Rapport: Undersøking om barseltid heime

1 Rapport: Undersøking om barseltid heime brukarundersøking i samband med samhandlingsprosjekta Fjell, Sund og Øygarden og Os og Askøy, samhandlingsprosjekt mellom Kvinneklinikken, Helse Bergen og 5 omegnskommunar. Bakgrunn I 2014/2015 og 2016 hadde Kvinneklinikken, Helse Bergen samhandling med 5 omegnskommunar om utvikling av ei ny og framtidsretta barselomsorg. Fokuset og formålet var å utvikle ei differensiert barselomsorg med tettare barseloppfølging i heimen/ i heimkommunen etter tilpassa liggetid på Kvinneklinikken etter fødselen. Ein arbeidde for at oppfølginga frå kommunal jordmor var tilgjengeleg så raskt som mogleg etter heimreise frå Kvinneklinikken, og at overføringa frå eit tenestenivå til eit anna skulle være så tett og saumlaus som mogleg. Ein av dei store gevinstane som var ønska gjennom slike modellar var at jordmor i kommunen ville representere ein kontinuitet som ein ikkje oppnår ved oppfølging i sjukehus. Dei aller fleste gravide får under svangerskapet oppfølging av jordmor i heimkommunen. Denne etablerte relasjonen og kjennskapen kjem godt med, når ein skal ta vare på den nye familien dei første dagane etter heimreise frå sjukehuset. Dette er ei sårbar tid, og dei kommunale jordmorteama følgjer kvinnene og dei nyfødde desse dagane, samt sørgjer for ei god overføring til helsesøster som skal følgje familien vidare gjennom barnets oppvekst. Formål og problemstilling Formålet med brukarundersøkinga var å få kjennskap til korleis kvinner opplever den omsorga og oppfølginga dei fekk frå kommunal jordmorteneste etter heimreise frå Kvinneklinikken (KK), i løpet av barnets første leveveke. Gjennom denne undersøkinga ville vi sjå om kvinnene opplevde tilbodet som trygt og godt, og om dei opplevde at tilbodet var tilstrekkeleg, eller om det var noko dei sakna i oppfølginga. Kommunane har ulike oppfølgingstilbod og vi ønskte å sjå om kvinnene oppgav ulik tilfredsheit med desse ulike tilboda. Vidare var det vesentleg å sjå om kvinner med kortare liggetid i sjukehus (her definert som

2 heimreise innan det første døgnet etter fødsel) hadde ei anna oppleving enn dei som hadde lengre opphald på barselavdelinga. Kvinner med kort liggetid i sjukehuset etter fødsel har ein stor del av barseltida si heime, med oppfølging frå jordmor i kommunen. Dette er nye modellar, og ein ønskjer å få kunnskap om korleis desse kvinnene opplever barseltida si, spesielt med tanke på tryggleik og tilfredsheit med oppfølginga. Vidare var det eit formål å sjå om kvinner som fekk sitt første barn oppgav anna grad av tilfredsheit med tilbodet enn dei som hadde født barn før. Metode Alle barselkvinner i dei aktuelle kommunane blei bedt om å svare på undersøkinga, uavhengig av kva type oppfølging dei hadde fått den første leveveka til barnet. Helsesøster bad kvinnene om dette på den første konsultasjonen dei hadde med kvinna og den nyfødde inne på helsestasjonen, etter at jordmor i kommunen hadde avslutta oppfølginga. Respondentane var anonyme. Mellom 70-80 % av kvinnene i desse kommunane fekk jordmoroppfølging på helsestasjonen eller i heimen dei første dagane etter heimreise frå KK. 20-30 % av kvinnene hadde av ulike grunnar ikkje eit slikt tilbod. Vi ville at alle kvinner i kommunen skulle få tilbod om å svare, slik at ulike opplevingar og behov kunne komme til uttrykk, uavhengig av type oppfølging. Kvinnene fekk spørsmål om å delta ca. 2-6 veker etter fødselen og undersøkinga vart gjennomført på nettbrett som dei fekk utlevert på helsestasjonen. Undersøkinga starta 1. juni 2015 og vart avslutta 31. oktober 2016. Totalt inneheldt undersøkinga 21 spørsmål om oppfølginga i barnet si første leveveke, etter heimreise frå KK, og tok berre nokre minutt å svare på. Svara gjekk deretter i anonym form direkte til ein server i Helse Bergen. Deltakarane Innsamlinga av data vart gjort på dei ulike helsestasjonane i kommunane. Det vart jobba intensivt med å få opp svarandelen og etter nokre månader vart denne noko forbetra. Nokre tekniske utfordringar kan ha bidrege til lågare oppslutning. På eit par av helsestasjonane mangla WIFI -tilgang. Her vart det etablert stasjonære PC ar for å legge til rette for innsamling av data. To av helsestasjonane rapporterte i ein kortare periode utfordringar knytt til det tekniske på nettbretta, og i denne perioden vart ikkje mange svar samla inn. Problema vart løyst, men ved enkelte høve har liknande problem dukka opp igjen.

