Samlokalisering av helsetenester i regionsentera i Hordaland

2018 Samlokalisering av helsetenester i regionsentera i Hordaland

OM RAPPORTEN Ansvarleg avdeling/eining: Planseksjonen, Hordaland fylkeskommune Juni 2018 2

INNHALD Innleiing... 4 1. Regionale og nasjonale føringar... 5 1.1 Regionale føringar i Regional plan for attraktive senter i Hordaland... 5 1.2 Statlege føringar for lokalisering av helsetenester... 5 1.3 Helse Vest: Nasjonale føringar for lokalisering av spesialisthelsetenesta... 8 1.4 Helse Bergen: Spesialisthelsetenester til regionsenter. Modellar for desentralisering og samarbeid... 9 1.5 Fylkeskommunal tannhelseteneste - føringar for lokalisering... 11 2. Ulike tilnærmingar og modellar for samlokalisering... 12 2.1 Nordhordlandsregionen: Region Nordhordland Helsehus... 12 2.2 Helselandsby på Straume i Fjell kommune... 14 2.3 Stord lokalsjukehus, presentert av Anne Karin Fossdal... 16 3. Hovudkonklusjonar for samlokalisering i regionsenter... 18 Relevante rapportar, planar og styrande dokument... 19 Notar... 19 3

INNLEIING Denne rapporten baserer seg på samlingar og arbeid som har vore gjort i regi av Forum for regionsenterkommunar. Det er særleg møta 11.05.2017 og 13.03.2018, og presentasjonane i desse, som ligg til grunn for det rapporten tar sikte på å formidle. Hordaland fylkeskommune har òg utarbeidd ein oversikt over helsetenester i regionsentera, basert på statistikk, per mars 2018: AUD-rapport 04-18 Helsetenester i senterstrukturen. Prosent av verksemder lokalisert i senterstruktur (utanom Bergen) SPESIALISERTE LEGETENESTER LEGETENESTER - PSYKISK HELSEVERN TANNHELSETENESTER SJUKEHUSTENESTER FYSIOTERAPITENESTE HJEMMESJUKEPLEIE ALLMENN LEGETENESTE REHABILITERINGS- OG PLEIE- OG OMSORGSTENESTER I INSTITUSJON PSYKISK HELSEVERN RUSMIDDELINSTITUSJONAR 0 56 50 50 41 41 39 33 30 29 0 77 22 0 16 0 22 7 35 30 33 0 11 71 100 0 44 8 50 23 25 30 12 12 7 24 33 37 Regionsenter Kommunesenter Lokalsenter Utanfor senter På fylkeskommunen si heimeside finn du utfyllande informasjon om forumet. Der ligg også presentasjonar frå møte og rapportar tilgjengeleg. 4

