GRAVARHOVDA I DAGALI I HOL KOMMUNE. Del av Gnr. 97, Bnr. 1. Vann- og avløpsplan.

GRAVARHOVDA I DAGALI I HOL KOMMUNE Del av Gnr. 97, Bnr. 1 Vann- og avløpsplan. Lauvvang VVA Tjenester 15.06.2008 1

Forord Undertegnede er engasjert av grunneier i området, Helene Harritslev Kjønås v/ Siv.ark.Jon Haug til å utarbeide vann- og avløpsplan for et avgrenset område på Gravarhovda i Dagali i Hol kommune. (Del av eiendommen Gnr.97 bnr.1) For dette området er det laget forslag til ny reguleringsplan. Planen sammen med vann- og avløpsplan skal med det første sendes inn til 1. gangs behandling i kommunen. Innenfor det aktuelle planområdet er det eldre hytteområder med 41 eksist. hytter og 9 tidligere fradelte ubebygde tomter. I de eksisterende hytteområdene og hvor det er store tomter foreslås det en fortetting med nye tomter. Lengst mot sør i planområde er det regulert inn et nytt tomteområde med 9 enkelttomter for fritidsbebyggelse. Eksisterende vannkilder/felles vannkilder er tegnet inn på plan i den grad dette er registrert. Ingen drikkevannskilder utenfor planområdet anses ikke å bli berørt av nye planlagte avløpsanlegg. Godkjente/registrerte eksisterende avløpsanlegg/felles avløpsanlegg er vist på plan i den grad dette er registrert. Det anbefales at eksisterende avløpsanlegg som har godkjent utslippstillatelse beholdes. (For registrerte ikke godkjente avløpsanlegg, må det søkes om utslippstillatelse, eller at disse kobles til felles avløpsanlegg) Grunnundersøkelser i området er foretatt med tanke på valg av avløpsløsninger samt vurderinger av hvordan vannforsyningen utover det som allerede finnes kan løses. Dette forslaget til vann- og avløpsplan tar for seg hvordan avløpsspørsmålet i prinsipp kan løses innenfor området, jfr. Bestemmelser i Forurensingsloven med tilhørende forskrifter. Planen innholder anbefalinger til felles avløpsanlegg m/renseprinsipper. Aktuell plassering av felles avløpsanlegg er inntegnet på kart samt forslag til vannforsyning. Videre er det tegnet inn forslag til ledningstraseer for vann- og avløpsledninger. Det presiseres likevel at det må utarbeides fullstendig utslippssøknad for hvert enkelt avløpsanlegg etter hvert som disse skal bygges ut, og at det, avhengig av utbyggingstakten innen de enkelte delområder av 97/1, da kan være aktuelt med enkelte justeringer i planen. Detaljprosjekteringen av de enkelte anlegg, samt ledningsnett for vann- og avløp må derfor skje i forbindelse med søknad etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Hol 15.06.2008 Lauvvang VVA Tjenester Rådg.ing. 2

INNHOLD: FORORD SAMMENDRAG 1.0 INNLEDNING 2.0 EKSISTERENDE FORHOLD 3.0 NEDBØRFELTET 3.1 Geologi/grunnundersøkelser 3.2 Resipientvurderinger 3.3 Tilførselsberegninger 4.0 AVLØPSFORHOLD 4.1 Naturbaserte renseløsninger generelt 4.2 Krav til renseffekter 4.3 Prinsippskisser/beskrivelser 5.0 SLAMBEHANDLING 6.0 VANNFORSYNING 7.0 LEDNINGSNETT FOR VANN OG AVLØP 8.0 DRIFT - OG VEDLIKEHOLD 9.0 VEDLEGG 7.1 Plan over fremtidige vann- og avløpsforhold 3

