer frem av servicerapporter, kan serviceselskapenes årsrapportering erstattes med at selskapene etablerer en rutine om at kopi av servicerapporter oversendes VAV fortløpende etter servicene. 7 jf. forskrift 01. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-13