FoU-statistikk og indikatorer

Like dokumenter
Juni FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2002 NORGE. Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Norge Norsk institutt for studier NIFU av forskning og utdanning

NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i Mill. kr.

Kolumnetittel

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan

Forskning i Norden. Nøkkeltall

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

9. Forskning og utvikling (FoU)

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Statistikk årsrapport, Nærings-ph.d.

FoU-statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu,

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

Figur Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor Mill.kr. Løpende priser

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Forskningsbarometeret områder. resultater 3. investering. mennesker. samarbeid. trender

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?

6 Tabelldel. 6 Tabelldel

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2017

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?

Nærings-ph.d. mars, 2011

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Oversikt over tabeller for 2013

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse,

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene?

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

10. Forskning og utvikling (FoU)

Internasjonale trender

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

9. Forskning og utvikling (FoU)

Om tabellene. Januar 2018

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. September 2016

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juli 2014

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Om tabellene. Mars 2014

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon

Ressurssituasjonen i matematisknaturvitenskapelig

Monitoreringsopplegg for forskerrekrutteringsområdet

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. Juli 2015

Om tabellene. Desember 2013

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018

Om tabellene. Mars 2017

Om tabellene. Oktober 2017

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Mai 2017

Transkript:

FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2007 NORGE

Innledning Denne lille tabell- og figursamlingen med FoU-statistikk og andre indikatorer har utkommet årlig siden 1997. De er også tilgjengelige i elektronisk form på http://www.nifustep.no/norsk/innhold/statistikk/ fou_statistikk/lommefolder. En bredere dekning av innsats- og resultatfaktorer finnes i publikasjonen Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2005, utgitt av Norges forskningsråd. Nedenfor er det redegjort nærmere for FoU-statistikken og for datakildene. Alle utgifter er oppgitt i løpende priser der ikke annet er angitt. Hvem utarbeider FoU-statistikken? FoU-statistikk for Norge utarbeides etter avtale med Norges forskningsråd. Norsk institutt for studier av forskning og utdanning - Senter for innovasjonsforskning (NIFU STEP) har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU STEP har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge. For næringslivet og instituttsektoren gjennomføres årlige undersøkelser og for universitets- og høgskolesektoren annethvert år. For alle tre sektorer utarbeides årlige hovedtall. Mer informasjon fremgår av NIFU STEPs internettsider: http://www.nifustep.no/foustat/ med tabeller i FoU-statistikkbanken og lenker til Statistisk sentralbyrås og Norges forskningsråds nettsider. Hvordan utarbeides FoU-statistikken? OECD har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan medlemslandenes FoU-statistikk skal lages. Retningslinjene er nedfelt i «Frascati-manualen» (The Measurement of Scientific and Technological Activities: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Development Frascati Manual 2002, OECD 2002). NIFU STEP har oversatt og utgitt utdrag av manualen med særlig vekt på definisjoner og avgrensning av FoU (2004). Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av administrative registre og spørreskjema til enhetene i de tre utførende sektorer.

Undersøkelsen om FoU-aktivitet i næringslivet omfatter alle foretak med 50 eller flere sysselsatte. I tillegg inngår et utvalg av foretak helt ned til 10 sysselsatte. Før 1995 inngikk for det meste bare foretak med flere enn 50 sysselsatte. Tallene fra og med 1995 er derfor ikke sammenlignbare med tidligere år. I universitets- og høgskolesektoren foretas totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt og annen tilsvarende grunnenhet. Her inngår også universitetssykehus. Supplerende informasjonskilder er blant annet tidsbruksundersøkelser, institusjonenes sentraladministrasjoner, Norges forskningsråd og medisinske fond. Instituttsektoren dekkes også ved totalundersøkelser med spørreskjemaer til forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU i sin virksomhet. I tillegg kommer estimater over FoU-ressursene ved muséer og sykehus som ikke inngår i universitets- og høgskolesektoren. Andre datakilder: Hvert år utarbeider NIFU STEP anslag over bevilgninger til FoU over statsbudsjettet. Statistikk over forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren er basert på NIFU STEPs register over vitenskapelig/faglig personale og høyere administrativt personale. Forskerpersonalregisteret oppdateres annet hvert år. Data om internasjonal FoU-statistikk er hentet fra OECDs Main Science and Technology Indicators. Doktorgradsstatistikken baseres på NIFU STEPs register over avlagte doktorgrader i Norge. Doktorgradsregisteret oppdateres to ganger per år. Bibliometridataene er hentet fra databasen National Citation Report for Norway, som utarbeides av Institute for Scientific Information i USA. Basen inneholder publiserings- og siteringsstatistikk for artikler fra Norge.

