Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var godt for de fleste artsgrupper og været var fint og ikke til hinder for kartleggingen.

Like dokumenter
Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet. Tidspunktet var greit for kartlegging av de fleste artsgrupper.

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Det er ingen tidligere avgrensede naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet (Naturbase 2018).

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Lokaliteten ble undersøkt av to person i løpet av en halv dags feltarbeid. Så å si hele øya ble undersøkt.

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet, og tidspunktet var bra for de fleste artsgrupper.

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var god for de fleste viktige artgrupper. Været var ikke til hinder for befaringen.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Området ble undersøkt av Sigve Reiso i slutten av august Tiden på året var gunstig for ettersøkte artsgrupper.

Sandvann, øst for Verdi: 2

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet, og tidspunktet på året var greit for de fleste artsgrupper.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Ytterøya ** Referanse:

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klamreheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Underåsenjuvet Verdi: 1

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området ble kartlagt 26/9- og 27/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Hele området vurderes som godt kartlagt.

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Området inngår i arbeidet med Frivillig vern i regi av Miljødirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og

Undersøkelsesområdet ligger mellom Kjeldås vestre og Berg i Sande kommune, og omfatter et lite skogkledd areal omgitt av bebyggelse og dyrket mark.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Styggfossen - Referanse:

Mis-undersøkelser (skilt ut et apr områder med stående døde trær, dels i brattskrenten mot øst, i søndre halvdel.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten ligger i Vegårdshei kommune i Aust-Agder. Lokaliteten ligger på en kolle i sørenden av Sør-fjorden.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lielysene. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde.

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Området ble befart i løpet av en og en halv dag. Deler av området i sør og helt i øst ble ikke befart, men delvis observert på avstand.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var god for de fleste viktige artgrupper. Været var ikke til hinder for befaringen.

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Vegetasjonsone: nordboreal 50% (ca 530daa) mellomboreal 50% (ca 530daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag den

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tilbudsområdet er ikke tidligere undersøkt, hverken i naturtypekartlegging eller i miljøregistrering i skog (MiS).

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonsone: mellomboreal 70% (ca 400daa) nordboreal 30% (ca 170daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Topografi Øya er nesten helt flat bortsett fra svakt småkupert i de grunnlendte delene i vest og sør.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjørnstad. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle aktuelle artsgrupper. Moser er ikke ettersøkt.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Feltabeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag. Alle deler av området ble befart.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript:

