HØRING ENDRINGER I SKATTEREGLENE FOR FORSIKRINGS- OG PENSJONSFORETAK

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Oslo, 07.05.2018 HØRING ENDRINGER I SKATTEREGLENE FOR FORSIKRINGS- OG PENSJONSFORETAK 1. INNLEDNING I Finansdepartementets høringsnotat av 7. februar 2018 ( høringsnotatet ) foreslås endringer i skatteleg gingen av forsikrings- og pensjonsforetak. De foreslåtte endringene er en konsekvens av norske myndigheters innføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF (Solvens II) gjennomført i norsk rett 1. januar 2016. Høringsnotatet følger opp departementets tidligere høringsnotat av 21. mai 2015 og Prop. 1 (LS 2015-16). Departementet foreslår nå en særregel om at sjøforsikringsselskaper som oppfyller krav om reell gjensidighet, skal være fritatt for beskatning av premieinntekter. Det fremgår av forslaget at skattefritaket ikke skal gjelde for andre inntekter, det vil si finansinntekter. Departementet foreslår videre en særlig overgangsregel for reelt gjensidige sjøforsikringsselskap. Den innebærer at tidligere avsetning av premieinntekter, anslått til 75 prosent av samlede sikkerhetsavsetninger per 31.12.2017, overføres skattefritt til egenkapitalen. De resterende 25 prosent skal i henhold til forslaget tas til inntekt i tråd med den generelle overgangsregelen for skadeforsikringsforetak. Departementet varsler videre at særreglene for reelt gjensidige sjøforsikringsforetak, for å unngå mulig tvil om forholdet til EØS-avtalen, vil bli notifisert til ESA. Den Norske Krigsforsikring for Skib Gjensidig Forening (DNK eller Foreningen) er et reelt gjensidig sjøforsikringsforetak, og vil således bli direkte berørt av de foreslåtte særreglene for slike foretak. DNK vil gi anerkjennelse til Finansdepartementet som, basert på høringsinnspillene fra 2015, så behov for mer tid til å utrede endringsforslaget enn det som opprinnelig var planlagt. Det reviderte forslaget fremstår som et gjennomarbeidet forslag som også tar hensyn til mange av de kommentarer og bekymringer Foreningen hadde til høringsnotatet fra 2015. Derfor vil DNK støtte forslaget, dog med noen presiseringer og kommentarer som presenteres nedenfor. 2. DNKs ROLLE OG SÆRPREG For forståelsen av DNKs virksomhet, gis innledningsvis noen fakta og noe bakgrunnsinformasjon for å beskrive omfanget av virksomheten og den rollen DNK ivaretar på vegne av sine medlemmer og overfor samfunnet. Foreningen mener denne informasjonen er viktig for å dokumentere at virksomheten er et reelt gjensidig sjøforsikringsforetak, hvilket for øvrig vil bli utdypet under pkt. 3. I tillegg er rollen DNK ivaretar innenfor sikkerhet og beredskap relevant opp mot de vurderinger som skal gjøres i forhold til EØS-avtalen. Dette omtales nærmere under pkt. 4.

