Kluge Advokatfirma AS v/advokat Atle Degré Pb 1548 Vika 0117 OSLO Sendes på e-post til atle.degre@kluge.no VÅR REFERANSE DERES REFERANSE UNNTATT OFFENTLIGHET DATO 16/10715 Offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1. 23.01.2018 ledd nr. 1-2 Vedrørende foretakets virksomhet - Kameo Norwegian Branch Finanstilsynet viser til brev av 13. desember 2017 fra advokatfirmaet Kluge og møte den 7. desember 2017. Videre vises det til brev av 12. oktober 2017 fra Kameo Norwegian Branch ("Kameo"). Finanstilsynets vurderte i brev av 5. desember 2017 at foretaket driver virksomhet utover den virksomhet foretaket kan drive som registrert låneformidler, kombinert med å ha meldt filialetablering i henhold til betalingstjenestedirektivet. Finanstilsynet ba om at det innen 13. desember 2017 ble gitt en redegjørelse fra foretaket sammen med en plan for hvordan foretaket skal tilpasse sin virksomhet, slik at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regler. I brevet datert 13. desember 2017 opplyses det at Kameo er opptatt av å drive fullt ut i henhold til gjeldende regelverk. Kameo er uenig i at foretaket driver virksomhet som går utover den virksomhet foretaket kan drive som registrert låneformidler og betalingsforetak. Kameo ber om å få tilbakemelding fra Finanstilsynet på om det er konkrete forhold Finanstilsynet, basert på velfunderte lovhjemler, mener at Kameo bør endre. I brev 13. desember 2017 er det argumentert med at Regjeringens og Finansdepartementets tydelige signaler om folkefinansiering er relevante for så vel forståelsen av gjeldende regler som behovet for nye regler. Finanstilsynet kan ikke se at sitatet fra Finansmarkedsmeldinga 2016-2017, som er inntatt i brevet, gir grunnlag for den forståelsen av gjeldende regelverk som er anført i brev av 13. desember 2017. Heller ikke Finansministerens brev til Stortinget 11. november 2017 gir grunnlag for en slik forståelse. I nevnte brev fremgår følgende: "Lovgivningen bør ikke utilsiktet være til hinder for etablering av folkefinansieringsplattformer. Jeg kan imidlertid ikke se at dagens regulering innebærer slike utilsiktede hindringer. Et sentralt prinsipp for finansmarkedsreguleringen er at lik risiko og virksomhet skal reguleres likt, slik at en forhindrer regelverksarbitrasje og sikrer like konkurransevilkår. De samme risikoene gjør seg gjeldende ved finansiell folkefinansiering som ved tradisjonelle investeringstjenester og finansieringsvirksomhet. Det er min vurdering at finansiell folkefinansieringsvirksomhet derfor bør være underlagt samme regler som gjelder for tilsvarende virksomhet. At finansmarkedsreguleringen er omfattende, må ses i sammenheng med de hensynene reguleringen skal ivareta, som investorbeskyttelse og finansiell stabilitet." FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Telefon 22 93 98 00 Telefaks 22 63 02 26 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Saksbehandler Åsfrid Vågslid Haga Dir. tlf 22 93 96 77
FINANSTILSYNET SIDE 2 AV 6 Utgangspunktet er følgelig at dersom virksomheten som drives gjennom en plattform omfattes av gjeldende definisjon av bank- eller finansieringsvirksomhet, vil foretaket være regulert av virksomhetsregler og konsesjonskrav for bank eller finansieringsforetak. Finanstilsynet vil nedenfor begrunne hvorfor vi mener at foretakets virksomhet går utover den virksomhet foretaket kan drive som registrert låneformidler kombinert med å ha meldt filialetablering i henhold til betalingstjenestedirektivet. Først omtales låneformidlingsvirksomheten og deretter oppgjørsfunksjonen. Låneformidler I utgangspunktet anses formidling av kreditt som finansieringsvirksomhet, som det kreves konsesjon for å drive, jf. finansforetaksloven 2-1 første og annet ledd. Låneformidlingsforetak, det vil si foretak som driver virksomhet som består i ervervsmessig formidling av lån eller garanti for lån, er imidlertid unntatt fra konsesjonsplikt, jf. finansforetaksloven 2-18. Kameo er registrert som låneformidler, jf. finansforetaksloven 2-18 første ledd. Som registrert låneformidler må foretaket forholde seg til de regler som gjelder for låneformidlere i finansforetaksloven og finansavtaleloven. Etter finansforetaksloven 2-18 annet ledd første punktum skal et låneformidlingsforetak "på betryggende måte ivareta både låntakernes og långivernes interesser." Av finansavtaleloven 76 annet ledd følger det at foretaket "skal på betryggende måte ivareta partenes interesser." En låneformidler skal følgelig være en upartisk mellommann. Finanstilsynet har mottatt kopi av de avtalene foretaket benytter i sin virksomhet. I avtalene som långivere og låntakere inngår, har foretaket påtatt seg en rekke oppgaver som etter vår vurdering går utover ren