04/2003 Rikstrygdeverket Utredningsavdelingen Overgangsstønad - hva skjedde med de som mistet overgangstønaden pga innføring av et nytt vilkår i 1999?
FORORD Formålet med rapporten er å kartlegge hva som skjedde med de som mistet overgangsstønad etter at et nytt vilkår ble innført for eneforsørgere i juli 1999. Det nye vilkåret innebar at eneforsørgere som levde i et stabilt samboerskap (samboer i 12 av de siste 18 månedene) med en annen enn barnets far, mistet retten til stønad som enslig forsørger. Rapporten er en forløpsanalyse der vi følger målgruppen før reformen i 1999 i forhold til en del variable som overgangsstønad, sysselsetting, arbeidssøking, attføring, dagpenger, fødselspenger, stønad til barnetilsyn, sosialhjelp eller uføretrygd. Hensikten er å se om det skjer noe spesielt med overnevnte variable etter juni. Vi sammenligner hele tiden med de som beholdt overgangsstønad etter innføringen av nytt vilkår. Rapporten bygger på data fra Statistisk sentralbyrås database, FD-trygd. Rapporten er utarbeidet av Pia Rønnevik Rendedal, Analyse- og metodekontoret, Utredningsavdelingen. Rikstrygdeverket 2003 Arild Sundberg Trygdedirektøren Hilde Olsen Avdelingsdirektør 2
1 INNLEDNING... 4 Problemsstilling... 4 Hva er overgangsstønad... 4 Variable og utvalg... 5 2 KJENNETEGN... 6 Kjønn og alder... 6 Sivilstatus... 7 Yngste barns alder og antall barn... 8 Oppsummering... 9 3 MÅNEDLIG UTVIKLINGSTREKK I 1999... 10 Overgangsstønad, Sysselsetting, arbeidssøkere og inntekt... 10 3.1 Overgangsstønad... 10 3.2 Arbeidssøkere... 11 3.3 Sysselsetting... 12 3.4 Inntekt... 13 Overgang til andre Ytelser/stønader... 14 3.5 Dagpenger... 14 3.6 Attføring/rehabilitering... 15 3.7 Stønad til barnetilsyn... 16 3.8 Fødselspenger... 16 3.9 Uføre... 18 3.10 Sosialhjelp... 18 Oppsummering... 19 4 KONKLUSJON... 21 3
INNLEDNING PROBLEMSSTILLING Per 1. 1999 ble vilkårene for rett til stønad som enslig mor/far endret, slik at eneforsørgere som lever i et stabilt samboerskap (samboer i 12 av de siste 18 månedene) med en annen enn barnets mor/far, mister retten til stønad som enslig forsørger. Dette førte til en betydelig reduksjon i antall mottakere av overgangsstønad. Formålet med denne analysen er å kartlegge hva som skjedde med de som mistet overgangsstønaden i juli 1999. Hvordan klarer de å dekke utgiftene til livsopphold når de ikke lenger har denne stønaden? Er det slik at de mottar andre stønader og ytelser, tar de utdanning, kommer de i jobb eller er det privat finansiering. Det er en stund siden regelen trådde i kraft, men først nylig ble dataene tilgjengelige. En vil over tid, måned for måned i 1999, både før og etter innføring av nytt regelverk, se hvordan de som mistet overgangsstønaden beveger seg mellom ulik trygdestatus eller arbeidsforhold. Vi studerer de månedlige utviklingstrekkene for å se om det skjer noe spesielt etter juni, og sammenligner med de som ikke mistet overgangsstønaden. Samtidig ser vi om det er spesielle kjennetegn ved de som mistet overgangsstønad. HVA ER OVERGANGSSTØNAD Formålet med overgangsstønad er å sikre inntekt for enslige foreldre som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid pga. omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en utdanningsperiode eller omstillingstid kan få arbeid. Stønadsordningen til enslige forsørgere ble lagt om 1.januar 1998 med en overgangsperiode frem til 1.januar 2001. Overgangsstønaden ble forhøyet, mens stønadstiden ble forkortet. Ellers ble det lagt vekt på å legge til rette for at flere enslige forsørgere tar nødvendig utdanning og inntektsgivende arbeid med selvforsørgelse som endelig mål. Det ble satset særlig på å følge opp grupper med spesielle behov. Per 1. 1999 ble vilkårene for rett til stønad som enslig mor/far endret, slik at eneforsørgere som lever i et stabilt samboerskap (samboer i 12 av de siste 18 månedene) med en annen enn barnets far, mister retten til stønad som enslig forsørger. Det at stønadstiden ble forkortet kan ha ført til at de, som mistet overgangsstønaden pga. at de levde i et stabilt samboerskap, ville ha mistet overgangsstønad uansett. Overgangsstønaden gis etter bestemmelser i folketrygdloven kapittel 15, og er en av stønadene man kan motta dersom man har rett til stønad som enslig foreldre. Hovedtrekkene i regelverket er: Vedkommende har vært medlem i trygden i de siste tre årene før hun eller han setter frem krav om stønad Forsørger og barnet oppholder seg i Norge. Forsørger er ugift, separert eller skilt Forsørgeren har varig klart mer av den daglige omsorgen for barnet enn den andre av barnets foreldre. Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen for barnet ved nære boforhold. Forsørgeren ikke lever sammen med den andre av barnets foreldre eller en vedkommende er skilt eller separert fra. Det gis heller ikke stønad til enslige forsørgere i samboerforhold uten felles barn, dersom forholdet har vart mer enn 12 av de siste 18 månedene. 4
