Norsk kulturindeks 217 Resultater for Lørenskog kommune SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 39/217
Tittel: Norsk kulturindeks 217 Undertittel: Resultater for Lørenskog kommune TF-notat nr.: 39/217 Forfatter(e): Svenja Doreen Roncossek og Bård Kleppe Dato: 8.11.217 ISBN: 978-82-336-74-7 ISSN: 1891-53X Pris: På forespørsel (kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 217 Prosjektnr.: 21796 Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Lørenskog kommune Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf.: +47 911 97 543 Epost: kleppe@tmforsk.no www.telemarksforsking.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 3 forskere fordelt på tre fagområder som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Lørenskog kommune, utvalgte sammenlignbare kommuner, Akershus og landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Lørenskograpporten er skrevet av Svenja Doreen Roncossek og Gunn Kristin Aasen Leikvoll. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 8. november 217 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 3
4 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
Innhold Innledning... 6 Norsk kulturindeks... 6 Kjennetegn ved gode kulturkommuner... 8 Lørenskog sine forutsetninger... 1 Plassering i Norsk kulturindeks... 16 1. Kunstnere... 17 2. Kulturarbeidere... 19 3. Museum... 22 4. Konserter... 23 5. Kino... 24 6. Bibliotek... 26 Bokbestand og tilvekst... 26 Besøk... 27 Utlån... 28 Aktive lånere... 29 7. Scenekunst... 31 8. Kultur for barn og unge... 33 Kulturskolen... 33 Den kulturelle skolesekken... 36 9. Sentrale tildelinger... 37 1. Frivillighet... 39 Mva.-refusjon... 39 Korps, kor, husflidslag, historielag og voksenopplæring... 4 Kommunale utgifter til kultur... 42 Innbyggertilfredshet... 46 Hovedtrekk... 47 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 5
Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Lørenskog kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Lørenskog har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 217 som kan si noe om dette. Lørenskog kommune blir sammenlignet med fire utvalgte kommuner: Oppegård, Asker, Skedsmo og Ullensaker. Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. Alle kategorier er vektet likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangpunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. Vi redegjør for hva som ligger bak indikatorene i en egen metodedel i rapporten. Norsk kulturindeks 217 er basert på tall fra 216. I denne rapporten presenteres tall for Lørenskog, utvalgte sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for landet. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 216 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Frivillighet: Vi har i år inkludert indikatoren «Antall kunstforeningsmedlemmer» for å utvide bredden i frivillighetskategorien. Data er hentet fra organisasjonen Norske kunstforeninger. 6 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks 217. Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 216 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 216 2,5 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 216 2,5 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 2a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum KOSTRA/SSB 216 3,3 % 3b Totalt Besøkstall Norsk kulturråd 216 3,3 % 3c: Besøkstall, betalende Norsk kulturråd 216 3,3 % 4 MUSIKK 4c Antall konserter billettselskaper Ticketmaster, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla, Aurora, Ringbillett, Linticket og Tikkio 216 5 % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Ticketmaster, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla, Aurora, Ringbillett, Linticket og Tikkio 216 5 % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt Film og Kino 216 2,5 % 5b Antall kinobesøk totalt Film og Kino 216 2,5 % 5c Mangfold filmframvisninger Film og Kino 216 2,5 % 5d Mangfold kinobesøk Film og Kino 216 2,5 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5% 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 216 2,5 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5 % 6d Antall deltagere på arrangementer i folkebibliotekene Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 216 3,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 216 3,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 216 3,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,5 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 216 2,5 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 216 2,5 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 216 2,5 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 2,5 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet 216 1,25 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS-sekretariatet 216 1,25 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet 216 3,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond 216 3,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond 216 3,3 % 1 FRIVILLIGHET 1a MVA refusjon siste tre år Lotteri- og stiftelsestilsynet 216 2,5 % 1b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og Korpsnett 216 1,25 % 1d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag 216 1,25 % 1c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 216 1,25 % 1e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag 216 1,25 % 1f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 216 1,25 % 1g Antall kunstforeningsmedlemmer Norske kunstforeninger 216 1,25 % Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 7