2.1 Forsikrer verdier for USD 217 milliarder DNK er et gjensidig sjøforsikringsforetak som ble etablert i 1935. Foreningen forsikrer i dag 3.300 skip og boreplattformer mot krigsfare, terror og piratvirksomhet. Disse er forsikret for USD 217 milliarder. Dette er tall som gjør DNK til en av verdens ledende krigsassurandører. DNK har i dag rundt 500 medlemmer, og disse er rederier med norsk tilknytning, de aller fleste med en utpreget internasjonal virksomhet. DNKs medlemmer opererer i en nisje av stor betydning for viktige funksjoner i nasjonal og internasjonal transport- og handelsvirksomhet. DNKs produkter og tjenester understøtter dette, og vil i krig og krisesituasjoner kunne utgjøre en viktig del av landets beredskap. 2.2 DNKs spesialdekninger I motsetning til den krigsforsikring som er tilgjengelig i det kommersielle markedet, tilbyr DNK flere spesialdekninger som til dels er utviklet eller bibeholdt i forståelse med norske myndigheter. Disse dekningene gis på basis av egne reserver når reassuranse ikke er tilgjengelig, eller bare tilgjengelig i begrenset grad. Den viktigste her er dekning i tilfelle av stormaktskrig, men vi beskriver også kort dekningen i tilfelle cyberangrep som et eksempel på en av DNKs øvrige spesialdekninger. 2.2.1 Storkrigsdekning I tilfelle krig eller krigslignende tilstand mellom to eller flere av de faste medlemmene i FNs Sikkerhetsråd, inntrer en såkalt «Automatic Termination Clause» i markedet for krigsforsikring. Den innebærer at konvensjonell krigsforsikring, og tilhørende reassuranse, automatisk opphører. DNK har imidlertid utviklet og opprettholdt en egen «Storkrigsdekning» i forståelse med norske myndigheter. Denne dekningen er særdeles viktig, og den er unik i markedet. Den innebærer at DNK bibeholder en dekning på USD 1 milliard i 30 dager, slik at skipene kan fortsette å operere inntil ny forsikring er på plass. Dette er et svært viktig bidrag for å opprettholde skipstransport i krisesituasjoner, hvor det ellers vil være meget vanskelig og/eller svært kostbart å få tegnet forsikringer. Det er også en unik beskyttelse av balansen for de medlemmer som måtte rammes av krigsskader når alle andre utenfor DNK står uten dekning. Denne dekningen var sist aktuell i april 2018 da USA, Frankrike og Storbritannia angrep fasiliteter tilknyttet produksjon av kjemiske våpen i Syria. Hadde angrepet hatt en slik karakter at Russland hadde gått til motangrep, som det ble truet med, hadde «Automatic Termination Clause» medført opphør av all krigsforsikring og Storkrigsdekningen blitt aktivisert. Forslaget om særordninger for reelt gjensidige sjøforsikringsforetak er helt avgjørende for at DNK skal kunne videreføre «Storkrigsdekningen», og dermed også for at Foreningen kan opprettholde sine forpliktelser overfor medlemmene. 2.2.2 Cyberangrep Et eksempel på en annen viktig spesialdekning som er inkludert i DNKs vilkår, er dekning av tap og skade som oppstår ved bruk av datateknologi i skadehensikt. Dette er en type dekning som får stadig større aktualitet, og som er ekskludert i de fleste kommersielle forsikringskontrakter. Denne - som de øvrige spesialdekningene i DNKs portefølje - vil kunne videreføres basert på det forslaget Finansdepartementet nå har fremmet om særregler som vil gjelde for Foreningen. Side 2/8