Overgangsstønad kan gis til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn sammenlagt tre år etter at yngste barnet ble født. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen. Stønadstiden kan utvides med opptil to år frem til barnet fyller åtte år når den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning. Etter skilsmisse, separasjon, eller samlivsbrudd mellom ugifte foreldre, gis det overgangsstønad også etter at yngste barnet har fylt åtte år, slik at forsørgeren kan få stønad i opptil ett år før barnet har fylt ti år. Når yngste barnet er over tre år, stilles det krav om yrkesrettet aktivitet i følge paragraf 15-8, dvs. at forsørgeren enten er; i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid under utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på hel tid er tilmeldt Aetat som reell arbeidsøker etablerer egen virksomhet brukerkontakt. Trygdekontoret kan sette som vilkår for rett til overgangsstønad at den enslige forsørgeren i tillegg til å være tilmeldt arbeidsformidlingen, deltar på motivasjonskurs, arbeidsmarkedstiltak og/eller tar imot tilbudt arbeid. Beregningen av overgangsstønaden skjer ved å ta utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp, som utgjorde 46 950 kroner per 1.mai 1999. Stønaden utgjør 1.85 ganger dette beløpet. Hvor stort grunnbeløpet skal være avgjør stortinget. De regulerer dette beløpet vanligvis i mai hvert år, i samsvar med endringer i levekostnader og allmenn inntektsnivå. Dersom man har arbeidsinntekt blir stønaden redusert, det vil si tjener man ut over halve grunnbeløpet blir stønaden redusert med 40 øre for hver krone man tjener utover det. Stønadstiden kan i visse tilfeller forlenges/utvides, blant annet ved sykdom hos forsørgeren eller barna. VARIABLE OG UTVALG Analysen er basert på Statistisk Sentralbyrås forløpsdatabase; FD-trygd. Databasen gir grunnlag for å karakterisere de som mistet og beholdt overgangsstønad ut fra en rekke variable, og deretter foreta en forløpsanalyse gjennom 1999 i forhold til flere variable for å se virkningen av endringen i regelverket. Kjennetegnene karakteriseres etter følgende parametrer: kjønn, alder, sivilstatus, yngste barnets alder og antall barn. I forløpsanalysen ser vi på følgende variabler: overgangsstønad, sysselsetting, arbeidssøking, attføring, dagpenger, fødselspenger, stønad til barnetilsyn, fikk sosialhjelp eller at de ble uføretrygdet. Vi har dessverre ikke tilgang på utdanningsdata, og vi får dermed ikke oversikt over hvor mange som er under utdanning i 1999. Dette vil være en svakhet for analysen. I juni 1999 mottok 45505 enslige foreldre overgangsstønad, og av disse mistet 7088 personer (16%) stønaden i månedskifte juni/juli. Tabell 1.1 viser at det er registrert at 2859 av 45505 (6,3%) mistet overgangsstønad i juni/juli pga. den nye regelen om stabilt samboerforhold. For å kunne utføre analysen bør vi redusere det totale datasettet til 41276 som vist i tabell 1.1, ved at de som ikke oppgir årsak for at man mistet overgangsstønaden og de som har andre årsaker fjernes. Det er verdt å merke seg at vi kanskje ikke har klart å få med oss alle som mistet overgangsstønaden pga. den nye regelen i juli 1999. Årsaken er at noen av de som mistet overgangsstønad ikke har oppgitt årsak. Vi velger likevel å utføre en forløpsanalyse på 41276 5
enslige foreldre, hvorav man sammenligner de 2859 som mistet overgangsstønad med de 38417 som beholdt overgangsstønad. Tabell 0.1 Oversikt over hvordan vi finner datasettet Antall enslige foreldre som mottar overgangsstønad i juni 45505 - Antall uten oppgitt årsak 3041 - Antall med oppgitt årsak 4047 + Av de antall som mistet overgangsstønad pga. samboerskap 2859 Antall enslige foreldre som ikke mistet overgangsstønad pluss de som = mistet pga. samboerskap 41276 Tabell 1.2 viser at både for kvinner og menn er stabilt samboerforhold den dominerende årsak til tap av overgangsstønad (henholdsvis ca. 71% for kvinner og ca. 60% for menn). Blant de som mistet stønaden pga. annet så utgjør 22% menn og 8% kvinner. For de øvrige årsaker er det ikke markante forskjeller mellom menn og kvinner. Tabell 0.2 Årsak til at personer mistet overgangsstønad i månedskifte juni/juli. Årsak til opphør av overgangsstønad Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Har frasagt seg retten til overgangsstønad 104 100 4 2,6 % 2,53 % 4,55 % Barn 3 år - ikke Y-rettet aktivitet 194 192 2 4,8 % 4,85 % 2,27 % Barn 8 år - vilkår ikke oppfylt 95 93 2 2,3 % 2,35 % 2,27 % Stønad utover 3 år - vilkår ikke oppfylt 19 18 1 0,5 % 0,45 % 1,14 % Tilsynskrevende barn - vilkår ikke oppfylt 8 8 0 0,2 % 0,20 % 0,00 % Barn fylt 18 år 0 0 0 0,0 % 0,00 % 0,00 % Stønadsmottakeren er død 2 2 0 0,0 % 0,05 % 0,00 % Barnet er død 3 3 0 0,1 % 0,08 % 0,00 % Opphold i utlandet 8 8 0 0,2 % 0,20 % 0,00 % Manglende aleneomsorg 82 80 2 2,0 % 2,02 % 2,27 % Samliv 252 249 3 6,2 % 6,29 % 3,41 % Inngåelse av ekteskap 93 91 2 2,3 % 2,30 % 2,27 % Annet 328 309 19 8,1 % 7,81 % 21,59 % Samboer 12 av de siste 18 mnd 2859 2806 53 70,6 % 70,88 % 60,23 % Totalt 4047 3959 88 100,0 % 100,00 % 100,00 % KJENNETEGN KJØNN OG ALDER Totalt har vi altså registrert at 2859 mistet retten til overgangsstønad pga. samboerskap, mens 38 417 beholdt overgangsstønaden etter regelendringen i 1999. De som mistet retten til overgangsstønaden utgjør 6,9% av totalen (41 276). Blant de som mistet overgangsstønaden er det totalt 98% kvinner og 2% menn, og blant de som beholdt stønaden er det 97,5% kvinner og 2,5% menn. Tabell 2.1 viser at de fleste kvinner og menn, som mister overgangsstønad, er fordelt på de tre gruppeintervallene mellom 25-39 år. Fordelingen reflekterer fødselshyppighet. For de som beholdt overgangsstønaden er det flest i aldersgruppene 20-34 år. Dette betyr at de som mistet overgangsstønaden er litt eldre enn de som beholdt overgangsstønaden. 6
