Rapport til styret i Den norske Forfatterforening (DnF)

Rapport til styret i Den norske Forfatterforening (DnF) Pkt. 1: Innledning Etter vedtak på DnFs årsmøte i april 2018 nedsatte styret en komité som skulle vurdere ulike modeller for medlemsinntak i foreningen. Komiteen har bestått av Inger Elisabeth Hansen, Mirjam Kristensen, Sigmund Løvåsen, Karine Nyborg og Gunnar Staalesen. For nærmere presentasjon av komitémedlemmer, se siste side. I mandatet heter det blant annet: «Innledning: På Forfatterforeningens årsmøte 2018 ble det vedtatt at styret skulle nedsette en komité med formål å vurdere medlemskriteriene i Den norske Forfatterforening. Styret vil ta utgangspunkt i komiteens arbeid når de vurderer å legge frem forslag til endringer i de aktuelle vedtektsbestemmelsene om medlemskriterier til neste årsmøte. Formål: Styret ønsker at komiteens arbeid skal munne ut i et dokument som skal være grunnlag for styrets videre arbeid med medlemskriterier. Dokumentet bør reflektere foreningens sammensatte medlemsmasse og ulike syn på vektingen kunstnerorganisasjon versus fagforening, hvor åpen/stengt foreningen skal være ved opptak av nye medlemmer. Styret ber altså komiteen legge frem flere begrunnede alternativer, med fordeler og ulemper både ved dagens ordning og ved eventuelle endringer. Det er ingen forutsetning at alle er enige i hvert forslag eller hver begrunnelse, men både positive og negative sider ved forslagene må komme frem. Styret tenker seg 3-5 forslag, men dette er ment veiledende.» For ikke å skape forvirring vil vi videre i rapporten bruke begrepet «utvalg» om komiteen, da vi også kommer inn på stipendkomiteer. Utvalget har hatt ett møte i tillegg til e-postkontakt. I vårt arbeid har vi tatt utgangspunkt i medlemskriterier i andre skribentorganisasjoner, innspill fra enkeltmedlemmer i DnF samt de modeller som har vært diskutert på medlems- og årsmøter og i offentligheten de siste årene. Utvalget har ikke bare sett på modeller medlemmene av utvalget ønsker, men har forsøkt å presentere ulike modeller for medlemsinntak og beskrive konsekvenser av disse. Utvalgsmedlemmene er ikke samstemte i hvilken modell som er den foretrukne. Hele utvalget står bak anbefalinger eller frarådinger som gis. På DnFs årsmøte 2018 kom det opp flere forslag til endringer i organiseringen av arbeidet med medlemskapssøknader. Et slikt forslag var å opprette en egen komité for medlemsopptak (atskilt fra Det litterære Råd), et annet å akseptere nye medlemmer hvis et mindretall på tre medlemmer i Det litterære Råd anbefaler det. Utvalget mener at kriteriene for medlemskap og organisering av arbeidet bør sees i sammenheng, siden endret organisering kan påvirke praksis for medlemsopptak. For oversiktens skyld vil vi likevel omtale beslutningene separat nedenfor. Vi vil først diskutere valg av modell for medlemskapskriterier (beslutning A), deretter hvorvidt det bør opprettes en separat opptakskomité (beslutning B), og videre om det bør kreves flertall i opptakskomiteen (beslutning C). Til slutt vil vi peke på noen andre forhold som bør vurderes før endelige forslag legges frem for årsmøte. Vi vil bruke ordet «modell» om de ulike alternativene for kriterier for medlemskap (beslutning A). I tillegg til modell må det altså velges et opplegg for organisering av arbeidet (beslutning B og C). Pkt 2: Generelt om medlemsinntak Det har blitt argumentert for dagens inntaksregler med at DnF styrker sin posisjon både politisk, i forhandlinger og i offentligheten ved å borge for kvalitet og forsvare kvalitetsbegrepet også i medlemskapsbestemmelsen. Det blir vist til en økende kommersialisering av bokbransjen, der kvalitetsbegrepet til tider blir helt usynlig til fordel for paller og klingende mynt. Det blir argumentert 1