Definisjoner av forskning og utviklingsarbeid (FoU) Forskning og utviklingsarbeid er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Som en generell regel skal alt arbeid som kommer inn under forskning og utviklingsarbeid inneholde et nyhetselement. FoU inndeles i følgende aktivitetstyper: Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot: å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Sektorinndelingen Norsk FoU-statistikk inndeles i tre utførende sektorer: næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Denne inndelingen avviker noe fra OECDs inndeling. Foretakssektoren (Business enterprise sector) omfatter både næringslivet og den del av instituttsektoren som betjener næringslivet (bransjeinstitutter, næringslivsorienterte oppdragsinstitutter etc.), universitets- og høgskolesektoren tilsvarer Higher Education sector, og resten av instituttsektoren svarer til Government sector og Private Non-Profit sector (PNP). PNP-sektoren er ubetydelig i Norge og er derfor inkludert i Government sector i OECDs statistikk.

Hovedpunkter 29,6 milliarder kroner gikk til FoU i Norge i 2005. Dette utgjorde 1,53% av bruttonasjonalproduktet (BNP), en nedgang fra 1,59% i 2004. Målt i faste priser økte total FoU-innsats i Norge fra 2003 til 2005 med 3,4%. Næringslivet hadde en nedgang på 3,7% og instituttsektoren en vekst på 3,8%, mens UoH-sektoren økte med 11,3%, korrigert for utvidelse og endring av datagrunnlaget ved universitetssykehusene. Anslag for 2006 viser vekst i alle sektorer. 27% av den offentlige finansieringen av norsk FoU ble kanalisert gjennom Norges forskningsråd i 2005. FoU-utgiftene per innbygger var 6 410 NOK i Norge (2005), mens OECD-snittet var på 5 730 NOK (2004). Oslo og Sør-Trøndelag var de mest forskningsintensive fylkene målt i kroner per innbygger. Vestfold var det fylket som hadde høyest andel finansiering av FoU-aktiviteter fra næringslivet i 2005, mens Troms hadde høyest andel offentlige midler. Andelen grunnforskning og anvendt forskning økte noe på bekostning av utviklingsarbeid fra 2003 til 2005. Andelene i 2005 utgjorde henholdsvis; 19%, 37% og 44%. Regjeringens prioriterte teknologiområder i 2005 var IKT, Bioteknologi og Nye materialer. FoU-innsatsen innenfor disse områdene utgjorde henholdsvis: 6,4 mrd. kr, 1,9 mrd. kr og 1,6 mrd. kr. Medisin og helsefag var det største fagområdet i UoH-sektoren i 2005, med driftsutgifter på 2 570 mill. kr. Andelen egenfinansiert FoU i næringslivet i 2005 utgjorde 77%. Totalt deltok nesten 55 000 personer i FoU i Norge. Av disse var 37 000, eller 68%, forskere/uoh-utdannet. Totalt ble det utført i overkant av 30 000 FoU-årsverk i Norge i 2005. Av disse ble 45% utført i næringslivet, 24% i instituttsektoren og 31% i UoH-sektoren. Kvinneandelen blant forskere/uoh-utdannet personale i Norge var 32% i 2005. Universitetene hadde den høyeste andelen personale med doktorgrad, 46%, fulgt av offentlig rettete institutter med 35%. I 2006 ble det avlagt 905 doktorgrader i Norge. Av disse ble 347, eller 38%, avlagt av kvinner. Fra og med 2003 var antallet artikler med internasjonalt samforfatterskap høyere enn antallet uten.