Sagåsen * Referanse: Olberg S. 2018. Naturverdier for lokalitet Sagåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6222) Referansedata Fylke: Østfold Kommune: Sarpsborg H.o.h.: 26-110moh Areal: 105 daa Prosjekttilhørighet: Statskog2017 Inventør: STO Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (210 daa) Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Undersøkt skogområde ligger rundt Sagåsen, og omfatter et lite areal som inkluderer Sagåsen, Folungåsen og Rambergdalen ned til Rambergbukta, beliggende på nordsiden av Mingevannet, nord i Sarpsborg kommune. Terrenget er i hovedsak bratt, med bergvegger, en bekkekløft, slake og bratte lisider og noen flatere og småkuperte kollepartier. Berggrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og/eller amfibolitt med tynn hav/strandavsetning og ellers bart fjell. Vegetasjonen er variert, fra fattig og tørr impediment med furu, til frodig vegetasjon langs bekk i kløft. Kollepartiet på Sagåsen og Folungåsen har bærlyngskog og røsslyng-blokkebærfuruskog på impediment, med litt berg i dagen. Blåbærskog i overganger mot moserike og stedvis småbregnerike partier finnes i lisidenes øvre og midtre deler, samt på enkelte flate partier. Granskogen har her innslag av boreale løvtrær. Nederst i Rambergdalen er det innslag av staude- og lavurtvegetasjon, med noen små partier med gråor-heggeskog og muligens noe or-askeskog nærmest bekken. Gran er ofte dominerende treslag også her, med unntak av tett ved bekken og i deler av den østvendt lisiden helt sør i området. Skogen er en del påvirket i tidligere tider, men nyere inngrep forekommer i grad. Tett granplantefelt i hk 3 dekker randsonen i nord, nedenfor bergveggen opp mot Sagåsen. Skogen er gammel og noe ensaldret på Sagåsen og Folungåsen, hvor furu i stor grad er dominerende treslag, men med innslag av boreale løvtrær, gran og litt eik. Få dødvedelementer ble observert i furuskogen. I skaret mellom de to åsene, samt i deler av Rambergdalens ikke fullt så bratte lisider, er det eldre til gammel granskog som befinner seg i sammebruddsfase, med mye ferske-middlere nedbrutte læger og enkelte gadd. Lengre opp i lisidene er grana gjerne litt yngre, og dødvedmengden avtar betydelig. Stedvis er det her også en del innslag av løvtrær, men gran er fortsatt dominerende. Langs bekken i Rambergdalen er det mye løvtrær, og innslag av edelløvtrær som hassel, ask og alm finnes, men unge trær og busker er klart dominerende. Noen dødvedrester av edelløvtrær finnes sparsomt. Eldre løvtrær av osp, inkludert enkeltforekomster av grove læger, finnes i den østvendte lisiden, nær utløpet av bekken, samt i nedre del av lisiden mot Hagan øst for Folungåsen. Foruten ask og alm ble rødlistearter påvist, men det er et potensial for at enkelte rødlistede insekter, sopp, lav og moser kan forekomme i Sagåsen, spesielt innenfor kjerneområdet i Rambergdalen. Sagåsen favner et lite skogområde hvor de viktigste kriteriene oppnår lave verdier. Høy verdi oppnås kun på vegetasjonog topografivariasjon, samt at treslagsfordel er rimelig god. Stedvis dødvedmengde trekker også opp, men dødvedkontinuiteten er noe lav. Sagåsen har rødlistede naturtyper, men oppfyller mangler i skogvernet knyttet til lavereliggende skog i borenemorale strøk (Framstad m.fl. 2017). Sagåsen vurderes samlet å oppnå lokal verdi (*), men grenser opp mot regional verdi (**). Feltarbeid Store deler av undersøkelsesområdet ble befart i løpet av en kort dag, og området ansees som godt nok kartlagt for å kunne gi en vurdering av vegetasjonen og eventuelle viktige naturtyper. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var godt for de fleste artsgrupper og været var fint og ikke til hinder for kartlegg. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er kartlagt i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn i Østfold. En stor del av kartlegge for verneområder på Statskog SF sin grunn ble gjennomført i perioden 2003-2011, registrere i 2017 er en supplering av disse. Undersøkelsesområdet var på ca. 105 da. Tidligere undersøkelser Ingen naturtypelokaliteter er avgrenset innenfor området. Arealet/eiendommen er tidligere kartlagt for nøkkelbiotoper i en tidlig fase (1997), og deler av kløften er utfigurert som en nøkkelbiotop (bekkekløft) (NIBIO 2017). Beliggenhet Sagåsen omfatter et lite areal som inkluderer Sagåsen, Folungåsen og Rambergdalen ned til Rambergbukta, beliggende på nordsiden av Mingevannet, nord i Sarpsborg kommune.

