Emneevaluering SOS1000 Høst 2017

Like dokumenter
EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE

PERIODISK EMNEEVALUERING

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

Midtveisevaluering SPED4400

Høsten SAMPOL 212: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties. Evalueringsrapport

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

Karakterfordeling A B C D E F gjennomsnittskarakter C

Emneevaluering MAT1060

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål:

Evalueringsrapport Aorg105 våren 2010.

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Periodisk emneevaluering Vår 2015

Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2009

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016

Emneevaluering av MAT1100 høst 2017

Emneevaluering MAT1110

Periodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018

Karakterfordeling A B C D E F gjennomsnittskarakter C

Rapport fra «Evaluering SPED1200 V19» Informasjon og kontakt med studenter * 8,1 % 8,1 % 16,2 % 54,1 % 16,2 % 5,4 % 8,1 % 16,2 % 64,9 % 10,8 %

Vår SAMPOL 307 Komparative metoder. Evaluering

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Forelesninger: Av 20 studentene som svarte på emne-evalueringen har 19 vært på alle eller noen

Periodisk emneevaluering av SGO1900 Metode (våren 2012)

Emnerapport FIL2102 Fordypning Estetiske teorier Høsten 2010 Emneansvarlig: Arild Pedersen

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1. Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og

Rapport fra «Evaluering av SPED4300 Fordypning i psykososiale vansker (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Fagevaluering FYS2210 Høst 2004

Studentevaluering av UTVIT1100 Høsten 2008

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

Periodisk emneevaluering MEVIT1700 Digital kultur, høst 2018

Sammendrag av studentevalueringene i SOS4001

Sak 3, saksnr. 52/12: Første semester MA

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

Emne 351A - emnerapport 2013 HØST

Emneevaluering ECON1100 Høst 2018

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi

Oppsummering av studentevaluering av SOS105 våren 2010

Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi

Dine forventninger Hvilke forventninger hadde du til UTV2000, og ble forventningene innfridd?

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Emnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016

Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik

Fagevaluering AST1100 Høst 2004

Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering.

:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

:11 QuestBack eksport - EXPHIL

Rapport fra evaluering av «PSYK102 Generell psykologi 2» Våren 2016

Emne PROPSY309 - emnerapport 2014 Høst

Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Høst

INF112(kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

Fagevaluering FYS Kvantemekanikk

Rapport fra «Evaluering av SPED4600 Fordypning i utviklingshemning (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Evaluering av årsenheten, 2014/15

SPED1200 Emneevaluering våren 2018 Rapport - Nettskjema

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015

SAMPOL100 Emneevaluering høsten 2014

GEO292 Regionalgeografisk feltkurs

Høsten SAMPOL 100: Innføring i sammenliknende politikk. Fagevaluering

Evalueringsrapport BIO101 vår 2016

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015

Våren SAMPOL 110: Stats- og nasjonsbygging: Institusjoner og aktører. Fagevaluering

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Periodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014

:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap

SOS109. The Scandinavian Welfare Model and Gender Relations. Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

GEO329 Miljøfag, naturforvaltning og arealplanlegging

Kjønn? Alder? Hvor lenge har du studert før inneværende semester?

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Vår

GEO131 Ressursforvaltning og utvikling i Den tredje verden

INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

Emneevaluering MAT-INF1100 Høst 2016

Sluttevaluering Våren 2018 SPED4200

Evaluering av KULKOM1001: Innføringsemne forståelsesformer og perspektiv. Høst 2016/Vår 2017 (20 studiepoeng)

GEO112 Vegetasjon, klima og marin geografi

Sluttrapport NAT2000 va ren 2014

Felles spørsmål er tenkt for alle emner på begge nivå. Emnespesifikke spørsmål kan legges til på slutten av evalueringen.

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene.

Forvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016

GEO291 Natur- og miljøgeografisk feltkurs

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

Emneevaluering GEOV276 Vår 2016

EVALUERINGSRAPPORT DIDASAK2 VÅR2015

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen.

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

UTV1000 Høsten 2014 Nettskjema evaluering Grunnlag: 7 svar, 29 tok eksamen. 1. Hva var du mest fornøyd med på UTV1000? Hvorfor?