2.3 DNKs rolle sikkerhetspolitisk og beredskapsmessig DNKs spesialdekninger, med «Storkrigsdekningen» som den mest unike, kombinert med egne og medlemmers beredskapsmessige ressurser, er viktige elementer når det gjelder sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er temaer som vil kunne være relevante i forhold til den notifikasjon Finansdepartementet varsler overfor ESA. Foreningen viser i denne sammenheng til EØS-avtalens artikkel 123 som hjemler unntak fra denne avtalen der det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Skipsfarten opplever i dag vesentlig mer omfattende trusler enn kun pirateri, som til en viss grad har vært dominerende i media-bildet. DNK registrerer trusler på flere havområder enn tidligere, og virkemidlene som tas i bruk spenner over et bredere spekter fra mindre alvorlige til svært omfattende, hvor terrorisme på havet, cyberangrep og økt omfang av kidnappinger av mannskap og passasjerer kan spesielt trekkes frem. Etter avslutningen av den «kalde krigen» var det en gjengs oppfatning at den tradisjonelle krigsrisikoen som var grunnlaget for etableringen av DNK i 1935 var redusert i forhold til tidligere, selv om flere regionale konflikter stadig forekom og kunne påvirke skipsfarten i noen grad. Det første store paradigmeskiftet med hensyn til risikobildet og behovet for krigsforsikring gjaldt risikoen for terror og sabotasje, særlig etter 11. september 2001. Det andre skiftet kom etter at Russland brukte våpenmakt i Ukraina og tilsidesatte vanlige politiske midler for å løse en konflikt. I den senere tid har Foreningen sett andre utviklingstrekk som er bekymringsfulle, og hvor stormakter opererer nær hverandre i omstridte områder som også er viktige for skipsfarten. DNK legger stor vekt på skadeforebyggende arbeid i samarbeid med medlemmer og myndigheter. I denne sammenheng er det et mål for Foreningen å sikre medlemmene de beste ressurser for å forstå det globale trusselbildet, samt forebygge og håndtere havarier og krisesituasjoner. Her brukes, i tillegg til egne ressurser, eksterne leverandører av risikoanalyser for å dele informasjon og vurderinger av trusler mot skipsfarten direkte med medlemmene. Moderne «tracking-systemer» følger de forsikrede enhetene i sanntid for å kunne varsle medlemmer dersom deres skip befinner seg i nærheten av kjente trusler. Dette gir en unik mulighet til å overvåke den geografiske konsentrasjonen av eksponering og til å følge forsikrede enheter i utsatte farvann. Denne kapasiteten er godt kjent for relevante norske myndigheter. Foreningen har tett kontakt med Norges Rederiforbund og aktuelle myndigheter, spesielt Nærings- og fiskeridepartementet (som ansvarlig for beredskap på skipfartsområdet), Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. DNK er representert i Nortraship-ledelsen. DNK har også kontakt med Forsvaret og relevante myndigheter og organisasjoner internasjonalt, og deltar i flere øvelser for å være best mulig forberedt til å kunne håndtere reelle trussel- og skadesituasjoner. Foreningen løser sentrale oppdrag i tilknytning til øvelser av norske og allierte styrker i og utenfor Norge, hvor det er behov for krigsforsikringsdekning og finansielle garantier for involverte handelsskip. DNK er også involvert i praktiske forberedelser med myndighetene for innsats i krig og krisetid, herunder også ved behov for evakuering av norske borgere i utlandet. Side 3/8

3. VIRKEOMRÅDET «REELT GJENSIDIGE SJØFORSIKRINGSFORETAK» 3.1 Innledning I høringsnotatet foreslås to særregler for «reelt gjensidige sjøforsikringsforetak». For det første vil slike foretak bli fritatt for skatt på premieinntekter, jfr. utkast til ny 2-41 i skatteloven. For det andre vil slike foretak være omfattet av en særskilt overgangsordning som innebærer at 75 prosent av samlede sikkerhetsavsetninger per 31. desember 2017 fritas for inntektsskatt, jfr. utkast til lovendringer punkt III. Særtrekkene ved DNKs virksomhet tilsier at sikkerhetsavsetningene må dekke til dels katastrofepregede hendelser, jf. nærmere om dette i Foreningens høringssvar av 2. juni 2015. DNK har over tid opparbeidet til dels betydelige sikkerhetsavsetninger. Dette må sees i sammenheng med tilveksten av forsikrede enheter og verdier, innføring av nye spesialdekninger, samt regulatoriske forhold. Foreningen legger til grunn at begrepet