Det observeres visse forskjeller mellom menn og kvinner, men pga. det store antall kvinner er det lite interessant å legge vekt på disse. Det at vi har få menn gjør at vi vil konsentrere oss om kvinnene i den videre analysen. Vi vil altså sammenligne 2806 enslige mødre som mistet overgangsstønaden i juli 1999 med 37 473 som beholdt den. Tabell 0.1 Prosentvis andel for de som mistet overgangsstønad i månedskifte juni/juli, de som beholdt stønaden og total antall på overgangsstønad etter alder. Alder Mistet overgangsstønad Beholdt overgangsstønad Alle på overgangs stønad Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt 16-19 0,0 0,0 0,0 2,3 2,4 0,2 2,2 20-24 6,5 6,6 0,0 16,7 17,0 5,7 16,0 25-29 33,4 33,5 28,3 30,3 30,6 19,9 30,5 30-34 34,7 34,7 34,0 26,8 26,7 32,3 27,4 35-39 18,6 18,6 20,8 15,5 15,3 22,4 15,7 40-44 5,6 5,5 11,3 6,5 6,4 10,5 6,5 45-50 1,2 1,1 5,7 1,9 1,7 9,0 1,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 SIVILSTATUS De som etter regelverkets endring skal ha overgangsstønad må være skilt, separert eller ugift. Stønadsmottakere som har vært samboer i 12 av de siste 18 månedene eller som er gift oppfyller ikke lengre kravene for å motta denne stønaden. Vi har sett på sivilstatus for hver måned i 1999 både for de som mistet og beholdt overgangsstønad. Den dominerende sivilstatus er ugift, henholdsvis ca. 60% for de som mistet og 70% for de som beholdt overgangsstønad. (fig 2.1). For både de som mistet og de som beholdt overgangsstønad er det en nedgang i den prosentvise andel som er ugifte fra juli til desember, men det er størst nedgang for de som mistet overgangsstønaden. Figur 2.4 viser at det er 15% flere skilte blant de som mistet overgangsstønaden sammenlignet med de som beholdt overgangsstønad. For de som mistet stønaden er det en svak nedadgående trend, mens for de som beholdt er det en liten økning. Samtidig ser vi at det er flere som er separert (fig. 2.3) blant de som beholdt overgangsstønaden, men det er en synkende trend for begge gruppene. At vi ser en nedgang i den prosentvise andel som er separerte for de som beholdt overgangsstønad er i overensstemmelse med økningen i den prosentvise andel skilte. At det er en synkende trend for skilte, separerte og ugifte for de som mistet overgangsstønaden er i overensstemmelse med økningen vi ser i den prosentvise andel som er gift (fig. 2.2). Blant de som mister overgangsstønaden i juli er det mange som velger å gifte seg, det er en markant økning fra 1.5% i juli til nesten 8% i desember. 7
Figur 0.1 Prosentvis andel som er ugift i 1999. Figur 0.2 Prosentvisandel som er gift i 1999. 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Figur 0.3 Prosentvis andel som er separert i 1999. Figur 0.4 Prosentvis andel som er skilt i 1999. 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % YNGSTE BARNS ALDER OG ANTALL BARN Ut fra figuren ser vi at alderen til yngste barnet er noe lavere for de som beholdt overgangsstønaden sammenlignet med de som mistet den. Gjennomsnittlig alder på yngste barnet er syv år for de som mistet overgangsstønad og fem år for de som beholdt. Vi ser at det er en økning i den prosentvise andel som mistet overgangsstønad ettersom alderen på yngste barnet øker. Dette gjelder inntil yngste barnet er 8 år. I gruppen hvor yngste barnet er over åtte år, befinner det seg 18,5% mødre av de som mistet overgangsstønaden, mens for de som ikke mistet overgangsstønaden er det 8,7%. Vi vet fra tidligere at de enslige kvinnene som mistet overgangsstønaden pga. regelendringen i 1999 er noe eldre enn de som beholdt. Dette er i overensstemmelse med at yngste barns alder er høyere for de som mistet enn for de som beholdt. De som mistet overgangsstønad kan ha vært på vei ut uansett, pga. at de hadde barn som var eldre enn åtte år. Fra figur 2.6 ser vi at for begge grupper er det mest vanlig å ha et barn (mellom 65%-70%), mens det er mellom 25-30% som har to barn. Det er en liten, men ikke signifikant tendens til at de som beholdt stønaden har flere barn. 8