Kjennetegn ved gode kulturkommuner Hvert år siden 211 har Telemarksforsking målt kulturnivået i norske kommuner. Tendensen over tid er slående: De samme kommunene rangerer i toppsjiktet år etter år. Hvorfor er det slik? Hva er det Røros gjør som Rødøy ikke gjør? Hvorfor har noen kommuner har et godt kulturtilbud og en høy aktivitet innenfor kultursektoren - og andre ikke? Er det bevisste kulturpolitiske satsinger som ligger bak? Hva kan kommunene selv påvirke dersom de vil bedre det lokale kulturlivet og hva kan de ikke gjøre noe med? Telemarksforsking har et pågående forskningsprosjekt der vi undersøker hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen skal brukes til å utvikle forklaringsmodeller for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. Slike modeller kan bli viktige utviklingsverktøy for norske kommuner og fylkeskommuner. De aller fleste kommuner og kulturadministrasjoner er opptatt av hvordan man kan legge til rette for kulturell aktivitet og, ikke minst, hva som skal til for å fremme en høy mengde kulturell aktivitet. Men selv om både kulturbyråkrater, politikere, lokale kreative næringer og frivillige gjør sitt beste for å fremme et levende kulturliv, kan vi anta at det finnes flere strukturelle forhold som ikke kan styres av kommunene, men som påvirker og begrenser kulturnivået. For å finne ut av hvordan de strukturelle faktorene påvirker kulturnivået, har vi gjennomført en enkel multippel regresjonsanalyse basert på kvantitative data som beskriver kulturtilbud og kulturdeltakelse i alle (426) norske kommuner. Disse dataene ble testet på et sett av variabler som vi antok kan påvirke lokalt kulturliv. Variablene er plukket ut på bakgrunn av tidligere forskning og samlinger med de 1 partnerkommunene 1 i prosjektet. Strukturelle variabler For hver kommune har vi samlet inn data på: 1.Utdanningsnivå. Andel innbyggere med 3 år eller mer høyere utdanning. Data fra SSB. 2.Befolkningsstørrelse. Logaritme av antall innbyggere i hver av de 426 (217-) norske kommunene. Data fra SSB. 3.Sentralitet / urbanisering. De sentrale variablene er arbeidsmarkedsintegrasjon og netto pendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon måler pendlermønstre mellom kommuner i en bestemt region. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at det er en høy grad av pendling innenfor en region. Hvis en kommune har en positiv netto pendling, betyr det at de har flere personer som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Og motsatt dersom netto pendling er negativ. Data om pendlingsmønstre er hentet fra SSB. 4.Besøksnæringer. Her bruker vi variabelen: antall arbeidsplasser i turistsektoren / totalt antall arbeidsplasser. Turistsektoren inkluderer overnatting, restauranter, detaljhandel, underholdning. Data fra SSB. 5.Universiteter og høyskoler. Binær variabel: 1 for kommuner der et universitet eller en høgskole er lokalisert. 1 Larvik (prosjekteier), Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune. 8 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
Innsatsfaktorer: Vi har nå presentert både sosioøkonomiske og geografiske faktorer som kan tenkes å spille en rolle. I tillegg antar vi at tilstedeværelsen av ameniteter som høyskoler eller bedrifter innen besøksnæringene kan påvirke. Vi har også inkludert to faktorer som er strukturelle, men som kommunene kan påvirke direkte: nettoutgiftene til kultur og bygging av kulturhus. 6.Kommunale utgifter. Data er hentet fra Kostra/ SSB og beskriver netto driftsutgifter i kultursektoren. For de fleste av de kulturelle indikatorene bruker vi samlede netto utgifter til kultur. Imidlertid er dataene underkategorisert i 1 kategorier som beskriver utgifter i ulike kulturelle felt. I noen tilfeller gjenspeiler underkategorien den kulturelle indikatoren. Vi ser på netto utgifter til kulturskoler når vi måler mot indikatorer om kulturskoler, for eksempel. Det samme gjelder for biblioteker, museer og kinoer. 7.Kulturhus. Vår liste over kulturhus er utviklet av Storm (215). Listen er delvis basert på en artikkel i den norske avisen Aftenposten samt medlemslisten fra interesseorganisasjon for norske kulturhus som heter Norsk kulturhusnettverk. Interessegruppen hevder å omfatte om lag 95% av kulturhusene i Norge. Listen blir løpende oppdatert, dersom vi får kunnskap om kulturhus som ikke er inkludert i vår nåværende liste. Binær variabel: 1 for kommuner der ett eller flere kulturhus er plassert. Metode Studien er satt opp som en kausal analyse som tar sikte på å avgjøre om de 37 indikatorene for en kommunes kulturtilbud og deltakelse (målt gjennom Norsk kulturindeks) påvirkes av noen av de strukturelle variablene. Vår tilnærming til denne analysen var å gjennomføre en enkel multippel regresjonsanalyse. Denne metoden ble valgt først og fremst på grunn av sin enkelhet i bruk. De strukturelle variablene (A, B, C, D...) utgjør de uavhengige variablene og er testet mot hver av de 37 indikatorene (X) for kulturtilbud og deltakelse som blir de avhengige variablene. Funksjonen er som følger: XX ii = ββ + ββ 1 AA ii + ββ 2 BB ii + ββ 3 CC ii + ββ 4 DD ii Antallet uavhengige variabler som inngår i de 37 ulike analysene av kulturindikatorer varierer avhengig av om et signifikansnivå er funnet. Derfor utførte vi en pre-analyse der de strukturelle variablene som ikke har en signifikant effekt på indikatorene ble utelatt. Dette resulterte i 37 forskjellige modeller, hvor antallet forklaringsvariabler varierer etter innvirkningen på kulturindikatorene i pre-analysen. Ubetydelige variabler ble utelatt fra funksjonen. Etter pre-analysen for hver av de 37 modellene, er analysen av hver av de 37 indikatorene utført på nytt med den valgte undergruppen av uavhengige variabler. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 9
