1. LEGEMIDLETS NAVN Weifa- Kalsium med D-vitamin 500 mg/400 IE tyggetabletter "Weifa" 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 tyggetablett inneholder: Kalsiumkarbonat: 1260 mg; tilsvarende 500 mg kalsium Kolekalsiferol (vitamin D3) 10 μg (400 IE) For hjelpestoffer se pkt. 6.1 3. LEGEMIDDELFORM Tyggetablett 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Behandling av kombinert vitamin D- og kalsiummangel, særlig hos eldre. Tilleggsbehandling ved osteoporose hos pasienter med påvist mangel eller ved høy risiko for kombinert vitamin D- og kalsiummangel. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte 1 tyggetablett morgen og kveld. Anbefalt daglig inntak av vitamin D er 400-800 IE ved osteoporose eller risiko for utvikling av osteoporose. Tablettene skal tygges. 4.3 Kontraindikasjoner Sterkt nedsatt nyrefunksjon. Hyperkalsuri. Hyperkalsemi. Hyperparathyreoidisme. Langvarig immobilisering. Weifa-Kalsium med vitamin D tyggetabletter innholder aspartam og er kontraindisert hos barn med Føllings sykdom. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Bør ikke brukes av sengeliggende pasienter. Ved langtidsbehandling anbefales kontroll av kalsiumnivået i serum og urin samt nyrefunksjon. Det anbefales å redusere, eller avbryte behandlingen for en kortere periode dersom mengde kalsium i urin overstiger 7,5 mmol/24 timer (300 mg/24 timer). Bør brukes med forsiktighet av pasienter med sarkoidose på grunn av mulighet for økt metabolisme av vitamin D til aktiv form. Disse pasientene bør kontrolleres med henblikk på kalsium i serum og urin. Legemidlet bør brukes med forsiktighet av pasienter med nyreinsuffisiens, og effektene på kalsium- og fosfathomeostasen bør overvåkes. Vitamin D i høye doser bør unngås dersom det ikke er spesielt indisert.
Normaldosering skal ikke brukes ved graviditet. Se pkt. 4.6. Graviditet og amming. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Fluorokinoloner: Kalsium reduserer absorpsjonen av fluorokinolonene ciprofloksacin og ofloksacin. Disse preparatene må derfor tas 2 timer før eller 4 timer etter kalsiuminntak. Tetracykliner: Kalsium kompleksbinder tetracykliner og gjør dem inaktive. Kalsium bør ikke gis før 3 timer etter tetracyklin. Hjerteglykosider: Den inotrope og toksiske effekten av hjerteglykosider og kalsium er synergistisk og arrytmier kan oppstå dersom legemidlene gis samtidig. Denne effekten kommer sterkere til uttrykk når kalsium blir gitt intravenøst sammenliknet med oral administrasjon. Fenobarbital og fenytoin: Administrasjon av fenobarbital og/ eller fenytoin kan minske plasmakonsentrasjonen av 25- hydroksylert kolekalsiferol og øke metabolismen til inaktive metabolitter. Dette er også en mulig virkning av andre substanser som induserer leverenzymer. Tiazider: Samtidig administrasjon av tiaziddiuretika og farmakologiske doser av vitamin D analoger hos pasienter med hypoparathyreoidisme kan føre til hyperkalsemi. Tiaziddiuretika kan også øke den renale absorpsjonen av kalsium, noe som også kan føre til hyperkalsemi. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet: Overdosering av vitamin D under drektighet har gitt misdannelser på dyr. Permanent hyperkalsemi kan føre til fysisk og mental retardasjon, supravalvulær aortisk stenose og retinopati hos barnet. Det daglige inntak av vitamin D må ikke overstige 600 IE for vitamin D og 1500 mg for kalsium. En reduksjon av den anbefalte dosen er derfor nødvendig. Amming: Kalsium og vitamin D går over i morsmelk. Dosen bør ikke overstige 600 IE for vitamin D og 1500 mg for kalsium. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Legemidlet påvirker ikke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.
4.8 Bivirkninger Risiko for hyperkalsemi ved nedsatt nyrefunksjon. Kalsiumsalter kan forårsake oppblåsthet, diaré og obstipasjon. 4.9 Overdosering Inntak av overdrevne mengder vitamin D akutt eller over tid kan føre til utvikling av hyperkalsemi. Barn er generelt mer utsatt for de toksiske effektene av vitamin D. Over 50 mikrog/ dag i lengre tid (måneder) kan hos barn gi hyperkalsemi, appetittløshet, oppkast, diaré, nyreskade og til og med osteoporose. Den toksiske dosen hos voksne er usikker. Inntak av store mengder kalsiumkarbonat vil sannsynligvis ikke forårsake hyperkalsemi. Overdrevne mengder av kalsium kombinert med en sykdom som øker kalsiumabsorpsjon fra GI-trakten (hyperparathyreoidisme, overskudd av vitamin D), reduserer kalsiumtap fra nyrene eller øker mobilisering av kalsium fra benbygning, kan forårsake hyperkalsemi. Symptomer: Symptomer på hyperkalsemi kan være anoreksi, kvalme, oppkast, obstipasjon, abdominal smerte, muskelsvakhet, mentale forstyrrelser, polydipsi (sykelig økt tørstfølelse) polyuri, bensmerter, nefrokalsinose, renal calculi (avleiring av kalsium i selve nyreparenkymet, kan skyldes hyperparathyreoidisme) og hjertearrytmier. Behandling: Behandlingen er avhengig av årsakene til hyperkalsemien. Symptomer og alvorligetsgraden av disse, samt pasientens generelle almenntilstand er faktorer som vil påvirke den videre behandlingen. Bruk av midler som fremskynder eliminasjonen av kalsium så som salt og loop- diuretika er førstehåndsbehandling. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper ATC-nr: A 12 A A04 Virkningsmekanisme Kalsium er et grunnstoff det er rikelig av i kroppen. Kalsium er et av de viktigste elementene for den cellulære funksjonen i kroppen. Den fysiologiske rollen til vitamin D karakteriseres best som en positiv regulator i kalsiumhomeostasen.