Figur 0.5 Fordeling over de som mistet og beholdt overgangsstønad etter yngste barns alder. Kvinner. 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 år alder Figur 0.6 Prosentvis antall barn for både de som mistet og beholdt overgangsstønad i 1999. Kvinner 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 1 2 3 4 5 6 7 antall barn OPPSUMMERING Kvinner er dominerende både blant de som mistet og de som beholdt overgangsstønad. Gjennomsnittsalderen er høyere for de som mistet overgangsstønaden enn for de som beholdt, noe som gir utslag i barnas alder. De som mistet overgangstønad har eldre barn enn de som beholdt. Det er ikke signifikant forskjell i antall barn mellom de to gruppene. Dominerende sivil status for begge grupper er at de er ugifte, ca. 60% for de som mistet og nær 70% for de som beholdt. Videre er det markant flere som er skilt blant de som mistet overgangsstønaden sammenlignet med de som beholdt, mens det er flere som er separert blant de som beholdt overgangsstønaden sammenlignet med de som mistet. Ut fra karakteristikken kan man anta at de som mistet overgangsstønad har vært i systemet lengre og at de derfor kan være på vei ut av stønaden uansett. Ut fra kapitel 2 kan vi konkludere med at det eksisterer noen forskjeller mellom de som mistet og de som beholdt overgangsstønad, når det gjelder kjennetegn. Dette medfører at en bare til en viss grad kan sammenligne de to gruppene. Vi velger likevel å fortsette med forløpsanalysen. 9
MÅNEDLIG UTVIKLINGSTREKK I 1999 Det er av interesse å kartlegge hvorvidt de som mistet overgangsstønaden kom i arbeid eller går over på andre trygdeytelser eller stønader. Vi vil vise utviklingstrekkene for følgende variable: overgangsstønad, arbeidssøkere, sysselsetting, inntekt, dagpenger, attføring/rehabilitering, barnetilsyn, fødselspenger, uføre og sosialhjelp. OVERGANGSSTØNAD, SYSSELSETTING, ARBEIDSSØKERE OG INNTEKT 1.1 Overgangsstønad Fra figur 3.1 ser vi en svak økning i den prosentvise andel som mottar overgangsstønad fra januar til juni, både for dem som mistet og beholdt overgangsstønadene. Økningen er sterkest for de som beholdt overgangsstønaden, ca. 16% økning fra januar til juni. Blant de som mistet overgangsstønaden ser vi en økning på 6%. Så mister 2806 mødre overgangsstønaden ved overgangen til nytt regelverk i juli. Fra figuren ser vi det er noen få som går tilbake på overgangsstønaden, ca 4.6% i desember. Blant de som beholdt overgangsstønaden ser vi en nedgang på 11% fra juli til desember. Figur 0.1 Prosentvis andel som mottokk overgangstønad for hver måned i 1999. Kvinner. 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Beløpet som overgangsstønadsmottakerne i juni mottok er delt inn i syv grupper. I figur 3.2 ser vi hvor høy andel som mottok ulike overgangsstønadsbeløp for både de som mistet overgangsstønaden og de som beholdt. Enslige mødre som mistet overgangsstønad i juli er i flertall i de seks laveste beløpsgruppene, mens de som beholdt stønaden dominerer i den høyeste gruppen. Gjennomsnittlig overgangsstønadsbeløp for de som mistet overgangsstønaden er 4200 kroner i juni, mens gjennomsnittlig overgangsstønadsbeløp for de som beholdt er 4900 kroner. Så det er ikke store forskjeller når man ser på det gjennomsnittlige overgangsbeløp i de to gruppene, bare syv hundre kroner som skiller dem. Forklaringen på at flere mottar redusert overgangsstønadsbeløp blant de som mistet overgangsstønad, kan være at flere av dem jobbet ved siden. Dette virker naturlig fordi de som mister overgangsstønaden kan ha startet prosesser for å få noe å leve av når de ikke lenger mottar stønaden. 10
Figur 0.2 Overgangsstønadsbeløp i kr. utbetalt i juni for både de som mistet og beholdt overgangsstønad i juli. Kvinner. 60 % 50 % Mistet overgangsstønad Beholdt overgangsstønad 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0-999 1000-1999 2000-2900 3000-3900 4000-4999 5000-5999 6000-7999 Kroner 1.2 Arbeidssøkere For de som mistet overgangsstønaden var det en avtagende trend i den prosentvise andel arbeidssøkere gjennom 1999, (fig. 3.3). Fra juni til juli skjer det en nedgang fra 17,4% til 15,5%, og nedgangen fortsetter ut året helt ned til 11.2%. Det har vært en nedgang før juni også, men ikke så sterk nedgang. Blant de som beholdt overgangsstønaden ser vi en svak stigning til august, deretter en svak nedgang ut året. En av forutsetningene for å motta overgangsstønad er at man aktivt går inn for å finne seg en jobb, i form av kontakt med arbeidsformidlingen som arbeidssøker. Derfor ser vi ikke noe sterk nedgang i den prosentvise andel arbeidssøkere blant de som beholdt overgangsstønaden. De som mistet overgangsstønad trenger ikke lenger å oppfylle kravet og dette kan være bakgrunnen for at vi ser en nedgang i prosentvis andel arbeidssøkere gjennom 1999. Figur 0.3 Prosentvis andel arbeidssøkere for hver måned i 1999. Kvinner. 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 11
