Gamle dammar Nåvatn/ Skjerkevatn, som nå er historie. Te r t i a l r a p p o r t 1. t e r t i a l 2 0 1 8
Tertialrapport for KIKS Konsesjonskraft IKS 30. april 2018 2017 2018 2019 2020 2021 Totalt volum i GWh 862 871 871 871 871 % av totalt volum sikra 95 % 95 % 80 % 34 % 0 % Budsjettert inntekt i øre/kwh 26,8 23,2 24,5 27,4 29,2 Marknadspris pr 30.04.2018 i øre/kwh 26,9 24,1 31,1 28,6 28,8 Kjøpskostnad for KIKS i øre/kwh 11,7 11,6 12,9 13,2 13,6 Prognose reservekapital (i 1000 kr) Førebels prognose utbetaling (i 1000 kr) 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000-2017 2018 2019 2020 2021 Kommentarar: - Prognosen for utbetaling til KIKS i 2018 er kr 103,5 millionar - Prognosen for reservekapitalen til KIKS i 2018 er kr 136,9 millionar - Legg ein saman prognose for utbetaling og endring i reservekapital, får KIKS eit budsjettert overskott på 10,7 øre/kwh i 2018 - Driftsutgifter for 2018 budsjetterast i snitt til 0,85 øre/kwh
Status krafthandel 1.tertial 2018 Spotmarknaden Spotpris 1.tertial 2018 63 58 53 48 43 38 33 28 23 Systempris NO2-pris (Sør-Noreg) Ein kald og snørik vinter har gjeve høge spotprisar i 1.tertial. I januar og februar var prisane rundt normalt for årstida, mens i mars og april var prisane høgare enn normalt. Grunnen til den låge temperaturen, og dermed dei høgare prisane, kjem av ein vèrfenomen i stratosfæren som vert kalla «Brå stratosfærisk oppvarming». Kort forklart så er dette polarvirvelen som blir forstyrra nok til at den endrar retning, og kan gje ein temperaturauke på 30-40 grader i stratosfæren. Dette fører igjen til meir høgtrykk nærmare jordoverflata, og høgtrykk på vinteren gjev lågare temperaturar. Sist gong dette skjedde var i 2013, og ein såg då liknande effekt på temperatur og kraftprisar. Sidan vi har mykje kraftproduksjon i Sør-Noreg, og ikkje så høgt forbruk, er prisen ofte lågare her i sør, og forskjellen i pris mellom systemprisen og prisen i ein region kallast områdekostnad. Som ein kan sjå på grafen til spotprisen over, så ligg system og NO2-prisen nokså jamt gjennom tertialet, men med nokre toppar på den blå systempriskurva så gjev det ein områdekostnad for tertialet på nesten 3,2 mill NOK. Dette er høgare enn i 2017, men lågare enn budsjettert. Det er eigne reglar for korleis ein kan ta ut konsesjonskrafta, som gjer at ein kan ta ut meir i timar med høg pris og mindre i timar med lågare pris. Styringa av dette uttaket gjer forvaltaren vår LOS, og meirprisen som dette gjev kallast brukstidsgevinst. For 1.tertial 2018 har det vore store prisskilnader innad i døgnet og månaden, noko som LOS har take vare på
og skaffa KIKS ein brukstidsgevinst på over 3,5 mill NOK. Dette er mykje betre enn for same periode i 2017 og betre enn budsjett. Terminmarknaden Terminprisane hadde ein topp i november 2017, før dei fall tilbake i vinter. Frå midten av mars har vi sett ei kraftig auke i prisane, og dette skyldas fleire faktorar. Ein av dei er den høge spotprisen vi har sett i mars og april, som gjev ei forventning om høgare nivå på prisane frametter. Den høge spotprisen har ført til at produsentane har produsert så mykje dei kan, og dermed er magasinane no lågare enn normalt, noko som kan gjeve press på prisane etter kvart. Dei viktigaste faktorane er aukinga i kullprisen og CO2-prisen, som har auka på grunn av auka oljepris og høgare kraftforbruk. Kiks sin posisjon Kiks har lenge vore undersikra i forhold til jamn sikring, og dermed utnytta rammene i risikostrategien, då vi meiner at prisane skal opp. Ved utgongen av 1.tertial låg vi 360 GWh undersikra, av ei ramme på 600 GWh. Vi ser nå kraftprisar som er meir på nivå med det vi meiner dei bør vere, og vurderer derfor å auke sikringsgraden noko.
Kv a s k j e r? Ny kraft på nett! Seminar med Kraftfylka Nye Skjerka vart sett i drift i desember 2017 etter utvidinga av magasinet. KIKS har inngått ein midlertidig avtale med Agder Energi om å ta ut ei auka mengde konsesjonskraft frå Skjerka frå fyrste dag, som vil gjelde fram til NVE kjem med sine berekningar om nokre år. 7.-8. mars deltok KIKS på seminar med Kraftfylka, og heldt eit innlegg om korleis KIKS er organisert og korleis vi arbeider med konsesjonskraft. Tilleggsavtale med LOS 10.april signerte KIKS ein tilleggsavtale med LOS. Vi skal nå handle kraft og valuta gjennom LOS. Grunnen er at Danske Bank ved utgongen av 2018 vil leggje ned den løysinga som vi tidlegare har brukt. Det gjer også at KIKS slepp å stille kassa kreditt som sikkerheit mot Nasdaq, noko vi vil spare ein god del rentekostnadar på. Undervisningsopplegg Åseral Nord Agder Energi vedtok i desember 2017 å starte utbygginga av delar av 2017-konsesjonen. KIKS fylgjer utbygginga og framdrifta, og syter for å få ny kraft på nett frå fyrste dråpe. Fredag 27. april gjekk startskotet for årets undervisningsopplegg. I Åmli gjennomførte vi ein heil dag med konsesjonskraft, vasskrafthistorie, kraftmarknad og ikkje minst gjorde vi målingar i bekken slik at ein kunne finne ut kor mange hus ein teoretisk kunne produsert straum for. Rettssak Agder Energi og OED Agder Energi Vannkraft har i februar gått til rettssak mot staten ved Olje- og energidepartementet, fordi dei meiner prisvilkåret gitt i dei nye konsesjonane frå 2013 og 2017 er ugyldig. Det heiter her at også kraft som stammar frå dei vilkårsreviderte konsesjonane, skal leverast til OED-pris, og ikkje lenger individuell sjølvkost. Dersom Agder Energi Vannkraft vinn fram, må KIKS betale sjølvkostpris for krafta. Våre prognosar viser at sjølvkostprisen vil stige til over 30 øre/ kwh i 2022. Åseral kommune og LVK har gått inn som parthjelp til OED i saka, og KIKS bidrar med fakta frå tidlegare korrespondanse med Agder Energi og med talgrunnlag. Vi fylgjer saka tett framover, også i retten når den tid kjem. Dette skjer framover KIKS-seminar 29. og 30. mai i Kristiansand Styreseminar med fokus på risiko og risikostrategien vår 6. og 7. september Undervisningsopplegg i Iveland, Sirdal, Bygland, Froland, Audnedal, Marnardal og truleg Åseral