3 Dei 5 kommunane som har delteke har i perioden hatt om lag 1560 fødslar (rekna ut frå årsgjennomsnitt). Desse vert rekna som potensielle informantar. Vi veit ikkje kor mange av barselkvinnene i kommunane som reelt har fått tilbodet om å svare, difor vert oppslutninga rekna ut frå tal potensielle informantar, altså fødselstala i perioden. Totalt har 41 % (633 respondentar) av det vi har valt å sjå som potensielle informantar svart på undersøkinga i innsamlingsperioden (17 månader). Med ei deltaking på 41 % veit ein ikkje om det er ei skeivfordeling i informantgrunnlaget. Ein kan difor ikkje vite om det for eksempel er kvinner som er spesielt nøgde med tilbodet som svarer, eller om svara ein får er representative for barselkvinnene i kommunane. Dersom ein samanliknar tal i dette materialet med tal frå innsamla virkefelt-statistikk, ser vi at ein større del av dei som reiser tidleg heim har svart på undersøkinga. Det er på eit vis greitt at denne gruppa er overrepresentert i svara, då ein særskilt ønskjer å sjå korleis desse opplevde barseltida si. Som nemnt er det om lag 20-30 % av barselkvinner og nyfødde i kommunane som ikkje får jordmoroppfølging i kommunen i barseltida si. Det er ulike årsakar til dette. Lengre opphald på KK eller Barneklinikken kan være ei årsak. Vidare er det slik at nokre av barselkvinnene/ dei nyfødde treng oppfølging på dagar kommunane ikkje har eit jordmortilbod (helger og heilagdagar), mens nokre av kommunane har valt å ikkje ha eit tilbod til enkelte grupper (eksklusjonskriterier). Vi ser at svært få av kvinnene som av desse ulike grunnane fell utanfor eit jordmortilbod i kommunane har svart på undersøkinga. Målsetting/ hovudtema Målet med undersøkinga er å få kjennskap og erfaringar med brukarane sine opplevingar med ulike former for barseloppfølging heime. Kvinnene svara på ulike spørsmål knytt til dette temaet, og ut frå desse spørsmåla og svarmaterialet let 4 hovudtema seg identifisere. Ut frå hovudtemaa stilte vi følgjande spørsmål til svarmaterialet: Tema 1. Kvinna si oppleving av barseltilbodet i kommunane. Opplevde kvinnene det kommunale tilbodet som trygt og oppfølginga som tilstrekkeleg? Tema 2. Skilnader ved dei ulike tilboda i dei ulike kommunane. Har kvinnene oppgitt ulik tilfredsheit med dei ulike tilboda? Dei fem kommunane som deltek i ordninga har ulike modellar for oppfølginga. Den største skilnaden handlar om at nokre av kommunane primært gjev tilbod om oppfølging i

4 heimen til kvinna, mens andre kommunar har tilbod om oppfølging på ein kommunal base (nærjordmorsenter), samt at tre av kommunane også har eit tilbod på laurdagar. Tema 3. Skilnader ut frå heimreisetidspunkt kort eller lengre barseltid i sjukehuset. Er det skilnader i opplevinga og tilfredsheita til dei kvinnene som hadde hatt kortare liggetid i sjukehus (her definert som heimreise innan det første døgnet etter fødsel) og dei som hadde lengre opphald på barselavdelinga før heimreise? Tema 4. Skilnader mellom første- og fleirgongs fødande. Er det skilnader i opplevinga og tilfredsheita til dei kvinnene som fekk sitt første barn og dei som hadde født barn før? Resultat Tema 1. Kvinna si oppleving av barseltilbodet i kommunane. Opplevde kvinnene det kommunale tilbodet som trygt og oppfølginga som tilstrekkeleg? Majoriteten av respondentane oppgir høg tilfredsheit med tilbodet og angir at dei opplevde tryggleik ved tilbodet og ved å vere heime i store delar av barseltida. Denne konklusjonen er basert på følgjande spørsmål og svar: Ammerettleiing Eit av spørsmåla kvinnene svara på var: Opplevde du at du fekk den ammerettleiinga du hadde behov for? Svara fordelte seg slik på dei ulike svaralternativa (N = 575): Svar Prosent Tal svar Ikkje i det hele teke 2.1 % 12 I liten grad 3.7 % 21 I nokon grad 17.4 % 100 I stor grad 40 % 230 I svært stor grad 36.9 % 212

5 Som vi ser svara om lag 77 % i ein av de to mest positive svarkategoriane, mens om lag 17 % er middels nøgd med ammerettleiinga dei fekk tilbod om. Resultata viser at kvinnene i stor grad er nøgde med den ammerettleiinga dei fekk av jordmor i kommunen. I spørsmålet som følgjer oppgir 50 % av kvinnene at dei opplevde problem med amminga den første veka etter fødsel. Såre brystknoppar er angitt som den vanlegaste årsaken til desse problema. Det er grunn til å tru at den samla opplevinga av oppfølginga frå jordmor heime/ på nærjordmorsenteret i stor grad er knytt til korleis dei opplevde å få hjelp til amminga. Dette fordi vi veit at meistring av amming er særs sentralt for kvinner med nyfødde barn. Å få hjelp når ein treng det Oppleving av tryggleik og tilfredsheit vil også henge saman med opplevinga av å vete kor ein skal vende seg når ein treng hjelp, at ein får hjelp når ein treng det og at den som hjelper har nok tid til å hjelpe deg. I undersøkinga vert kvinnene bedt om å vurdere følgjande tre påstandar: I kor stor grad vil du seie deg einig i følgjande påstandar? Spørsmål Ikkje i det hele teke I liten grad I nokon grad I stor grad I svært stor grad Tal svar (N) Eg visste alltid kor eg skulle vende meg viss eg trong hjelp 6 (1 %) 8 (1,4 %) 55 (9,5 %) 217 (37,3 %) 296 (50,9 %) 582 Eg opplevde at eg kunne få hjelp når eg trong det 2 (0,3 %) 1 (1,7 %) 55 (9,5 %) 220 (38 %) 292 (50, 4 %) 579 Eg opplevde at jordmor hadde nok tid til meg 5 (0,9 %) 21 (3,7 %) 42 (7,3 %) 180 (31,3 %) 327 (56,9 %) 575 Svært få angir at dei ikkje opplevde å få hjelp eller nok hjelp. Kvinnene angir her at dei er svært nøgde med jordmortenesta og tilgangen på jordmorhjelpa. Nokre av fritekstkommentarane til spørsmålet er samla her: Veldig bra tilbud Fikk utrolig god hjelp og støtte fra nærjordmorsenteret og helsestasjon Bra tilbud, rask hjelp Veldig bra med jordmor på heimebesøk slik at ein slepp å reise den lange vegen med nyfødt baby.