for at DnF derfor må holde fast på kvalitetsvurdering og arbeid for kvalitetslitteratur, både i stipendtildelinger og i medlemsinntak. Det blir videre hevdet at foreningen ved å senke inntakskravene, slik at nye forfattergrupper kommer inn, vil kunne komme i spagaten i interessekonflikter forfattergrupper imellom. Mange peker også på at det er ulike former for kvalitetskrav, eller strenge formelle krav, for å bli medlem i så å si alle fagforeninger og kunstnerorganisasjoner. Fra annet hold blir det argumentert for at inntakskravene bør senkes for å kunne organisere flere forfattere slik at vi ved det styrker vår posisjon både politisk, i forhandlinger og i offentligheten. Det blir også pekt på viktigheten av å organisere forfattere tidligere i en forfatterkarriere for å styrke DnFs arbeid for et godt avtaleverk og en god litteraturpolitikk. Videre blir det vist til eksempler på forfattere som får seg en skikkelig trøkk når de blir avvist av foreningen, noe som kan gjøre det vanskelig å fortsette å skrive, og som skaper et dårlig forhold til det som skal kunne være deres fagforening videre i forfatterskapet uavhengig av medlemsskap. Det blir argumentert for at høyere organisasjonsgrad vil være med på å sikre oss oppnevningsrett til stipendkomiteer og forvalteransvar for kollektive vederlag også i framtida. Dette er bare noen av synspunktene som har vært oppe til diskusjon de siste årene. Disse argumentene kunne stått under hver av modellene under, men vi gjentar i liten grad disse under hver modell og konsentrerer oss videre stort sett om andre konsekvenser av skisserte endringer. Kvalitetsvurdering av ulike sjangere har også vært diskutert, særlig i forbindelse med avslag til forfattere som skriver krim og serielitteratur. I hvor stor grad blir bøkene vurdert ut fra egne sjangerkriterier og i hvor stor grad gjøres en «ren» vurdering av litterær kvalitet uavhengig av sjanger? Utvalget går i liten grad inn på disse spørsmålene i den videre teksten. I utgangspunktet er vi enige om at ulike forfattergrupper og sjangere bør vurderes ut fra ensartede kriterier. Noen av forslagene nedenfor innebærer at opptak normalt innvilges når søkerens verker oppfyller visse formelle krav, og disse kravene vil da være like for alle forfattergrupper og sjangre. Det vil likevel være behov for skjønnsmessige vurderinger når verkene ikke oppfyller de formelle kravene, eller hvis det velges en modell der skjønnsmessig vurdering fortsatt er hovedkriteriet for opptak. I våre diskusjoner har vi vært delt i synet på vurdering av ulike sjangere ut fra sjangerspesifikke kvalitetskrav. Utvalget har ikke gått inn på diskusjonen som har vært rundt inntak av sakprosaforfattere i DnF, men i forslagene forholdt oss til praksis slik det er i dag, altså at det er en organisasjon for skjønnlitterære forfattere av bøker for voksne. Styret bør vurdere om det i vedtektene bør presiseres at det er en organisasjon for skjønnlitterære forfattere. Skal påmelding til, eller innkjøp gjennom Kulturrådets innkjøpsordninger være ett av flere formelle kriterier for medlemskap, må en vurdere hvordan dette forholder seg til innkjøp av essayistikk under innkjøpsordningen for sakprosa. Det samme gjelder gjendiktninger og dramatikk innkjøpt under ordningen for dramatikk. I de ulike modellene har vi forslag til endringer og tilføyelser i vedtektene. Vi gjør oppmerksom på at ordlyden her ikke her er tilstrekkelig gjennomarbeidet og at det før eventuell fremlegging av forslagene for årsmøtet bør gjøres et grundig arbeid for å gjøre vedtektsendringsforslagene formelt korrekte. Pkt. 3: Beslutning A: Kriterier for medlemskap i DnF 2