låneformidlingsvirksomhet, som innebærer å koble långivere og låntakere. Gjennom avtalene påtar Kameo seg mange oppgaver som innebærer ivaretakelsen av långivernes interesser, herunder å opptre som fullmektig/agent for långiver. Som eksempel viser Finanstilsynet til følgende reguleringer i avtalene: Kameo er agent og sikkerhetsagent på vegne av långiverne. Kameo utpekes av långiverne for å ivareta långivernes interesse overfor låntaker. Långiverne oppnevner Kameo som agent for å representere långiver i låneperioden i alle saker som vedrøre avtalene som inngås. Kameo får blant annet fullmakt til å forhandle, godkjenne og undertegne all avtaledokumentasjon som långiver blir part i etter avsluttet auksjon, rett til å forhandle vilkårene i avtalene etter at avtalene er inngått og til å forhandle og bli enig om utsettelse med betaling el. på vegne av långiverne.videre er Kameo oppnevnt til å representere långiver i retten i långivers navn. Sikkerhetene for låntakers nåværende og fremtidige forpliktelser overfor långiverne er utstedt til Kameo på vegne av långiverne. Låneavtalen signeres av Kameo på vegne av långiver og etter fullmakt fra långiver. Siden långivere er representert av Kameo, og låntaker i henhold til avtalen har akseptert å ikke kontakte långiverne direkte annet enn via Kameo, aksepterer låntaker at Kameo ikke
FINANSTILSYNET SIDE 3 AV 6 kommer til å gi opplysninger om långiverne, inkludert størrelsen på den respektive låneandel, annet enn om låntaker kan vise til særlige grunner. Listen ovenfor er ikke uttømmende, men viser utvalgte eksempler på at Kameo har påtatt seg oppgaver som etter Finanstilsynets vurdering ikke anses forenelig med det å skulle være en upartisk mellommann som på betryggende måte skal ivareta begge parters interesser. Eventuelle oppgaver som låneformidlingsforetaket påtar seg utover å formidle kontakt mellom låntaker og långiver og medvirke til at de forhandler seg frem til en låneavtale, må være begrunnet i at oppgaven på betryggende måte ivaretar begge parters interesser, jf. finansforetaksloven 2-18 annet ledd og finansavtaleloven 76 annet ledd. Långiversiden unntaket for enkeltstående tilfeller Å yte kreditt og stille garanti for egen regning regnes som finansieringsvirksomhet, jf. finansforetaksloven 2-1 annet ledd. Slik virksomhet regnes likevel ikke som finansieringsvirksomhet dersom finansieringen bare ytes i enkeltstående tilfeller, jf. finansforetaksloven 2-1 tredje ledd. Det vil være skjønnsmessig hvor grensen går for hva som anses som finansiering i enkeltstående tilfeller. Dette må vurderes konkret ut fra långivers totale utlånsvirksomhet. Finanstilsynet har i rundskriv 10/2017 gitt en nærmere veiledning om relevante momenter i helhetsvurderingen. Kameo opplyser i brev av 13. desember 2017 at Finanstilsynets forståelse i rundskriv 10/2017 av hva som er konsesjonspliktig virksomhet for långiver, umuliggjør den type lånebasert folkefinansiering som Kameo driver. Videre opplyses det at dersom det skulle være mulig med tilpasninger, ville disse være direkte skadelige for långiverne. Det er anført at hverken lovens ordlyd, forarbeidene, forvaltningspraksis eller reelle hensyn tilsier en så vidt restriktiv tolkning som rundskrivet gir. Det er videre anført at formålet med konsesjonsordringen for finansieringsvirksomhet tilsier at det er forretningsmessige utlånsvirksomhet som bør være konsesjonspliktig, ikke privatpersoners utlån av denne typen. Etter Kameos vurdering er det naturlig å forstå bestemmelsen om enkeltstående tilfeller slik at det er forretningsmessige utlån som bør være konsesjonspliktig, og det er vist til at dette vil sammenfalle med avgrensningen for enkelte andre konsesjonsområder, for eksempel investeringstjenester, jf. verdipapirhandelloven 9-2 (vår utheving). Finanstilsynet antar at det er bestemmelsen i verdipapirhandelloven 9-1 som det siktes til. Etter denne bestemmelsen kan investeringstjenester som ytes på forretningsmessig basis, bare ytes av foretak som har tillatelse til dette. Selv om en ivesteringstjeneste ytes på forretningsmessig basis, er det unntak fra konsesjonskravet dersom investeringstjensten ytes ved enkelte anledninger som ledd i annen lovregulert eller selvregulert yrkesvirksomhet, jf. verdipapirhandelloven 9-2 annet ledd nr. 1. Det er uklart for Finanstilsynet hva foretaket mener med forretningsmessig utlån. Foretaket markedsfører seg med at långivere kan investere i lån med høy forventet avkastning, dvs. at dette er en markedsføring rettet mot långivere som ønsker å få avkastning på midlene sine. Synspunktene som fremkommer i forannevnte brev er uttrykk for hvor grensen for konsesjonspliktig utlånsvirksomhet bør gå, og følgelig ikke hvor grensen går etter gjeldende rett.