6 Et godt tilbud for førstegangsfødende Tilbud fra nærjordmorsenteret var avgjørende for at jeg klarte å amme. Jeg fikk veldig god hjelp både med teknikker og emosjonell støtte for at jeg skulle klare det. Utrolig god veiledning på amming. Hadde ikke klart å fortsette med amming hvis det ikke hadde vært for ekspertisen til jordmor. Synest dette er ett fantastisk tilbud for oss mødre, synest alle burde få tilbudet om jordmor hjem. Eit veldig godt tilbud. Ein slipp å stresse med å komma seg opp igjen på KK, får litt meir ro. Likevel er det enkelte av kvinnene som kommenterer sårbarheita ved at jordmortenesta er stengt/ ikkje tilgjengeleg enkelte dagar: Dårlig i forbindelse med påske Med to jordmødre på nærjordmorsenteret er det rart å holde den stengt når behovet på det meste. Ferieavvikling kan skje separat. Blei ei ekstra natt på KK pga følingprøver då desse måtte taes lørdag og då var nærjordmorsenteret stengt. Viss ikkje hadde eg reist heim fredag etter ca 30t. Om lag 80 % av kvinnene (N = 565) angir at dei ikkje hadde behov for fleire konsultasjonar enn det dei fekk. 12 % angir at dei ikkje veit om dei hadde behov for fleire konsultasjonar, mens 8,5 % opplevde at dei trong fleire konsultasjonar enn det dei fekk. Dette viser at dei fleste av barselkvinnene opplever å få nok hjelp i kommunen, mens ein mindre del kunne tenke seg meir hjelp/ fleire konsultasjonar. Når kvinnene blir spurt om dei opplevde at jordmortenesta dei fekk i barnets første leveveke var godt organisert, svarer dei (N =565): Svar Prosent Tal svar Ikkje i det heile teke 1.1 % 6 I liten grad 3 % 17 I nokon grad 8.3 % 47 I stor grad 41.5 % 234 I svært stor grad 46.1 % 260 Her angir om lag 88 % av kvinnene ein av dei to mest positive svarkategoriane og gjev av dette ei særs god evaluering av organiseringa av jordmortilbodet. 8,3 % oppgir at dei er middels positive.

7 Kvinnene har ikkje kommentert forbetringspotensiala til jordmortenesta. Vi veit likevel at den kommunale jordmortenesta heilt eller delvis manglar eit tilbod til barselkvinner i helger og på heilagdagar. Det er grunn til å tru at kvinner som må vente 1-2 dagar ekstra for å få hjelp til amminga grunna helgestengt kommunal jordmorteneste, kanskje er mindre nøgde enn dei som får hjelp dagen etter heimreise. 12,5 % av kvinnene svarer at dei har hatt behov for å kontakte anna hjelp (utover kommunal jordmorteneste) på grunn av barnet den første veka etter fødselen. Tilsvarande svarar 15,6 % at dei har hatt same behovet på grunn av seg sjølv. Dette kan til dømes være oppfølging hos fastlege, av helsesøster eller på KK. For KK er det nyttig å vete kor mange av dei kvinnene som har eit jordmortilbod i kommunane som nyttar KK sin barseltelefon i veka etter fødsel. Noko over 1/3 av kvinnene som har svart at dei har hatt behov for anna hjelp den første veka etter fødselen (N= 81 og 103) angir at dei har kontakta KK sin barseltelefon på grunn av problemstillingar som angår dei sjølve eller barnet denne første veka etter fødselen. Det vil seie at om lag 5-10 % av respondentane i undersøkinga angir at dei kontaktar KK sin barseltelefon etter heimreise frå KK. Totalvurdering Avslutningsvis i undersøkinga spør vi kvinnene: Alt i alt, er du nøgd med barseloppfølginga du fekk etter heimreise frå KK? Svara fordelte seg slik på dei ulike svaralternativa (N = 569): Svar Prosent Tal svar Ikkje i det hele teke 0 % 0 I liten grad 1.1 % 6 I nokon grad 8.3 % 47 I stor grad 33.9 % 193 I svært stor grad 56.8 % 323 I all hovudsak er folk nøgde med den barseloppfølginga dei har fått etter heimreise frå KK. Litt over 90 % svarer i ein av dei to mest positive svarkategoriane.