1. REGIONALE OG NASJONALE FØRINGAR Samlokalisering av helsetenester desentralisert i kommunane er forankra i regional og nasjonal politikk. I det følgande vil vi kort gjere greie for dei mest sentrale føringane. 1.1 Regionale føringar i Regional plan for attraktive senter i Hordaland I desember 2014 vedtok Hordaland fylkesting Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel (Senterplanen). Planen skal leggjast til grunn for regionale organ si verksemd, og for kommunal og statleg verksemd i regionen. (PBL 8-2). Slik er planen eit av fylkeskommunen sine styringsverktøy, som mellom anna skal sikre samarbeid og samspel, og god regional utvikling. Den regionale planen for attraktive senter har følgjande hovudmål: Hordaland skal ha eit nettverk av attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal legge til rette for vekst i heile fylket. Kapittel 3 i Senterplanen, tar opp kva for tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggast til sentera i fylket. Ein ser samarbeid med regionsenterkommunane som tenleg for slik satsing. Dei 10 regionsentera i Hordaland er: Knarvik, Vossevangen, Straume, Kleppestø, Osøyro, Norheimsund, Odda sentrum, Leirvik, Husnes, Indre Arna. Til kapittel 3 er det vedteke overordna mål, delmål og tiltak i handlingsprogram. Det overordna målet omhandlar kva forventningar innbyggarane skal kunne ha til innhaldet i sentera i Hordaland. Det overordna målet for kapittel 3 er: Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen Eit delmål under dette er: I sentera i Hordaland skal det leggjast til rette for publikumsretta og besøksintensive offentlege og private tenester Retningslinjer i planen konkretiserer prinsipp for lokalisering av statlege, fylkeskommunale og kommunale helsetenester. Samlokalisering av helsetenester er eit tiltak for oppnå måla. Innhaldet i dette tiltaket er å samle og formidle informasjon om modellar for korleis ein kan få til samlokalisering mellom stat, fylkeskommunen og kommune når det gjeld helsetenester. Denne rapporten oppfyller intensjonane med dette tiltaket. 1.2 Statlege føringar for lokalisering av helsetenester Statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging legg føringar for lokalisering. Mellom anna er det fokus på at besøks- og arbeidsplassintensiv statleg verksemd skal tilpassast senterstruktur og kollektivknutepunkt. I planlegginga må kommunar, fylkeskommunar og statlege styresmakter samarbeida. Kollektivtransport og vegsystem er til dels fylkeskommunale verkemiddel som er viktige faktorar for utvikling av regionsentera, også for tenestetilbodet. Staten bør vera eit førebilete og ein påliteleg aktør både som tenesteprodusent og eigedomsforvaltar. I Meld.St. 22 (2015/16) Nye folkevalte regioner rolle, struktur og oppgåver pålegg regjeringa statlege etatar å fylgje regional politikk. Arbeidet med samlokalisering av helsetenester stør seg òg på Meld.St 18 (2016/17) Sterke byar og berekraftige distrikt. Denne meldinga omfattar regjeringa sin regionalpolitikk, som legg vekt på ein heilskapleg utvikling i distrikta og byane. I meldinga er det mellom anna fokus på meir balansert lokalisering av statlege arbeidsplassar og spreiing av kompetanse også utanfor dei større byane. Staten bør plassere dei 5

besøks- og arbeidsplassintensive verksemdene sine i sentera fordi det bidreg til reduserte klimagassutslepp knytt til transport, det gjev eit betre tenestetilbod, og er positivt for livet i sentera og styrkjer handelen. I meldinga presiserer regjeringa at arbeidet med regionsentera, lokalt og regionalt, skal gje grunnlag for vekst i heile fylket. Vidare er Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) viktig for strukturen helsetenestene no får; nasjonalt, regionalt og lokalt. Mellom anna seier planen at ein bør halda på alle dagens sjukehus, men at fleire bør endrast og utviklast vidare. Små sjukehus kan bli helsesenter, der kommunane si helse- og omsorgsteneste og spesialisthelsetenesta i samhandlar om dei helsetenestene folk treng der dei bur (s. 3) Plantegning 1. etasje Helsehuset i Knarvik, LINK Arkitektur 6

Kapittel 14 i den nasjonale helse- og sjukehusplanen tar føre seg ei betre oppgåvedeling og samarbeid mellom sjukehusa. Her finn vi prinsippet om at «Desentraliserte spesialisthelsetjenester, gjerne samlokalisert med kommunale helse- og omsorgstjenester, skal videreutvikles for å gi gode tjenester i nærmiljøet og helhetlige pasientforløp». Nasjonalt sikrar ein medverknad på lokalt nivå gjennom at «Vesentlig endring i oppgavedeling mellom sykehus må avklares i lokale prosesser der kommunene også skal høres.» Desse nasjonale føringane stør opp under den regionale politikken for arbeidet med lokalisering av helsetenester. 7