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Evaluering av bachelorprogrammet i sosiologi 2015/2016 Rapport - Nettskjema

:53 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-1002 Psykologisk metodologi I

Transkript:

Emneevaluering SOS1000 Høst 2017 1. Bakgrunnsinformasjon Høsten 2017 var det 113 undervisningsmeldte studenter på SOS1000, hvorav 99 møtte til eksamen. Høsten 2016 var det 114 undervisningsmeldte studenter, hvorav 97 møtte til eksamen. For SOS1001 var det høsten 2017 130 undervisningsmeldte studenter, hvorav 110 møtte til eksamen. Høsten 2016 var det 138 undervisningsmeldte, hvorav 118 møtte til eksamen. Nettskjema for studenttilbakemeldinger i forbindelse med emneevalueringen av SOS1000 var åpent i tidsrommet 22. desember til 8. januar. Av potensielt 113 respondenter svarte 28 studenter på nettskjemaet. 2.1 Undervisning: Forelesninger og bolker Majoriteten av respondentene vurderte kunnskapsutbyttet som godt. Ved spørsmål om i hvilken grad SOS1000, under ett, har gitt vedkommende ny kunnskap fordelte svarene seg slik: I svært liten grad 0 0% I liten grad 0 0% I stor grad 16 57,1% I svært stor grad 8 28,6% Ved spørsmål om kunnskapsutbytte fordelt på bolker er svarene noe mer spredt, men inntrykket er at flesteparten i stor grad er fornøyd med utbyttet og at majoriteten ligger i spennet «i noen grad» til «i svært stor grad». Svarene fordeler seg slik: Forelesningsbolk I svært liten grad I noen grad I stor grad I stor grad I svært stor grad De tre innledende 6 1 12 3 5 forelesningene Arbeid, ulikhet 0 2 4 11 11 og diskriminering Politikk og 0 2 9 10 7 velferdsstat Befolkning, 0 0 4 12 12 familie og livsløp Kultur og hverdagsliv 0 2 6 7 12

På spørsmål om hvordan studentene vurderte kvaliteten på forelesningene markerte de fleste respondentene at de også her var jevnt over fornøyd med hvor gode forelesningene var: Forelesningsbolk Dårlige Litt dårlige Verken gode eller dårlige Litt gode Svært gode De tre innledende 3 3 7 6 9 forelesningene Arbeid, ulikhet 0 3 6 8 11 og diskriminering Politikk og 0 3 7 10 8 velferdsstat Befolkning, 0 2 3 10 12 familie og livsløp Kultur og hverdagsliv 0 1 7 9 12 De skriftlige tilbakemeldingene på forelesningsbolkene er for det meste positive. Forelesningene blir fremhevet som gode og foreleserne som dyktige. Det er noen tilbakemeldinger som uttrykker at selv om kvaliteten på undervisningen under ett var god, var det noe varierende kvalitet på de ulike forelesningene. Mer spesifikt gjelder dette manglende forberedelse og utilfredsstillende powerpointpresentasjoner fra forelesers side. Dette kunne resultere i at man ikke rakk å komme igjennom alt forelesningen skulle dekke eller kunne finne frem til informasjonen i etterkant. Et annet moment er at flere respondenter etterlyser forelesningen i religionssosiologi og syns det er synd denne ble avlyst. Ved spørsmål om undervisningsmengden svarte 24 (85,7%) respondenter at det var en passe mengde undervisning. Fordelingen på «for mye undervisning» og «for lite undervisning» ligger begge på 2 (7,1%) respondenter. Av pensum blir Giddens og Sutton trukket fram som den teksten studentene lærte mest av. 2.2 Undervisning: Seminarene Sett under ett syntes majoriteten av respondentene at seminargruppe var lærerike: I svært liten grad 2 7,1% I liten grad 6 21,4% I stor grad 11 39,3% I svært stor grad 8 28,6%