8 Ingen oppfølging 38 kvinner har angitt at dei ikkje fekk oppfølging av jordmor i heimkommunen. Svara fordeler seg slik på dei ulike svaralternativa. 3 av kvinnene har ikkje spesifisert kvifor dei ikkje fekk denne oppfølginga: Svar Prosent Tal Eg/den nyfødde var så lenge innlagt på KK/Barneklinikken at helsesøster overtok oppfølginga då eg kom heim 54.3 % 19 Jordmortenesta i kommunen var stengt dei dagane eg trong oppfølging 0 % 0 Andre årsaker 28.6 % 10 Veit ikkje 17.1 % 6 Vi ser altså at sjølv om alle barselkvinnene i kommunane skulle bli bedt om å svare på undersøkinga, er det svært få av dei kvinnene som ikkje har fått oppfølging av jordmortenesta i kommunane som har svart på undersøkinga. Konklusjon Alt i alt viser svara i undersøkinga at kvinnene er svært nøgde med barseloppfølginga heime/ i heimkommunen, då majoriteten av respondentane oppgir høg tilfredsheit med tilbodet. Dei angir at dei opplevde tryggleik ved tilbodet og ved å vere heime i store delar av barseltida. Tema 2. Skilnader ved dei ulike tilboda i dei ulike kommunane. Har kvinnene oppgitt ulik tilfredsheit med dei ulike tilboda? Som tidlegare nemnt har dei ulike kommunane nokre skilnader i barseltilbodet sitt. I Os og Askøy kommune vert kvinnene og dei nyfødde tilbode barseloppfølging på eit nærjordmorsenter framfor oppfølging i heimen. Om lag 30 % av barselkvinnene frå Askøy får eit eller fleire heimebesøk, mens det i Os kommune ikkje er tilbod om heimebesøk. Fjell, Sund og Øygarden jobbar saman om ei interkommunal jordmorteneste der mesteparten av barselomsorga vert gitt som heimebesøk. Her vert barselkvinnene og dei nyfødde selektert for oppfølging (tenesta har enkelte eksklusjonskriterier som til dømes akutt keisarsnitt, store blødingar eller prematur fødsel), noko som medfører at ein del kvinner og nyfødde ikkje får tilbod om jordmoroppfølging i kommunen. Ved behov for oppfølging etter heimreise får desse kvinnene denne poliklinisk på KK. Etter barnet sitt 5. levedøgn er det

9 helsesøstrene i kommunane som får ansvaret for oppfølginga av dei som fell utanfor jordmortilbodet. Det vil i praksis seie at det ofte går meir enn ei veke frå utskriving frå KK til desse kvinnene får oppfølging i kommunen (frå helsesøster). I Os og Askøy har ein ikkje eksklusjonskriterier og tilbodet er difor behovsprøvd. Det vil seie at alle kvinner og nyfødde som treng oppfølging etter heimreise og innan dag 5-7 etter fødsel (helsesøster overtek så), får tilbod om jordmoroppfølging denne første veka. Her er nærjordmorsentera stengt laurdagar, søndagar og alle heilagdagar, mens i Fjell, Sund og Øygarden vert det og gitt tilbod om oppfølging på laurdagar. Desse skilnadane i tilboda er dels lokalt ønska, og dels eit resultat av ressursspørsmål. Heimebesøk og laurdagstilbod krev meir ressursar, mens oppfølging på eit senter kan sjåast som meir effektiv nytting av ressursane. Det som er interessant i denne undersøkinga er korleis desse skilnadane påverkar opplevingane til barselkvinnene og om dei ulike tilboda gjev ulik tilfredsheit. Ulike opningstider På spørsmål om anna oppfølging den første veka etter heimreise frå KK, fordeler svara seg slik når ein spør kvinnene om dei har fått oppfølging av jordmor på barselpoliklinikken på KK: Os (N= 197) Askøy (N= 151) Fjell/Sund/Øygarden (N=268) 15,7 % 12,6 % 5,2 % Oppfølging på barselpoliklinikken på KK er oppfølging poliklinisk på sjukehuset etter heimreise. Det kvinnene her fortel, er at ein større del kvinner/ nyfødde frå Askøy og Os må returnere til KK for ulik oppfølging enn det som er tilfellet i Fjell, Sund og Øygarden. Det er grunn til å tru at dette resultatet er knytt saman med at dei sistnemnde kommunane også har eit barseltilbod i helgene (laurdagen). Kvinnene i desse kommunane får difor ei meir roleg barseltid i kommunen/ heimen der dei slepp å reise tilbake til sjukehuset for nødvendige kontrollar. Den same skilnaden er synleg når ein ser på kor mange som har oppgitt at dei må reise tilbake til KK for å få utført Nyføddscreening: Os (N= 170) Askøy (N= 145) Fjell/Sund/Øygarden (N=244) 21,2 % 22,8 % 12,7 % Det er grunn til å tru at den kommunale jordmortenesta si opningstid òg påverkar kor mange kvinner og nyfødde som får/kan reise tidleg heim. Når ein ser på heimreise innan 24 timar, ser tala slik ut:

