Vinterhærdning og gødning DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group
Fortolking av tittelen Ikke alt om vinterherding og gjødsling, men Om bruk av gjødsel om høsten og effekten av dette på vinteroverlevelse og vekst om våren.
Vekststyrt gjødsling Demand driven fertilization Et prinsipp for gjødsling introdusert for Nordiske greenkeepere av Tom Ericsson ved SLU. 1. Tilfør plantenæring i samsvar med plantenes vekstmuligheter - Det er genetisk forskjell på plantenes vekstpotensiale (rødsvingel har mindre vekstpotensiale enn krypende vene) - De viktigste vekstfaktorene er lys og temperatur (og vanntilgang, CO 2 )
Relationship between the growth capacity of plants and leaf N-status Growth capacity a Luxury uptake A b c C B poisoning N-concentration in leaves e f g Figure 1. The faster a plant species can grow (a>b>c) the higher is the nitrogen concentration in the tissues associated with maximal growth rate (g>f>e).
Temp og lys Temperatur og lys Gjødselprogram som er tilpasset naturlige lys og temperaturforhold i Sør-Norge Lys og temperatur i Stokke Gjødsling hver uke 25 20 3 6 kg N pr uke pr ha? 15 10 Lys. 5 0-5 -10 J F M A M J J A S O N D Måneder
2. Alle planter behøver næringsstoffene i samme forhold.
Næringskravet til gressplanter (og alle andre planter) : (resultet av 30 års forsøk) Næringsstoffer i vektprosent Makro N 100 K 65 P 12 S 8 Mg 8 Ca 6 hvis N = 100 Mikro Fe 0.7 Mn 0.4 B 0.2 Zn 0.06 Cl 0.03 Mo 0.007 Na 0.003 Mennesker liker litt variasjon i maten Tror du planter er som oss?
3. Plantenæringsstoffer Alle er nødvendige, men noen er viktigere for plantens sunnhet fordi de påvirker fotosyntesen ( energi, sukker) Makro Nitrogen (N) Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) Mikro Jern (Fe) Mangan (Mn) Bor (B) Klor (Cl) Sink (Zn) Kopper (Cu) Molybden (Mo) (Sodium,... Skal du holde en plante sunn og frisk, så sørg for at det aldri blir mangel på disse fire stoffene.
4. Nitrogen bør alltid være minimumsfaktoren og det næringsstoffet som styrer tilveksten i vårt gjødselprogram Forhold mellom blad og rotvekst Nitrogentilgang, N-nivå i cellene
Relativ rotvekst Innhold av sukker Plantevekst og N-status Gode vekstforhold Dårlige vekstforhold N-status i plantecellene Redusert bladareal Lav klipping Bladsykdommer Skygge Slitasje og skade For lav temperatur For høy temperatur
Et av våre prosjekt: Gjødslingsstrategier for golfgreener. Effekt av veksttilpasset gjødsling for ulike gressarter Poa annua Festuca rubra var commutata Festuca rubra var trichophyla Agrostis capillaris L. (A.tenuis W.) Agrostis canina L. Agrostis stolonifera L. http://sterf.golf.se
Denne gjødslingsteorien er et godt utgangspunkt, men det kan være noen andre faktorer også
Temp og lys Temperatur og lys Gjødselprogram som er tilpasset naturlige lys og temperaturforhold i Sør-Norge Lys og temperatur i Stokke Gjødsling hver uke 25 20 3-6 kg N pr uke pr ha? 15 10 Lys. 5 0-5 J F M A M J J A S O N D -10 Måneder Hva vil skje om vi gir litt eksta gjødsel her?
Herding av gressplanter en indre prosess for å tåle kulde/frost Fase 1: Innlagring av sukker (fruktan) i vekstpunkt og stengelutløpere Fase 2: Ombygging av cellemembran slik at vann lettere går gjennom. Uttørking av cytoplasma. Is dannes utenfor cytoplasma. Prosessen styres av kortere dager, lavere temperaturer. God herding: mye lys (fotosyntese av sukker) og temperaturer rundt null i 3-4 uker.
Hva kan greenkeeper gjøre? Mye lys - Fjerne trær - Fjerne løv - Slippe opp klippehøyden Har vi i Skandinavia vært for redde (bange) for å gi N om høsten? Uttørking av cytoplasma - God drenering, fjerning av lavpunkter på green - Unngå vanning - Ikke overdrive N- gjødsling (som gir lavere tørrstoffinnhold og lavere sukkerinnhold)
Rikelig med dokumentasjon fra USA Høstgjødsling gir bedre oppstart om våren med grønnere farge, større skuddtetthet og raskere gjenvekst etter vinterskader Høstgjødsling gir mer snømugg (sopp) Riktig sen gjødsling om høsten gir mer avrenning av nitrat og annen løselig N Høstgjødsling gir ikke mer vinterskader
Referanser Bilgili, U; Acikgoz, E: Effects of nitrogen application timing on growth and quality of a trufgrass 350 mixture, Journal of Plant Nutrition, 24 (1): 1001-109, 2001 K g N p r h a 300 250 200 150 100 50 0 alt om våren alt om høsten vår og høst vår, sommer, høst Hver måned Heavy N applications in the fall did not cause winter injury and produced significantly darker colour and more uniform appearance in the early spring than other N applications
Referanser Bilgili, U; Acikgoz, E: Year-round nitrogen fertilization effects on growth and quality on sports turf mixtures, Journal of Plant Nutrition, 28 (2): 299-307, 2005 Fall and winter fertilization significantly improved color and quality of turf without winter damage in the experimental area with mild winters. (Men mer enn 750 kg N pr ha ga mindre røtter.)