1.3 Helse Vest: Nasjonale føringar for lokalisering av spesialisthelsetenesta Denne framstillinga bygger på Pål Iden, assisterande fagdirektør i Helse Vest, sitt innlegg 13.03.2018. Spørsmålet om desentralisering av spesialisthelsetenester er påverka av overordna trendar i helsefeltet. Medisinske trendar fører til kortare opphald på sjukehus både før og etter behandling, meir poliklinisk og dagkirurgisk behandling. Meir heimebasert behandling og rehabilitering. Helsepolitiske trendar De regionale helseføretaka består, og ein har fire helseregioner som stadig konsoliderer meir. Regionane skal vere sjølvforsynte når det gjeld behandlingstilbod. Teknologiske trendar: Digital samhandling og digitale tenester påverkar form og innhald i tilbodet. Kulturelle trendar: Pasientrolla blir styrka betydeleg. Globalisering opnar for tenestetilbod internasjonalt. Institusjonar bryt saman, og ein får kanskje andre former for tenestetilbod, til dømes basert på delingsøkonomiske prinsipp Helse Vest sin strategi speglar den nasjonale helse- og sjukehusplanen og trendar i helsefeltet. Ei overordna målsetjing er: Spesialisthelsetenester skal utførast heime hjå pasientane når det er formålstenleg og ressurssparande. I strategien seier ein mellom anna at spesialisthelsetenestene og spesialistkompetansen må gjerast tilgjengeleg fleire stader. Tenestene må leverast på andre måtar, fortrinnsvis utanfor sjukehusa. Dette gjeld både førebygging, diagnostisering, behandling, habilitering og rehabilitering. Kompetansen og tenestene må i større grad vere tilgjengeleg nærare pasienten, og mykje må digitaliserast og automatiserast. Helse Vest har vidare nokre prisnipp som skal bidra til å realisere meir desentraliserte teneste. Mellom anna skal helseføretaksområda vere sjølvforsynte med spesialisthelsetenester, og ein skal streva etter likskap i tenester, kvalitet og tilgjenge også innafor helseføretaksområda. Ein vil òg nytte ordninga med avtalespesialistar meir strategisk. Ved fornying eller kjøp av private tenester, vil ein syte for at desse tenestene blir lokalisert i regionsentera. Regionale planar må samsvare med lokale planar, og må springe ut frå pasientane sine behov. Dette krev godt samspel mellom regionalt og kommunalt nivå for utvikling av helsetenestetilbodet i Hordaland: «Kommunane og fastlegane vil få ei endå større og viktigare rolle i den samla helsetenesta. Mange pasientar får dessutan tenester frå spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta på same tid gjerne i eigen bustad. Organisasjonen og strukturen må derfor ta utgangspunkt i pasientane sine behov, og nødvendige endringar må gjerast for å skape ei betre og meir samanhengande teneste.» Pål Iden framheva prinsippet om at ein i Helse Vest skal desentralisere alt ein kan, og sentralisere berre det ein må! 8

1.4 Helse Bergen: Spesialisthelsetenester til regionsenter. Modellar for desentralisering og samarbeid Dette avsnittet byggjer i hovudsak på innlegg frå viseadministrerande direktør for helse Bergen, Anne Sissel Faugstad. Helse Bergen har samarbeid med kommunane og desentralisering som eit viktig satsingsområde nedfelt i utviklingsplan for verksemda. Helse Bergen har vore ein pioner og ein pådrivar for slikt samarbeid. Utviklingsplanen for Helse Bergen er ein fireårig plan, som no er i revisjon. I februar og mars 2018 inviterer Helse Bergen samarbeidspartnarar i kommunane og ved universitetet og høgskulane til arbeidsmøte der framtidas helsetenester er tema. Utviklinga av helsetenester, og kva struktur desse skal ha, blir også forma av faktorar utanfor sjølve helsefeltet. I regjeringa sin siste perspektivmelding blei det peikt på fylgjande faktorar som helsetenestene må ta omsyn til. Perspektivmeldingen 2017 Samfunnet og tenesteutviklinga vil ikkje kunne møte utfordringane med vekst, ved å effektivisere, eller med teknologi aleine. Heller ikkje ein kombinasjon av desse vil vere løysinga aleine. Utfordringane som følger med må løysast i samarbeidsformer. Organisatorisk har ein eit samarbeid mellom sjukehusa i Helse Bergen og 24 av kommunane i Hordaland som er organisert slik: 9

Samhandlingsstrukturen i Helse Bergen: Det er oppretta samhandlingsavtalar på ei rekkje område med kommunane. Desse formene og modellane for samarbeid som ein har god erfaring med: Samlokalisering av fleire helsetenester. Utviklings- og prosjektsamarbeid, t.d. tidsavgrensa innovasjonsprosjekt, utvikla og sett i bruk i kommunane. Desentralisert spesialistoppgåver i sjukehusa sin regi. Oppgåveoverføring når spesialisthelsetenester blir utført av kommunen. Ambulante tenester i regi av sjukehusa. Her er allereie nokre gode tenester, men stort potensiale for meir. Nettverk- og kompetansebygging er den mest utbygde modellen. T.d. lærings- og mestringsnettverk, palliative nettverk, 5-årig kompetanseløft i samarbeid med Bergen kommune, etablering av recoveryskole. Sjukehusa i Helse Bergen leiger lokale i ulike helsehus, kommunale og private bygg i fleire kommunar, innan psykiatri, somatikk, LAR og prehospitale tenester. Ein har og knytt til seg private avtalespesialister. Lokaliseringa av desse har ikkje alltid vore gunstig, og grunna lange avtaler er det vanskeleg å relokalisere desse i t.d. regionsentera. Ein meiner å sjå resultat i form av innsikt i kvarandre sine tenester og auka kompetansebygging på tvers av tenesteområda. 10