Innholdsfortegnelse Tabeller 1. FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor og finansieringskilde i 2005................................... 8 2. FoU-utgifter som andel av BNP (%) etter hovedfinansieringskilde og sektor for utførelse samt totalt per capita (NOK) i utvalgte OECD-land i 2005 eller sist tilgjengelige år................................................. 10 3. Totale FoU-utgifter etter finansieringskilde og fylke i Norge i 2005....................................... 12 4. Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren og UoH-sektoren i Norge etter fagområde i 2005...................... 16 5. FoU-utgifter og FoU-årsverk i næringslivet i Norge etter næring i 2005................................... 17 6. FoU-personale og FoU-årsverk i Norge etter utførende sektor i 2005..................................... 18 7. Vitenskapelig/faglig personale som deltok i FoU i Norge etter utførende sektor i 2005. Doktorgrad og kvinneandel... 20 8. Anslåtte FoU-bevilgninger i Norge etter hovedformål eksklusive oppdrag. Vedtatt statsbudsjett 2005, 2006 og 2007.. 22 Figurer 1. FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor i perioden 1970-2005. Anslag for 2006. Faste 2000-priser........... 7 2. Kanalisering av offentlig finansiert FoU til utførende sektorer i Norge i 2005............................... 9 3. FoU-utgifter per innbygger og som andel av BNP i utvalgte OECD-land i 2005 eller sist tilgjengelige år.......... 11 4. Totale FoU-utgifter og FoU-utgifter per innbygger i Norge etter fylke i 2005................................ 13 5. Driftsutgifter til FoU etter utførende sektor og forskningsart i Norge 2005................................. 14 6a. Driftsutgifter til FoU i Norge etter utførende sektor og teknologiområde i 2005.............................. 15 6b. Driftsutgifter til FoU i Norge etter utførende sektor og tematisk område i 2005.............................. 15 7. Personale i utvalgte vitenskapelige/faglige stillinger i universitets- og høgskolesektoren i Norge etter lærestedstype og stilling i 2005.............................................................................. 19 8. Universitets- og høgskoleutdannet FoU-personale i Norge per 1.10.2005 etter aldersgruppe og sektor for utførelse 21 9. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn i perioden 1980-2006.......................................... 23 10. Norske artikler med og uten internasjonalt samforfatterskap i perioden 1991-2006.......................... 24 2

Figur 1 FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor i perioden 1970 2005. Anslag for 2006. Faste 2000-priser. Mill. kr 14 000 12 000 Næringslivet 10 000 8 000 Universitets- og høgskolesektoren 6 000 4 000 Instituttsektoren 2 000 0 1970 72 74 77 79 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 01 02 03 04 05 06 Kilde: NIFU STEP/SSB 27

Tabell 1 FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor og finansieringskilde i 2005. Mill. kr. Utførende sektor Finansieringskilde Næringslivet Offentlige kilder Andre 1 Totalt Herav: Oljeselskaper Totalt Herav: Forskningsrådet Utlandet Totalt Herav: EU Næringslivet 13 640,3 11 226,4 973,3 569,4 201,4 513,2 1 331,3 59,3 Instituttsektoren 6 906,8 1 505,2 363,0 4 404,2 1 609,8 209,9 787,5 217,8 Herav: Næringslivsrettede inst. 2 270,8 1 017,3 278,5 852,9 505,9 74,7 325,9 104,3 Offentlig rettede inst. 4 636,0 487,9 84,5 3 551,3 1 103,9 135,2 461,6 113,5 Univ.- og høgskolesektoren 9 096,3 430,9 139,3 7 963,7 1 655,1 427,5 274,2 166,3 Herav: Univ. og vit. høgsk. m.fl. 8 112,8 415,6 139,3 7 113,3 1 573,9 327,5 256,4 149,7 Statlige høgskoler 983,5 15,4-933,6 81,2 16,7 17,8 16,5 Totalt 29 643,4 13 162,5 1 475,6 12 937,3 3 466,3 1 150,6 2 393,0 443,4 Kilde: NIFU STEP/SSB 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. 28

Figur 2 Kanalisering av offentlig finansiert FoU til utførende sektorer i Norge i 2005. Totale offentlige FoU-utgifter i Norge i 2005: 12 937,3 mill. kr 6 308,6 (49%) 3 466,3 (26.8%) 2 794,4 (21%) 368,0 (2,8%) The Norges forskningsråd 1 655,1 (48%) 1 609,8 (46%) 201,4 (6%) Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Næringslivet Kilde: NIFU STEP/SSB 9