10 Os (N= 175) Askøy (N= 145) Fjell/Sund/Øygarden (N=247) 21,2 % 29,7 % 42,1 % Tala samsvarar ikkje heilt med tala frå virkefelt-statistikken der desse tala er lågare. Dette syner at det er fleire i gruppa «heimreise innan 24 timar» som svarar på undersøkinga og vi får av dette ein viss skeivfordeling i det totale informantgrunnlaget. Kvinner som reiser heim innan 24 timar er friske kvinner med friske born og ukomplisert barseltid. Desse er i høg grad representert blant respondentane. På spørsmål om kvifor kvinnene valde å reise heim innan 24 timer, er svara om lag like i dei ulike kommunane. Om lag 90 % av kvinnene svarar eit av dei følgjande alternativa: «følte meg trygg og klar for å reise heim» og «ville heim til familien». Amming Det er ikkje store skilnader mellom kommunane når det gjeld amming og kvinnene sine tilbakemeldingar om dette temaet. Delen av kvinner som fullammar, delammar og ikkje ammar er tilnærma lik i dei 5 kommunane. Svara er også like på spørsmål om dei opplevde å få den ammerettleiinga dei hadde behov for. Om lag 50 % angir ammeproblem i ein eller annan grad. Heller ikkje her er det store skilnader mellom kommunane. Tryggleik/ oppfølginga På spørsmål om kvinnene opplevde at det var trygt å vere heime i store delar av barseltida er det heller ikkje store skilnader mellom dei ulike tilboda/ dei ulike kommunane. Like eins på spørsmålet om kvinnene opplevde å få nok ro og kvile heime. Eit av spørsmåla ber kvinnene om å vurdere følgjande påstandar: «Eg visste alltid kor eg skulle vende meg viss eg trong hjelp» «Eg opplevde at eg kunne få hjelp når eg trong det» «Eg opplevde at jordmor hadde nok tid til meg» Her svarar barselkvinnene også tilnærma likt i dei ulike kommunane, og 85 90 % angir ein av dei to mest positive svarkategoriane «i stor grad» eller «i svært stor grad».

11 På spørsmål om det er viktig for kvinna at det er same jordmor som følgjer opp henne og barnet, svarar om lag 55 % ja på dette i 4 av kommunane, mens i Os kommune svarar 70 % ja på dette. Det er usikkert kvifor det her er ein skilnad. Om lag 90 % av barselkvinnene som har svart frå Askøy (N = 143) svarar at dei har hatt ein eller to konsultasjonar av jordmor. Tilsvarande har 80 % svart det same i Os kommune (N = 169), mens om lag 65 % svarer dette i Fjell, Sund og Øygarden (N= 241). Av dette kan vi sjå at det er flest kvinner i Fjell, Sund og Øygarden som får 3 konsultasjonar eller meir og færrast kvinner frå Askøy som får tilsvarande. Dette kan ein sjå i samanheng med at kommunane Fjell, Sund og Øygarden har fleire jordmorstillingar til formålet enn det dei to andre kommunane har sett av. Vidare er det frå Os og Askøy kommune fleire som seier dei hadde hatt behov for fleire konsultasjonar enn det dei fekk (om lag 10 %), mens det er færre som svarer dette i kommunane Fjell, Sund og Øygarden (om lag 5 %). I underkant av 90 % av barselkvinnene frå alle kommunane oppgir at dei opplevde at jordmortenesta i barseltida var godt organisert. Her er det ikkje store skilnader mellom kommunane. Det er heller ikkje store skilnader i svara på spørsmålet: «Alt i alt, er du nøgd med barseloppfølginga du fekk etter heimreise frå KK?», og om lag 90 % svarar «i stor grad» eller «i svært stor grad». Konklusjon Svara frå barselkvinnene viser ikkje store variasjonar i tilfredsheit. Ein kan sjå av svara at det er ulik tilgjengelegheit på tenesta i dei ulike modellane, og at det er nyanseskilnader i ønske om meir hjelp frå jordmor. Fleire angir at dei hadde behov for meir hjelp i dei kommunane der kvinnene får mindre grad av tett oppfølging (færre konsultasjonar). Til trass for dette er kvinnene frå dei ulike kommunane like tilfredse med sjølve oppfølginga og jordmortenesta. Eit av måla med barseltid heime og differensiering av barselomsorga er å kunne forme tenester som bidreg til ei rolig barseltid for kvinner og nyfødde. Ein har kunnskap om at det kan vere krevjande for barselkvinner å reise fram og tilbake til ulike konsultasjonar i dagane etter fødsel, og at ein slik praksis også kan virke negativt på amminga. Ein ser at kvinner og nyfødde frå kommunar med eit tilbod også på laurdagar i langt mindre grad må reise tilbake til KK for Nyføddscreening. Denne prøven vert tatt i barnet sitt 2. levedøgn. Ein kan tenke at eit fullgodt tilbod til barselkvinner og nyfødde etter heimreise er innretta slik at det berre er unntaka som må reise tilbake til KK for ulike prøvar og undersøkingar. Det kan virke som om majoriteten av barselkvinner likevel oppgir at dei er tilfredse med tilbod og tilgjengelegheit til trass for slike faglege betraktningar om at tilboda har betringspotensiale for å vere eit fullgodt barseltilbod.