Sammendrag Undertegnede har på oppdrag fra grunneier (Helene Harritslev Kjønås), utarbeidet forslag til vann- og avløpsplan for eksisterende hytter/nye hytter innenfor planforslaget. Eksisterende forhold (avløpsanlegg/brønner) i den grad dette er kjent/registrert er inntegnet på planen. Vann- og avløpsplanen legger opp til at det bygges ut tre felles avløpsanlegg. Et anlegg A for hytter lengst mot nord. Dette vil si fra hytter i område hvor terrenget faller nordover. Avløpsvann fra disse vil føres med selvfall mot avløpsanlegget. Avløpsanlegget kan om nødvendig dimensjoneres slik at dette kan ta i mot avløpsvann fra inntil ca 13 hytter. (eksisterende hytter og fra 5 ubebygde tomter/fortetting) Som alternativ løsning kan event. avløpsanlegg A utgå. Alt avløpvann fra område føres over til anlegg B. Dette dimensjoneres i så fall for større kapasitet. Det bygges et avløpsanlegg B for hytter i område som heller sydover. Avløpsvann fra disse føres i hovedsak med selvfall mot avløpsanlegget. Unntak er at for noen hytter må det etableres pumpeenheter for å løfte avløpsvannet til selvfallsledningen. Avløpsanlegget dimensjoneres slik at dette kan ta i mot avløpsvann fra inntil 28 hytter. (eksisterende hytter, ubebygde fradelte, fra 9 nye tomter og fra foreslått fortetting) Anlegget kan lett utvides. I tillegg foreslås det etablert et mindre avløpsanlegg C for tre eksisterende hytter og for tre nye hytter. Anlegget er tenkt plassert på område like nedstrøm hytte på 97/150. Eksisterende avløpsanlegg er tegnet inn på planen i den grad dette er registrert. Generelt legges det opp til i avløpsplanen at anlegg som har godkjent utslippstillatelse beholdes. Det anlegges samleledningsnett avløp frem til avløpsanlegg. I den grad det er hensiktsmessig legges det med vannledninger i samme grøft. Avløpsvann føres til felles slamavskillere. Alternativt kan settes ned egne slamavskillere for hver tomt, slik at det er slamavskilt avløpsvann som føres til avløpsanleggene. Grunneier vil stå for utbyggingen av vann og avløpsanlegget for det nye byggeområde. Grupper av samarbeidende hytteeiere og tomteeiere i den øvrige del av planområdet vil stå for utbyggingen av de respektive deler av felles vann og avløpsanlegg som deres tomter sogner til. Hver enkelt tomt har event. ansvaret for tømming av sin slamavskiller samt for sin stikkledning ut til felles samleledning/ vannforsyningsledning. Fremtidig utslipp av fosfor fra eksisterende og nye hytter i planområdet er beregnet til 0,96 kg P/år. Det forutsettes at alle hytter i feltet etter hvert vil få full sanitær standard. Dette vil ikke ha målbar innvirkning på vannkvaliteten i Numedalslågen Den totale tilførselen av fosfor til Numedalslågen inkludert det som er naturlige bidrag fra dette området er beregnet til 2,36 kg P/år. 4

1.0 Innledning Gravarhovda ligger i Dagali. Feltet ligger på åsryggen mellom Skurdalen og Dagali. Dette er et attraktivt område med relativt kort avstand til Dagali skisenter. Det at det nå planlegges en fortetting med nye tomter i feltet samt at det må påregnes at de eksisterende hyttene i området vil ha ønske om hevning av den sanitære standarden, gjør at det er nødvendig å etablere renseløsninger for avløpsvannet, som ikke kommer i konflikt med drikkevannsinteresser lokalt og internt i hytteområdene. Likeledes må renseløsningene tilfredstille generelle krav om reduksjon av næringstoffer. Med næringsstoffer menes fosfor og nitrogen. Planen sammen med vann- avløpsplan sendes nå samlet inn til første gangs behandling i Hol kommune. Området ligger langt fra det kommunale ledningsnett og utenfor rensedistriktet for det kommunale avløpsanlegget i Dagali. Både vann- og avløpsløsninger må derfor finnes lokalt. Grunnforholdene og krav til renseeffekter for naturbaserte renseløsninger gjør at en for dette området må ta i bruk de nye og forbedrede renseløsninger som er kommet for spredt bebyggelse og mindre tettsteder. Dette kan være rene naturbaserte løsninger som infiltrasjon med rensing i stedlige masser, infiltrasjon kombinert med forbehandling i lettklinker, konstruerte våtmarksanlegg bygget opp av lettklinker, minirenseanlegg, kompakte gråvannsanlegg eller en kombinasjon av disse. Grunnlaget for VA-planen er Forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) av 01.06.2004 nr.931. Det er kommunen som er ustlippsmyndighet. De presiseres at de forslag som er skissert i denne plan er prinsippløsninger. Når søknad om utslippstillatelse skal utarbeides for de enkelte delfeltene, må en mer grundig grunnundersøkelse gjennomføres før prosjekteringen av den endelige renseløsning kan gjennomføres. Det er viktig at avløpsløsningen ses på i sammenheng med naturgitte forhold og til eksisterende /fremtidig vannforsyning for områdene. 2.0 Eksisterende forhold. Innenfor planområdet er det 41 eksisterende hytter. Eksisterende godkjente avløpsanlegg og brønner/felles vannkilder er tegnet inn på planen i den grad dette er kjent og registrert. Generelt foreslås at godkjente/planlagte separate avløpsanlegg beholdes, mens for hytter som ikke har godkjente avløpsløsninger eller har ønske om å legge inn vann/heve den sanitære standarden skal koble seg på felles avløpsanlegg. (Alternativt søke om utslippstillatelse på registrerte ikke godkjente anlegg) Ved at det planlegges bygges tre felles anlegg for dette området, er det sannsynlig at den bakteriologiske/ hygieniske kvaliteten på de eksisterende vannkildene blir ivaretatt. Det er ikke registrert noen form for forurensing fra eksisterende avløpsanlegg. 5