reelt gjensidige sjøforsikringsforetak etter lovutkastet skal tolkes på samme måte ved anvendelsen av lovutkastet 2-41 og ved overgangsregelen. Det er således av stor betydning for DNK å klargjøre hvordan dette begrepet skal forstås. I lovutkastet 2-41 er det inntatt følgende forslag til definisjon av et "reelt gjensidig sjøforsikringsforetak": "Som reelt gjensidig sjøforsikringsforetak anses sjøforsikringsforetak som praktiserer etterutlikning av premier og som ikke tilbyr forsikringer til fast premie." [DNKs understrekninger] Bestemmelsen definerer to vilkår som begge må være oppfylt for at et foretak skal anses å være "reelt gjensidig sjøforsikringsforetak"; (a) foretaket må praktisere etterutlikning av premier og (b) foretaket kan ikke tilby forsikringer til fast premie. Definisjonen som er foreslått er til dels svært kategorisk og kan medføre at gjensidige sjøforsikringsforetak som i det alt vesentlige driver en reell gjensidig virksomhet ikke omfattes. Dette vil ha to viktige konsekvenser. For det første at slike foretak ikke omfattes av skattefriheten for premieinntekter fra reelt gjensidige medlemmer. For det andre at gjensidige sjøforsikringsforetak med allerede opparbeidede sikkerhetsavsetninger som i det alt vesentlige stammer fra reelt gjensidig virksomhet underlegges full skatteplikt. Dette vil ha stor betydning for DNK, DNKs medlemmer og samfunnet for øvrig, jf. Foreningens kommentarer til høringsnotatet fra 2015. På denne bakgrunn redegjøres det i punkt 3.2 og 3.3 nærmere for de to vilkårene som er foreslått i definisjonen. 3.2 " praktiserer etterutlikning av premier " Dette vilkåret beskriver kjernen i den gjensidige selskapsformen, nemlig at forsikringsselskapets eventuelle tap og underskudd kan dekkes opp ved etterutlikning av premie. Hvordan dette ansvaret skal gjøres gjeldende skal i prinsippet fastsettes i vedtektene. I Finansforetakslovens forarbeider gjøres et skille mellom (i) gjensidige forsikringsselskaper som ikke praktiserer etterutlikning (typisk større gjensidige forsikringsselskaper som driver med Side 4/8

forbrukerforsikring), og (ii) mer spesialiserte gjensidige forsikringsselskaper som tilbyr bl.a. rederiansvarsforsikring med "en reell årlig etterutlikning". 1 DNK faller opplagt i siste kategori. DNK har siden opprettelsen i 1935 enten vært unntatt fra regulering eller underlagt egne regulatoriske krav som reflekterer særtrekk ved Foreningens virksomhet. Tidligere fulgte disse særreglene av forsikringsvirksomhetsloven av 1911. Adgangen til å gjøre unntak for selskaper som driver sjøforsikring ble videreført ved innføring av ny forsikringsvirksomhetslov i 1988 13-7. Ved forskrift 8. september 1989 nr. 933 ble virksomheten i DNK i sin helhet unntatt lovens bestemmelser, herunder lovens krav om konsesjon, krav til avsetninger og løpende kapitalkrav. I lovens forarbeider begrunnes unntaket med at selskaper som driver med krigsforsikring til sjøs vil stå overfor en rekke særproblemer som ikke gjelder for vanlige selskaper. 2 Ved gjennomføringen av EØS-avtalen i norsk rett i 1992, måtte Norge blant annet gjennomføre EUs forsikringsdirektiver som gjaldt på den tiden. Dette innebar et krav om at DNK på lik linje med andre forsikringsselskaper måtte ha en offentlig konsesjon til å drive sin virksomhet. Forsikringsdirektivene i EU ga imidlertid nasjonale myndigheter betydelig fleksibilitet til å gjøre unntak fra direktivenes virkeområde. DNK søkte om konsesjon ved brev av 17. november 1992, og ble innvilget konsesjon av Finansdepartementet i brev 26. august 1994. I tråd med Finanstilsynets (daværende Kredittilsynets) tilrådninger, ble DNK innvilget omfattende unntak fra forsikringsvirksomhetslovens alminnelige regler som følge av DNKs særlige virksomhet med forsikring av skip i tilknytning til krig. I sin tilrådning til Finansdepartementet utdyper tilsynet dette synspunktet, og uttaler at Finanstilsynet ved sin vurdering av saken la betydelig vekt på de hensyn som Sosialdepartementet vektla i proposisjon fra 1969, det vil si at 1. det foreligger spesielle forhold av beredskapsmessig natur vedrørende krigsforsikring av den norske handelsflåte, 2. foreningen har lagt opp betydelige tekniske reserver og 3. virksomheten har blitt drevet i nær kontakt med Handelsdepartementet. 