1.5 Fylkeskommunal tannhelseteneste - føringar for lokalisering Fylkestannlegen er i ei særstilling innan fylkeskommunen, då denne helsetenesta er den einaste att, etter at spesialisthelsetenestene og fylkeskommunen ble skild i 2001/2002. Tannhelsetenesta i Hordaland er delt inn i seks distrikt og seks regionale tannhelsekompetansesenter. I Hordaland eig og driv fylkeskommunen dette sjølv. Prioriterte grupper hos fylkestannlegen utgjer 1/3 av folkesetnaden, og Lov om tannhelsetjeneste (1983) seier mellom anna: Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetenester i rimelig grad er tilgjengeleg til alle som bur eller oppheld seg mellombels i fylket. Tilbodet skal vere regelmessig og oppsøkande Førebygging skal vere prioritert føre behandling Frå 2002 til 2017 ser ein ei tydeleg endring i tannhelsestellet. Det er mykje færre tilfelle av tannråte mellom barn og unge: Frå 34% til 57% av alle 12-åringar har aldri opplevd å ha tannråte. Frå 13% til 23% av alle 18-åringar har aldri opplevd å ha tannråte. Fylkestannlegen, Arne Åsan Ein ser også at heile tannprotesar (gebiss) ikkje lenger er eit vanleg fenomen mellom eldre. Dei har eigne tenner, som krev stell og reparasjonar. Desse endringane krev ei omstilling av fylkestannhelsetenesta. Tidlegare var fylkestannlegen sine klinikkar oftast lokalisert på skular. No ser ein altså at tannpleiar løyser det meste for dei fleste barn og unge, medan det er pasientar innan rusomsorg, psykiatri og i sjukeheim som treng tannlegen. Tannhelsa er ein sikker indikator for livssituasjonen til pasienten. Derfor er samarbeid med mellom anna barnevern og helsestasjon svært viktig. I 2016 vedtok fylkestinget Klinikkstrukturplan for tannhelsetenesta i Hordaland, og det blir mellom 25 og 30 tannklinikkar i Hordaland i 2030. Fylkestannlegen i distrikt Nord, med klinikk og overtannlegen, skal inn i Region Nordhordland Helsehus. Samlokalisering er viktig og nyttig, for å sikre kvalitet i den totale helsetenesta. Ein vil prioritere lokalisering i regionsentera, og små kommunar kan ikkje rekne med eigne klinikkar. Regional plan for attraktive senter i Hordaland fungerer som ein viktig reiskap for god struktur og lokalisering av klinikkar, mellom anna fordi planen legg til rette for at tenestene skal vere sentralt plassert, med godt kollektivsamband og universell utforming. 11