1.3 Sysselsetting Definisjonen på sysselsetting er at man har et arbeidsforhold som er registrert i AA-registeret. Ut fra figur 3.4, som viser prosentvise andel som er sysselsatte for hver måned i 1999, ser vi tydelig at det er en høyere prosentvis andel sysselsatte blant de som mistet enn de som beholdt overgangsstønad i juli 1999. Dette gjelder gjennom hele året. Fra figuren ser vi en veldig liten økning på den prosentvise andel etter juni, før det stabilisere seg på samme nivå som før de mistet overgangsstønad. Dette resultatet viser at bare 2 prosent flere blir sysselsatte etter at de mistet overgangsstønaden. Det er interessant å se om de med full overgangsstønad 1 i juni har en større økning i den prosentvise andel som er sysselsatte enn den man fant når man så på alle som hadde overgangsstønaden i juni. Totalt er det 891 (32%) kvinner som mottar full overgangsstønad i juni og 11.7% av disse er sysselsatt i juni 1999. Vi finner en svak økning i den prosentvise andel som er sysselsatt gjennom nesten hele året ( se fig. 3.5), men den største økningen skjer fra mai til juni, 9.8% til 11.7%. Økningen skjer altså måneden før de mister overgangsstønaden. Totalt sett er det en økning på 4.5 prosent fra mai til desember. Det betyr at det er litt flere av de med full overgangsstønad i juni som ble sysselsatt sammenlignet med alle sett under ett. Det er altså ingen stor forskjell, og det er interessant i seg selv. Vi prøvde også å se på de med full overgangsstønad i januar, og de med full overgangsstønad i både januar og juni. Blant de med full overgangsstønad i januar ser vi en litt svakere økning av sysselsatte gjennom året enn blant de med full overgangsstønad i juni. Det er en økning fra 9.9% i mai til 14.1% i desember. For de med full overgangsstønad i både januar og juni er det en enda svakere økning, fra 9% i mai til 13.3% i desember. Figur 0.4 Prosentvis andel sysselsatte for hver måned i 1999. Kvinner. 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 Det vi mener med full overgangsstønad er at de får mellom 6000 og 8000 kroner utbetalt i den aktuelle måneden. 12
Figur 3.5 Prosentvis andel sysselsatte for hver måned i 1999 for de som hadde full overgangsstønad i juni 1999. Kvinner. 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1.4 Inntekt Inntekt har blitt kategorisert inn i 6 inntektsgrupper 2. Figur 3.6 viser hvor mye de som mistet overgangsstønad tjente i henholdsvis 1998, 1999 og 2000. Det vi ser er at disse får økt inntekt for hvert år, det blir altså flere med høye inntekter. I inntektsgruppen 0-99999 kroner skjer det en nedgang på 24% fra 1998 til 1999, mens for inntektsgruppen 100000-199999 kroner skjer det en økning på 7% og i inntektsgruppen 200000-299999 kroner skjer det en kraftig økning på hele 16%. Gjennomsnittlig inntekt per år stiger fra 96863 kroner i 1998 til 119447 kroner i 1999, mens i 2000 har gjennomsnittlig inntekt steget til 139343 kroner. Dette bekrefter at de som fikk overgangsstønad i 1998 og halve 1999 nå har begynt å jobbe mer og kanskje til og med full tid. Figur 0.6 D e som mistet overgangsstønad etter inntektsgrupper i 1998, 1999 og 2000, i kroner. Prosentvis andel. Kvinner. 60 % 50 % Inntekt i 1998 Inntekt i 1999 Inntekt i 2000 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -<0 0-99999 100000-199999 200000-299999 300000-399999 400000-499999 over 500000 Kroner 2 Definisjonen på inntekt er yrkesinntekt. Yrkesinntekt er av Statistisk Sentralbyrå definert som lønn(inkludert sykepenger) pluss netto næringsinntekt(etter av- og nedskrivinger). 13
Figur 0.7 De som beholdt overgangsstønad etter inntektsgrupper i 1998, 1999 og 2000, i kroner. Prosentvis andel. Kvinner. 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Inntekt i 1998 Inntekt i 1999 Inntekt i 2000 -<0 0-9999 100000-199999 200000-299999 300000-399999 400000-499999 over 500000 Kroner Blant de som beholdt overgangsstønad ser vi at det var flere som tjente mellom 0-199999 kroner (68% i 998) enn blant de som mistet (57% i 1998), mens for 1999 henholdsvis 63% og 42%. Fra 1998 til 2000 skjer det ingen store forandringer når det gjelder inntektsgruppene for de som beholdt overgangsstønaden i 1999. Fra tabellen over gjennomsnittlig års inntekt ser vi imidlertidig at den stiger fra 86306 kroner i 1998 til 108245 kroner i 2000. Økningen er altså ikke så stor som for de som mistet overgangsstønaden, og for de som mistet overgangsstønad er gjennomsnittlig inntekt markant større for alle årene. Tabell 0.1 Gjennomsnittlig års inntekt for de som mistet og de som beholdt overgangsstønad. Løpende kroner. Kvinner. År Mistet overgangsstønad Beholdt overgangsstønad 1998 96863 86306 1999 119447 94046 2000 139343 108245 OVERGANG TIL ANDRE YTELSER/STØNADER 1.5 Dagpenger For å kunne motta dagpenger må man melde seg som arbeidssøker. Da vi så på arbeidsøkere fant vi en jevn nedgang gjennom året for de som mistet overgangsstønad. Vi ser også en nedgang i den prosentvise andel som går på dagpenger (fig. 3.8). Blant de som beholdt overgangsstønad ser vi en ganske lik nedgang som vi fant hos de som mistet overgangsstønad, når det gjelder dagpenger. Generelt så er det litt flere som mottar dagpenger blant de som mistet overgangsstønad enn blant de som beholdt. 14
