EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen
Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet det siste tiår (2009-2018) Finanskrisen med alvorlige følger for flere europeiske land, inkludert Euro-krise, med medfølgende krise for den europeiske integrasjonsprosessen Store kutt i europeiske forsvarsbevilgninger (14% siden 2006, en svak økning siden 2015) som forsterker et europeisk forsvarsunderskudd Russisk annektering av Krim-halvøya og støtte til russiske opprørere i Øst-Ukraina Ny todeling av Europa med klare paralleller til den kalde krigen
Transatlantisk og europeisk sikkerhet (2) Statskollapser i Europas nabolag (Syria og Libya), som har forårsaket store migrasjonsstrømmer til Europa med tilhørende destabilisering av europeiske samfunn Sterkere likheter mellom sikkerhetspolitikk (statssikkerhet) og samfunnssikkerhet En destabilisering av de institusjoner som tradisjonelt har lagt grunnlaget for europeisk sikkerhet og stabilitet Fremvekst av høyreradikale partier med sterke nasjonalistiske dagsordener med skepsis mot EU, globalisering, migrasjon, Islam, etc. Brexit som har ført til økt bekymring i EU Valget av Donald J. Trump som ny amerikansk president USAs ledervilje svikter USAs tyngdeforskyvning mot Asia som innebærer at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet
Nytt grunnlag for europeisk sikkerhet (1) Nato kommer «hjem» etter reelt å ha hatt internasjonale operasjoner som sin hovedoppgave siden 1990-tallet ISAF-operasjonen i Afghanistan ble avsluttet i 2014 og erstattet av en Operation Resolute Support som skal trene og øve afghanske sikkerhetsstyrker Nato fokuserer igjen på de tradisjonelle kjerneoppgavene som følge av en ny sikkerhetssituasjon i Europa Readiness Action Plan fra Wales-toppmøtet i september 2014 Den største omleggingen av Nato siden den kalde krigens slutt
Nytt grunnlag for europeisk sikkerhet (2)
Nytt grunnlag for europeisk sikkerhet (3) Hvordan skal Europa ta vare på egen sikkerhet i årene som kommer (strategisk autonomi)? Eksistensen av et europeisk forsvarsunderskudd siden alle viktige beslutninger angående europeisk sikkerhet og forsvar tas i de europeiske hovedstedene Er EU i realiteten bare en «tilskuer» til utviklingene i europeisk sikkerhetspolitikk, eller er EU nå i ferd med å bli en reell aktør på området? Det som utvilsomt skjer er at sikkerhets- og forsvarspolitikken i Europa er i ferd med å bli mer «felleskapeliggjort», dvs. at saker som forsvarsforskning og kapabilitetsutvikling legges inn under fellesskapsretten
Nytt grunnlag for europeisk sikkerhet (4) Debatten om europeisk strategisk autonomi Hvorfor og hvordan kan Europa ta større sikkerhetspolitisk ansvar? Rollene til FUSP og CSDP Permanent strukturert samarbeid (PESCO) Effektene av Brexit: Problemstillingen er om europeisk strategisk autonomi skal bygges med eller uten britene? Hvilket forhold skal EU og Nato utvikle i årene som kommer? Vil Nato «for alltid» ha fortrinnsrett på kollektivt forsvar siden også EU har en slik kollektiv forsvarsgaranti?
Nytt grunnlag for europeisk sikkerhet (5) Hva skal EU bli i stand til å gjøre alene om nødvendig? Hvilke typer militære operasjoner kan en så tenke seg at EU vil planlegge for i årene som kommer? Indre og ytre sikkerhet, slik som terrorbekjempelse, hybride trusler, cyber og energisikkerhet, organisert kriminalitet (sikkerhetspolitikk og samfunnssikkerhet er to områder som nå går mer over i hverandre) Å bidra til sikkerhet og stabilitet i Europas nabolag, dvs. fra Sentral-Asia til det sentrale Afrika Å støtte opp under og komplementere fredsoperasjoner i regi av FN Sikkerhet i «the global commons» der EU er en viktig bidragsyter til maritim sikkerhet Den største utfordringen for europeisk sikkerhet i dag er «peace without money, war without Americans» (Sven Biscop)
En ny sikkerhetspolitisk virkelighet for Norge (1) I Stortingsmeldingen «Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk» (Meld- St. 36 (2016-2017) understrekes blant annet følgende: Bevare de transatlantiske båndene og videreutvikle det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA Bidra til omstilling i Nato slik at alliansens kollektive forsvar styrkes mot gamle og nye sikkerhetsutfordringer Samtidig svikter USAs internasjonale ledervilje Meldingen understreker derfor at behovet for europeisk lederskap er større enn på lenge
En ny sikkerhetspolitisk virkelighet for Norge (2) De sikkerhetspolitiske utfordringene rykker nærmere Europa og oppleves ikke like sterkt på den andre siden av Atlanterhavet Bygge tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med utvalgte europeiske allierte Arbeide for tettere samarbeid mellom Nato og EU Utfordring for Norge: Å opprettholde prioriteten av nordområdene i en tid der andre sikkerhetsutfordringer som migrasjonskriser, statskollapser, borgerkriger, Syria, Libya, men også forholdet til Russland er blitt gitt mer prioritet fra våre øvrige allierte
To dilemmaer for norsk forsvarspolitikk «Entrapment» å bli involvert i konflikter som en ikke ønsker å bli delaktig i Irak-krigen i 2003 der amerikanerne la sterkt press på Norge om å bidra, jfr. daværende USA-ambassadørs advarsel til norske politikere «Abandonment» faren for å bli oversett og marginalisert av den stormakten en ønsker å holde seg inne med Frykten i Norge for at «en væpnet konflikt i nordområdene kan være for stor for Norge å håndtere, men for liten for Nato/USA» For alle praktiske formål dreier Nato seg for Norge om vårt bilaterale forhold til USA en allianse innen alliansen (R. Tamnes) De to dilemmaene vil alltid komme til uttrykk når en mindre stat ønsker å knytte seg til en større
Avslutning Europa må i større grad bidra til å sikre forpliktelsene til kollektivt forsvar og til avskrekking under Nato-traktatens Artikkel 5 Etter Ukraina presser Nato medlemmene sine til at de oppfyller kapabilitetsforpliktelser med fornyet styrke Europa må øke sine bidrag fordi slik situasjonen er i dag baserer Artikkel 5 seg nesten alene på det faktumet at USA er medlem av Nato, noe som i seg selv er en svært uheldig situasjon Dette krever at EU-landene fornyer og moderniserer sine kapabiliteter og dekker opp sine egne kapabilitetsmangler Reformer av EUs institusjoner Å bidra til å styrke robustheten til stater i Europas nabolag og en mer integrert tilnærming til konflikter og kriser