12 Tema 3. Skilnader ut frå heimreisetidspunkt kort eller lengre barseltid i sjukehuset. Er det skilnader i opplevinga og tilfredsheita til dei kvinnene som hadde hatt kortare liggetid i sjukehus (her definert som heimreise innan det første døgnet etter fødsel) og dei som hadde lengre opphald på barselavdelinga før heimreise? Gjennom denne undersøkinga ønskte vi spesielt å sjå korleis kvinner med kort liggetid i sjukehuset (her definert som heimreise innan 24 timar) opplevde den barseloppfølginga dei fekk/ opplevde barseltida si. Difor er det interessant å sjå etter skilnader i tilfredsheit og oppleving av tryggleik dersom ein deler barselkvinnene inn i to grupper; heimreise innan 24 timar og heimreise etter 24 timar. Ein må merke seg at ettersom heimreise innan 24 timar er eit frivillig tilbod og dette er eit tilbod til dei kvinnene/ nyfødde som har ukompliserte forløp, vil denne gruppa ha ei overvekt av dei «friskaste» barselkvinnene med dei «friskaste» borna. Dette vil sjølvsagt ha innverknad på deira oppleving av den første veka etter heimreise frå KK. 391 kvinner svara at dei hadde vore innlagt på KK meir enn 24 timar, mens 185 kvinner svara at dei reiste heim frå KK innan 24 timar etter fødsel. Av kvinnene som reiste innan 24 timer, har om lag 66 % svart at dei har fått oppfølging av jordmor på heimebesøk, 41 % har hatt oppfølging på jordmorbase/ nærjordmorsenter, mens 6,5 % har hatt oppfølging av jordmor på barselpoliklinikken på KK. 80 % av dei som reiste heim innan 24 timar hadde ei liggetid på mellom 9-23 timar etter fødsel på KK, mens 20 % oppgir heimreise innan 8 timar etter fødsel. Om lag 89 % oppgir at dei reiste heim innan 24 timar fordi dei «følte seg trygg og klar for å dra heim» ( 73,3 %) eller «ville heim til familien» (15,6 %). På spørsmål om dei opplevde at det var trygt å vere heime i store delar av barseltida, fordeler svara seg slik: Gruppene Ikkje i det heile teke I liten grad I nokon grad I stor grad I svært stor grad Tal svar Heimreise innan 24 timer 0 0,5 % 4,4 % 24,6 % 70,5 % 183 Heimreise etter 24 timer 0 0,3 % 8,2 % 43,6 % 47,9 % 390

13 Av dette ser vi at kvinnene i gruppa heimreise innan 24 timer etter fødsel oppgir større grad av oppleving av tryggleik ved tida heime enn kvinnene som reiste heim etter 24 timar. Det er sannsynleg at dette heng saman med mykje, mellom anna paritet og at kvinnene som kvalifiserer for tidleg heimreise har mindre kompliserte forløp. Likevel kan ein tenke at desse svara viser at det at jordmor frå kommunehelsetenesta, som kjenner kvinna frå svangerskapet og gjennom dette representerer ein verdifull kontinuitet, kjem tidleg inn, utgjer ein vesentleg tryggleik for kvinnene. Kanskje kan ein tenke at meir barseltid i sjukehus gjev mindre grad av tryggleik nettopp på grunn av ein slik mangel på kontinuitet? Kontinuitet frå svangerskap til barseltid vil kunne gjere kvinnene tryggare på heimreise frå sjukehuset. Der den kommunale jordmora før fødsel har førebudd kvinnene på barseltid heime, vil ein kunne tru at kvinnene kjenner stor grad av tryggeik ved ein slik modell for oppfølging i si barseltid. Nokre av fritekstkommentarane frå kvinnene i gruppa heimreise innan 24 timar er samla her: Veldig bra. Greit å kunne slappe av hjemme og få en hjem som kan ta sjekk og snakke med en Er veldig fornøgd med det som fleirbarnsmor, men nok vert meir usikker ved 1.mann Veldig bra oppfølging Fantastisk tilbud! Jordmor heim er et fantastisk tiltak! Veldig deilig å vera heime, slapper meir av, og samtidig trygg når man får oppfølging av jordmor Er kjempe fornøyd med jordmor hjem prosjektet. Er så mye bedre man kan slappe av å tilbringe tiden hjemme å nyte barsel tiden å når jordmor kommer blir ting utført i trygge omgivelser i hjemmet.å absolutt ett ypperlig tilbud for folk flest som gjerne er avhengig av offentlig transport Føler meg ivaretatt, blir møtt på mine og barnets behov. Veldig fornøgd med at vi har eit slikt tilbud i Os Jeg hadde ikke de andre barna mine hjemme de første dagene. Svært fornøyd med tilbudet i Askøy Takk for tilbudet omkring nærjordmorsenteret Dersom ein ser på gruppa heimreise innan 24 timar, oppgir om lag 24 % av dei som har svart på spørsmålet (N =180) at dei reiste tilbake til KK for å få utført nyfødtscreening ved 48-72 timers alder. Det er grunnlag for å tenke at dette i hovudsak skuldast manglande helge- og heilagdagstilbod i kommunane. Nokre av dei nyfødde vil også få utført nyføddscreening på KK fordi tidspunktet for dette fell saman med tid for evt. andre undersøkingar som må gjerast på KK, som til dømes ultralyd av hofter eller blodprøvetesting for nyføddgulsott. På eit av spørsmåla vert kvinnene bedt om å oppgi om dei fullammar, ammar og gjev morsmjølktillegg eller om dei ikkje ammar. Her er svara i gruppene tilnærma like. Det same gjeld for spørsmålet om kvinnene opplevde å få den ammerettleiinga dei hadde bruk for. På spørsmål om