Naturgrunnlag Topografi Området består av en canyon-aktig og kort bekkekløft med skogkledde lisider og bergvegger som åpner seg opp ned mot vannet, samt en tilliggende topp (Sagåsen og Folugåsen) med til dels bratte sider og/eller bergvegger på alle kanter. Området ligger mellom 25-105 moh. Geologi Berggrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og/eller amfibolitt med tynn hav/strandavsetning og ellers bart fjell (NGU 2017a, b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (210 daa). Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Klima De lokale variasjonene i klima innenfor området er stor grunnet svært variert topografi og eksponering, samt at arealet innehar fuktighetsgradienter fra sørvendt berg til bekk i dyp kløft. Vegetasjon og treslagsfordeling Kollepartiet på Sagåsen og Folungåsen har bærlyngskog og røsslyng-blokkebærfuruskog på impediment, med litt berg i dagen. Furu er dominerende treslag, med innslag av gran, noe eik og borealt løv som bjørk og osp. Blåbærskog i overganger mot moserike og stedvis småbregnerike partier finnes i lisidenes øvre og midtre deler, samt på enkelte flate partier og delvis i sørvest mot vei. Granskogen har her innslag av boreale løvtrær. Nederst i Rambergdalen er det innslag av staude- og lavurtvegetasjon, med noen små partier med gråor-heggeskog og muligens noe or-askeskog nærmest bekken. Gran er ofte dominerende treslag også her, med unntak av tett ved bekken og i deler av den østvendt lisiden helt sør i området. I nord, nedenfor bergveggen mot Sagåsen, er det granplantefelt som dominerer. Skogstruktur og påvirkning Skogen er en del påvirket i tidligere tider, men nyere inngrep forekommer ikke i sentrale deler utover at noen få enkelttrær og stokker er sagd over for å forsøke å holde stien langs bekken åpen. Tett granplantefelt i hk 3 dekker randsonen i nord, nedenfor bergveggen opp mot Sagåsen. Skogen er gammel og noe ensaldret på Sagåsen og Folungåsen, hvor furu i stor grad er dominerende treslag, men med innslag av boreale løvtrær, gran og litt eik. Få dødvedelementer ble observert i furuskogen. I skaret mellom de to åsene, samt i deler av Rambergdalens ikke fullt så bratte lisider, er det eldre til gammel granskog som befinner seg i sammebruddsfase, med mye ferske-middlere nedbrutte læger og enkelte gadd. Gran på 60 cm i diameter i brystde forekommer, men snittet er en del lavere. Lengre opp i lisidene er grana gjerne litt yngre, og dødvedmengden avtar betydelig. Stedvis er det her også en del innslag av løvtrær, men gran er fortsatt dominerende. Noen få spredte dødvedelementer av ulike treslag forekommer. Langs bekken i Rambergdalen er det mye løvtrær, og innslag av edelløvtrær som hassel, ask og alm finnes, men unge trær og busker er klart dominerende. Noen dødvedrester av edelløvtrær finnes sparsomt. Eldre løvtrær av osp, inkludert enkeltforekomster av grove læger, finnes i den østvendte lisiden, nær utløpet av bekken, samt i nedre del av lisiden mot Hagan øst for Folungåsen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sagåsen. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rambergdalen Naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands-granbekkekløft på Østlandet BMVERDI: B Areal: 21daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2017 av Stefan Olberg, BioFokus i forbindelse med kartlegging av eiendommer på Statskog med tanke på frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Rambergdalen ved Mingevannet, nord i Sarpsborg kommune, og inkluderer den lille kløften sør for Sagåsen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Blåbærskog i overganger mot moserike og stedvis småbregnerike partier finnes i lisidenes øvre og midtre deler. Granskogen har her innslag av boreale løvtrær som bjørk og osp. Nederst i Rambergdalen er det innslag av staude- og lavurtvegetasjon, med noen små partier med gråor-heggeskog og muligens noe or-askeskog nærmest bekken. Gran er ofte dominerende treslag også her, med unntak av tett ved bekken og i deler av den østvendt lisiden helt sør i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er en del påvirket i tidligere tider, men nyere inngrep forekommer ikke i sentrale deler utover at noen få enkelttrær og stokker er sagd over for å forsøke å holde stien langs bekken åpen. I deler av Rambergdalens ikke fullt så bratte lisider er det eldre til gammel granskog som befinner seg i sammenbruddsfase, med mye ferske-middlere nedbrutte læger og enkelte gadd. Gran på 60 cm i diameter i brystde forekommer, men snittet er en del lavere. Lengre opp i lisidene er grana gjerne litt yngre, og dødvedmengden avtar betydelig. Stedvis er det her også en del innslag av løvtrær, men gran er fortsatt dominerende. Noen få spredte dødvedelementer av ulike treslag forekommer. Langs bekken i Rambergdalen er det mye løvtrær, og innslag av edelløvtrær som hassel, ask og alm finnes, men unge trær og busker er klart dominerende. Noen dødvedrester av edelløvtrær finnes sparsomt. Eldre løvtrær av