Modell 1 Inntaksbestemmelsen i vedtektene beholdes som i dag: «En forfatter som bor i Norge eller er norsk statsborger bosatt i utlandet og har skrevet og offentliggjort verker, hvorav minst ett av litterær verdi, kan bli medlem av foreningen.» Det kan argumenteres for at dette er et kjent og godt etablert system for medlemsinntak. En eksplisitt kunstfaglig vurdering av søkerne kan også tenkes å styrke DnFs rolle som kunstnerorganisasjon. Dersom medlemsopptak fortsatt skal vurderes av Det litterære råd, vil diskusjonene rundt litterær verdi på søkernes bøker utvikle Rådet også som stipendkomité, og gjøre dem kjent med et stort antall forfatterskap, en nyttig kompetanse når stipender skal fordeles. Modellen krever grundig kunstfaglig skjønnsvurdering av, og diskusjon rundt, minst to verker fra hver søker. Dette er arbeids- og ressurskrevende, og fører til lang ventetid for de som søker medlemskap. Utvalget mener det sender et uheldig signal til kommende medlemmer hvis de må vente opptil halvannet år på å få behandlet sin medlemskapssøknad. Det er også i DnFs interesse å organisere forfattere så tidlig som mulig i deres forfatterskap. Etter utvalgets syn må DnF uansett modell organisere medlemsinntaket på en slik måte at ventetiden blir kortere. En egen inntakskomité med hyppigere møter vil i hvert fall delvis kunne løse dette (se mer under beslutning B). Modell 1b Inntaksbestemmelsen i vedtektene beholdes som i dag, men årsmøtet vedtar et sett retningslinjer for Det litterære Råd/inntakskomité som gir tydeligere føringer for medlemsinntak. Etter debatt om medlemsinntak på årsmøtet i 2007 ble det sendt et signal fra årsmøtet til Rådet om å vise større romslighet i arbeidet med medlemskapssøknader. Det er vanskelig å måle effekten av et slik vedtak/signal, men det førte trolig til at lista for medlemskap ble senket noe, at flere av tvilstilfellene kom inn i foreningen. Det er imidlertid vanskelig for Rådet å forholde seg til et begrep som romslighet i sitt arbeid. Trolig vil det være enklere å forholde seg til et sett av mer konkrete retningslinjer. Hvis medlemmene ønsker at terskelen for medlemskap skal bli lavere enn i dag, kan dette komme som vedtatte retningslinjer fra årsmøtet. Utvalget har ikke utarbeidet forslag til slike retningslinjer, men ser for oss at de kan inneholde både formelle krav (i tråd med punktene i Modell 3 a og b), og signaler i tråd med «romslighetsvedtaket» fra 2007. Årsmøtet kan for eksempel si noe om at de ønsker at DnF skal organisere flest mulig av det som kan regnes som profesjonelle og aktive skjønnlitterære forfattere og at forfattere skal ha mulighet til å bli medlem i foreningen så tidlig som mulig i forfatterskapet. Denne modellen kan også kombineres med det som beskrives under Beslutning C lenger nede, altså at det kan kvalifisere for medlemskap selv om det ikke er flertall i inntakskomiteen/rådet. Modell 1c Som et tillegg til de to foregående modellene kunne det legges til en bestemmelse som sier at man automatisk kan bli medlem, uten noen form for kvalitetsvurdering, hvis man har gitt ut fire verker og oppfyller visse formelle krav. De formelle kravene kunne for eksempel være: Verkene er utgitt med Normalkontrakt for skjønnlitteratur fremforhandlet mellom Den norske Forfatterforening og Den norske Forleggerforening 3

Det kan dokumenteres, for eksempel ved attest fra profesjonell redaktør, at verkene har vært underlagt nødvendig redaksjonelt arbeid Verkene er påmeldt Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur. En slik bestemmelse vil kunne spare Rådet/inntakskomiteen for noe arbeid i og med at søknaden kan vurderes administrativt uten skjønnsvurdering. Et argument for en slik bestemmelse er at en forfatter med fire eller flere utgivelser og som oppfyller disse formelle kriteriene kan anses som en profesjonell forfatter med et forfatterskap, en etablert forfatter. Modell 2 Dagens vedtekter med endringer markert ved fet skrift. «5 Medlemsbetingelser En forfatter som bor i Norge eller er norsk statsborger bosatt i utlandet og har skrevet og offentliggjort verker, hvorav minst ett av litterær verdi, kan bli medlem av foreningen. 