3 Dette er hensyn som fortsatt er fullt ut relevant ved vurderingen av DNKs virksomhet, jf. nærmere nedenfor. Unntakene som ble gitt i forbindelse med konsesjonsbehandlingen omfattet blant annet krav om løpende kapitaldekning og de spesifikke regler om utforming av forsikringstekniske avsetninger. DNK er imidlertid underlagt krav om å ha avsetninger som sikrer full dekning av forsikringsforpliktelsene. I lys av dette foretok Finanstilsynet en konkret vurdering av DNKs sikkerhetsavsetninger, og uttalte i den anledning blant annet at det må bygges opp en forholdsvis stor sikkerhetsavsetning for å kunne møte de ekstraordinære erstatningsutbetalinger som vil måtte komme i katastrofeårene der selskapets forsikringstakere er (ekstremt) eksponert for effekten av krigssituasjoner. Kravet til en slik sikkerhetsavsetning kan vanskelig beregnes nøyaktig ved hjelp av risikoteoretiske metoder og vil følgelig måtte fastsettes noe ad hoc. I tillegg ble det ved fastsettelse av krav til forsikringstekniske avsetninger lagt betydelig vekt på at DNK er et gjensidig selskap med reell adgang til etterutlikning av premier. 4 De til dels betydelige sikkerhetsreservene som er bygget opp i DNK er således et resultat av de særreglene myndighetene har funnet hensiktsmessige for DNK. 1 NOU 1983:52 side 88. 2 NOU 1983:52 side 108 3 Finanstilsynets tilrådning til Finansdepartementet 12. januar 1994 med vedlegg. 4 Finanstilsynets brev til Finansdepartementet 26. september 2001. Side 5/8

DNK oppfyller kravet om å praktisere etterutlikning av premier. Det følger av vedtektenes 1-2 at Foreningen har som formål og virksomhet " å forsikre på gjensidig basis mot terror-, krigsfare og lignende farer interesser knyttet til skip, boreplattformer og andre lignende flyttbare innretninger som nevnt i lov om sjøfarten av 24. juni 1994, 507 (heretter med et fellesnavn kalt skip i disse vedtekter). Foreningen kan også forsikre interesser knyttet til byggekontrakter og skip under bygging eller ombygging." [DNKs understrekning] Det følger videre av 1-4 at enhver direkte forsikringstaker er medlem i Foreningen med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt, og at rettigheter og forpliktelser " knyttet til medlemskapet i Foreningen gjelder den som er medlem, med mindre annet er fastsatt i disse vedtekter". I vedtektenes 3-4, første avsnitt fremgår det at dersom DNKs premier og andre inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke regnskapsterminens kostnader og ansvar, kan generalforsamlingen etter forslag fra styret beslutte at underskuddet, helt eller delvis, " skal dekkes ved å innkalle tilskudd fra medlemmene i vedkommende regnskapstermin pro rata i forhold til årets netto forskuddspremie." Det følger videre av bestemmelsens femte avsnitt at dersom underskudd ikke kan dekkes fullt ut gjennom etterutligning av premie, " blir alle erstatninger for tap som er oppstått i terminen å nedsette forholdsmessig". Dersom full erstatning allerede er utbetalt, plikter den som har fått erstatningen utbetalt å refundere DNK en tilsvarende del. Bestemmelsen i 3-4 innebærer at alle medlemmene har et gjensidig ansvar for DNKs eventuelle underskudd. Det er ikke gjort unntak fra dette ansvaret i noen av forsikringsvilkårene, og DNK selger ikke forsikringsdekning til noen som ikke er medlem i Foreningen og som dermed ikke omfattes av det gjensidige