3.0 Nedbørfeltet 3.1 Geologi/grunnundersøkelser Som nevnt innledningsvis har en ut fra grunnforholdene valgt å dele området i tre delfelt. Delfelt A: Området hvor avløpsanlegget er tenkt plassert, ligger like ved innkjøringen til feltet, mellom hovedveien og adkomstveien til eiendommer 97/1/7 og 97/75. Området har relativt brukbare grunnforhold til naturbaserte renseløsninger. Det er god dybde til fjell (større enn 2 m.), slik at det nok mektighet i umettet sone til at naturbasert renseløsning anbefales. Det er tatt ut jordprøve til sikteprøve for å se på kornfordelingen. Dette er typiske sandig moremasser med relativt dårlig kornfordeling. Jordprøvens beliggenhet i infiltrasjonsdiagrammet er til høyre i felt 1, nesten mot felt 2. Massene er fast lagret. Foreløpig infiltrasjonstest viser en hydaulisk kapasitet K = 3,5 m/d Dette er tatt øverst i jordprofilet og antar at midlere K verdi er lavere i dypere lag av profilet. Infiltrasjonstesten viser at det er mulig å infiltrere avløpsvann på denne jordarten. For delfelt A etableres det et avløpsanlegg for inntil 13 hytter. ( Anleggets størrelse vil være avhengig av behandling av plan). Anlegget utformes slik at dette kan bygges ut etappevis. Dersom en legger til grunn en belastning på ca 6 pe pr hytte betyr dette at anlegget fullt utbygget må dimensjoneres for 78 pe Med en naturbasert renseløsning av denne størrelse, anbefales det at det bygges et anlegg basert på infiltrasjon i stedlige masser og med forbehandling gjennom et filtermedium av lettklinker. Ved å behandle det slamavskilte vannet i et forfilter vil innholdet av suspendert stoff og organisk stoff reduseres. Dette skjer ved umettet strømning gjennom filtermedium med fastsittende bakeriestruktur. Ved å ta i bruk forfilter medføres bedre rensing i etterfølgende prosess ( i dette tilfellet infiltrasjon) og mindre sannsynlighet for gjentetting. Dermed forlenges levetiden av anlegget, og nødv. infiltrasjonsareale kan reduseres. Som alternative rensemetoder kan benyttes minirenseanlegg. Som ekstra sikkerhet/kontroll av grunnvannspeil og overvann inn i anlegget, anbefales det at det anlegges en avskjærende drens/overflatevannsgrøft bak anlegget. Delfelt B: Området hvor avløpsanlegget er tenkt plassert, ligger lengst sør i planområdet, og har relativt brukbare grunnforhold til naturbaserte renseløsninger. Det er god dybde til fjell (større enn 2 m.),slik at det nok mektighet i umettet sone til at naturbasert renseløsning anbefales. Det er tatt ut jordprøve til sikteprøve for å se på kornfordelingen. Dette er typisk sandig moremasser med relativt dårlig kornfordeling. Jordprøvens beliggenhet i infiltrasjonsdiagrammet er i felt 1. Foreløpig infiltrasjonstest viser en hydaulisk kapasitet K = 3,0 m/d Dette er tatt øverst i jordprofilet og antar at midlere K verdi er lavere i dypere lag av profilet. Infiltrasjonstesten viser at det er mulig å infiltrere avløpsvann på denne jordarten. For delfelt B etableres det et avløpsanlegg for inntil 28 hytter. (Anleggets størrelse vil være avhengig av behandling av planan). Anlegget utformes slik at dette kan bygges ut etappevis. Dersom en legger til grunn en belastning på ca 6 pe pr hytte betyr dette at anlegget fullt utbygget må dimensjoneres for 168 pe 6