6 Opptagelse Opptagelse i foreningen skjer etter egen søknad eller etter skriftlig forslag fra et medlem. Søkere med minst to verker innkjøpt gjennom Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur skal i utgangspunktet innvilges medlemskap, men alle søknader skal forelegges Det litterære Råd/DnFs inntakskomité.» Argumenter for: Å knytte medlemsinntak til innkjøpsordningen vil forenkle søknadsbehandlingen og spare foreningen og Det litterære Råd/inntakskomiteen for mye arbeid. Dette vil trolig også spare foreningen for utgifter til møtegodtgjørelse, reise- og oppholdskostnader. Det er i dag lang ventetid for å få medlemssøknaden vurdert. Modell 2 vil korte ned ventetiden fra innsendt søknad, uansett om det er Det litterære Råd eller en ny komité som skal vurdere søknadene. Det er likevel ikke opplagt at nye medlemmer vil bli tatt opp betydelig raskere enn i dag, siden det tar tid fra et verk utgis og til Kulturrådets beslutning er fattet. Det er også argumentert for at DnF bør organisere flest mulig av det som kan regnes som aktive og profesjonelle forfattere. Ett syn som har vært fremme i diskusjonene er at en kan regnes som aktiv og profesjonell forfatter hvis man har fått to verker innkjøpt av Kulturrådet. Motargumenter: DnF vil «outsource» medlemsinntaket. Det vil i stor grad bli et utvalg oppnevnt av Kulturrådet som bestemmer hvem som skal være medlemmer i DnF. Foreningen har de siste årene argumentert mot at stipendkomiteer skal oppnevnes av Utvalg for Statens kunstnerstipend, blant annet for å hindre maktkonsentrasjon og for å kvalitetssikre søknadsbehandlingen gjennom fagfellevurdering. Det kan virke lite konsistent om man samtidig argumenterer for at et utvalg i Kulturrådet skal avgjøre hvem som skal bli medlem i foreningen. Det er prinsipielt uheldig for en organisasjon for frie kunstnere å legge medlemskapsavgjørelsen i hendene på et utvalg utpekt av et politisk oppnevnt kulturråd. Å knytte medlemsinntak til innkjøpsordningene gir også et system som er sårbart for endringer DnF ikke rår over: kriterier for innkjøp kan bli endret, vurderingsutvalgets sammensetning vil påvirke hvem som blir medlem, innkjøpsordningen kan bli omgjort til en selektiv ordning mm. Alle litteraturstøtteordninger i Kulturrådet, blant annet innkjøpsordningene, blir nå evaluert. Det er ikke usannsynlig om det som resultat av dette kommer endringer i ordningene i løpet av de nærmeste 4

årene. Er medlemsinntak knyttet til innkjøpsordningen, vil endringer i denne få konsekvenser for medlemsinntak i DnF. Vi viser også til diskusjonene som har vært rundt vurderingsutvalgenes nulling av enkelte titler, noe mange av Forfatterforeningens medlemmer har protestert mot. Kommentar: Ved en slik medlemskapsbestemmelse sier man at verker har litterær verdi hvis de er innkjøpt av Kulturrådet. Det vil da skurre å ha med formuleringen «hvorav ett av litterær verdi» i vedtekten, noe som taler for å stryke «hvorav ett». Skal man la dette stå i vedtekten, vil det være naturlig å bare kreve én innkjøpt tittel i innkjøpsordningen. Man kunne altså tenke seg en modell 2b, der medlemskap krever at forfatteren har utgitt én bok, ikke to som i dag, forutsatt at denne er innkjøpt av Kulturrådet. At tre verker innkjøpt av Kulturrådet kan være inntakskriterium har vært nevnt som en mulighet for å sikre at det faktisk er aktive forfattere med et forfatterskap som blir medlemmer. Imidlertid vil forfattere da bli medlem av foreningen langt ute i forfatterskapet, kanskje etter ti år, noe som bryter med DnFs ønske om å organisere forfattere så tidlig i forfatterskapet som mulig. En modell basert på innkjøpsordningen er avhengig av samsvar mellom de vurderingene som gjøres i Kulturrådets vurderingsutvalg og DnFs medlemsinntakskomité. I