ansvaret i 3-4. Det følger videre av gjeldende forsikringsvilkår punkt 1 at "[T]he Articles of Association 1-4, cp. 3-4 are imposing joint and several liabilities for payment of premiums and other obligations and 5-4 is providing for Arbitration". Det gjensidige ansvaret er således understreket eksplisitt også i de konkrete forsikringsvilkårene. Det er i denne forbindelse et poeng at forsikringsvilkårene omfatter all forsikringsdekning DNK tilbyr. Som det fremgår av ovenstående, har DNK en klar hjemmel til å kalle inn tilskudd fra medlemmene dersom det oppstår underskudd i et regnskapsår (typisk fordi det oppstår et stort forsikringstap i perioden). Etter Foreningens vurdering må dette opplagt karakteriseres som «etterutlikning av premie», og at DNK har en utvilsom hjemmel til å praktisere slik etterutlikning ved behov. Dette prinsippet, som i Foreningens vedtekter omtales som «tilskuddspremie», understreker den reelle gjensidigheten virksomheten er tuftet på. DNKs forsikringsrisiko er av en slik karakter at den ikke oppstår rutinemessig eller jevnlig. Det solidariske ansvaret som påhviler medlemmene er like fullt høyst reelt dersom en større forsikringshendelse (typisk storkrig) først inntrer, og dette må være det avgjørende. Etter Foreningens vurdering er derfor vilkåret om etterutlikning oppfylt. Det ville være nyttig å få dette fastslått i lovens forarbeider for å unngå eventuelle usikkerhetsmomenter i forbindelse med skattekontorets behandling av dette vilkåret. Side 6/8

3.3 " og som ikke tilbyr forsikringer til fast premie" DNKs hovedvirksomhet er å tilby medlemmene forsikringer på gjensidig grunnlag, hvor hvert enkelt medlem er ansvarlig for Foreningens eventuelle underskudd. Dette er også bakgrunnen for den regulatoriske særbehandlingen DNK har vært underlagt siden sin oppstart i 1935, og som innebærer at Foreningen ikke har vært underlagt krav til egenkapital frem til 1. januar 2016 (ved gjennomføringen av Solvens II i norsk rett). DNK har ikke tilbudt forsikringer til fast premie fra starten i 1935 og gjør det heller ikke i dag. For ordens skyld redegjøres det kort for premiefastsettelsen. Dersom departementet skulle mene det er tvil om noen av premieelementene må anses som fast premie, bes lovforslaget justeres slik at det er klart at den måten premie beregnes på omfattes av definisjonen av et reelt gjensidig sjøforsikringsforetak. DNK fastsetter en forskuddspremie etter vedtektene 3-1, og dersom det oppstår underskudd kan tilskuddspremie innkalles fra medlemmene, jf. pkt. 3.2 foran. For medlemmer som har skip som går inn i særlig risikofylte områder, vil DNK og medlemmet avtale et tillegg til forskuddspremien i form av et konkret beløp som hensyntar den økte risikoen. Tillegget må betales for at medlemmet skal opprettholde dekningen i perioden skipet går inn i et slikt særlig risikofylt område. Det er ikke tale om en fast premie for en forsikringsdekning, da den samlede premien vil bli justert ved etterutlikning av premie (tilskuddspremie) dersom det oppstår underskudd for DNK. Fordi tillegget hensyntar den økte risiko ved at skipet går inn i et særlig risikofylt område, er det kun den opprinnelige forskuddspremien (ikke tillegget) som medregnes ved fordelingen av underskudd mellom medlemmene. "Security Incident Response» (SIR) er en ny dekning innført i 2018. Dekningen gir for eksempel rett til hjelp fra et sikkerhetsselskap for å kunne håndtere problemer relatert til for eksempel en «unlawful detention» før dette møter trinnhøyden som kreves for å være dekket av krigsforsikringen. SIR dekker eventuell bistand fra et sikkerhetsselskap. Det andre elementet som inngår i SIR er en tidstapsdekning (Loss of Hire) på inntil USD 5 millioner med sikkerhet i gjensidige midler. SIR inngår i dekningen til alle DNKs medlemmer. Premien er satt