Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Like dokumenter
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Slam karbonbalanse og klimagasser

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Klima og skog de store linjene

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Skog som biomasseressurs

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Landbrukets klimautfordringer

Myter og fakta om biodrivstoff

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS. ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Energy policy and environmental paradoxes

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bærekraftig og klimanøytral

Veien mot fornybar distribusjon

Trenger verdens fattige norsk olje?

Overblikk - fornybar energi.

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi?

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klima- og energiplan Akershus

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Skogbruk og klimapolitikk

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk

Veien mot fornybar distribusjon

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

Framtiden er elektrisk

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Endring av ny energimelding

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Skogens rolle i det. grønne skifte

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Jostein Byhre Baardsen

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Bærekraftig og Klimanøytral

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Transkript:

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Det opprinnelige spørsmål Hva leder til størst CO2 utslipp: Vedfyring eller oljefyring? J Randers 2

Nødvendig å være mer presis Hva leder til mest CO2 i atmosfæren: Hugge 15 Mm3/år og bruke 5 Mm3/år til vedfyring eller hugge 1 Mm3/år og fyre med olje i stedet? J Randers 3

Den samlede klimaeffekten av hvert alternativ Økningen av CO2 i atmosfæren er lik reduksjonen av CO2 bundet på jorda, dvs lik summen av reduksjonen - i skogen - i produkter basert på trevirke - i reservene av kull, olje og gass - i produkter basert på kull, olje og gass (Figur 1 til 8 beregner klimaeffektene av de to alternativ) J Randers 4

1. Stående volum i norsk skog (i mill m3) 1 6 1 4 1 2 1 8 Stående volum etter normal hogst (1 Mm3/år) Stående volum etter høy hogst (15 Mm3/år) Se teksten 6 4 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 J Randers 5

2. Tilvekst i norsk skog (i mill m3 pr år) 25 2 Tilvekst etter høy hogst (15 Mm3/år) 15 1 Tilvekst etter normal hogst (1 Mm3/år) 5 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 J Randers 6

3. Samlet biomasse i norsk skog (i mill tonn) 2 5 2 Biomasse etter normal hogst (1 Mm3/år) Biomasse etter høy hogst (15 Mm3/år) 1 5 1 5 21222324252627282921211 J Randers 7

4. CO2 bundet i norsk skog (i MtCO2) MtCO2 4 3 5 3 Bundet i skogen etter normal hogst (1 Mm3/år) Bundet i skogen etter høy hogst (15 Mm3/år) 2 5 2 1 5 1 5 21222324252627282921211 J Randers 8

5. CO2 bundet: hogst 15 Mm3/år og vedfyring MtCO2 4 3 5 3 etter høy hogst (15 Mm3/år) og vedfyring 2 5 2 1 5 1 5 21222324252627282921211 J Randers 9

6. CO2 bundet: hogst 1 Mm3/år og oljefyring MtCO2 4 3 5 3 2 5 2 Bundet i skogen etter normal hogst (1 Mm3/år) etter normal hogst og oljefyring etter normal hogst og gassfyring 1 5 1 5 21222324252627282921211 J Randers 1

7. CO2 bundet: ved- og olje-fyring (i MtCO2) MtCO2 4 3 5 3 2 5 2 1 5 Bundet i skogen etter normal hogst (1 Mm3/år) etter normal hogst og oljefyring etter høy hogst (15 Mm3/år) og vedfyring 1 5 21222324252627282921211 J Randers 11

8. Reduserte utslipp ved oljefyring til år x MtCO2 1 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211-1 Ekstra atmosfærisk CO2 ved oljefyring - 5Mm3/år (MtCO2) Sammenlignings grunnlag. Akkumulert absorpsjon av 5 MtCO2/år -2-3 i forhold til utslippene ved vedfyring J Randers 12

Klimaeffekten av bruk av trevirke Ved bruk av norsk (langsomt-voksende) barskogsvirke: Oljefyring leder til lavere akkumulerte utslipp enn vedfyring i de første ~1 år etter at man legger om til oljefyring Tilsvarende leder fossil diesel til lavere utslipp enn biodiesel i mer enn 1 år (Figur 9a, 9b og 9 viser beregningen) J Randers 13

Kommentarer sendes jorgen.randers@bi.no http://www.for.gov.bc.ca/hfp/mountain_pine_beetle/images J Randers 14

9a. CO2 bundet: hogst 15 Mm3/år & biodrivstoff MtCO2 4 3 5 3 etter høy hogst (15 Mm3/år) og bruk av biodrivstoff 2 5 2 1 5 1 5 21222324252627282921211 J Randers 15

9b.CO2 bundet: hogst 1 Mm3/år & alm drivstoff MtCO2 4 3 5 3 Bundet i skogen etter normal hogst (1 Mm3/år) 2 5 2 etter normal hogst og bruk av fossilt drivstoff (1m3/m3) 1 5 1 5 etter normal hogst og bruk av fossilt drivstoff (2m3/m3) 21222324252627282921211 J Randers 16

9. CO2 bundet: bio- og alm drivstoff (MtCO2) MtCO2 4 3 5 3 Bundet i skogen etter normal hogst (1 Mm3/år) 2 5 2 etter normal hogst og bruk av fossilt drivstoff (1m3/m3) 1 5 1 5 etter høy hogst (15 Mm3/år) og bruk av biodrivstoff 21222324252627282921211 J Randers 17

Konklusjon Det er nødvendig å bli enig om tidshorisonten før man kan avgjøre hva som er god skogpolitikk Beregningsresultatene gjelder også om: man øker skogskjøtselen en rimelig del av virket lagres tørt (som varige bygg eller trekull) avgangen ved høy alder er høyere men endres dersom: man i stedet bruker ungskog/kort rotasjon albedo effekten er så sterk som noen mener J Randers 18

Fig 1 UTSLIPP AV CO2 FRA ULIKE BRENSLER Brensel kgco2 pr kg brensel kgco2 pr kwh-varme Brennverdi i naturlige enheter Trevirke 1,8,36 2, kwh pr liter Kull 2,5,36 7,8 kwh pr kg Olje 3,2,28 12 kwh pr kg Gass 2,8,2 1 kwh pr Sm3 Diesel,27 1 kwh pr liter Biodiesel 9,2 kwh pr liter GRUNNLAG Tall fra KLIF Tall fra TU Egne beregninger www.klif.no/skjema/rapportering_sma_magnesium_feb211.xls www.energilink.tu.no/leksikon basert på følgende gjennomsnitt for norsk trevirke (med 4 % fukt): 2 kwh pr liter trevirke,4 kg pr liter trevirke,5 kg karbon pr kg trevirke 3,6 kg CO2 pr kg karbon som gir: kgco2/kg = 3,6 *,5 = 1,8 kgco2/kwh = (3,6 *,5) / (2 * (1 /,4)) =,36 kgco2/liter = 1,8 *,4 =,72 J Randers 19