Opplegget for seminargruppene var fordelt med en hjemmeoppgave og en diskusjonsoppgave som ble utdelt på seminaret. Ved spørsmål om i hvilken grad hver av disse oppgaven var nyttige i å tilegne seg pensumkunnskap svarte respondentene at de de i noen, til stor grad, var fornøyde med disse oppgavene. Hjemmeoppgaven fremheves som særdeles nyttig i å tilegne seg kunnskap om pensum: Oppgavetype I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Hjemmeoppgave 0 0 3 13 13 Diskusjonsoppgave 1 6 9 7 5 Med tanke på de obligatoriske aktivitetene (arbeidskrav, oppmøte og deltakelse) uttrykte 24 (85,7%) respondenter at det var en passe mengde obligatorisk, mens et mindretall på 5 (17,9%) mente det burde være færre obligatorisk aktiviteter. De skriftlige tilbakemeldingene forklarer spredningen i svarene på om seminarene var lærerike med at kvaliteten var svært forskjellig fra seminargruppe til seminargruppe. De fleste gir meget gode tilbakemeldinger på både opplegg og seminarleder, og fremhever spesielt diskusjonsaspektet som lærerikt. De mindre positive tilbakemeldingene opplevde seminargruppene som ustrukturerte, at seminarleder ikke var forberedt, at de ikke hang tematisk sammen med forelesningene og at diskusjonsaspektet utgikk. To respondenter svarte også at de sjelden fikk nok tid til å gå gjennom de obligatoriske oppgavene i seminarene, til tross for at disse var lærerike. 3.1 Eksamen: Innføring av flervalgsoppgave Skriftlig skoleeksamen er vurderingsformen i SOS1000. Skoleeksamen består av en kortsvarsoppgave som teller 1/3 av karakteren og en langssvarsoppgave som teller 2/3 av karakteren. Begge deler må bestås. SOS1000 tok i bruk flervalgsoppgave på eksamen høsten 2017 som en form for kortsvarsoppgave. Ved spørsmål om hvor vanskelig denne eksamensformen var svarte majoriteten i spennet «passe» til «svært vanskelig»: Svært lett 0 0% Noe lett 1 3,6% Passe 9 32,1% Noe vanskelig 8 28,6% Svært vanskelig 10 35,7%

De skriftlige tilbakemeldingene varierer i grad av tilfredshet med eksamensformen, men de positive tilbakemeldingene utgjør den største enkeltandelen. I denne gruppen trekkes det fram at flervalgsoppgaven er: Passende til å vise breddekunnskap Ryddig og vanskelig å misforstå Pensumorientert Videre skriver mange at de syntes flervalgsoppgaver er en fin vurderingsform, men at utformingen av SOS1000s eksamen var utilfredsstillende. Momenter som trekkes fram er blant annet: At emnets størrelse (20sp) gjør flervalgsoppgaver for omfattende Pensum blir for stort Ikke lar studenten sette ord på ting selv Ordningen med minuspoeng gir insentiv til å ikke svare med mindre man er helt sikker Oppgaven var rett og slett for vanskelig Passer dårlig med så strukturerte spørsmål da langsvarsoppgaven ikke var åpen nok 3.2 Eksamen: Forberedelse i forelesning og seminar Ved spørsmål om i hvilken grad forelesninger og arbeid i seminargruppene gjorde studentene forberedt til eksamen svarte majoriteten av respondentene i spennet «i noen grad» til «i svært god grad»: I svært liten grad 1 3,6% I liten grad 1 3,6% I noen grad 11 39,3% I stor grad 11 39,3% I svært stor grad 4 14,3% 4 Informasjon om emnet Ved spørsmål om i hvilken grad studentene har brukt emnesidene for å finne informasjon om emnet, timeplan og eksamen fordelte svarene seg slik: I svært liten grad 0 0% I liten grad 1 3,6% I stor grad 13 46,4% I svært stor grad 11 39,3%

I den skriftlige tilbakemeldingen på hvorvidt studentene har opplevd å få god informasjon om emnet underveis i semesteret svarte majoriteten ja. Et mindretall etterlyser bedre informasjon fra seminarleder. 5.1 Forslag til forbedring: Undervisning Den mest gjennomgående tilbakemeldingen på forelesningene er at powerpointpresentasjonene bør forbedres og gjøres tilgjengelig i forkant av forelesning. Videre ønsker flere respondenter at foreleserne legger en plan for å rekke å komme gjennom alt som skal bli dekket på forelesningene. Tilbakemeldingene på seminarene er i utgangspunktet gode, men noen studenter etterlyser bedre organisering og kvalitetssikring. Sistnevnte henviser spesielt til å sikre gjennomgang av arbeidskrav og diskusjon. 5.2 Forslag til forbedring: Eksamen Samlet sett er de fleste respondentene tilfreds med eksamensformen i SOS1000, spesielt langsvarsoppgaven, men mange utrykker at flervalgsoppgaven enten var for vanskelig, for omfattende eller ikke passer med langsvarsoppgaven. Noen respondenter trekker også frem flervalgsoppgaven kan gjøres mer pensumrelevant og at en stor andel forelesninger var utelatt fra spørsmålene. Som nevnt tidligere uttrykker flere studenter misnøye med poenggivingen. Dette ble ikke kommunisert tydelig nok på forkant, var uryddig og ga insentiv til å levere blankt. Her etterlyses det endring.