Tabell 2 FoU-utgifter som andel av BNP (%) etter hovedfinansieringskilde og sektor for utførelse samt totalt per capita (NOK), i utvalgte OECD-land i 2005 eller sist tilgjengelige år. Land Canada Danmark Finland Frankrike Irland Island Japan (2004) Norge Portugal Spania Storbritannia (2004) Sverige Tyskland USA (2004) Østerrike Totalt OECD (2004) EU - 25 FoU-utgifter som andel av BNP (%) FoU-utgifter Utførende sektor Finansieringskilde 2 per capita Foretakssektor UoH- Offentlig Nærings- Andre NOK Totalt 1 sektor sektor Offentlig livet kilder 2,0 1,1 0,7 0,2 0,6 1,0 0,4 6 230 2,6 1,8 0,6 0,2 0,7 1,5 0,4 8 030 3,5 2,5 0,7 0,3 0,7 2,3 0,5 10 420 2,1 1,3 0,4 0,4 0,8 1,1 0,2 6 180 1,3 0,8 0,4 0,1 0,4 0,7 0,2 4 660 3,0 1,5 0,8 0,7 1,2 1,3 0,5 10 000 3,2 2,4 0,4 0,4 0,6 2,4 0,2 8 210 1,5 0,8 0,5 0,2 0,6 0,7 0,2 6 410 0,8 0,3 0,3 0,2 0,5 0,2 0,1 1 530 1,1 0,6 0,3 0,2 0,5 0,5 0,1 2 910 1,7 1,1 0,4 0,2 0,6 0,8 0,3 4 940 3,9 2,9 0,8 0,2 1,0 2,5 0,4 12 030 2,5 1,7 0,4 0,3 0,8 1,7 0,0 7 140 2,7 1,9 0,4 0,4 0,8 1,7 0,2 10 050 2,4 1,6 0,7 0,1 0,9 0,9 0,6 7 570 2,3 1,5 0,4 0,4 0,7 1,4 0,2 5 730 1,8 1,1 0,4 0,3 0,6 1,0 0,2 4 690 Kilde: OECD - Main Science and Technology Indicators 2006-2 1 Omfatter næringslivet og næringslivsrettede institutter i instituttsektoren. 2 Der det ikke finnes oppdatert statistikk dekker dataene 2003/2004. Dette gjelder: Danmark, Frankrike, Island, Japan, Portugal, USA og EU - 25. 10

Figur 3 FoU-utgifter per innbygger og som andel av BNP i utvalgte OECD-land i 2005 eller sist tilgjengelige år. FoU-utgifter per innbygger (NOK) 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Frankrike Norge Canada USA (2004) OECD-gjennomsnitt (2004) 5 730 NOK Storbritannia (2004) Irland Spania Portugal OECD-gjennomsnitt (2004) 2,25 Østerrike Island Danmark Japan Tyskland Sverige Finland (2004) 0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 FoU-utgifter som andel av BNP (%) Kilde: OECD - Main Science and Technology Indicators 2006-2 11

Tabell 3 Totale FoU-utgifter etter finansieringskilde og fylke i Norge i 2005. Mill. kr. Fylke Totalt Næringslivet Off. kilder Andre kilder 1 Utlandet Østfold 875,0 513,0 141,0 28,7 192,3 Akershus 3 446,3 1 718,5 1 221,8 139,6 366,4 Oslo 9 047,9 3 889,1 4 288,4 348,2 522,2 Hedmark 149,7 57,0 83,5 5,4 3,8 Oppland 521,3 253,1 140,1 26,1 102,0 Buskerud 1 151,2 827,1 244,8 45,3 34,0 Vestfold 567,9 435,7 94,0 21,3 16,9 Telemark 439,4 229,1 84,9 17,5 107,9 Aust-Agder 243,2 113,0 61,6 19,7 48,9 Vest-Agder 387,6 208,1 123,2 18,8 37,5 Rogaland 1 753,6 1 058,7 359,5 87,4 248,0 Hordaland 3 589,3 1 040,4 2 187,3 165,1 196,5 Sogn og Fjordane 255,9 168,9 59,3 15,5 12,2 Møre og Romsdal 634,8 447,3 137,2 42,1 8,2 Sør-Trøndelag 4 637,6 1 732,3 2 376,8 106,2 422,3 Nord-Trøndelag 195,3 91,3 88,5 12,1 3,4 Nordland 357,4 189,3 154,5 8,3 5,3 Troms 1 235,4 153,7 985,1 39,7 56,9 Finnmark 75,6 10,1 56,0 3,6 5,9 Svalbard 79,0 26,8 49,8 0,0 2,4 Totalt 29 643,4 13 162,5 12 937,3 1 150,6 2 393,0 Kilde: NIFU STEP/SSB 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. 12