Resultater Tabell 2: Tabellen viser statistisk signifikante sammenhenger mellom de strukturelle variablene og kategorier i kulturindeksen. Blått indikerer en positiv sammenheng, mens rødt indikerer en negativ sammenheng. Feltene som er blanke indikerer ingen statistisk signifikant sammenheng. Besøk Andel Kulturbudsjett Utdanningsnivå Høyskole Kulturhus Størrelse Arbeidsmarked integrasjon Nettoutpendling Kunstnertetthet + + - - + Kunstnermangfold - + + + + + SKS-tildelinger - + - + - - + Kulturformidling + + - - Kunstnerisk Produksjon + + + - - + Media - + + - + - - Kommunale Midler + - - + - Total Besøk + + - Betalende Besøk + + + - TONO Arrangementer + + + - - TONO Avregning + + + - - - Billettselskap Arrangementer + + + - - Billettselskap Omsetning + - - - Filmfremvisninger + + + + + + - Kinobesøk + + + + + - Mangfold filmfremvisninger + + + + + + - - Mangfold kinobesøk + + + + + + - - Utlån + + + + Besøk + + + + Voksne aktive lånere + + + + + Teater Forestillinger + - - Teater Publikum + + - - Dans Forestillinger + + + + - + - Timer + + - - Mangfold Timer + - + - + Elever + + - - - + Publikum + + - - Mangfold Publikum + + - + Frifond + + + - Riksantikvar og Kulturminnefond - + - + + - - Statsbudsjett og Kulturråd + + - Historielag - + - Husflidslag + + - - Kor + + - - Korps + - - - - MVA Refusjon - + - - Voksenopplæring + + - 1 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
Hva skaper variasjoner på kulturindeksen? 1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet. De statistiske analysene viser at kommunens utgifter til kultur er en vesentlig faktor for et godt, lokalt kulturtilbud. Dette er likevel ikke gjeldende for alle områder. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur. Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen. 2. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen. Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er lavere utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter. Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen. 3. Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn). Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter, er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen 16-24 er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 212). Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner. 4. Kommuner med kulturhus har et større kulturtilbud. Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 215, Storm 215). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er sterke på kino og konserter. 5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur enn andre. Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 26), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøkskommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek. 6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger). Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et 27). Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfang av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner. De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 11
Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen, noe som kan gi en antydning av det vi kaller «mulighetsrom for forbedring gitt dagens strukturelle forhold». Den statistiske modellen har imidlertid ulik forklaringskraft for de ulike indikatorene. Det betyr at vi treffer det «reelle» mulighetsrommet for forbedring bedre for noen indikator enn andre. I figuren nedenfor viser vi dette. 1 er full forklaringskraft, er ingen forklaringskraft.,1,2,3,4,5,6,7 Kunstnere Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS tildelinger,5,32,36 Kulturarbeidere Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media,13,19,2 Museum Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk,16,11,28 TONO Arrangemanger,9 Konserter TONO Avregning Billettselskap Arrangemanger Billettselskap Omsettning,3,1,17 Filmfremvisninger,43 Kino Kinobesøk Mangfold filmframvisniger,51,56 Mangfold kinobesøk,56 Bibliotek Utlån Besøk Voksne aktive lånere,14,24,3 Scenekunst Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger,4,12,12 Kulturskole Timer Mangfold Timer Elever,38,54,61 DKS Publikum Mangfold Publikum,7,3 Tildelinger Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd,1,4,5 Historielag,2 Frivillighet Husflidlag Kor Korps MVA Refusjon,9,3,5,2 Voksenopplæring,3 Figur 1: Forklaringskraft (R2) for de ulike indikatorene i kulturindeksen. Basert på regresjonsanalyser av strukturelle variabler sett opp mot hver enkelt indikator. 12 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