Figur 0.8 Prosentvis andel for de som mottar dagpenger for hver måned i 1999. Kvinner. 7,0 % 6,0 % Mistet ikke overgangsstønaden 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 1.6 Attføring/rehabilitering Denne ytelsen er ment til å sikre inntekt for dem som gjennomgår yrkesrettet attføring eller medisinsk behandling, og kompensere for bestemte utgifter de har i forbindelse med attføringen eller til bedring av arbeidsevne og funksjonsevne for de som har sykdom eller skade. For både de som mistet og beholdt overgangsstønaden ser vi en økning gjennom hele året. Etter juni er økningen sterkest for de som mistet overgangsstønad. Vi ser en økning på 2.3 prosentpoeng fra juni til desember. Etter april er andelen som går på attføring eller rehabilitering markant større for de som mistet enn for de som beholdt overgangsstønaden. Figur 0.9 Prosentvis andel på attføring for hver måned i 1999. Kvinner. 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 15
1.7 Stønad til barnetilsyn Stønad til barnetilsyn gis til enslig mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre pga. av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet, eller fordi vedkommende er tilmeldt Aetat eller etablere egen virksomhet. For å kunne motta stønad til barnetilsyn må man være enslig forsørger og ha krav på overgangsstønad. Vi ser derfor en drastisk nedgang i antall som mottar denne stønaden etter juni (fig. 3.10). Dette er naturlig for de som mistet overgangsstønad siden de var samboer med en annen enn barnets far. Årsaken til at den prosentvise andelen synker for de som beholdt overgangsstønad er at mange mister retten til stønad til barnetilsyn i juli måned fordi de ikke har utgifter til tilsyn i denne måneden. Vi ser at den prosentvise andelen stiger hele tiden etter juli inntil den er like stor som før regelen trådde i kraft. Dette kommer av at de på nytt har søkt stønad til barnetilsyn fordi de har fått igjen utgiftene til tilsyn. Figur 0.10 Prosentvis andel med barnetilsyn for hver måned i 1999. Kvinner. 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 1.8 Fødselspenger Fødselspenger kan man motta om man er gift eller ikke. Forutsetningen er at mor må ha vært yrkesaktiv, i minst seks av de siste ti månedene før fødsel, med pensjonsgivende inntekt. Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt ytelse til å dekke inntekt kompensasjon i form av dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller stønad ved barns sykdom. Overgangsstønad gir ikke grunnlag for fødselspenger, men i vårt datamaterial er det en del som har jobbet samtidig som de har mottatt overgangsstønad. Fra figuren over andel som mottar fødselspenger for hver måned i 1999 ser vi en stigende trend fra mai til desember, en økning på 8.6 prosentpoeng for de som mistet overgangsstønaden. Det betyr at noen av de som mistet overgangsstønaden nettopp har fått et barn. Siden det er så få av disse som mottar fødselspenger i 1998, kan det virke som disse har ventet med å få et nytt barn inntil de likevel mistet overgangsstønaden i juli. 16
Figur 0.11 Prosentvis andel som mottar fødselspenger for hver måned i 1998,1999 og 2000, for de som mistet overgangsstønad i juli 1999. Kvinner. 12,0 % 1998 1999 10,0 % 2000 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Fra figur 3.12 ser vi at den prosentvise andelen som mottar fødselspenger er høyere i 1998, for de som beholdt overgangsstønaden sammenlignet med de som mistet (ca. 4%). Gjennom både 1998 og halve 1999 er det en liten nedgang for de som beholdt overgangsstønad. I 2000 ser vi en økningen men den er langt fra like sterk som hos de som mistet overgangsstønad og den prosentvise andelen er ikke like stor. Figur 0.12 Prosentvis andel som mottar fødselspenger for hver måned i 1998,1999 og 2000, for de som beholdt overgangsstønad i juli 1999. Kvinner. 5,0 % 4,0 % 1998 1999 2000 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Engangsbeløp er en erstatning som utbetales dersom man ikke har krav på fødselpenger. Ytelsen kan gis i tillegg til fødselspenger dersom den overstiger utbetalte fødselspenger. I vårt tilfelle mottar de fleste fullt engangsbeløp, 32138 kroner. Dette betyr at det er en liten andel som blir gravide selv om de ikke har krav på fødselspenger. For de som mistet overgangsstønad ser vi at det er en stigning på 1.3 prosentpoeng fra første halv del av året til siste halv del av året når det gjelder antall som mottar engangsbeløp, mens hos de som beholdt er det en nedgang på 0.9 prosentpoeng. Dette betyr at 2.7 prosentpoeng av de som mistet overgangsstønaden mottar fullt engangsbeløp, og at disse ikke finnes på andre ytelser/stønader siden de har mamma permisjon. 17
Tabell 0.2 Prosentvis antall som mottar engangsbeløp for de som mistet overgangsstønaden og de som beholdt overgangsstønaden i 1999. Kvinner. Måned Mistet overgangsstønaden - 1.4 2.4-2.7 1.5 1.9 Uføre Det er svært få som blir uførepensjonerte i løpet av 1999, både blant de som mistet og de som beholdt overgangsstønaden. Det kan skyldes at det er relativt unge kvinner. Ut fra figuren 3.13 ser vi at det er en svak økning i den prosentvise andel uførepensjonister for både de som mistet og de som beholdt overgangsstønaden. Inntil juli ligger andelen litt høyere for de som beholdt overgangsstønaden, mens etterpå ligger andelen litt høyere for de som mistet (august-september). For å oppsummere har vi en stigning på 0.3% gjennom året for de som mistet overgangsstønaden og for de som beholdt. I år 2000 finner vi at 54 (1,9%), av de enslige foreldre som mistet overgangsstønaden i juli, er uføre. Blant de som ikke har mistet overgangsstønaden er 686 (1,8%) blitt uføre. Så det er ingen klare tendenser å gå over på uførepensjon for de som mistet overgangsstønaden sammenlignet med de som beholdt overgangsstønaden. Figur 0.5 Prosentvis andel uførepensjonerte for hver måned i 1999. Kvinner. 