Med en naturbasert renseløsning av denne størrelse, anbefales det at det bygges et anlegg basert på infiltrasjon i stedlige masser og med forbehandling gjennom et filtermedium av lettklinker. Ved å behandle det slamavskilte vannet i et forfilter vil innholdet av suspendert stoff og organisk stoff reduseres. Dette skjer ved umettet strømning gjennom filtermedium med fastsittende bakeriestruktur. Ved å ta i bruk forfilter medfører bedre rensing i etterfølgende prosess ( i dette tilfellet infiltrasjon) og mindre sannsynlighet for gjentetting. Dermed forlenges levetiden av anlegget, og nødv. infiltrasjonsareale kan reduseres. Som alternative rensemetoder kan benyttes minirenseanlegg. Som ekstra sikkerhet/kontroll av grunnvannspeil og overvann inn i anlegget, anbefales det at det anlegges en avskjærende drens/overflatevannsgrøft bak anlegget. Delfelt C: Området hvor avløpsanlegget er tenkt plassert, ligger like nedenfor hytte på eiendom 97/150. Området har relativt brukbare grunnforhold til naturbaserte renseløsninger. Det er god dybde til fjell (større enn 2 m.), slik at det nok mektighet i umettet sone til at naturbasert renseløsning anbefales. Det er tatt ut jordprøve til sikteprøve for å se på kornfordelingen. Dette er typiske sandig moremasser med relativt dårlig kornfordeling. Jordprøvens beliggenhet i infiltrasjonsdiagrammet er i felt 1. Massene er fast lagret. Foreløpig infiltrasjonstest viser en hydaulisk kapasitet K = 3,0 m/d Dette er tatt øverst i jordprofilet og antar at midlere K verdi er lavere i dypere lag av profilet. Infiltrasjonstesten viser at det er mulig å infiltrere avløpsvann på denne jordarten. For delfelt C etableres det et avløpsanlegg for inntil 6 hytter. ( Anleggets størrelse vil være avhengig av behandling av plan). Anlegget utformes slik at dette kan bygges ut etappevis. Dersom en legger til grunn en belastning på ca 6 pe pr hytte betyr dette at anlegget fullt utbygget må dimensjoneres for 36 pe Anlegget planlegges bygget som infiltrasjonsanlegg med rensing i stedlig masser. Anlegget bygges som trykksystem. Som ekstra sikkerhet/kontroll av grunnvannspeil og overvann inn i anlegget, anbefales det at det anlegges en avskjærende drens/overflatevannsgrøft bak anlegget. 3,2 Resipientvurderinger Numedalslågen som renner gjennom Dagali vil være resipient for hele området. Numedalslågen renner i Hol gjennom Ossjøen og Dagali til Pålsbufjorden. Elva har hovednedbørfeltet inne på Hardangervidda, men har samløp med Heinvassdraget sørvest for Ossjøen. Numedalslågen gjennom Dagali er uregulert, mens Heinvassdraget er noe regulert ved Halnefjorden. Heinvassdraget her en vesentlig vannføring hele året. Det uregulerte nedbørfeltet er ca 1195 km 2 som gir en middelavrenning på ca 32 m 3 /s Det er ikke foretatt noen resipientundersøkelser i vassdraget, men det er ingen unormal begroing som kan tyde på overbelastning i dag. Naturlig avrenning vil erfaringsmessig gi en midlere konsentrasjon av tot-p på 3-4 µg P/l i elva. Det er i forbindelse med Vassbruksplan for Hol kommune tatt ut flere vannprøver i Lågen. 7