til et fast beløp (USD 100) per skip for alle medlemmer pluss et mindre påslag i tilleggspremie som betales for opphold i betinget fartsområde. Dersom det viser seg at SIR medfører et underskudd, vil DNK kunne kreve inn tilskuddspremie etter vedtektenes 3-3 på samme måte som for andre dekninger DNK tilbyr. På den måten er ansvaret fullt ut gjensidig. Det faste beløpet som betales for SIR inkluderes ved fordelingen av etterutlikning av premier. På denne bakgrunn er det ingen tvil om at DNK tilbyr forsikring basert på full reell gjensidighet. Det er ingen dekninger som tilbys til fast premie. Foreningen legger derfor til grunn at DNK oppfyller denne delen av definisjonen og omfattes både av forslaget til 2-42 og av den foreslåtte overgangsregelen. Dersom departementet skulle legge til grunn at det er tvil om noe av premieberegningen må regnes som fast premie, bes forslaget justeres slik at det fremkommer klart at premieberegningen slik den er forklart tilfredsstiller kravene for å omfattes av skattefrihet for premieinntekter og overgangsregelen. Side 7/8

4. DNKs VIRKSOMHET UNNTATT FRA EØS-AVTALENS ANVENDELSESOMRÅDE ETTER REGELEN I ART. 123? I forbindelse med ESA klareringen av Finansdepartementets regler mener Foreningen at det er gode holdepunkter for at krigsforsikring, slik dette tilrettelegges av DNK, vil være unntatt fra EØS-avtalens anvendelsesområde etter regelen i artikkel 123. Dersom staten gjør gjeldende at krigsforsikringens omfang er avhengig av skatteordningen, slik den nå er, og at denne er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn, er DNKs vurdering likevel at EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen mest sannsynlig vil akseptere dette. DNK driver ikke annen kommersiell virksomhet og Foreningens sentrale formål er å opprettholde en krigsforsikring og således ivareta en beredskapsfunksjon. Foreningen legger i vurderingen vekt på at ordningen med krigsforsikring er unik og viktig for Norges sikkerhet og beredskap. Dersom den norske stat, i forbindelse med krig som er brutt ut eller truer med å bryte ut, rekvirerer til bruk en vesentlig del av den norske handelsflåte, kan DNK overta forsikring som nevnt i skipsrekvisisjonsloven 1-3 nr. 1 av de statsrekvirerte skip. DNK legger til grunn at krigsforsikringen i denne sammenheng er helt sentral for at skipene skal kunne opprettholde aktiviteten i en krigssituasjon. DNK mener på denne bakgrunn at Foreningens virksomhet er av en slik karakter at unntakene i EØSavtalen artikkel 123 vil komme til anvendelse. 5. OPPSUMMERING Norske myndigheter har helt siden etableringen av DNK anerkjent Foreningens spesielle rolle sikkerhetspolitisk og beredskapsmessig. Derfor har det helt frem til i dag vært bred politisk enighet om særregulering av DNK, både finansregulatorisk og skattemessig. Foreningen opplever forslaget om særreglene for reelt gjensidige sjøforsikringsforetak langt på vei som en videreføring av gjeldende regime for DNK, og det er avgjørende for at DNK skal kunne videreføre sin rolle overfor medlemmene og samfunnet. DNK oppfyller definisjonen av «reelt gjensidig sjøforsikringsforetak», og sjablongmetoden i overgangsregelen fremstår som fornuftig. Det vil imidlertid være nyttig å få fastslått i lovens tekst eller forarbeider at DNKs vilkårsbestemte rett til etterutligning av premier møter lovens krav. Dette for å unngå eventuelle usikkerhetsmomenter i forbindelse med skattekontorets behandling av dette vilkåret. DNK mener videre at Foreningens virksomhet både sikkerhetspolitisk og beredskapsmessig er av en slik karakter at det faller inn under EØS-avtalen artikkel 123 som hjemler unntak fra EØS-avtalen der det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Med vennlig hilsen Den Norske Krigsforsikring for Skib Svein Ringbakken Administrerende direktør Side 8/8