2. ULIKE TILNÆRMINGAR OG MODELLAR FOR SAMLOKALISERING I Hordaland har ein på ulike måtar søkt å løyse ei meir samlokalisert og pasientnær tenestetilbod. På Stord har ein utgangspunkt i lokalsjukehuset, medan ein i Lindås tek utgangspunkt i ei interkommunal legevakt og eit veksande regionsenter. Fjell er den kommunen som har kome lengst i arbeidet med samlokaliserte, desentraliserte helsetenester. 2.1 Nordhordlandsregionen: Region Nordhordland Helsehus Prosjektet blei presentert av Anne Hildegunn Færøy, samhandlingskoordinator i Nordhordland Utviklingsselskap IKS. Helsehuset blir lokalisert sentralt i Knarvik, og vil ha eit samla areal på 16 824 kvm BTA (inkl. parkering). Målet har vore å realisera eit helsehus som legg til rette for brukarvennlege, berekraftige og framtidsretta løysingar, der kommunale, interkommunale og spesialiserte helsetenester vert samlokalisert og samarbeider på tvers av tenester og nivå. Kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy og Radøy har vedteke å byggja eit felles helsehus sentralt i Knarvik. Dei er sams byggherre for dette gjennom felles eigarskap i selskapet Region Nordhordland Helsehus IKS (RNHI). Dette har ført til at RNHI, på vegne av dei ni kommunane i Region Nordhordland, er byggherre og eigar med ansvar for oppfølging, utleige, drift og vedlikehald, og leveranse av areal med kvalitetar som svarar til leigetakarane sine behov. Kvifor ei slik samlokalisering, og kvifor i Knarvik? Både for brukarane og for tenesteytarane er meir tverrfagleg kompetanse under same tak positivt. Ein ser føre seg betre behandlingstilbod ved betra koordinering, samhandling og samarbeid mellom aktørane. Vidare trur ein på at dette vil styrke fagmiljøa og kompetansebygginga, og kan føre til betra rekruttering. Ein ønskjer å møte brukarane med «ei dør inn», og dessutan samle tenester for ei brukargruppe i same etasje. Ein trur og at samlokalisering i Helsehuset vil føre til auka beredskap, både akuttmedisinsk og ved langvarige behov for koordinerte tenester. Når ein no bygger nytt, og i tett samarbeid med brukarar og leigetakarar, håpar ein på betre utnytting av felles areal og mulige stordriftsfordelar. Ein tenkjer òg at ei slik samlokalisering kan bidra til å styrka tenestene i den enkelte kommune ved kompetanseoverføring, rettleiing og ved å vere ein base for meir ambulante tenester. Slik kan Helsehuset bli eit kompetansesenter for regionen. 12

Når det gjeld sjølve lokaliseringa i Knarvik, var det ingen aktuelle alternative lokale med eit slikt omfang som behovskartlegginga har skissert. Det ble rådd til å byggja nytt frå grunnen av. Knarvik er eit knutepunkt for Nordhordlandskommunane, og Nordhordland legevakt utgjer grunnmuren i Helsehuset. Vidare er Helse Bergen tydleg på at deira tenester skal vere lokalisert i Knarvik. Tenestetilboda i Knarvik rekrutterer allereie frå Bergen, både pasientar og helsepersonell. Eit felles helsehus i Knarvik kan bidra til å utvikla og styrka Knarvik som regionsenter. Link Arkitektur sin illustrasjon av det framtidige bygget som skal huse Region Nordhordland Helsehus. Korleis har ein jobba interkommunalt og mot helsesektoren for å få til eit interkommunalt helsehus? Arbeidet med dette går attende til 2004, ut frå eit ønske om og behov for meir samarbeid på tvers av kommunane og med sjukehusa, og å halda på og få fleire spesialisthelsetenester til regionen. Vidare jobba ein slik: 2010 2014: Utgreiingsprosjekt med konsekvensutgreiing, interessentanalyse med vurdering av ulike løysingar og modellar for samlokalisering. 2014: Alle kommunane vedtok at regionen skulle byggja helsehus. Region Nordhordland Helsehus IKS blei etablert, med ansvar for å oppføra og drifta bygget. 2017: Forprosjektrapport godkjent og endeleg vedtak i 9 kommunestyre -om lånerammer og realisering. Konkurransegrunnlag for totalentreprise ferdigstilt og utlyst Ein har arbeidd saman med framtidige leigetakarar og nytta brukarinvolvering i prosessane frå mogelegheitsstudie til planlegging og utarbeiding av skisser. Brukargruppa har deltatt aktivt med å utvikla bygget og sikra eit tverrfagleg perspektiv i arbeidet gjennom m.a. romprogram og møbleringsplanar, universell utforming og omsyn til brukarane, og logistikk og løysingar for sambruk. Det har vore fleire rundar med endringar og revisjonar. Det har vore verdifullt at leigetakarane har samarbeidd på tvers av fag og nivå. Status for prosjektet per mars 2018 er at bygget er fullteikna med leigetakarar, og ein har mellom anna avtaler med Helse Bergen, Lindås kommune og Fylkestannlegen. 230 250 personer vil på dagtid ha 13