14 kvinnene opplevde problem med amminga den første veka etter fødselen, svarar om lag 55 % av kvinnene i gruppa heimreise innan 24 timar eit av alternativa «ikkje i det heile teke» eller «I liten grad». Tilsvarande er det om lag 45 % som svarar dette i den andre gruppa. Dette samsvarer med at det er dei med minst utfordringar og komplikasjonar som får tilbod om heimreise innan 24 timar. Det er verd å merke seg at også ein stor del av kvinnene i denne gruppa opplever problem med amminga den første veka etter fødsel, og treng tett og god oppfølging heime/ på heimplassen. Såre brystknoppar er angitt som den vanlegaste årsaka til problema. Kvinnene i gruppa heimreise innan 24 timar ser ikkje ut til å trenge fleire besøk/ konsultasjonar enn kvinnene som er i gruppa heimreise etter 24 timar. I begge gruppene har om lag 25 % fått 3 besøk/ konsultasjonar eller meir. Av dei som reiste heim innan 24 timar er det berre 5 % som oppgir at dei hadde hatt behov for fleire besøk/ konsultasjonar enn det dei fekk. Til samanlikning er dette talet 10 % i den andre gruppa. Dette samsvarar med forståinga om at dei som reiser tidleg heim har mindre komplikasjonar enn dei som ligg lenger på sjukehus, då det nettopp er med bakgrunn i dette dei vert selektert for tidleg heimreise. Begge gruppene oppgir at dei opplevde jordmortenesta som følgde dei i barnet si første leveveke som godt organisert. På spørsmålet om dei alt i alt er nøgd med barseloppfølginga dei fekk etter heimreise frå KK, svarar 90-95 % «i stor grad» eller «i svært stor grad». Konklusjon Det er ikkje store skilnader i opplevinga og tilfredsheit til dei kvinnene som hadde hatt kortare liggetid i sjukehus (her definert som heimreise innan det første døgnet etter fødsel) og dei som hadde lengre opphald på barselavdelinga før heimreise? Ein nyanseforskjell syner likevel at kvinnene i gruppa heimreise innan 24 timer etter fødsel oppgir større grad av oppleving av tryggleik ved tida heime enn kvinnene som reiste heim etter 24 timar. Her tek ein høgde for at dette i stor grad er ein naturleg skilnad, men vel likevel å vektlegge tydinga av den kontinuitet kommunale modellar for barseloppfølging kan representere.

15 Tema 4. Skilnader mellom første- og fleirgongsfødande. Er det skilnader i opplevinga og tilfredsheita til dei kvinnene som fekk sitt første barn og dei som hadde født barn før? Ut frå ei fagleg vurdering er det grunnlag for å tenke at opplevinga av eit tilbod er ulik frå kvinne til kvinne. Like eins er det grunn til å tru at det også er preferanseskilnader knytt til om kvinna som svarar er barselkvinne for første gong, eller om ho har født barn før og av den grunn har med seg erfaringar som barselkvinne. Av det totale respondenttal (N = 633) svara 217 at dei var førstegongsfødande (para 0) mens 408 oppgav at dei hadde født barn før (para 1+). Samanlikna med virkefelt-statistikken viser dette ei jamn fordeling blant respondentane. Av dei 217 para 0- respondentane var det langt færre som oppgav at dei hadde reist heim innan 24 timar. Om lag 8 % av desse hadde heimreise innan 24 timar mens i Para 1+ gruppa gjaldt dette om lag 45 % av kvinnene som har svart på spørsmålet. Dette er omlag som forventa og samsvarar med tala frå virkefeltstatistikken. På spørsmål om kvifor dei valde å reise heim innan 24 timar fordelar svara seg slik: Svar Para 0 (N=16) Para 1+ (N=178) Følte meg trygg og klar for å dra heim 68,8 % 74,2 % Ville heim til familien 6,3 % 16,9 % Uro på barselrommet 6,3 % 1,7 % Anna 18,8 % 6,8 % Dei tre respondentane i para 0 gruppa som har svart «anna» skriv i fritekst-kommentarane at det var lite hjelp å få på KK, at ho hadde sjukehusskrekk og at ho og barnet ville heim og finne roa (det var ikkje ro på barselrommet på KK). I para 1+ gruppa svarar fleire av dei som har kryssa for «anna» (totalt 12 stk.) noko av det same som kvinnene i para 0-gruppa. I tillegg er det gitt nokre kommentarar kor kvinna skriv at ho opplevde at det var forventa av henne (frå personalet på KK) at ho skulle reise tidleg heim. På spørsmål om kvinnene opplevde det trygt å vere heime i store delar av barseltida svarar den største andelen av kvinnene «i stor grad» eller «i svært stor grad», om lag 89 % for Para 0 og 95 % for para 1 +. Det er viktig å merke seg at kvinnene med dette angir stor grad av tilfredsheit og kjensle