dag blir verker som oppfyller noen formell kriterier og som blir vurdert til å holde «tilstrekkelig mål» innkjøpt gjennom innkjøpsordningene. Lista for å bli medlem i DnF ligger noe høyere. Hvis medlemsinntak i DnF koples til innkjøpsordningene, må inntakskomiteen i DnF legge lista på samme nivå som Kulturrådets vurderingsutvalg for å unngå forskjellsbehandling av f.eks. forfattere av verker som ikke er påmeldt innkjøpsordningene. Utvalgets innstilling: Utvalget vil fraråde en modell som i så stor grad baserer seg på Kulturrådets innkjøpsordning. DnF må selv avgjøre hvem som skal bli medlem i foreningen uavhengig av skiftende politiske endringer av Kulturrådets funksjon generelt og innkjøpsordningene spesielt. Modell 3 Innføring av formelle krav for søkere kombinert med en mindre omfattende vurdering i Det litterære Råd/DnFs inntakskomité. Dagens vedtekter med endringer markert ved fet skrift. «5 Medlemsbetingelser En forfatter som bor i Norge eller er norsk statsborger bosatt i utlandet og har skrevet og offentliggjort verker, hvorav minst ett av litterær verdi, kan bli medlem av foreningen. 6 - Opptagelse Opptagelse i foreningen skjer etter egen søknad eller etter skriftlig forslag fra et medlem. Søkere med minst to verker som oppfyller de formelle kravene nevnt nedenfor, innvilges normalt medlemskap. Avvik fra denne hovedregelen skal gis særskilt begrunnelse. Øvrige søknader underlegges en grundigere vurderes i Det litterære Råd/DnFs inntakskomité. 5

De formelle kravene er tilfredsstilt dersom alle følgende punkter er oppfylt for hvert av verkene det søkes på grunnlag av: Verkene er utgitt med Normalkontrakt for skjønnlitteratur fremforhandlet mellom Den norske Forfatterforening og Den norske Forleggerforening Det kan dokumenteres, for eksempel ved attest fra profesjonell redaktør, at verkene har vært underlagt nødvendig redaksjonelt arbeid Verkene er påmeldt Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur.» Det har av mange blitt vist til de nye inntaksreglene i NBU der forfattere av verker innkjøpt gjennom Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur, slik vi har skissert i Modell 2, blir opptatt som medlem. Som nevnt under Modell 2 er det flere innvendinger mot en slik ordning, blant annet at DnF ikke lenger selv vil avgjøre medlemsinntak, men overlate dette til et vurderingsutvalg oppnevnt av Kulturrådet som igjen er oppnevnt av regjeringen (se flere argumenter for og mot under Modell 2). Hvis Forfatterforeningen ønsker å sette lista for medlemsinntak på et lavere nivå enn i dag og forenkle medlemsinntaket, kan dette løses samtidig som det er DnF som avgjør medlemsinntak og ikke Kulturrådet. Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur er såkalt automatisk. Det vil si at alle titler blir innkjøpt så fremt de oppfyller visse formelle krav, blant annet at verkene skal ha vært underlagt nødvendig redaksjonell bearbeiding, og at de holder et visst kvalitetsnivå. Tilsvarende krav kan stilles for medlemsopptak i DnF. Hvis søker oppfyller disse formelle kravene blir to verker underlagt en kvalitetsvurdering i Rådet/inntakskomité, for eksempel på nivå med den vurderingen som i dag gjøres i Kulturrådets vurderingsutvalg. Dersom de formelle kriteriene er oppfylt, vil altså opptak være hovedregelen, og avslag kun skje unntaksvis. Det vil si at lista for medlemsinntak i DnF senkes sammenlignet med i dag. Verker som ikke oppfyller de formelle kriteriene over, blir underlagt en grundigere vurdering i medlemsinntakskomiteen. Denne modellen vil kunne spare Rådet/inntakskomiteen for arbeid, forfattere blir organisert i foreningen tidligere og ventetiden kortes ned. Ved å knytte medlemskap til Normalkontrakten vil det være med på å styrke avtaleverket, som er helt grunnleggende i Foreningens virksomhet og for forfattergruppa som helhet. Modell 