arbeidet sitt i Helsehuset. I tillegg vil det vere aktivitet på kveld, natt og helg. Ein reknar med 400-600 brukarar (pasientar) vil gå inn og ut av Helsehuset kvar dag. Ein ventar ferdigstelling og innflytting i 2020/2021. 2.2 Helselandsby på Straume i Fjell kommune Helsesjefen i Fjell kommune, Terje Handal presenterte korleis ein i Fjell kommune over lengre tid har arbeidd med desentralisert samlokalisering av helsetenester i prosjektet kalla Helselandsbyen. Kvifor på Straume? Kommunesenteret for Fjell er lokalisert på Straume, og området er regionsenter for kommunane Fjell, Sund og Øygarden, med eit samla innbyggjartal på om lag 37 500. Desse vil verte slått samen til ein felles kommune frå januar 2020; Øygarden kommune. Ein større samla kommune vil gje større påverknadskraft og styrke regionen. Eit større samla fagmiljø i den nye kommunen kan gje meir effektiv drift, betre kvalitet på tenester og større mangfald i oppgåver i regionen. Straumeområdet har dei siste 10-åra hatt stor vekst. Kjøpesenteret Sartor senter har utvikla seg til eit område med bygg i stor skala, med stor aktivitet knytt til handel og service. Det er bygd opp infrastruktur med veg, handel og servicetilbod knytt til området rundt kjøpesenteret. Dei fleste innbyggjarane i Fjell, Sund og Øygarden er innom Straumeområdet jamleg, og senterområdet har utvikla seg til eit sentralt samlingspunkt for kommunane. Straume si sterke stilling i regionen har gjort det ønskeleg med ein samling av kommunale og regionale servicetilbod her. Nord for kjøpesenterområdet har Fjell kommune råderett over større område til offentleg service. Her er mellom anna rådhus og samlokalisering av helse- og omsorgstenester bygd opp gjennom åra 1986-2017. Moglegheita for å erverve større sentrale og samanhengande byggeområde i offentleg eie har gitt kommunen høve til ein slik sentralisering av dei offentlege tilboda. Utviklinga av det kommunale servicetilbodet har skjedd parallelt med utviklinga av Sartor senterområde. Kvifor samlokalisering? Tverrfagleg kompetanse under same tak eller i tett nærleik gir positive verknader. Behandlingstilbod kan verte betre koordinert gjennom samhandling og samarbeid mellom aktørane. Ein kan samla eit større tverrfagleg miljø, noko som kan vere attraktivt i høve til rekruttering av helsepersonell. Samarbeid på tvers av fag og nivå vil og kunne gje betre og meir skreddarsydd behandling av pasientar. Kort avstand til ulike tilbod gjer det enklare for brukarar å finna og nytta ulike helsetilbod, samt at kort avstand mellom ulike tilbod mogleggjer mindre transport og meir tid til behandling på kort tid mellom ulike behandlingsformer. Brukarane kan møtast med «ei dør inn» og raskt visast vidare til rette behandlingstilbod. Ei samla lokalisering vil gje auka beredskap, både akuttmedisinsk og ved langvarig behov for koordinerte tenester. Ein får og høve til å nytta arealet betre, og samlokalisering gir stordriftsfordelar. Vidare vil samlokalisering styrke tenestene ved auka kompetanse samla på ei stad, noko som gjer det mogleg å fungera som ein base for meir ambulante tenester. 14

Tilbodet på Straume er i dag omfattande og framleis under utvikling: Korleis har ein jobba interkommunalt og mot helsesektoren for å få til eit interkommunalt samarbeid? Drivkrefter for utvikling av helselandsbyen har vore politisk forankring og delegasjon, der samarbeidd mellom kommunane om behov for tilbod, lokalisering og finansiering har vore viktig. Ei styringsgruppe med brei kompetanse og avgjerdsmakt har gitt grunnlag for handlekraft og samla kompetanse for å forma og utvikle tilbodet slik det står fram i dag. Det er fokusert på å ha god kompetanse for å utvikla fagområdet, og ein har henta impulsar m.a. internasjonalt. Langsiktige prognosar for utvikling av folketal, demografi, helse og omsorgsbehov, og behovet for å tiltrekke seg naudsynt kompetanse har vore viktige føringar i prosjektet. Kommunen har lagt vekt på aktivt samarbeid med Helse Bergen og andre sentrale aktørar for å sikra kvalitet og breidde i tilboda, noko som gjer tilboda trygge og attraktive for folk i området. Kostnadsverknader har vore vurdert i eit langsiktig perspektiv, og ein har difor gjort vesentlege investeringar for å redusera framtidige utgifter. Ein har hatt fokus på brei dialog og informasjon mellom alle involverte i prosessen, og lagt vekt på ynskja innhald i tilbodet, der den økonomiske fordelinga er teken til slutt. Viktig har og vore at det er halde ein god tone kommunane imellom. 15