0,6 % 0,5 % Beholdt overgangsstønad 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % 1.10 Sosialhjelp Av figur 3.14 ser vi at det er økning i den prosentvise andel på sosialhjelp for de som mistet overgangsstønad i juni. Økningen er ikke stor, bare 1.3 prosentpoeng. Vi ser at blant de som beholdt overgangsstønaden er det langt flere som får sosialhjelp enn blant de som mistet, men det varierer en del fra måned til måned gjennom hele året. At det totalt sett er færre som går på sosialhjelp blant de som mistet overgangsstønaden, kan komme av at de som mistet overgangsstønad er mer etablerte som eneforsørgere enn de som beholdt. 18
Figur 0.6 Prosentvis andel som får sosialhjelp for hver måned i 1999. Kvinner 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % OPPSUMMERING Hensikten med denne forløpsanalysen er å kartlegge hva som skjedde med de som mistet overgangsstønaden i juli 1999. Vi har sett på utviklingstrekkene for en rekke variable, og tabellen nedenfor viser oss disse. I tabellen er det også laget en justert total som viser hvor mange totalt som har funnet en måte å dekke utgiftene til livsoppholdet. Når vi regnet ut totalen tar vi hensyn til om personen er registrert flere ganger. Nærmere bestemt om man går på flere ytelser samtidig, for eksempel at man er i jobb samtidig som man er arbeidssøker eller går på attføring/rehabiliteringspenger ved siden av. 3 Sammenligner vi justert total for de som mistet (tab. 3.3) med de som beholdt (tab. 3.4) overgangsstønad finner vi som forventet at for de som beholdt overgangsstønad er det ca. 15% lavere andel som mottar andre ytelser eller stønader i tillegg til overgangsstønad. Det som kommer klart frem av tabellene nedenfor er at det er langt flere som er sysselsatt blant de som mistet enn blant de som beholdt. Videre er det interessant at det er så mange flere som mottar fødselspenger i slutten av året blant de som mistet. En annen ting som er verdt å merke seg er at det er noe flere som mottar sosialhjelp blant de som beholdt overgangsstønaden. Fra tabell 3.3 ser vi at ca.75% har funnet arbeid eller andre ytelser/stønader til å dekke utgiftene til livsoppholdet. En mangel ved analysen er at vi ikke har utdanningsopplysninger, da en del forventes å være under utdanning og dermed bli finansiert av lånekassen. I tillegg er det vel noen som har privat finansiering. De fleste som er blitt registrert to ganger er sysselsatt eller arbeidssøker. Den vanligste kombinasjonen er at de er sysselsatte samtidig som de er arbeidssøkere, men det er også andre kombinasjoner. De kan også være registrert flere enn to ganger. Tabell 3.5 viser at ca. 8 % er både sysselsatt og arbeidssøker samtidig i starten av året, mens i slutten er det bare 5 %. 3 Vi har unnlatt å ta med overgangsstønad i tabellen, da det ville ført til at man ikke ser den utviklingen man ønsker å finne. Det er likevel verdt å nevne at justert total ville ha vært ca. 100% før juli, dersom overgangsstønad var tatt med i betraktning. 19
Tabell 0.3 Oppsummeringstabell for variablene som er sett på i analysen, for de som mistet overgangsstønad i 1999, prosentvis andel. Arbeids- Sysselsetting søkere Fødselspenger Uføre- Attføring Dagpenger Sosialhjelp pensjonerte Justert Total 56,9 19,0 0,1 1,3 5,8 0,4 0,2 68,9 56,8 19,7 0,1 1,6 5,7 0,3 0,2 69,3 57,3 19,2 0,1 1,6 5,5 0,6 0,2 69,4 58,1 17,6 0,1 1,8 5,2 0,2 0,2 69,4 59,0 17,5 0,7 1,9 5,2 0,5 0,2 70,0 60,9 17,4 2,0 2,1 5,0 0,6 0,3 71,9 60,8 15,5 3,4 2,8 5,1 1,6 0,3 72,3 62,0 15,0 4,9 3,0 5,2 2,0 0,4 73,7 62,3 13,4 5,9 3,7 4,8 2,5 0,4 73,8 62,0 13,3 7,0 4,0 4,7 2,2 0,4 74,1 62,0 12,4 7,7 4,2 4,4 2,1 0,5 74,1 58,8 11,2 8,7 4,4 4,1 1,9 0,5 73,3 Tabell 0.4 Oppsummeringstabell for variablene som er sett på i analysen, for de som beholdt overgangsstønad i 1999, prosentvis andel. Sysselsetting Arbeidssøkere Fødselspenger Uføre- Attføring Dagpenger Sosialhjelp pensjonerte Justert Total 42,2 16,3 3,0 1,6 4,9 3,9 0,2 58,0 42,0 17,3 2,8 1,6 4,8 4,4 0,2 58,7 42,2 17,4 2,7 1,6 4,8 5,1 0,3 59,2 42,4 16,7 2,6 1,6 4,8 4,4 0,3 58,4 42,8 16,8 2,4 1,7 4,6 3,8 0,3 58,3 43,3 17,8 2,4 1,7 4,6 3,8 0,3 59,3 42,9 18,0 2,3 1,9 4,6 3,0 0,3 59,0 43,9 19,6 2,2 2,1 4,6 3,3 0,4 60,6 43,8 18,4 2,1 2,3 4,2 3,6 0,4 60,0 44,1 18,1 2,0 2,5 4,2 3,7 0,4 60,1 44,3 18,1 2,0 2,7 4,0 4,0 0,5 60,5 42,9 17,2 2,1 2,8 3,9 3,7 0,5 59,5 Tabell 0.5 Oppsummeringstabell for de som mistet overgangsstønad i juli 1999 Prosentvis andel sysselsatt Prosentvis andel arbeidssøkere Prosentvis andel sysselsatte som er arbeidssøkere 56,9 19,0 8,4 56,8 19,7 8,6 57,3 19,2 8,6 58,1 17,6 7,9 59,0 17,5 8,3 60,9 17,4 8,7 60,8 15,5 7,3 62,0 15,0 7,1 62,3 13,4 6,4 62,0 13,3 6,1 62,0 12,4 5,8 58,8 11,2 5,0 20