Farmakodynamiske effekter Kontinuerlig kalsiumtilførsel er nødvendig for nydannelse av ben og vil antagelig undertrykke produksjon av parathyreoideahormon og derved redusere bennedbrytning. Forhøyede kalsiumkonsentrasjoner er funnet å redusere karpermeabilitet og gjennom dette hemme oksidative, inflammatoriske og allergiske prosesser. Vitamin D øker kalsium- og fosfatabsorpsjonen i tarmen, og reduserer kalsium og fosfateliminasjonen gjennom nyrene. Vitamin D øker også kalsium- og fosfatresorpsjonen. Dette bidrar til at kalsium og fosfatkonsentrasjoner i plasma essensielle for normal nevromuskulær aktivitet opprettholdes. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Ca 1/3 av inntatt kalsium absorberes. Det er interindividuell variasjon i kalsiumabsorpsjon. Kalsiumabsorpsjon er regulert av hormoner og absorbert kalsium og fosfor. Absorpsjonen vil variere avhengig av kostholdsfaktorer og tilstanden til tynntarmen. I enkelte perioder så som ved fysiske utskeielser, graviditet og amming øker absorpsjonen av kalsium fra tarm. Kalsiumabsorpsjon avtar med alder. Kolekalsiferol (vitamin D3) absorberes fra tynntarmen. Gallesalter er essensielle i denne prosessen. Dårlig lever- eller galleblærefunksjon kan derfor redusere absorpsjonen av vitamin D. Likedan kan andre forstyrrelser i mage- tarmfunksjonen, særlig om de medfører steatorré, hindre tilstrekkelig absorpsjon av vitamin D etter peroralt inntak. Distribusjon Ca 99 % av de 1-2 kg kalsium i kroppen til en voksen finnes i benbygningen. Det resterende kalsium finnes i både intra- og extracellulær væske. Steady state innhold av kalsium i skjelettet er en konsekvens av nettoeffekten av benreabsorpsjon og nydannelse av benvev. Nydannelse av ben og kalsium i ben er konstant under utbytting med interstitial væske. Etter absorpsjon bindes kolekalsiferol (vitamin D3) hovedsakelig til et spesifikt α-globulin (vitamin D- binding protein) i plasma. Vitaminet elimineres fra plasma med en halveringstid på 19 til 25 timer. 25- hydroksylert kolekalsiferol lagres i fett- og muskelvev, og frigjøres langsomt fra disse depotene. Vitaminet dannes også i huden ved påvirkning fra sollys. Biotransformasjon Koleokalsiferol metaboliseres i leveren av enzymet vitamin D-hydroksylase til 25- hydroksykolekalsiferol (kalsidiol) som metaboliseres videre i nyrene til den aktive metabolitten 1,25- dihydroksykolekalsiferol (kalsitriol). Kalsitriol hydroksyliseres så til 1,24,25-trihydroksykolekalsiferol og 24,25-dihydroksykolekalsiferol som begge har lavere aktivitet enn kalsitriol. Eliminasjon
Kalsium blir eliminert hovedsakelig via fæces og inneholder uabsorbert kalsium så vel som sekret fra galle og pankreasvæske til lumen i gastrointestinal traktus. Vitamin D elimineres hovedsakelig via galle og fæces; bare en liten del av den administrerte dosen gjenfinnes i urinen. Karakteristikk hos pasienter: Plasmakalsiumkonsentrasjonen hos mennesket er konstant ca 2,5 mm (5.0 Eq/l; 10 mg/dl). Plasmakalsiumkonsentrasjonen er ikke nødvendigvis en indikasjon på totalt kalsiumnivå i kroppen. Hypokalsemi kan forekomme selv om den totale kalsiumkonsentrasjonen i kroppen øker. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Maisstivelse, xylitol, sukrose, gelatin, vegetabilske oljer, aspartam, magnesiumstearat, polydekstrose, ferskenaroma, α-tokoferol. 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant 6.3 Holdbarhet 3 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved romtemperatur, men ikke over 30 o C. 6.5 Emballasje (type og innhold) Plastboks: HDPE 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Weifa AS
Postboks 9113, Grønland 0133 Oslo 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) MTnr.: 98-4563 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Første gangs registrering av Weifa-Kalsium med vitamin D: 23.04.99 10. OPPDATERINGSDATO 24.02.2005