FINANSTILSYNET SIDE 4 AV 6 I finansforetaksloven er det ikke inntatt en tilsvarende begrensing for hva som anses som finansieringsvirksomhet, slik det er for investeringstjenester i verdipapirhandelloven 9-1. Finanstilsynet kan ikke se at det følger av forarbeidene at bestemmelsen i finansforetaksloven 2-1 skal forstås slik at det bare er utlån som ytes på forretningsmessig basis som regnes som finansieringsvirksomhet. Utgangspunktet er at all finansieringsvirksomhet er konsesjonspliktig, også utlån gjennom en plattform for lånebasert folkefinansiering, med mindre noe annet følger av loven. Spørsmålet er om unntaket for enkeltstående tilfeller kommer til anvendelse. I helhetsvurderingen av om unntaket kommer til anvendelse, vil imidlertid långivers formål med å låne ut midlene være et relevant moment. Det gjelder følgelig en grense for når långivere som yter lån gjennom en plattform for folkefinansiering, anses å yte lån utover det som kan anses som enkeltstående tilfeller. Dette følger direkte av lovens formulering, selv om det ikke i lov eller forskrift er fastsatt konkrete grenser for hva som anses som enkeltstående tilfeller. Som nevnt foran beror dette på en konkret helhetsvurdering for hver enkelt långiver. Som det fremgår av Finanstilsynets brev av 1. februar 2017 til Finansdepartementet, kan det være spørsmål om en låneformidler anses å medvirke til långivers finansieringsvirksomhet hvis långiver gjennom plattformen driver finansiering som går utover enkeltstående tilfeller, og om låneformidleren har plikt til å sette grenser med hensyn til hvor mye hver enkelt långiver kan låne bort gjennom låneplattformen. Finanstilsynet har derfor i rundskriv 10/2017 lagt til grunn at låneformidler setter begrensinger på långivers utlån gjennom plattformen. I rundskrivet er det gitt en veiledning til foretakene i denne forbindelse. Oppgjørsfunksjonen Foretaket har tillatelse som betalingsforetak i Danmark. I møtet den 5. desember 2017 opplyste foretaket at det ikke driver noen virksomhet i Danmark, og at foretaket kun driver virksomhet i Norge og Sverige i medhold av melding om filialetablering i henhold til betalingstjenestedirektivet. Foretaket må imidlertid drive virksomhet i henhold til den konsesjonen foretaket har fra det danske Finanstilsynet. Den betalingstjeneste som Kameo kan yte i Norge, er gjennomføring av betalingstransaksjoner, jf. tjeneste nr. 3 i betalingstjenestedirektivet. Tjeneste nr. 3 er "Execution of payment transactions, including transfers of funds on a payment account with the user's payment service provider or with another payment service provider: execution of direct debits, including one-off direct debits, execution of payment transactions through a payment card or a similar device, execution of credit transfers, including standing orders." Payment transactions er i direktivets artikkel nr. 5 definert som "an act, initiated by the payer or by the payee, of placing, transferring or withdrawing funds, irrespective of any underlying obligations between the payer and the payee". I foretakets brev av 12. oktober 2017 er det gitt en redegjørelse for betalingsstrømmer gjennom foretaket, både når det gjelder innbetalinger fra långivere og fra låntakere. Foretaket har opplyst at
FINANSTILSYNET SIDE 5 AV 6 ordningen foretaket har lagt opp til med klientkonto som del av betalingstransaksjoner og låneformidling, er lagt opp slik at den ikke skal utløse konsesjonskrav for innskudd. Foretaket åpner blant annet for at långivere kan innbetale midler til foretakets klientkonto før vedkommende velger å yte et lån. Det fremgår videre at innbetalinger av renter og avdrag fra låntakere blir tilgjengelige på klientkontoen, men at långiver må be om å få sitt tilgodehavende utbetalt. Det fremgår videre at låntakere kan forskuddsbetale rentebetalingene i et lån til en klientkonto, slik