KONKLUSJON I juli 1999 ble det gjort en endring i regelen om overgangsstønad som innebærer at enslige forsørgere som lever i et stabilt samboerskap (12 av de siste 18 månedene) ikke lenger har krav på stønad. Vi registrerte at 2859 (7%) umiddelbart mistet retten til overgangsstønad, av disse var 98% kvinner og 2% menn. Vi valgte å bare se på kvinner i vår analyse. Hensikten med analysen har vært å undersøke konsekvensen av at de mistet stønaden, og kartlegge forskjeller mellom de som mistet overgangsstønaden pga. endringene i regelverket kontra de som beholdt stønaden. Det som kjennetegner de som mistet overgangsstønaden er at de fleste er i alderen 25-39 år, og de er litt eldre enn de som beholdt overgangsstønaden. Dette gjenspeiler også barnas alder. De som mistet overgangsstønaden har noe eldre barn. For både de som mistet og de som beholdt overgangsstønaden er det fleste med sivilstatusen ugift, rundt 60-70%. Den prosentvise andel som er gift stiger med nærmere 8% for de som mistet overgangsstønaden, mens den prosentvise andelen som er skilt, separert og ugift synker tilsvarende. Vi har utført en forløpsanalyse for 1999, både for de som mistet overgangsstønaden og de som beholdt den. Variablene som vi så på var; sysselsetting, arbeidssøkere, attføring/rehabilitering, dagpenger, fødselspenger, stønad til barnetilsyn, sosialhjelp eller uføretrygd. Både før og etter regelendringen var 60 % av de som mistet overgangsstønaden sysselssatt. Økningen gjennom året har vært svak, bare 2 prosentpoeng. Blant de som beholdt stønaden var det bare rundt 40% som var sysselsatt. Sammenligner man inntektene i 1998, 1999 og 2000, ser vi at de som mistet overgangsstønaden, hadde en økning i inntekt hvert år. Det kan bety at de 60% som er sysselsatt i juli-desember har fått bedre lønn, jobber mer eller at noen er blitt helttidsarbeidere. Inntektene er ikke så høye og dette kan skyldes at det er relativt unge mennesker det er snakk om her, og at de fleste av dem trolig mangler høyere utdanning. Mellom 12-14% av de som er sysselsatt mottar andre ytelser/stønader. Den vanligste kombinasjonen er at de er sysselsatte samtidig som de er arbeidssøkere, men det er også mødre som går på andre ytelser og stønader samtidig som de er sysselssatt. Vi finner en del som er sysselsatt samtidig som de mottar dagpenger eller går på fødselspenger. De fleste av de som er blitt telt opp to ganger er sysselsatt eller arbeidssøker. Den prosentvise andelen arbeidssøkere går ned 4 % gjennom året. For de som har mistet overgangsstønad finner vi økninger i den prosentvise andelen for både fødselspenger, attføring, sosialhjelp og uføre. Fødselspenger og attføring er de ytelsene hvor det er størst økning, henholdsvis 8,6prosentpoeng og 2,3 prosentpoeng. Den store økningen i fødselspenger er verdt å merke seg. For sosialhjelp er det en økning på 1,5 prosentpoeng og for uførepensjon er det en økning på 0,3 %. I analysen er det relativt unge mødre, noe som kan forklare at det er få som mottar uførepensjon. De eneste ytelsene hvor det ikke er noen økning er dagpenger og stønad til barnetilsyn. Stønad til barnetilsyn forklarer seg selv siden man mister også retten til den når man lever i et stabilt samboerskap. Ved utgangen av året var ca. 19,5 % enten på fødselspenger, attføring, sosialhjelp eller uførepensjon, og det var en økning fra 7,8% i januar til 19,5% i desember. For disse ytelsene/stønader er det veldig få som opptrer samtidig, men de kan forekomme sammen med sysselsetting og arbeidssøker. Når vi ser på totalen av alle variablene i tabell 4, hvor vi har tatt hensyn til at mødrene kan ha blitt registrert flere ganger, finner vi at det er ca. 75% som har funnet andre måter å dekkke 21
utgiftene til livsopphold. En svakhet er at vi ikke vet hvor mange som er under utdannning. Det er sikkert noen som dekker utgiftene til livsoppholdet ved hjelp av studielån fra Lånekassen. I tillegg er det sikkert noen som har privat finansiering. Gjennom året ser vi en svak økning i totalen, fra 68,9% i januar til 74,1% i november. Fra juli er det en økning på ca. 2% til november. Det skjer altså ikke markante forandringer totalt sett etter regelendringen. Totalen for de som beholdt overgangsstønaden er 10% lavere og den stiger bare med 1,5 prosentpoeng gjennom året. Dette betyr at det å miste stønaden ikke forårsaker at veldig mange går over på andre ytelser/stønader. De fleste av de som mistet overgangsstønaden jobber, men det gjorde de også før regelendringen. Siden det er så mange flere som jobber blant de som mistet overgangsstønaden enn de som beholdt, kan dette tyde på at disse var forberedt på forhånd. Videre kan det også være at noen av de som mistet overgangsstønaden var allerede på vei ut av ordningen uansett. Konklusjonen er at 75% av de som mistet overgangsstønaden dekker utgiftene med jobb og ytelser/stønader, mens 25% har funnet andre ordninger som for eksempel utdanning slik at de får studielåne eller at de lever i et stabilt forhold som gjør at de kan være forsørget av sin samboer. 22