Figur 4 Totale FoU-utgifter og FoU-utgifter per innbygger i Norge etter fylke i 2005. Totale FoU-utgifter per innbygger i 2005 etter fylke. Kr per innbygger Over 10 000 6 000 til 9 999 4 000 til 5 999 2 000 til 3 999 Under 2 000 Kartgrunnlag: Statens kartverk Fylke Mill. kr Kr per innbygger 1 Østfold 875,0 3 130 Akershus 3 446,3 6 470 Oslo 9 047,9 17 040 Hedmark 149,7 940 Oppland 521,3 4 980 Buskerud 1 151,2 4 260 Vestfold 567,9 2 520 Telemark 439,4 2 640 Aust-Agder 243,2 2 280 Vest-Agder 387,6 2 210 Rogaland 1 753,6 4 610 Hordaland 3 589,3 8 010 Sogn og Fjordane 255,9 3 210 Møre og Romsdal 634,8 2 650 Sør-Trøndelag 4 637,6 16 600 Nord-Trøndelag 195,3 1 740 Nordland 357,4 1 480 Troms 1 235,4 7 950 Finnmark 75,6 1 490 Svalbard 79,0.. Totalt 29 643,4 6 440 Kilde: NIFU STEP/SSB 1 Innbyggertall per 01.01.2005. 13

Figur 5 Driftsutgifter til FoU etter utførende sektor og forskningsart i Norge i 2005. Mill. kr Mill. kr og prosent. 14 000 Grunnforskning Anvendt forskning Utviklingsarbeid 12 000 10 000 74 8 000 6 000 23 14 37 4 000 63 2 000 23 49 0 3 14 Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Kilde: NIFU STEP/SSB 14

Figur 6a Driftsutgifter til FoU i Norge etter utførende sektor og teknologiområde i 2005. Mill. kr. Figur 6b Driftsutgifter til FoU i Norge etter utførende sektor og tematisk prioritering i 2005. Mill. kr. Næringslivet Inst./UoH Næringslivet Inst.-/UoH-sektoren Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Energi og miljø Bioteknologi Helse Nye materialer Hav Mat 6 000 4 000 2 000 0 2 000 Mill. kr Kilde: NIFU STEP/SSB 4 000 2 000 0 2 000 4 000 Mill. kr 15

Tabell 4 Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren og UoH-sektoren i Norge etter fagområde i 2005. Mill. kr. Utførende sektor Totalt Teknologi Medisin og helsefag Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/ naturvitenskap Landbruks-, fiskerifag og vet. medisin Instituttsektoren 6 660,9 174,3 1 221,5 1 327,8 2 265,5 576,3 1 095,5 Herav: Næringslivsrettede inst. 2 213,8 2,1 146,7 337,6 1 552,0 66,5 108,9 Offentlig rettede inst. 4 447,1 172,2 1 074,8 990,2 713,5 509,8 986,6 Univ.- og høgskolesektoren 8 190,4 868,1 1 770,0 1 674,6 904,4 2 568,1 405,1 Herav: Universiteter 6 706,7 687,1 1 065,5 1 574,7 765,5 2 372,9 240,9 Vitenskapelige høgskoler m.fl. 540,1 73,6 265,3 23,8 7,6 38,3 131,6 Statlige høgskoler 943,6 107,5 439,2 76,1 131,3 156,9 32,6 Totalt 14 851,3 1 042,4 2 991,5 3 002,4 3 169,9 3 144,4 1 500,6 Kilde: NIFU STEP 16

Tabell 5 FoU-utgifter og FoU-årsverk i næringslivet i Norge etter næring i 2005. FoUutgiftefinansierårsverk Andel egen- FoU- Næring (SN 2002) Mill. kr Prosent Antall Fiskeoppdrett (5) 218,0 66 162 Utvinning av råolje og naturgass (11) 864,7 81 528 Industri og bergverksdrift totalt (13-37) 6 702,1 77 7 074 Herav: Prod. av kjemikalier og kjemiske produkter (23-24) 1 205,8 84 1 204 Prod. av maskiner og utstyr (29) 992,2 58 1 315 Elektroteknisk og optisk industri (30-33) 2 056,4 74 2 017 Motorkjøretøyer, transportmidler, møbler og annet (34-37) 755,5 76 820 Øvrig industri og bergverksdrift 1 692,2 87 1 718 Kraft og vannforsyning (40-41) 57,2 81 53 Bygge- og anleggsvirksomhet (45) 154,9 86 162 Tjenesteyting totalt (50-99) 5 643,3 78 5 835 Herav: Transport og kommunikasjon (60-64.2) 573,9 84 507 Finansiell virksomhet (65-67) 778,9 100 699 Databehandlingsvirksomhet (72) 2 299,1 83 2 646 Annen forretningsmessig tjenesteyting (74) 1 047,4 56 1 082 Andre tjenester 944,0 67 901 Totalt 13 640,3 77 13 815 Kilde: SSB 17