3b Som Modell 3a over, men med en utvidet liste over mulige måter å oppfylle de formelle kravene. Listen over mulige måter å tilfredsstille kravene kan enkelt justeres; for eksempel kunne innkjøp i Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur vært lagt til som én (og kun én) av de mulige måtene å kvalifisere til opptak. Modellen er inspirert av inntaksreglene i Dansk Forfatterforening. «6 - Opptagelse Opptagelse i foreningen skjer etter egen søknad eller etter skriftlig forslag fra et medlem. Søkere med minst to verker som oppfyller de formelle kravene nevnt nedenfor, innvilges normalt medlemskap. Avvik fra denne hovedregelen skal gis særskilt begrunnelse. Øvrige søknader underlegges en grundigere vurdering i Det litterære Råd/DnFs inntakskomité. De formelle kravene er tilfredsstilt dersom minst ett av kriteriene i, ii og iii nedenfor er oppfylt for hvert av verkene det søkes på grunnlag av: 6

i) Verket er utgitt med Normalkontrakt for skjønnlitteratur fremforhandlet mellom Den norske Forfatterforening og Den norske Forleggerforening; og det kan dokumenteres, for eksempel ved attest fra redaktør, at verkene har vært underlagt nødvendig redaksjonelt arbeid; og verkene er påmeldt Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur. ii) Verket er nominert til, eller tildelt, en anerkjent litterær pris (slik som Kritikerprisen, Tarjei Vesaas debutantpris, Brageprisen, Nordisk Råds litteraturpris m.fl.) iii) Verket er innkjøpt til et betydelig antall folkebibliotek.» Kommentar: I likhet med Modell 2, omfatter denne modellen kriterier som er basert på andres vurderinger, ikke kun DnFs egne. For eksempel er innkjøp til biblioteker basert på en gruppe bibliotekarers vurderinger. I motsetning til i Modell 2 vil Modell 3b ikke gi ett enkelt eksternt organ avgjørende myndighet over DnFs medlemsopptak. For eksempel vil et verk som ikke er innkjøpt av mange nok biblioteker uansett tilfredsstille de formelle kravene dersom det oppfyller kriteriene i A. Tilsvarende: Hvis innkjøp av Kulturrådet ble inkludert i lista, ville verker som er «nullet» uansett kunne oppfylle de formelle kravene. Et argument for Modell 3b er at siden de formelle kravene kan oppfylles på mange måter, vil færre verker måtte gjennom en kunstfaglig skjønnsvurdering, og opptaksprosessene vil dermed kunne forenkles. En ulempe er som for Modell 2 er at DnF «outsourcer» vurderinger. Innkjøp til et betydelig antall bibliotek er ett eksempel på et formelt krav som kan stilles, det kan her også tenkes andre. I Dansk Forfatterforening kan man bli medlem hvis man har gitt ut bok på et forlag som styret ser som anerkjent. Utvalget ser vanskelig for seg en slik modell der styret i DnF skal vurdere hva som er et anerkjente forlag og ikke. Hvis innkjøp til et visst antall bibliotek skal være tilstrekkelig for medlemskap, vil det si at en større andel av krim- og serieforfatterne enn i dag kan bli medlem i DnF. Med en slik modell vil medlemsinntak kunne skje administrativt. Hvordan dette eventuelt bør formaliseres gjennom vedtak i inntakskomité eller styre har utvalget ikke gått inn på. Modellen kan både legges opp slik at søker kan bli medlem kun på bakgrunn av formelle kriterier, og den kan kombineres med en eller annen form for kvalitetsvurdering i en inntakskomité. Modell 4 5 Medlemsbetingelser En forfatter som bor i Norge eller er norsk statsborger bosatt i utlandet og har skrevet og offentliggjort skjønnlitterære verker, kan bli medlem av foreningen. Kommentar: Utvalget har ønsket å vurdere en inntaksbestemmelse som ligger nærme det som benyttes i det nye Forfatterforbundet. Med en slik modell vil DnF kunne organisere en større andel av norske skjønnlitterære forfattere enn i dag, også grupper av forfattere som i dag er lite representert i medlemsmassen. Med tilsvarende opptakskrav som i Forfatterforbundet vil behovet for to foreninger i stor grad falle bort. Det er argumentert for at dette vil styrke samholdet i forfattermiljøet og styrke foreningens gjennomslagskraft. Det er i dag enklere og billigere enn tidligere å publisere bøker. Det er mulig for hvem som helst å skrive en roman på ei uke og ha den ute i salg den neste uka, uten at den har gjennomgått noen som 7