Det er ikke påvist termotolerante koliforme bakterier eller fekale streptokokker i elva, verken oppstrøms eller nedstrøms Dagali. Analysene er utført ved Næringsmiddeltilsynet for Hallingdal. Vannkvaliteten i Numedalslågen er i Vassbruksplan for Hol kommune definert som: Klasse 1 Godt Vassbruksplanen for Hol kommune (retningsgivende) har videre følgende målsetting: Brukergruppene skal kunne bruke vann og vassdrag uten å ødelegge for hverandre. Vann og vassdrag skal brukes til nytte for folk, næringsliv, samfunn og omgivelser på en måte som gir varig nytte, ikke forbruker ressursene, og tar vare på det biologiske mangfold. Under avsnittet om avløp og vannforurensning er angitt følgende målsetting: Vasskvaliteten skal vise minst mulig avvik fra naturtilstand. Med tanke på vassdragas bruksmessige verdi, (resipient, bading, fiske, vanning, næringsmiddel, naturopplevelser o.a.), må vasskvaliteten sikres, og enkelte steder må den bedres. Utslipp skal ikke komme i konflikt med annen vedtatt bruk av vassdrag eller føre til forurensning som skader naturens evne til selvfornyelse. Det er klart at all nybygging vil føre til økt forurensningsproduksjon i området. I henhold til forurensningsregnskapet vil dersom alle hyttene i feltet kobler seg på avløpsanlegg, og har full sanitær standard, føre til et utslipp på 0,96 kg P/år (Ved 95 % rensing mht.fosfor) I tillegg kommer naturlig avrenning. Lite påvirkede vassdrag har i enkelte områder vist å ha nitrogenbegrenset algevekst i perioder. Selv om en ikke har konkrete holdepunkter for at dette er tilfelle i Numedalslågen, er det naturlig å utnytte de muligheter for nitrogenrensing som finnes ved valg av naturbaserte anleggstyper. 3.3 Tilførselsberegning Tilførsler av næringsstoffer fra hytteområdet til hovedvassdraget er beregnet teoretisk og sammenlignet med andre tilførsler(naturlige). Beregningen viset at bidraget fra feltet vil bli lite, forutsatt at nye anlegg prosjekteres/bygges på en forskriftsmessig betryggende måte. Det som også må tillegges vekt ved valg av renseløsninger er hygieniske forhold lokalt i hytteområdet. Grunnlag for beregning av fosfortilførsler fra nedbørfeltet og fra alle hytter: (Alle hytter i feltet ved full utbygging er koblet til avløpsanlegg/egetgodkjent anlegg og har full sanitær standard) 8

Nedbørfeltets størrelse alt inkludert(km 2 ) 0,4 Midlere årsavrenning(l/s*km2) 20 Areal fulldyrket eng(daa) 0 Spesifikk avrenning fra landbruk(kg P/km2*år) 67 Avrenning fra skog og fjell (kg P/km2*år) 3,5 Antall pers. pr hytte (slam og forurensningsprod.) 4 Antall bruksdøgn pr. år 50 Antall hytter med innl. vann 60 Antall hytter med innl.vann og biodo/utedo(95 % r.e.) 0 Antall hytter med samlet avløp(wc og gråvann) 95 % r.e 60 Antall eksist. hytter m/innl.vann og med eldre avl.løsning (30 % r.e.) 0 Antall eksist. hytter m/innl.vann og bra renseløsning (90 % r.e.) 0 Forurensningsprod pr hytte(kg P/hytte * år) 0,32 Utslipp hytter m/innl.vann og biodo(kg P/år) 0,00 Utslipp hytter m/innl.vann og samlet avløp(kg P/år) 0,96 Naturlig avrenning (kg P/år) 1,40 Landbruksavrenning (kg P/år) 0,00 Utslipp fra hytter Kg P/år) 0,96 Totalt tilført fra området(kg P/år) 2,36 Beregnet konsentrasjon i avrenningsvannet (ug P/l) 9,35 Dagens utslipp fra hytter (kg P/år) 0,00 Økningen i konsentrasjon pga hytteutbyggingen(ug P/l) 3,81 9