16 av tryggleik med det å reise tidleg heim frå sjukehuset for så å få tett og god oppfølging heime/ på heimplassen. Kvinnene oppgir at langt fleire i gruppa para 0 har tatt blodprøvar av barnet sitt med tanke på nyføddgulsott, om lag 43 % i gruppa para 0 og 29 % i gruppa para 1+. Desse vert tatt før eller etter heimreise frå KK, og det er grunnlag for å tenke at for mange i para 0-gruppa er desse prøvane i stor grad tatt før heimreise. Av kvinnene i para 0 gruppa er det 75 % som oppgir at dei fullammar, mens 12,5 % ammar og gir morsmjølktillegg. 12,5 % oppgir at dei ikkje ammar/ har slutta å amme. I para 1+ gruppa er det om lag 79 % som fortsatt fullammar, mens om lag 14 % ammar og gir morsmjølktillegg. 7,5 % oppgir at dei ikkje ammer/ har slutta å amme. Vi ser her at fleire av kvinnene i para 1+ gruppa held fram med amminga 2-6 veker etter fødselen. Tala samsvarar med tanken om at det ofte er meir krevjande å lukkast med amminga første gong ein ammar enn om ein har amma før. Vi ser og at om lag 61 % av kvinnene som har svart i para 0 gruppa oppgir at dei opplevde problem med amminga den første veka etter fødsel, «i nokon grad», «i stor grad» eller «i svært stor grad». 13 % svarar «i svær stor grad». Tilsvarande er talet om lag 45 % i gruppa para 1+, og her svarar 5,5 % «i svært stor grad». Det er altså slik at kvinner som ammar sitt første barn i større grad oppgir å ha problem med amminga den første veka etter fødsel, når ein samanliknar med kvinner som har født barn tidlegare. Likevel skal ein merke seg at opp mot halvparten av kvinnene som har født barn frå før oppgir å ha problem med amminga den første veka etter fødsel, og av dette også treng kyndig og tilgjengeleg ammehjelp i denne perioden. Når vi spør barselkvinnene om dei opplevde å få den ammerettleiinga dei hadde behov for i denne veka, svarar om lag 70 % av kvinnene i para 0 gruppa «i stor grad» eller «i svært stor grad», mens 22 % svarar «i nokon grad». Om ein samanliknar med para 1 gruppa, er dei tilsvarande tala der om lag 80 % og 15 %. Det er altså fleire kvinner i para 0 gruppa som opplevde at dei trong meir ammerettleiing enn det dei fekk den første veka etter fødsel, enn det vi ser i para 1 + gruppa. Dei aller fleste oppgir likevel at dei har fått den hjelpa dei hadde behov for. Fleire av kvinnene i para 0 gruppa oppgir at det er viktig for dei at dei vert følgde opp av same jordmor på kvar konsultasjon, om lag 71 % svarar ja mens i para 1+ gruppa er talet 55 %. Det er fleire kvinner i para 0 gruppa som har fått 3 eller fleire besøk/konsultasjonar av jordmor ( om lag 31 % av dei som har svart (N=187)) enn i para 1+ gruppa (om lag 24 % av dei som har svart

17 (N=373)). 12 % av kvinnene i para 0 gruppa ønskte fleire konsultasjonar/ heimebesøk enn det dei fekk, mens dette berre gjaldt 6,5 % i para 1+ gruppa. På spørsmål om kvinnene alt i alt er nøgde med barseloppfølginga dei fekk etter heimreise frå KK, er det ingen skilnader i dei to gruppene og svara er i all hovudsak svært positive. Konklusjon Dersom ein deler barselkvinnene inn i to grupper ut frå paritet (para 0 og para 1+), ser ein at kvinnene som har født sitt første barn i større grad opplever problem med amminga, og at fleire i denne gruppa seier at dei hadde behov for meir rettleiing og fleire konsultasjonar enn dei fekk. Majoriteten i begge gruppene er likevel nøgde med oppfølginga dei fekk og seier at dei opplever det trygt å vere heime i store delar av barseltida. Av dette kan ein seie at det ikkje ser ut til å være store skilnader i opplevinga og tilfredsheita til dei barselkvinnene som fekk sitt første barn og dei som hadde født barn før. Konklusjon/ Oppsummering I denne undersøkinga har vi sett at kvinnene som har svart har angitt stor grad av tryggleik og tilfredsheit med den oppfølginga dei har motteke frå kommunal jordmorteneste etter heimreise frå KK, i løpet av barnets første leveveke. Svara viser at differensiert barselomsorg gitt gjennom mellom anna slike modellar for oppfølging, vert godt evaluert av brukarane. Det er interessant å merke seg at kvinnene med særskilt kort barselopphald i sjukehus (inntil 24 timar etter fødsel) oppgir større grad av oppleving av tryggleik ved tida heime enn kvinnene som reiste heim etter 24 timar. Eit element ved dette er sjølvsagt den seleksjonen og dei vurderingane som vert gjennomført i eit kvart tilfelle slik at det i hovudsak er dei «friskaste» og «tryggaste», kvinner og barn med ukompliserte fødslar og barseltid, som har kortast opphaldstid på sjukehuset etter fødsel. Desse kvinnene er sterkt representert i undersøkinga, noko som truleg påverkar resultata i positiv retning. Likevel kan ein sette desse funna saman med tanken om at kontinuitet i oppfølginga gjev større grad av tryggleik. Meir og tidlegare oppfølging frå kommunal jordmorteneste gjev rom for større grad av kontinuitet enn det oppfølging i sjukehus vil kunne tilby. Når ein vel å sjå på einskilde grupper og samanlikne desse, er det ikkje store skilnader i brukarane sine tilbakemeldingar. Kvinner som får oppfølging av ei jordmorteneste med tilbod frå måndag-

18 laurdag oppgir at dei i mindre grad må reise tilbake til KK for kontrollar enn kvinner som høyrer til ein kommune med eit tilbod frå måndag fredag. Dette resultatet er på eit vis sjølvsagt, då hjelp og kontroll av barselkvinner og nyfødde ofte ikkje kan utsettast ein eller to dagar. Opningstida i kommunane ser også ut til å påverke kor mange som vel å reise tidleg heim etter fødsel. Undersøkinga viser at kvinner i stor grad opplever å få den ammerettleiinga dei treng. Det er også verd å merke seg at ein stor del av kvinnene, også her som det er grunn til å tru at det er noko skeivfordeling i informantgrunnlaget, oppgir at dei strever med amminga den første veka etter fødsel. Jordmortenesta i kommunane har difor ei viktig oppgåve knytt til ammerettleiing, også til dei kvinnene/ nyfødde som har ukompliserte løp. Litt over 90 % av kvinnene i undersøkinga svarar «i stor grad» eller «i svært stor grad» på spørsmålet om dei alt i alt er nøgde med barseloppfølginga dei fekk etter heimreise frå KK. Det tyder på at ein er i ferd med å bygge opp gode og trygge modellar for oppfølging som barselkvinnene i stor grad er nøgde med.