osp, inkludert enkeltforekomster av grove læger, finnes i den østvendte lisiden, nær utløpet av bekken. Artsmangfold: Foruten ask og alm ble rødlistearter påvist, men det er et potensial for at enkelte rødlistede insekter, sopp, lav og moser kan forekomme på lokaliteten. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er registrert. Del av helhetlig landskap: Ikke vurdert. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet en kløft med edelløvskog, gammel gran og en del dødved, men med lav dødvedkontinuitet og et noe begrenset potensial for rødlistearter. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene i området ivaretas og videreutvikles på best måte ved at lokaliteten overlates til fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Potensialet for rødlistearter og indikatorarter er størst i tilknytning til dødved av gran og de få dødvedelementene av edelløvtrær og osp som forekommer i Rambergdalen. Her er det også et visst potensial for rødlistede lav- og mosearter, både på bergvegger, steiner og eldre trær. Mangfoldet av moser og lav ble i grad undersøkt, og få interessante arter knyttet til dødved ble påvist. Det ble observert relativt lite hengelav i området, og kun et lite areal med gode forekomster av strylav og bleikskjegg ble observert på østsiden av skaret mellom Sagåsen og Folungåsen. Noen få vedlevende sopparter av en viss interesse (som svovelkjuke på selje) ble registrert. Det er et visst potensial for rødlistede insekter knyttet til fuktige miljøer og stedvis også for vedlevende insekter knyttet til mer varme og eksponerte lokaliteter, men potensialet er ikke stort grunnet lite soleksponert dødved av grove dimensjoner. Foruten ask og alm ble rødlistearter påvist, men det er et potensial for at enkelte rødlistede insekter, sopp, lav og moser kan forekomme i Sagåsen, spesielt innenfor kjerneområdet i Rambergdalen. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Området grenser i sør mot vann og i nord mot vei/kraftgate og sterkt påvirket natur. Øst-nordøst er det en del granplanteringer og noe blandingsskog nærmest området, og ellers mye furudominert skog på impediment videre østover. Heller ikke sørvestover er det muligheter for en utvidelse av arealet. Avgrensn av området er ikke veldig god, og en større del av bekken i nord kunne ha vært inkludert, til tross for store inngrep her. Også arealet helt ned til vannet i sør, der bekken renner ut, burde vært inkludert. Området er på litt over 100 daa, men noe under halve arealet ligger på impediment. Området oppnår derfor kun én stjerne på størrelse. Andre inngrep En hytte ligger på Folungåsen og et par stier går igjennom området. Vurdering og verdisetting De største verdiene i Sagåsen er knyttet til eldre, frodig granskog stående i lisider og langs fuktig bekk i Rambergdalen. Forekomst av litt rike og særlig frodige vegetasjonstyper finnes her, sammen med gode forekomster av død ved. Dødvedkontinuiteten er derimot antagelig lav og området er lite, noe som begrenser muligheten for å at interessante arter knyttet til granskog skal kunne forekomme her. Det er få naturverdier knyttet til furuskogen i dag, grunnet fravær av gammelskog og lite dødved. Det ser heller ikke ut til å være store verdier knyttet til de fragmentariske restene av edelløvskog i bunn av Rambergdalen. Sagåsen favner et lite skogområde hvor de viktigste kriteriene oppnår lave verdier. Høy verdi oppnås kun på vegetasjon- og topografivariasjon, samt at treslagsfordel er rimelig god. Stedvis dødvedmengde trekker også opp, men dødvedkontinuiteten er lav. Sagåsen har rødlistede naturtyper, men oppfyller mangler i skogvernet knyttet til lavereliggende skog i borenemorale strøk (Framstad m.fl. 2017). Sagåsen vurderes samlet å oppnå lokal verdi (*), men grenser opp mot regional verdi (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sagåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Rambergdalen Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** * * * 0 *** ** ** ** * - ** ** ** * * * 0 ** *** *** ** * * ** * Samlet verdi Mangeloppfyllelse Sagåsen vurderes å ha på fylkesvis ansvar på naturtype og på generelle mangler, og lav mangeloppfyllese på restaureringsarealer og artsmangfold. Samlet vurderes Sagsåen å ha en.

Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Sagåsen. Naturtype - fylkesvis ansvar: Middels Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Lav Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Middels Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Lav Storområder: Ingen Totalvurdering : Middels Figur: Blå sirkel angir området Sagåsen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * * * * * * * * * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Artskart 2017. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport 1352. 149 s. Naturbase 2017. Miljødirektoratet, internett. http://kart.naturbase.no/ NIBIO 2017. Kilden. http://kilden.nibio.no/ Norges Geologiske Undersøkelse 2017. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Norges Geologiske Undersøkelse 2017. Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/

Sagåsen (Sarpsborg, Østfold). Areal 105daa, verdi * 156 86 131 Sætre 157 84 1 Ramberg 76 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2017 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1:8 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert 12.04.2018 grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2017) verneområder WGS84, sonebelte 32 619000mE Hassellia 620000mE 6583 000mN

Bilder fra området Sagåsen Grandominans med mye dødved i nedre del av lisiden opp mot Folungåsen Foto: Stefan Olberg Grandominans med mye dødved i lisiden opp mot skaret mellom Sagåsen og Folungåsen Foto: Stefan Olberg Frodig vegetasjon i Rambergdalen Foto: Stefan Olberg Øvre del av skrent på østsiden av Folungåsen Foto: Stefan Olberg