2.3 Stord lokalsjukehus, presentert av Anne Karin Fossdal Stord sjukehus har dei fem kommunane Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Tysnes og Stord som opptaksområde, med rett under femti tusen innbyggarar. Stord sjukehus har vidareutvikla rolla som nav for helsetenestetilbodet for desse kommunane. Ein har koplingar til Høgskulen på Vestlandet gjennom aktuelle studietilbod ved campus på Stord, til primærhelsetenesta, og ein har dei seinare åra vidareutvikla akuttilbodet for regionen ved å opprette åtte kommunale akutte døgnsenger (KAD) i nytt bygg. Ein samarbeider med Stord DPS og BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk), som held til i lokale som ligg like ved Stord sjukehus. Stord sjukehus og det nye legevaktbygget. (Bilete: Helse Fonna) Det nye interkommunale døgnavdelinga og legevaktbygget er eit samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og den interkommunale legevakta på Stord, Fitjar og Bømlo. Bygget rommar mellom anna observasjonssenger og akutte døgnsenger (KAD), som er eit resultat av nye krav til kommunane om å gi tilbod til pasientar som er for friske for å vere lagt inn på sjukehuset, men for sjuke til å flytte heim. Dette er den mest synlege delen av samarbeid og samlokalisering på Stord, fordi han er ny og har fått eige bygg. Stord sjukehus har ei sentral rolle som formidlar og koordinator for helsetilboda til folk i regionen. Kva er det som særleg pregar lokalsjukehuset på Stord? Stord sjukehus er ein del av noko større, som ein aktør i lokalmiljøet, også som arbeidsgjevar, og ein institusjon som er med å gje identitet til staden. Stord sjukehus engasjerer difor innbyggarane på fleire nivå. Helse Fonna vil skape tillit hos brukarane ved å fokusere på kvalitet på tenestene og nærleik i regionen. Tett samarbeid mellom lokalsjukehuset og kommunen gjennom den interkommunale legevaktordninga, bidreg også til rolla sjukehuset har i regionen. Kommunen skal syte for allmennlegeteneste medrekna legevaktordning, fysioterapiteneste, sjukepleie, helsesysterteneste og heimesjukepleie. Dette er rekna som primærhelsetenesta. 16

Lokale eldsjeler som strikker til tidleg fødde på Stord sjukehus. (Bilete: Avisa Sunnhordland) Helseføretaket Stord sjukehus er ein del av spesialisthelsetenesta. I samhandling med m.a. legevakta er Stord sjukehus heilt avhengig av god vurderingskompetanse. Vurderingskompetanse inneber god kunnskap, men like mykje å ha handlingsrom til å nytta kunnskapen og utøva vurderingsevna. I samarbeid med større sjukehus med spesialkompetanse, med legevakta eller med fastlegen i primærhelsetenesta, står lokalsjukehuset sin kunnskap og vurderingskompetanse sentralt. På lokalsjukehuset Stord søkjer ein å vere gode på det som feilar folk flest. I Noreg blir det fleire kronisk sjuke som dessutan lever lenger. Stord sjukehus skal gje eit utvida legevakttilbod, syte for tenester til dei som er ofte innlagd, og dei som har kronisk sjukdom. Oppgåvedelinga mellom primærhelsetenesta, Stord sjukehus og andre, er viktig og har vore arbeidd med dei siste åra. Mellom anna har ein arbeidd med ei oversikt over tenestetilboda hjå Stord sjukehus og retningsliner for kvar fastlegen skal sende pasientar. Ein har ønskt å identifisere tenester kommunane kan ta imot frå lokalsjukehuset, og at primærhelsetenesta til ein viss grad skal forplikte seg for å styrke det desentrale behandlingstilbodet ved Stord sjukehus. Meir samhandling og arbeid i nettverk er viktig, særleg med tanke på tenester som er i grenselandet for primærog spesialisthelsetenesta, som behandling av eldre og kronikarar. Stord sjukehus formidlar òg eit utstrekt tilbod av ambulerande spesialisttenester. Sjukehuset samarbeider tett med Høgskulen på Vestlandet (HVL), som har campus med studietilbod bachelor sjukepleie og master i klinisk helse- og omsorgsvitskap på Stord. Stord lokalsjukehus har eit betydeleg tal studentar frå HVL i praksis. Sjukehuset rekrutterer fersk kompetanse og kan tilby deltaking i solide og godt kopla fagmiljø, og ein kan vedlikehalde og utvide kompetansen sin også utanfor Stord sjukehus. Helse Fonna har tenestebustader for utleige på Stord. Desse er svært etterspurde, og bidreg til attraktiviteten for lokalsjukehuset som arbeidsplass og kommunen som bustadkommune. 17