Referanse fra Japan Razmjoo, K; Imada, T; Suguira J; Kaneko, S: Effects of nitrogen rates and mowing heights on color, density, uniformity, and chemical composition of creeping bentgrass cultivars in winter. Journal of plant nutrition, 19 (12): 1499-1509 1996 Testet to klippehøyder 5 / 12 mm og to N-nivå: 0,8 og 9,6 kg N pr m2 Best kvalitet ved mye N og høy klipping
Referanse Webster, DE; Ebdon, JS: Effects of nitrogen and potassium fertilization on perennial ryegrass cold tolerance during deacclimation in late winter and early spring. Hortscience, 40 (3): 842-849 JUN 2005 Testet 5 nivå av N (49-441 kg N pr ha) og 3 nivå K (49-441). Dårligst overlevelse i Februar for planter med høyt vanninnhold, størst vekstrate, og mye K i cellene. LT 50-9,0 til -13,6 ºC for raigras. Best overlevelse ved lav / moderat N
Paul E.Rieke, Michigan State University: No evidence exists that late-fall N increases susceptibility to low-temperature crownhydration injury. I have not talked to anyone who has tried latefall N fertilization who has not continued to use the practice for agronomic reasons. www.grounds-mag.com/mag/grounds_maintenance_coolseason_turf_benefits/ 7.9.2010
STERF-prosjekt Effekten av klippehøyde og sein høstgjødsling på vinteroverlevelse av golfgreener i Norden. Forsøk over to vintre på flere golfbaner To klippehøyder om høsten og tilførsel av 20 kg N pr hektar etter at veksten var avsluttet
Effekten av klippehøyde og sein høstgjødsling på vinteroverlevelse av golfgreener i Norden.
Etablert forsøk i Finland høsten 2008
Stiklestad golfklubb i Norge, klar til å gjødsle
Bjaavann golfklubb, Norge 30.oktober 2008
Bjaavann GK 12 dager senere: Lysere felt der det ikke var
Vinteren 2008/2009: Mye is og frost Vinteren 2009/2010: Snødekke og sopp Kungliga Drottningholm GC, Poa annua
Landvik, 7.april 2009, Rødsvingel Ingen vinterskade
Messilä, Lahti, Krypven 28.April 2010
Perumaa golf, Hundeven (A.canina) 28.40.2010
Vestfold golfklubb Rødsvingel / engkvein (alminnelig ven) våren 2010
Bjaavann GK 14.04.2009 En liten fargeforskjell, men ellers ingen effekt av behandlingene
Foreløpige resultater! Sum resultat for Poa annua Poa annua 2008/2009 Vinterskade % Poa annua Generelt inntrykk 2008/2009 2009/2010 75,0 71,7 77,3 76,0 4,6 4,8 3,7 4,1 3,4 3,4 2,8 2,5 Høy Høy ikke Lav Lav ikke Høy Høy ikke Lav Lav ikke Høy Høy ikke Lav Lav ikke
Foreløpige resultater! Resultater for Agrostis 2008/2009 Kvein (Agrostis) Vinterskade % 2009/2010 27,8 28,3 26,3 25,3 25,0 25,0 2008/2009 6,7 6,8 6,6 6,7 Kvein (Agrostis) Generelt inntrykk 21,3 5,9 5,5 4,7 4,6 15,0 Høy Høy ikke Lav Lav ikke Høy Høy ikke Lav Lav ikke Høy Høy ikke Lav Lav ikke Høy Høy ikke Lav Lav ikke
Foreløpige resultater! Rødsvingel sum av to greener, den ene med 50% alminnelig ven Rødsvingel Vinterskade % Rødsvingel 2008/2009 Generelt inntrykk 2009/2010 2008/2009 2009/2010 6,6 6,6 19,0 18,5 20,0 5,6 4,9 5,1 5,6 5,5 15,0 4,0 8,0 3,0 3,8 1,0 Høy Høy ikke Lav Lav ikke Høy Høy ikke Lav Lav ikke Høy Høy ikke Lav Lav ikke Høy Høy ikke Lav Lav ikke
Foreløpige resultater! Enkeltforsøk Ren rødsvingel på Landvik Generelt inntrykk 2008/2009 2009/2010 7,8 8,2 6 5,3 4,8 6,3 6,7 4 Høy Høy ikke Lav Lav ikke Høy Høy ikke Lav Lav ikke
Foreløpige konklusjoner Det er stor forskjell på vinterskadene hos gressarter Poa annua > Agrostis stolonifera > Rødsvingel Sen høstgjødsling fører ikke til mer vinterskader, og vil ofte gi bedre gresskvalitet om våren. Den positive effekten er størst hos rødsvingel, men også tydelig hos Agrostis Det er ikke funnet noen effekt av klippehøyde på vinterskader, men høy klipping om høsten synes å gi litt bedre gjenvekst om våren hos rødsvingel. På tunrappgreener er det ingen effekt verken av sen høstgjødsling eller økt klippehøyde
Negativt med sen høstgjødsling Det er en sammenheng mellom gjødslingstidspunkt og utlekkingsfare. Jo senere tilførsel, jo større utlekking.
Anbefaling til alle som har varige gressarter Gå hjem og tilfør allsidig, lett løselig gjødsel tilsvarende 20 kg N pr hektar?