4.0 Avløpsforhold 4.1 Naturbaserte renseløsninger generelt. Overføring av avløp fra dette området til kommunalt avløpsanlegg vil være urealistisk på grunn av avstand/kostnad. De mest aktuelle løsninger vil derfor være ulike former for naturbaserte rensemetoder. Ved riktig utførelse/bygging har naturbaserte løsninger minst like gode eller bedre renseeffekt på næringsstoffer og organisk stoff som et konvensjonelt større renseanlegg. I tillegg vil naturbaserte rensemetoder ha høg renseeffekt på bakterier og virus. Dette skjer ved tilbakeholdelse i grunnen, samt på grunn av filtrering..jordporene er så små at bakterier og spesielt parasitter og parasittegg, holdes tilbake og til slutt dør. Hvordan renseprosessene i naturbaserte renseløsninger fungerer kan generelt sies: Det naturlige innholdet av jern, aluminium og kalisumforbindelser som vi har i de øvre lag i typiske jord/sand/morenemasser (mørk, rødbrun farge) har stor evne til å binde næringsstoffer (fosfor) Vi kan si at i jordbasert rensing foregår dette i en naturlig kjemisk prosess. Rensing av organisk stoff skjer i hovedsak etter følgede prinsipper: Alle godt eller mindre gode sorterte jord/sand/morenemasser vil ha ulike størrelser på partiklene/kornene. Felles er at alle partikler til sammen har en stor overflate. På overflaten fester det seg bakterier som bidrar til å bryte ned stoffer i avløpsvannet. Dette kalles en biofilmprosess.når arealet er stort og oppholdstiden lang brytes det organiske materiale i avløpsvannet ned, samtidig som bakterier fra avløpsvannet tilintetgjøres av bakterier og mikroorganismer som naturlig lever i biofilmen. Naturbaserte renseløsninger renser også til en viss grad Nitrogen (ca 30 %) 4.2 Krav til renseffekter. I avløpsplan for Gravarhovda er det sett på hvordan avløpshånderingen i prinsipp kan løses og vil derfor være veiledende. Den endelige prosjekteringen av anlegg vil først skje når utslippsøknsd for hvert enkelt anlegg skal lages. Som nevnt tidligere ønsker grunneier/gravarhovda Vel å etablere samleledningsnett for avløp og bygge felles avløpsanlegg. I denne plan og i det som er lagt til grunn i forurensingsregnskapet, er det forutsatt at alle naturbaserte løsninger som bygges, bør tilfredstille følgende krav til renseeffekter: Organisk stoff: 90-100 % Fosfor: 90-100 % koliforme bakterier: Høy renseffekt 4.3 Prinsippskisser/beskrivelser hvordan de enkelte anleggstyper fungerer. En har valgt i denne plan å vise alternativer måter å bygge opp naturbaserte løsninger, selv om det i denne plan og for dette aktuelle området er anbefalt felles avløpsløsninger basert på 10

infiltrasjon og rensing i stedlige masser og med forbehandling i forfilter i filtermedium av lettklinker. Infiltrasjon i stedlige masser i lukkede grøfter/bassenger. Grunn løsning. Dersom grunnforholdene tillater det, er dette den beste dokumenterte måten å rense avløpsvann på. Både avløpsvann fra vannklosett og vaskevann kan tilkobles. Gode grunnundersøkelser er nødvendig når anleggene skal prosjekteres. Norske retningslinjer krever at det skal være 0,5 m fra bunn av infiltrasjonsgrøftene og ned til høyeste grunnvannspeil når anlegget er i drift. Ved infiltrasjon vil grunnvann være den primære resipienten. Den beste renseevnen finnes øverst i jordsmonnet. Renseevnen til infiltrasjonsanlegg er svært god både for næringsstoffer og bakterier. Ved grunne anlegg vil planter ta opp vann og næringsstoffer i sommerhalvåret. En god fordeling av vannet over filterflaten kan oppnås med pumpe, og har avgjørende betydning for bakteriefjerningen i grovkornet jord, men øker også renseevnen generelt, og den hydrauliske driftssikkerheten til anlegget. For større infiltrasjonsanlegg benyttes grunne bassenger etter samme prinsipp. Forventede renseeffekter ved infiltrasjon i lukkede grøfter/basseng: Fosfor > 95 % Nitrogen > 35 % Organisk materiale > 95 % Suspendert stoff > 95 % Bakterier Meget god 11