3. HOVUDKONKLUSJONAR FOR SAMLOKALISERING I REGIONSENTER Eit grunnleggande prinsipp for lokalisering av helsetenester er å desentralisere alt ein kan, og sentralisere berre det ein må! Om ein tar utgangspunkt i dei erfaringane og innspela som har kome, er det særleg nokre punkt vi kan framheva som nyttige for regionsenterkommunane. Aktivt planlegge for å sikre areal og lokale som har god sentral plassering for samlokalisering. Ta initiativ til samarbeid med nabokommunar, Helse Vest og Hordaland fylkeskommune ved Fylkestannlegen om lokalisering. Vurdere trong for nybygg for å samlokalisere tenester. Om ein skal bygge nytt for samlokalisering, må det vere rom for utleige. Vere ein pådrivar for å lokalisere private avtalespesialistar i regionsenter. Styrkje lokalsjukehuset gjennom optimal bruk og tilvising frå primærhelsetenesta til spesialisthelsetenesta. Rekruttere gjennom å legge til rette for kompetanseheving i eit regionalt samarbeid. Rekruttere gjennom å tilby attraktive bumiljø, mellom anna leigebustader til tilflyttarar. Vurdere konsekvensane av medisinske, helsepolitiske, teknologiske og kulturelle trendar i arbeidet med samlokalisering. Frå samtale mellom innleiarar på møte 13. mars 2018. (Bilete: HFK) 18

RELEVANTE RAPPORTAR, PLANAR OG STYRANDE DOKUMENT Lista er ikkje uttømmande. Meld.St. 18 (2016-2017) Berekraftige byar og sterke distrikt: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20162017/id2539348/ Meld.St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 2019) https://www.regjeringen.no/contentassets/7b6ad7e0ef1a403d97958bcb34478609/no/pdfs/stm201520160011 000dddpdfs.pdf AUD-rapport 04-18 Helsetenester i senterstrukturen. Hordaland fylkeskommune: https://www.hordaland.no/nn-no/rapportar-og-statistikk/aud-rapportar/ Regional plan for attraktive senter i Hordaland 2015-2026. Hordaland fylkeskommune: https://www.hordaland.no/globalassets/for-hfk/plan-og-planarbeid/regionale-planar/regional-plan-forattraktive-senter-i-hordaland_web.pdf Regional areal- og transportplan for Bergensområdet 2017-2028. Hordaland fylkeskommune: https://www.hordaland.no/globalassets/for-hfk/plan-og-planarbeid/regionale-planar-under-arbeid/regionalatp/regional-areal--og-transportplan-for-bergensomradet_2017_30.10.17.pdf Regional plan for areal og transport på Haugalandet. Hordaland fylkeskommune: https://www.hordaland.no/globalassets/for-hfk/plan-og-planarbeid/regionale-planar/atp-haugalandet-vedtattplan-web.pdf Helse 2035. Strategi for Helse Vest: https://helse-vest.no/seksjon/styresaker/documents/2017/11.05.2017/sak%2005417%20vedlegg%201%20- %20Helse%202035%20Strategi%20for%20Helse%20Vest.pdf Utviklingsplan 2035. Helse Bergen: https://helse-bergen.no/om-oss/utviklingsplan-2035 NOTAR 1 De fire regionale helseforetakene har ansvaret for å sikre befolkningen i regionen tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester. Spesialisthelsetjenesten omfatter somatiske og psykiatriske sykehus, poliklinikker og behandlingssentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, institusjoner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, prehospitale tjenester, privatpraktiserende spesialister og laboratorie- og røntgenvirksomhet. For tilstander (både fysiske og psykiske) som krever spesialisert behandling, henvises pasienten fra primærhelsetjenesten, oftest fra fastlegen. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. (Kilde: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/nokkeltall-og-fakta---ny/slik--erspesialisthelsetjenesten-bygd-o/id528748/) 19

Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 Bergen Telefon: 55 23 90 00 E-post: hfk@hfk.no www.hordaland.no Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. 1