Rundskriv Del 11 - nr. 2/1996 fra Oslo, 31. oktober 1996 Riksadvokaten R. 368/95 å Statsadvokatene i Politimesteren i Klage over påtaleavgjørelser 1. INNLEDNING Riksadvokaten foreslo i brev av 2. februar 1995 til Justisdepartementet bl. a. at adgangen til å påldage påtalevedtak ble lovfestet, og at klageretten på enkelte omåder ble begrenset i forhold til den praksis som hadde etablert seg. Forslaget ble fulgt opp i Ot. prp. nr 53 (1995-96) og Innst 0 nr 70 (1995-96). Ved lov 19. juli 1996 nr. 58 ble inntatt en ny bestemmelse i straffeprosessloven 59 a. Ved samme lovendring ble særregelen i straffeprosessloven 459 annet ledd annet punktum, som gav riksadvokaten eksklusiv kompetanse til å gi soningsutsettelse i mer enn 6 måneder, opphevet. Denne endringen kommenteres ikke nærmere i dette rundskriv utover å understreke at riksadvokatens restriktive praksis skal videreføres. -. IL IKRAFITREDELSE - OVERGANGSBESTEMMELSER Lovendringene trer i kraft 1. november 1996. Fra samme dato er påtaleinstruksen 17-2, 17-4, 18-5, 18-6 og 29-4 endret, jfr kgl. res. av 25. oktober 1996 med tilhørende foredrag. Det er ikke gitt overgangsbestemmelserverken i lov eller forskrift. Riksadvokaten antar at de nye regler først bør anvendes ved klage over vedtak truffet etter 1. november 1996. KLAGEFRIST I straffeprosessloven 59 a tredje ledd er innført en klagefrist på 3 uker. I bestemmelsens annet og tredje punktum er gitt nærmere regler om fristberegningen. Det er ikke, som i forvaltningsloven 31, gitt regler om behandling av klager som er for sent fremsatt. Fristbestemmelsen bør brukes aktivt. Likevel bør det vurderes å ta under behandling klager i tilfeller som nevnt i forvaltningsloven 31. Viking Grafak A.: 1
I bestemmelsene er angitt hvem som skal gis underretning og hva underretningen skal inneholde. I tillegg skal gis underretning om klageadgang ved avvisningsvedtak, jfr ovenfor under 1v. Utover dette foreligger ikke plikt til å gi underretning, men det er selvsagt intet til hinder for at det gis underretning også i andre tilfeller der dette synes hensiktsmessig. Eksempelvis bør det etter en konkret vurdering i enkelte tilfeller gis underretning til fornærmede, eller fornærmedes pårørende, selv om det ikke er inngitt anmeldelse. Tor-Aksel Busch kst. Knut H. Kallerud førstestatsadvokat 5