Forfilter/infiltrasjon Ved å behandle det slamavskilte vannet i et forfilter vil innholdet av suspendert stoff og organisk stoff reduseres. Dette skjer ved umettet strømning gjennom et filtermedium med fastsittende bakteriekultur. Filteret kan være ulike typer tekstilfiltre av ulike slag, sandfilter, lettklinker eller annet materiale. Forfilter benyttes med etterfølgene infiltrasjon i stedlige masser og som forbehandling i våtmark. Forbehandlingen foregår som oftest ved at avløpsvannet sprayes over filtermediet gjennom dyser. Redusert innhold av organisk stoff medfører bedre rensing i den etterfølgende prosessen og mindre sannsynlighet for gjentetting. Dermed forlenges levetiden spesielt for infiltrasjonsanlegg. Ved å behandle avløpsvann i forfilter fjernes også mer nitrogen enn ved ordinær infiltrasjon. 5.0 Slamhåndtering I avløpsplanen er det generelt lagt opp slik at hver enkelttomt har sin egen slamavskiller. Utbygger/grunneier etablerer samleledningsnett for slamavskilt avløpsvann og hovedforsyningsledning for vann i kombinerte grøfter. Tømming av slamavskillere vil bli utført hvert 4. år og inngå i Hol kommunes tømmeordning for slam. Tømmingen vil i hovedsak bli utført i sommerhalvåret. Alternativt benyttes det felles slamavskillere for hver avløpsanelgg. 6.0 Vannforsyning Innenfor planområdet er det en rekke eksisterende hytter som har egne borehull. Det er også noen felles vannkilder. Disse er tegnet inn på planen i den grad disse er registrert. I tillegg til disse kan det bli aktuelt å etablere flere felles vannkilder. Eller det kan etableres vannkilde ved hver hytte. Det nye byggeområdet forutsettes utstyrt med ny felles vannkilde med pumpehus og trykktank 12

For å sikre nok vann i maks time/døgn kan vannforsyningen fra felles vannkilder i prinsipp bygges opp som hydroforanlegg, eller at det anlegges bassenger. Dette vil måtte skje etter nærmere detaljprosjektering når utbyggingen skal starte opp. Vannkildene legges i betryggende avstander til avløpsanleggene. Kravet er 100 m. mellom vannuttak og avløpsanlegg dersom grunnvannspeilet ligger høyere ved anlegget enn ved vannkilden. Generelt gjelder at dersom eksisterende vannkilder blir liggende for nærme foreslåtte nye avløpsanlegg, slik at det er fare for forurensing av disse, må disse utgå og ny vannforsyning etableres fra felles vannkilde. Ingen vannkilder utenfor planområdet anses som utsatt for forurensning fra de nye planlagte avløpsanleggene. 7.0 Ledningsnett for vann- og avløp. Ledningsnettet for (vann og) avløp er i prinsippet tegnet inn på plan. Det legges opp til at utførelsen i størst mulig grad skal følge normal VA/ kommunal teknisk norm. Der det er mulig anlegges grøftene i frostfri dybde. Der det er fjell i traseer legges grøftene som grunn løsning. Det benyttes i hovedsak betongkummer som skal være drenerte. Tilkobling for den enkelte tomt vil skje i kum. For øvrig forutsetter avløpsplan at grøfter for vann- og avløp må detaljprosjekteres når søknad om igangsettingstillatelse skal sendes inn iht. plan og bygningsloven. Det forutsettes at alle VA- ledninger bygges frostsikre. 8.0 Drift og vedlikehold Grunneier vil etter avtale med hytteeeierne utføre administrasjon av drift- og vedlikehold av alle felles anlegg for vann og avløp ved hjelp av innkjøpte nødvendige VAtjenester. Drifts- og vedlikeholdsinstruks for anleggene med forslag til rapportering til forurensningsmyndighet og mattilsynet, vil bli utarbeidet når anleggene skal detaljprosjekteres. 13