Forbedringspotensial Når vi bruker avviket mellom de forventete verdiene og de faktiske verdiene, får vi noe som vi kaller forbedringspotensial. Dette forbedringspotensial har vi delt inn i 1 prosentquantiler for alle 426 kommuner i lander i de ulike kategoriene. Et forbedringspotensial på 1 tilsvarer et forbedringspotensial lik de ti prosent av kommunene i landet som har lavest forbedringspotensial. Et forbedringspotensial på 1 tilsvarer et forbedringspotensial lik de ti prosent av kommunene i landet som har høyest forbedringspotensial. 3 25 Antall kommuner 2 15 1 5 2,3 2,9 3,3 3,6 3,8 4 4,2 4,4 4,6 4,8 5 5,2 5,4 5,6 5,8 6 6,2 6,4 6,6 6,8 7 7,2 7,4 7,6 7,8 8 8,2 Gjennomsnittlig forbedringspotensial Figur 2: Fordeling av det gjennomsnittlige forbedringspotensialet for alle 426 kommuner. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 13
Lørenskog sine forutsetninger Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Nedenfor presenterer vi Lørenskog sine forutsetninger for å ha et høyt kulturnivå i kommunen. I kapitlet «Kjennetegn ved gode kulturkommuner» gikk vi gjennom hvordan utvalgte strukturelle faktorer påvirker kulturnivået i kommunene. Her vil vi presentere hvilke forutsetninger Lørenskog har for å kunne være en kommune med et bredt kulturtilbud og en høy kulturaktivitet. Kulturutgiftene i Lørenskog er noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens utdanningsnivået, andelen ansatte i besøksnæringer og folketallet ligger noe høyere. Det høye utdanningsnivået gjør at Lørenskog har gode forutsetninger i de fleste kategoriene i kulturindeksen. Lørenskog har både høgskole og kulturhus, noe som til en viss grad er en forutsetning for et høyt kulturnivå, men ikke i alle kategorier. Kulturutgiftene i Lørenskog ligger på et nivå som tilsier at Lørenskog har litt dårligere forutsetninger for et rikt kulturliv enn gjennomsnittskommunen. Tabell 3: Lørenskog sine strukturelle forutsetninger. Kilde: SSB/ KOSTRA. Strukturelle forutsetninger Data Gjennomsnitt Median Kulturutgifter kroner pr. innbygger (eks. idrett) 1 585 1 792 1 47 Utdanningsnivå (andel med U/H-utdannelse) 38 % 28 % 26 % Andel arbeidsplasser i besøksnæringer 31 % 21 % 2 % Folketall 37 46 12 52 4 769 Arbeidsmarkedsintegrasjon 75-6,14 (sum av utpendling og innpendling, avvik fra gjennomsnitt i %) Netto utpendling -6 % 15 % 12 % Høgskole Kulturhus 1 I figurene under viser vi utvikling i folketallet i Lørenskog. Lørenskog har hatt sterk befolkningsvekst og da særlig i de siste to årene, hvor befolkningen har vokst med nesten ni prosent. Det meste av befolkningsveksten i de siste to årene skyldes netto innenlands innflytting. Lørenskog er en ettertraktet bostedskommune. 41 37 8 34 6 31 4 28 2 25 29 647 35 139 38 279 217K1 216K1 215K1 214K1 213K1 212K1 211K1 21K1 29K1 28K1 27K1 26K1 25K1 24K1 23K1 22K1 21K1 2K1 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 -,5-1 -1,5 2K1 21K1 22K1 Innenlands flytting Fødsel 23K1 24K1 25K1 26K1 27K1 28K1 29K1 21K1 211K1 Innvandring Nettoflytting 212K1 213K1 214K1 215K1 216K1 217K1 Figur 3: Folketallsutvikling i Lørenskog målt hvert kvartal fram til 2. kvartal 217, absolut (til venstre) og dekomponert (til høyre). Lørenskog har omtrent like mange innpendlere som utpendlere i 216. I tabell 4 og 5 presenterer vi en oversikt over hvor sysselsatte som jobber i Lørenskog er bosatt, og motsatt, hvor sysselsatte bosatt i Lørenskog jobber. 14 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
Vi ser at av denne oversikten at det er omtrent like mange sysselsatte som pendler ut av kommunen som inn. Mens omtrent 14 25 velger å bosette seg utenfor Lørenskog og pendle inn til kommunen, er det 13 24 personer som velger Lørenskog som bosted og pendler ut av kommunen. Det er omtrent 5 99 personer i Lørenskog som både bor og jobber i kommunen. Særlig er det mange som bor i Lørenskog men som jobber i Oslo. Det er positivt for Lørenskog at mange velger å bosette seg der. Samtidig sier det noe om mobilitetsmønstrene blant innbyggere i Lørenskog. Når det er mange som pendler til Oslo, er det også sannsynlig at mange benytter seg av kulturtilbudet der. Vi ser også at det er mange som pendler fra Oslo til Lørenskog. Det er interessant å se om dette påvirker kulturlivet i Lørenskog. Tabell 4: Bosted for sysselsatte som jobber i Lørenskog i 216. Lørenskog 5 99 Oslo 5 46 Skedsmo 2 339 Rælingen 1 162 Ullensaker 581 Sørum 538 Fet 455 Nittedal 45 Andre 3 634 SUM 14 25 Tabell 5: Arbeidssted for sysselsatte som bor i Lørenskog i 216. Lørenskog 5 99 Oslo 8 558 Skedsmo 1 885 Bærum 52 Ullensaker 395 Rælingen 236 Nittedal 226 Sørum 12 Andre 1 12 SUM 13 24 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 15