helst redaksjonell kvalitetssikring. Utvalget mener det er i DnFs interesse å organisere det som kan kalles profesjonelle og aktive forfattere og arbeide for denne gruppens interesser. Utvalget ser det derfor som helt nødvendig at det stilles formelle krav og/eller krav til kunstnerisk/fortellerteknisk kvalitet, og vil derfor fraråde Modell 4. Av samme grunn vil utvalget fraråde at det kun stilles krav om ett, ikke to, utgitte verker, uavhengig av valgt modell. Pkt 4: Beslutning B En eller to komiteer? På årsmøtet 2018 foreslo nåværende leder i Det litterære Råd, Kristine Næss, at det opprettes en egen inntakskomité som behandler medlemskapssøknader, mens Rådet får rollen som stipendkomité for Statens kunstnerstipend og DnFs vederlagsfond. Dette er en modell kjent fra andre organisasjoner, blant annet Dramatikerforbundet. Utvalget har sett på fordeler og ulemper det vil medføre å overføre behandling av medlemskapssøknader fra Det litterære råd til en egen inntakskomité. Ved at det opprettes en egen inntakskomité får Rådet frigjort tid til arbeidet med stipendsøknader, som er Rådets viktigste oppgave. Det vil også kunne argumenteres for at en egen inntakskomité bidrar til maktspredning ved at det ikke er de samme menneskene som både innstiller til stipend og avgjør medlemsinntak. Fra ulike hold blir det hevdet at Rådet tildeler stipend til «sine egne», altså medlemmer av DnF. Uavhengig av hva man mener om denne påstanden, vil en deling i to ulike komiteer tydeliggjøre skillet mellom medlemsinntak og stipendtildeling. Hvis årsmøtet i 2019 vedtar en ny modell for medlemsinntak, for eksempel mer formelle inntakskriterier som ikke forutsetter grundig kunstfaglig skjønnsvurdering av alle søkeres verker, vil det heller ikke nødvendigvis være naturlig at Det litterære Råd, som består av ni forfattere, innstiller til medlemskap. Opprettelse av en ny komité vil få økonomiske konsekvenser, i og med at komiteen må honoreres. Kostnader til reise, opphold og møtegodtgjørelse til Rådet vil imidlertid trolig gå noe ned, i og med at deres arbeidsmengde og møtevirksomhet reduseres. Størrelsen på Rådets årlige honorar må også vurderes hvis arbeidsmengden går betraktelig ned. Etter hva utvalget erfarer er medlemsinntaksdiskusjonene i Rådet viktige for Rådets utvikling som stipendkomité. De får lest seg opp på mange forfatterskap og vil gjennom diskusjoner rundt litteratur og litterær kvalitet utvikle seg som stipendkomité. Rådet leser gjennom hele året så å si alt som gis ut av norsk skjønnlitteratur, altså det nye. Gjennom lesing av bøkene til de som søker om medlemskap får Rådet bedre innblikk i og oversikt over også tidligere utgivelser. Dette er viktig for arbeidet med stipendsøknadene. I en eventuell utredning om deling i to komiteer må også dette vektlegges. Hvis Rådet ikke lenger skal være inntakskomité, kan det likevel være gode grunner for at de møtes til diskusjoner gjennom året utover det ene stipendmøtet. Utvalgets anbefaling: Utvalget er ikke samstemte når det gjelder dette spørsmålet. Vi anbefaler at styret og sekretariatet gjør en grundig utredning av dette. Utredningen bør omfatte økonomiske konsekvenser, hvilke vedtektsendringer som eventuelt må gjøres, retningslinjer for valgkomiteens innstilling til inntakskomiteen og hvilke konsekvenser det får for Rådets arbeid med stipendsøknadene. Antall medlemmer i en eventuell ny komité må også vurderes. Utvalget ser det ikke som naturlig at en 8