Tabell 6 FoU-personale og FoU-årsverk i Norge etter utførende sektor i 2005. Antall. Personer pr. 01.10.2005 FoU-årsverk Utførende sektor Totalt FoUpersonale Herav: Forskere/ Teknisk/ Herav: Forskere/ UoH-utd. adm.pers. Totalt UoH-utd. Næringslivet 20 730 12 442 8 288 13 815 9 070 Instituttsektoren 9 425 6 484 2 959 7 276 5 088 Herav: Næringslivsrettede institutter 2 580 1 927 653 2 111 1 622 Offentlig rettede institutter 6 845 4 539 2 306 5 165 3 466 Universitets- og høgskolesektoren 24 205 18 087 6 118 9 420 7 511 Herav: Universiteter 16 429 11 757 4 672 7 810 6 110 Vitenskapelige høgskoler m.fl. 1 514 1 261 253 580 498 Statlige høgskoler 6 262 5 069 1 193 1 030 903 Totalt 54 360 37 013 17 365 30 511 21 669 Kilde: NIFU STEP/SSB 18

Figur 7 Personale i utvalgte vitenskapelige/faglige stillinger i universitets- og høgskolesektoren i Norge etter lærestedstype og stilling i 2005. Statlige høgskoler Universiteter/Vitenskapelige høgskoler Professor I Professor II Førsteamanuensis Førstelektor Univ./høgskolelektor m.fl. Post.doc. Forsker Stipendiat 3 000 2 000 1 000 0 1 000 2 000 3 000 4 000 Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret Antall 19

Tabell 7 Vitenskapelig/faglig personale som deltok i FoU i Norge etter utførende sektor i 2005. Doktorgrad og kvinneandel. Totalt Med doktorgrad 1 Utførende sektor Samlet Kvinner Samlet Kvinner Antall Antall % Antall % Antall % Universitets- og høgskolesektoren 18 087 7 121 39 6 617 37 1 889 27 Herav: Universiteter 11 757 4 318 37 5 353 46 1 524 35 Vitenskapelige høgskoler m.fl. 1 261 451 36 434 34 116 26 Statlige høgskoler 5 069 2 352 46 830 16 249 11 Instituttsektoren 6 484 2 207 34 2 273 35 666 30 Herav: Næringsrettede institutter 1 927 498 26 664 34 142 29 Offentlig rettede institutter 4 539 1 698 37 1 603 35 521 31 Næringslivet 12 442 2 422 19 1 213 10 250 10 Totalt 37 013 11 750 32 10 103 27 2 805 24 Kilde: NIFU STEP/SSB Omfatter også lisensiatgrad. 20

Figur 8 Universitets- og høgskoleutdannet FoU-personale i Norge per 1.10.2005 etter aldersgruppe og sektor for utførelse. Antall 3 000 UoH-sektoren Instituttsektoren 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Under 25 år Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret 25-29 30-34 36-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65 år og eldre 21

Tabell 8 Anslåtte FoU-bevilgninger i Norge etter hovedformål eksklusive oppdrag. Vedtatt statsbudsjett 2005, 2006 og 2007. Mill. kr. Hovedformål Jordbruk, skogbruk, jakt og fiske Herav: Fiske og fangst Industri og annen næringsvirksomhet Energi Transport og telekommunikasjon Boligforhold, fysisk planlegging Miljøvern Helse Sosiale forhold Kulturelle forhold Utdanningsforhold Arbeidsforhold Offentlig forvaltning og økonomisk planlegging Utforskning og utnyttelse av jorden og atmosfæren Allmennvitenskapelig utvikling Romvirksomhet Forsvar EU-kontingent Totalt Kilde: NIFU STEP 2005 2006 2007 1 158 1 273 1 321 662 740 769 1 058 1 189 1 208 401 499 467 254 332 386 16 26 24 280 293 311 1 517 1 633 1 809 241 285 304 140 152 162 122 132 137 38 39 41 329 343 357 256 373 356 6 764 7 197 7 661 303 296 453 880 895 885 525 764 765 14 283 15 723 16 646 22

Antall 1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Figur 9 Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn i perioden 1980 2006. 23 Kvinner Menn 2006 2005 Kilde: NIFU STEP/Doktorgradsregisteret 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980

Figur 10 Norske artikler med og uten internasjonalt samforfatterskap i perioden 1991 2006. Antall 4 000 3 500 Uten internasjonalt samarbeid Med internasjonalt samarbeid 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: Citation Report for Norway, Institute for Scientific Information (ISI) 24