at Kameo kan administrere rentebetalingene til rett tid. Det fremgår dessuten at Kameo ikke betaler renter til långivere på beløp innestående på klientkontoen, og at Kameo heller ikke mottar renter fra banken på innestående på klientkontoen. Det er uklart for Finanstilsynet om klientkontoen generelt sett ikke er rentebærende, eller om den for tiden ikke er rentebærende på grunn av dagens lave rentenivå. Dette er imidlertid ikke avgjørende for Finanstilsynets vurdering. Hverken det første betalingsdirektivet, implementeringen av dette i norsk rett eller forarbeidene til lovregulering av betalingsforetak åpner for at et betalingsforetak kan ta imot innskudd fra allmennheten. Etter betalingstjenestedirektivet artikkel 16 nr. 4 kan et betalingsforetak ikke ta imot innskudd fra allmennheten. Bestemmelsen lyder som følger: "Payment institutions shall not conduct the business of taking deposits or other repayable funds within the meaning of Article 5 of Directive 2006/48/EC." Det er bare midler som betalingsforetaket tar imot fra brukerne med sikte på å gjennomføre en betalingstjeneste, som ikke skal regnes som innskudd, jf. artikkel 16 nr. 2 i betalingstjenestedirektivet. Det følger av finansforetaksloven 2-2 annet ledd at et betalingsforetaks mottak av midler i forbindelse med oppdrag om betalingstjenester ikke regnes som innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Videre følger det av artikkel 16 nr. 2 første punktum i betalingstjenestedirektivet at: "When payment institutions engage in the provision of one or more of the payment services listed in the Annex, they may hold only payment accounts used exclusively for payment transactions." Slik foretaket har beskrevet betalingsstrømmene gjennom foretaket, er det Finanstilsynets vurdering at foretaket oppbevarer midler utover den tid som er nødvendig for å gjennomføre betalingstransaksjonen, og uten at det foreligger et konkret betalingsoppdrag. Å ta imot betaling av renter og avdrag fra låntaker for deretter å ha disse stående på en av foretakets klientkontoer frem til långiver ber om å få pengene utbetalt eller eventuelt utlånt på nytt, kan ikke anses å omfattes av unntaket i betalingstjenestedirektivets artikkel 16 nr. 2 eller finansforetaksloven 2-2 annet ledd. At kunden finner det hensiktsmessig at penger blir stående på Kameos klientkonto i stedet for at Kameo gjennomfører en betalingstransaksjon når renter og avdrag mottas fra låntaker, utgjør ikke et rettslig grunnlag for at betalingsforetaket kan motta innskudd i strid med innskuddsforbudet. Det samme gjelder innbetalinger fra långiverne til Kameos konto uten at det er inngått en avtale om å yte et konkret lån.
FINANSTILSYNET SIDE 6 AV 6 Finanstilsynet opprettholder sin vurdering av 5. desember 2017 om at foretaket driver virksomhet som går utover den virksomheten som foretaket kan drive som registrert låneformidler kombinert med å ha meldt om filialetablering i henhold til betalingstjenestedirektivet. Foretaket bes om å legge fram en plan som inneholder nødvendige tiltak for å bringe virksomheten i tråd med de tillatelser foretaket faktisk har til å drive virksomhet i Norge (jf. rundskriv 10/2017 og redegjørelse i dette brevet) innen rimelig tid. Dersom en slik plan ikke foreligger innen 13. februar 2018, vil Finanstilsynet pålegge foretaket å stanse all låneformidlingsvirksomhet i Norge, jf. finanstilsynsloven 4a. Pålegget om å legge frem en plan er å anse som et enkeltvedtak som kan påklages i medhold av forvaltningsloven 28. Klagefristen er 3 uker. En eventuell klage fremsettes for Finanstilsynet. Dette brevet er å anses som et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. For Finanstilsynet Ole-Jørgen Karlsen seksjonssjef Åsfrid Vågslid Haga spesialrådgiver Kopi: Finanstilsynet, Danmark Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevne signaturer.