eventuell ny inntakskomité har like mange medlemmer som Det litterære Råd, men at den likevel i så stor grad som mulig må speile det skjønnlitterære feltet med tanke på kjønn, alder, geografi, sjangere og litteratursyn. Sammensetning og størrelse vil også være avhengig av hvilken modell som velges under beslutning A. Pkt 5: Beslutning C Antall stemmer for medlemskap Ved behandling av medlemssøknader i Det litterære Råd blir søker i dag innvotert hvis det er flertall for, altså fem stemmer for medlemskap. I diskusjonen rundt medlemskapskriterier har det blitt foreslått at det skal holde med tre stemmer for, altså et mindretall. En slik bestemmelse vil trolig føre til at flere av tvilstilfellene kommer med i foreningen. Utvalget mener dette er en endring som kan være aktuell hvis foreningen ønsker å fortsette med dagens inntakssystem. Argumentene for en slik endring har vært at det i Rådet sitter ni svært kompetente lesere og at det bør holde for å få innvilget medlemskap at tre kompetente lesere vurderer søkers verker som gode nok. Erfaring fra Rådet tilsier også at flere av disse tvilstilfellene er forfattere som siden søker medlemskap og kommer inn i foreningen etter søknad nummer to. I slike tilfeller mener utvalget det vil være en fordel for både forening og forfattere at hun eller han blir organisert på et tidligere tidspunkt i forfatterskapet enn i dag. Det er argumentert mot en slik endring med at det er prinsipielt uheldig og udemokratisk at et mindretall skal trumfe et flertall. Utvalget ser ikke at det er prinsipielle uheldige sider ved en slik bestemmelse. Vi vil også peke på at Rådet er et rådgivende organ for styret og at det er styret som gjør det endelige vedtaket. Ved eventuell opprettelse av en ny inntakskomité med færre medlemmer enn Rådet, må man, hvis man skal innføre samme mindretallsbestemmelse, utrede hvilket mindretall som skal gi medlemskap. Utvalget er for å innføre en slik mindretallsbestemmelse hvis medlemsinntaksbestemmelsen forblir som i dag (Modell 1). Velges en av de andre modellene, der lista for medlemskap uansett senkes sammenlignet med i dag, må behovet for en slik bestemmelse vurderes nærmere. Pkt 6: Vedtekter og/eller retningslinjer Uavhengig av hvilke krav som stilles for medlemskap i DnF og hvilke modeller for medlemsinntak som blir foreslått, bør styret vurdere skillet mellom vedtekter og retningslinjer. Nesten uavhengig av hvilken modell man velger, kan man tenke seg en mer generell paragraf i vedtektene samtidig som årsmøtet vedtar et sett med retningslinjer som Rådet eller annen inntakskomité skal arbeide etter ved medlemsinntak. Et eksempel på dette finnes i Modell 1c. I de ulike modellene har utvalget ikke tatt endelig stilling til hva som bør være i vedtekter og hva som bør være i eventuelle retningslinjer. 10. september 2018 Inger Elisabeth Hansen Mirjam Kristensen Gunnar Staalesen Karine Nyborg Sigmund Løvåsen 9

Nærmere presentasjon av utvalgsmedlemmer: Inger Elisabeth Hansen har gitt ut en rekke diktsamlinger i tillegg til gjendiktninger, noveller og essays. Hun har vært leder og nestleder i DnF og medlem av Det litterære Råd i seks år. Medlem av vurderingsutvalget for lyrikk i Kulturrådet i 6 år. Mirjam Kristensen har utgitt fem romaner og ble medlem i DnF i 2002. Hun har vært medlem av Det litterære råd i seks år. Sigmund Løvåsen har gitt ut romaner, skuespill og dikt. Han ble medlem i DnF i 2006 og har vært nestleder og leder i foreningen i til sammen syv år. Karine Nyborg har utgitt to novellesamlinger, en roman og et essay og ble medlem i DnF i 2017. Hun er også professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Gunnar Staalesen har vært medlem av DnF siden 1972. Han har aldri hatt noe verv i foreningen. Har utgitt romaner, kriminalromaner, skuespill, barnebøker og sakprosabøker. 10