Plassering i Norsk kulturindeks Lørenskog havner totalt sett på en 231. plass blant landets 426 kommuner i Norsk kulturindeks 217. Lørenskog scorer best i kategoriene kino og kunstnere. I kategoriene DKS, museum, sentrale tildelinger og kulturskole scorer kommunen lavt. Rangeringsmessig har Lørenskog vært ganske stabilt, fra en 235. plass i 212 til årets 231. plass. Tabell 6: Kommunens rangering (av 426) sammenlignet med andre, relevante kommuner. Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks Asker 11 22 119 11 71 2 164 337 426 182 278 61 Oppegård 16 82 364 38 158 4 21 272 168 221 98 86 Skedsmo 98 47 277 48 1 234 58 373 42 262 232 15 Lørenskog 82 227 31 188 39 178 193 28 351 298 288 231 Ullensaker 338 312 31 233 52 233 176 353 142 332 37 361 Tabell 7: Lørenskogs rangering (av 426) på Norsk kulturindeks over tid. Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks 212 137 224 269 246 27 151 246 37 3 285 311 235 213 11 243 288 278 28 12 264 286 142 254 265 25 214 17 234 34 278 22 144 245 287 264 31 271 234 215 122 29 319 27 34 14 26 294 293 31 324 236 216 82 227 31 188 39 178 193 28 351 298 288 231 Kulturindeks-analysene forteller oss noe om forbedringspotensialet og hvilket mulighetsrom kommunen, statistisk sett, har for å forbedre seg i ulike deler av det lokale kulturlivet. Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet resultat på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Lørenskog har størst forbedringspotensial når det gjelder antall kulturarbeidere innen media og formidling, samt teaterbesøk. Det er dermed sannsynlig at Lørenskog kan bli bedre innen disse kategoriene uten å måtte gjøre vesentlige strukturelle endringer. Lørenskog har lite forbedringspotensial når det gjelder kino samtidig med at Lørenskog har en høy rangering i denne kategorien blant kommune i landet. Det er altså lite sannsynlig, gitt dagens strukturelle forutsetninger, at Lørenskog blir enda bedre på kino, men selvfølgelig ikke umulig. På kulturskole er også forbedringspotensialet til Lørenskog på sitt laveste, til tross for en middels plassering blant Norges kommuner. For å bli bedre på kulturskole må Lørenskog altså først og fremst tar noen strukturelle grep, f.eks. øke utgifter til kulturskole. Uten grunnleggende strukturelle endringer er det altså statistisk sett usannsynlig at Lørenskog blir bedre på kulturskole. Tabell 8: Forbedringspotensial for Lørenskog på en skala fra 1 (svært lite forbedringspotensial) til 1 (svært høy forbedringspotensial) og tilsvarende rangering blant Norges 426 kommuner. Kategori Forbedringspotensial Rang Kulturarb. - Formidling (pr. 1 innb.) 8 231 Kulturarb. - Kunst. prod. (pr. 1 innb.) 4 15 Kulturarb. - Media (pr. 1 innb.) 1 25 Konserter (pr. 1 innb.) 5 264 Biblioteksbesøk (pr. innb.) 6 17 Voksne aktive lånere (pr. 1 innb.) 5 126 Utlån (pr. innb.) 5 216 Teaterfor. (pr. 1 innb.) 5 181 Teaterpublikum (pr. innb.) 7 181 Dansefor. (pr. 1 innb.) 3 78 Kunstnertetthet (pr. 1 innb.) 4 111 Museumsbesøk (pr. innb.) 4 22 Kinobesøk (pr. innb.) 2 41 Filmfremvisninger (pr. 1 innb.) 1 38 Kulturskole - Elever (pr. barn) 1 23 Kulturskole - Timer (pr. barn) 1 236 Total 4,4 231 16 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
1. Kunstnere Antallet kunstnere, deres kunstneriske aktivitet og deres kunstneriske kvalitet vil svært sannsynlig påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. I følge vår oversikt er totalt 98 kunstnere bosatt i Lørenskog kommune. Dette tilsvarer 2,6 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 35 % under landsgjennomsnittet. Kunstnertettheten i Lørenskog har økt med nesten 12 prosent siden 21. Av de 98 kunstnerne i Lørenskog kommune er 59 musikere eller komponister, 21 scenekunstnere, 16 visuelle kunstnere og 2 forfattere. Basert på våre analyser av hva som påvirker kunstnertettheten vet vi at kunstnere bosetter seg i kommuner der utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, i kommuner med høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, i kommuner der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb, men samtidig steder der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. I Lørenskog har man en noe høyere utdanning enn gjennomsnittskommunen, antallet besøksnæringer er høyere enn gjennomsnitt, pendlingsaktiviteten er svært høy men totalt sett har kommunen en netto utpendling fra kommunen. Alle disse strukturelle kjennetegnene skulle tilsi at Lørenskog er en attraktiv by for kunstnere. Basert på statistiske analyser kan vi regne oss fram til at Lørenskog burde hatt 2,7 kunstnere per tusen innbyggere, altså omtrent 1 kunstnere totalt. Kommunen utnytter altså sitt potensialet som de strukturelle forutsetningene skulle tilsi, i arbeidet med å tiltrekke seg kunstnere. 7, 6, 5,4 5, 4,7 4, 3, 2,6 2,6 Kunstnertetthet Kunstnertetthet Forventet 2, 1, 1,1, Asker Oppegård Lørenskog Skedsmo Ullensaker Figur 4: Antall kunstnere per tusen innbyggere i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 17
Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av kunstproduksjonen. Samlet SKS-tildeling til kunstnere bosatt i Lørenskog var på 59 69 kroner i 216. Disse er fordelt på totalt 5 tildelinger. Samlet tildeling utgjør 13,6 kroner per innbygger og er 58 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på tildelingene fordelt på hvor mange kunstnere som er bosatt i Lørenskog, finner vi at samlet tildeling per kunstner er i litt over 5 kroner. Dette er lavere enn i Oppegård, men høyere enn i Skedsmo, Asker og Ullensaker. Kulturrådet mottok 32 søknader fra Lørenskogskunstnere i 216. 27 av disse fikk avslag. 3 25 26,6 23,1 2 15 1 13,6 11,6 5 Oppegård Asker Lørenskog Skedsmo Ullensaker 1,1 Figur 5: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. Kroner per innbygger. 6 5 5 66 5 2 4 494 4 242 4 3 2 1 1 53 Oppegård Lørenskog Skedsmo Asker Ullensaker Figur 6: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. Kroner per kunstner. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 21 211 212 213 214 215 216 Akershus Lørenskog Norge Figur 7: Endring i antall kunstnere per 1 innbyggere for Lørenskog, Akershus, hele landet. 18 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
2. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Lørenskog jobber 118 personer innenfor ulike kulturyrker. 4 av disse jobber innen media, 35 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 79 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i Lørenskog er 3,2 ansatte per tusen innbyggere. Dette er 65 % under landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen kulturyrker i de større byene og regionsentrene. De største kulturaktørene i Lørenskog hva gjelder antall ansatte er som følger: Lørenskog Musikk- og Kulturskole, Lørenskog Hus, Lørenskog Bibliotek og Lørenskog Kino- og Kultursenter. Dersom vi studerer antallet sysselsatte i lys av strukturelle forventninger, finner vi at Lørenskog nesten innfrir disse når det gjelder kunstnerisk produksjon. Dette gjelder derimot ikke for kulturformidling og media hvor Lørenskog har færre sysselsatte enn hva de strukturelle forutsetningene skulle tilsi. Andelen ansatte innen disse yrkene har samlet sett hatt en oppgang i Lørenskog fra 28 til 216. Andelen som jobber innen media har gått ned siden 28, mens andelen ansatte innen kulturformidling og kunstnerisk produksjon har økt. På landsbasis har andelen gått ned med 3 % fram til 214 og fra 215 til 216, mens den i Akershus har økt med 2 % fram til 215 og gått ned med 2 % fra 215 til 216. Utviklingen er beskrevet for årene 28-216. I 215 ble metodikken bak sysselsettingsstatistikken imidlertid endret slik at tidsseriene ikke er sammenlignbare. 215 og 216 er igjen sammenlignbare. I tabell 9 og 1 presenterer vi en oversikt over hvor kulturarbeidere som jobber i Lørenskog er bosatt, og motsatt, hvor kulturarbeidere bosatt i Lørenskog jobber. Vi ser at av denne oversikten at det er flere kulturarbeidere som pendler ut av kommunen enn inn. Særlig er det mange som bor i Lørenskog men som jobber i Oslo. Det er positivt for Lørenskog at de velger å bosette seg der, samtidig har flere av disse personene kompetanse som kommunen kunne nytt godt av. 3 2,5 2,2 2 1,5 1 1,2,9,8,7 Kunstnerisk Produksjon Kunstnerisk Produksjon Forventet,5 Asker Oppegård Lørenskog Skedsmo Ullensaker Figur 8: Antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon per 1 innbyggere i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 19
5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 4,4 3,6 2,7 2,1 1,3 Skedsmo Asker Oppegård Lørenskog Ullensaker Kulturformidling Kulturformidling Forventet Figur 9: Antall sysselsatte innen kulturformidling per 1 innbyggere i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 2,1 2, 1,4,3,1 Asker Skedsmo Oppegård Ullensaker Lørenskog Media Media Forventet Figur 1: Antall sysselsatte innen media per 1 innbyggere i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. 12 1 8 6 4 Akershus Lørenskog Norge 2 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Figur 11: Antall sysselsatte i kulturyrker per 1 innbyggere i Lørenskog kommune, Akershus og hele landet i perioden 28-216. Metodikken for telling av antall sysselsatte ble endret i 215, noe som forklarer at vi ser en brudd i dataserien. 2 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
2,5 2 1,5 1 Kunstnerisk Produksjon Kulturformidling Media,5 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Figur 12: Endring i antall sysselsatte per 1 innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 28 til 216 i Lørenskog. Metodikken for telling av antall sysselsatte ble endret i 215, noe som forklarer at vi ser et brudd i dataserien. Lørenskog 71 Oslo 29 Skedsmo 9 Rælingen 4 Andre 5 Totalsum 47 Tabell 9: Bosted for kulturarbeidere som jobber i Lørenskog i 216. Lørenskog 71 Oslo 175 Skedsmo 19 Bærum 4 Nittedal 3 Asker 2 Andre 8 Totalsum 211 Tabell 1: Arbeidssted for kulturarbeidere som bor i Lørenskog i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 21
3. Museum Norsk kulturråd samler inn store mengder museumsstatistikk hver år. Det meste av dette er samlet inn for de store konsoliderte museene som ofte dekker flere kommuner. Statistikk for den enkelte museumsavdeling er primært avgrenset til besøk. Det er dette vi presenterer her. Lørenskog Bygdemuseum er det eneste museet i Lørenskog kommune som inngår i vårt tallgrunnlag. Museet hadde et totalbesøk på 7 72 besøkende i 216. Av disse var 8 % barn på gruppebesøk, 6 % enkeltbesøk av voksne, mens 32 % var enkeltbesøk av barn. 26 % av de besøkende var betalende besøk. Det totale museumsbesøket tilsvarer på,2 besøk per innbygger. Det totale besøket er 91 % under landsgjennomsnittet. Det er også litt under det man strukturelt kan forvente av en by som Lørenskog. Museum er imidlertid en spesiell kulturinstitusjon siden museer etableres på steder med en interessant kultur- eller naturhistorie. De strukturelle forventningene målt her tar utgangpunkt i en kommune som har en «gjennomsnittlig» interessant historie. Den sier da noe om hvilket besøk man kunne forventet. Vår oversikt inkluderer kun museer som rapporterer til Norsk kulturråd, det betyr at museer og lokale samlinger som ikke faller inn under Norsk kulturråds museumsdefinisjon, er utelatt. 2 47 6 4 632 Enkeltbesøk voksne Enkeltbesøk barn Gruppebesøk voksne Gruppebesøk barn Figur 13: Totalt besøk på museer i Lørenskog i 216 fordelt på type besøk. 2,5 2 1,5 1 Annet Besøk Betalende Besøk Total Besøk Forventet,5 Asker Oppegård Lørenskog Skedsmo Ullensaker Figur 14: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. Antall besøk per innbygger. 22 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
4. Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket. Tidligere har vi også hentet inn tall fra TONO. Slike tall var ikke tilgjengelige i 216. Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca. 16 i 216. Det er hos de største billettselskapene registrert 57 konserter i Lørenskog kommune i 216. Det utgjør 1,5 konserter per 1 innbyggere i kommunen og ligger 5 % under landsgjennomsnittet. Ser vi dette opp mot de strukturelle forutsetningene, finner vi at antallet konserter er omtrent på linje med det man kan forvente i kommunen. Forklaringsmodellen forteller oss at gode konsertkommuner har følgende strukturelle trekk: lavt innbyggertall, høy andel besøksnæringer og høyt utdanningsnivå. Lørenskog kommune har et høyere utdanningsnivå, en høyere andel ansatte i besøksnæringer enn landsgjennomsnittet og et kulturhus, noe som trekker opp forventningen. Den samlede omsetningen knyttet til konsertene i Lørenskog var på rundt 3,9 millioner, som tilsvarer en omsetning på 14 kroner per innbygger. Dette er 66 % under landsgjennomsnittet. 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 4,3 4, 2,1 1,6 1,5 Oppegård Skedsmo Asker Ullensaker Lørenskog Konserter Konserter forventet Figur 15: Antall registrerte konserter per 1 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. 3 25 2 244 238 225 15 1 5 14 57 Oppegård Asker Skedsmo Lørenskog Ullensaker Figur 16: Omsetning i kroner per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 23
5. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Totalt ble det vist 4 628 kinoforestillinger på kino i Lørenskog kommune. Dette utgjør totalt 124 forestillinger per 1 innbyggere og er 95 % over landsgjennomsnittet. Antallet forestillinger per innbygger i Lørenskog har vært stabilt siden 212. Før 212 ble det vist langt færre filmer i kommunen. Tilsvarende utvikling finner vi i besøk. Besøket har vært betydelig høyere etter 212 enn før 212 og besøkstallet har i alle årene etter 212 vært høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. I løpet av 216 ble det vist 22 ulike filmer fra 22 ulike land. Sammenligner vi med de andre utvalgte kommunene, finner vi at mangfoldet på kinoen i Lørenskog var relativt stort. Både Skedsmo og Asker viste flere forestillinger enn Lørenskog, men antallet titler og antall opphavsland var høyere i Lørenskog enn i de utvalgte kommunene. Totalt ble kinoen i Lørenskog besøkt 118 369 ganger i 216. Dette gir et besøk på 3,2 per innbygger, 51 % over landsgjennomsnittet. De 1 filmene med flest besøk i Lørenskog i 216 var som følger (besøk i parentes): Kongens nei (6 57), Snekker Andersen og Julenissen (5 854), Alvin og gjengen: I farta (norsk tale) (4 349), Kjæledyrenes hemmelige liv (3D, norske stemmer) (3 585), Dyrene i Hakkebakkeskogen (2 953), Et helt halvt år (2 847), Børning 2 (2 815), Birkebeinerne (2 736), Oppdrag Dory 3D (norske stemmer) (2 679) og Jungelboken 3D (tekstet org.versjon) (2 66). Våre statistiske analyser viser at det er mange strukturelle fakturer som påvirker kinotilbudet i en kommune og at slike faktorer har en høy forklaringsverdi. Et høyt innbyggertall er viktig, et høyt utdanningsnivå, en høy andel besøksnæringer, tilstedeværelsen av en høgskole og kulturhus samt en netto innpendling til kommunen. Generelt kan man altså si at det er store kommuner med sentrumsfunksjoner som har et godt kinotilbud. I tillegg til dette påvirker den kommunale pengebruken på kino tilbudet i en positiv retning. Lørenskog har de fleste av disse kjennetegnene. Både innbyggertall, utdanningsnivået, antallet besøksnæringer, den kommunale pengebruken og tilstedeværelsen av et kulturhus skulle tilsi at kommunen hadde et godt kinotilbud. Utpendlingen av kommunen trekker i den andre retningen. Basert på de statistiske analysene, kunne man forventet seg et kinotilbud bestående av 72 forestillinger per tusen innbyggere. Dette er betydelig lavere enn den faktiske situasjonen, så Lørenskog utnytter potensialet sitt godt på kinoområdet. 18 16 14 12 1 8 6 4 2 164,9 123,7 88,3 84,9 19,2 Skedsmo Lørenskog Ullensaker Asker Oppegård Filmfremvisninger Filmfremvisninger Forventet Figur 17: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per 1 innbyggere. Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. 24 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
7 6 6,3 5 4 3 2 4,2 3,2 2,1 Kinobesøk Kinobesøk Forventet 1,7 Skedsmo Ullensaker Lørenskog Asker Oppegård Figur 18: Antall kinobesøk per innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per innbyggere. Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. Tabell 11: Antall forestillinger, titler, opphavsland og besøk i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. Kommune Forestillinger Titler Opphavsland Besøk Skedsmo 8 783 214 2 333 697 Ullensaker 3 98 133 13 145 887 Asker 5 163 25 2 126 773 Lørenskog 4 628 22 22 118 369 Oppegård 518 68 12 19 353 16 14 12 1 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Akershus Lørenskog Norge Figur 19: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere. Lørenskog, Akershus og landet i perioden 28-216. 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Akershus Lørenskog Norge,5 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Figur 2: Antall kinobesøk per innbyggere. Lørenskog, Akershus og landet i perioden 28-216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 25
6. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og er en viktig del av både kunnskapsog kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunene og fungerer som en viktig møteplass. Her presenterer vi tall hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. I tidligere år har vi hentet tallene fra KOSTRA. Bokbestand og tilvekst Bokbestand og tilvekst i bibliotekene forteller noe om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Det er likevel problematisk å sammenligne bokbestand og tilvekst på tvers av kommuner med svært ulike innbyggertall. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden per innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Samtidig er ikke bokbestand noe entydig tegn på kvalitet. En høy bokbestand kan like gjerne skyldes at biblioteket har vært dårlige til å kassere bøker. Bokbestand og tilvekst er av nevnte grunner ikke en av indikatorene i Norsk kulturindeks. Folkebibliotekene i Lørenskog kommune har per 1.1.216 en samlet bokbestand på 7 253 eksemplarer. Hvor mange ulike titler dette utgjør, har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 1,9 bøker per innbygger. Den samlede tilveksten ved folkebiblioteker i Lørenskog var 3 956 eksemplarer av ulike typer medier. Dette utgjør,11 eksemplarer per innbygger, 47 % under landsgjennomsnittet. 2,5 2, 2,3 2, 1,9 1,9 1,5 1,5 1,,5, Oppegård Ullensaker Asker Lørenskog Skedsmo Figur 21: Bokbestand per innbygger i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216.,16,14,14,13,12,1,11,11,1,8,6,4,2, Oppegård Ullensaker Skedsmo Lørenskog Asker Figur 22: Tilvekst (antall) siste år for alle medier per innbygger i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. 26 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune
Besøk Samlet besøk ved folkebibliotekene i Lørenskog kommune var 148 784 i 216. Dette tilsvarer 4 besøk per innbygger, 13 % under landsgjennomsnittet. Arrangementer på biblioteket i Lørenskog trakk 3 627 deltagere. Arrangementsbesøket er 33 % lavere enn landsgjennomsnittet. Bibliotekbesøk er høyere i kommuner med kulturhus og høyskole, i kommuner med høyt utdanningsnivå og med høy andel arbeidsplasser i besøksnæringer. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek stor betydning for tilbudet og dermed for besøket. Lørenskog kommune har et kulturhus, har høyt utdanningsnivå, flere ansatte i besøksnæringer enn gjennomsnittskommunen og har et kulturhus. Utgifter til kultur er derimot litt lavere enn gjennomsnittskommunen. Gitt Lørenskogs strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at besøket var 4,7 ganger høyere enn innbyggertallet. Besøket er altså noe lavere enn forventet. Bibliotekbesøket i Lørenskog har gått ned med 35 % siste ni årene, mens fylket hadde en nedgang på 18 %. Landet for øvrig har hatt ganske stabilt besøk fra 28 til 216. 7, 6, 6,4 5,7 5, 4, 3, 4,3 4, 3,1 Besøk Besøk Forventet 2, 1,, Asker Oppegård Ullensaker Lørenskog Skedsmo Figur 23: Bibliotekbesøk (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Lørenskog og utvalgte kommuner i 216. Antall besøk per innbygger.,3,25,2,15,1,5,,1,8,19,16,,,1,7,8 Asker Lørenskog Oppegård Skedsmo Ullensaker Eksterne arrangement deltakere Egne arrangement deltakere Figur 24: Deltakere på arrangement i folkebibliotekene i 216 i Lørenskog og utvalgte kommuner. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune 27
7 6 5 4 3 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Akershus Lørenskog Norge Figur 25: Antall bibliotekbesøk per innbygger. Lørenskog, Akershus og landet i perioden 28-216. Utlån Det totale utlånet for alle medier i Lørenskog var 148 556 i 216, derav var 1 514 førstegangslån og 48 42 fornyelser. Voksenlitteratur utgjorde rundt 57 554 utlån, mens barnelitteratur utgjorde 58 511 utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler vi dette på antall innbyggere, finner vi at det ble lånt ut 4 eksemplarer per innbygger. Dette er 6 % under landsgjennomsnittet. Utlån i en kommune påvirkes først og fremst av kommunens utgifter til bibliotek samt andelen ansatte i besøksnæringer. Lørenskog har flere ansatte i besøksnæringer enn både median og gjennomsnittskommunen. Men, utgiftene til kultur er lavere. Likevel har Lørenskog et høyt utlån. Mens det forventede utlånet er 4,3 eksemplarer (bøker eller andre medier) per innbygger, er det faktiske utlånet 4 eksemplarer per innbygger. Dette utgjør et statistisk forbedringspotensial på omtrent,3 eksemplarer per innbygger. Lørenskog har hatt en forholdsvis svak utvikling i utlånet. Dette har gått ned med 27 % siden 28. Nedgangen var særlig markant fra 21 til 211. Det var først og fremst nedgangen i antall førstegangslån som står bak nedgangen i utlånet. På landsbasis har utlånet sunket med 17 %, det samme gjelder for fylket. 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 6,1 5,6 4,1 4, 3,3 Asker Oppegård Skedsmo Lørenskog Ullensaker Utlån Utlån Forventet Figur 26: Utlån i folkebibliotekene i 216 (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Lørenskog og utvalgte kommuner. Antall utlån per innbygger. 28 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Lørenskog kommune