FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: "Michae Sars" Bergen, 15.6. 88 Bergen, 15. 7. 88 Nordsjøen og Skagerrak Kartegge makreens gytefet, beregne eggproduksjonen og gytebestandens størrese i samarbeid med "Dana" og "Tridens~ Hydrografi. BEMANNING: H. Gi, J. de Lange, W. LØtvedt, S.A. Iversen, J. E. Nygård GJENNOMFØRING (ti 27.6), B. Kvinge (fra 27.6). UndersØkesene be gjort i samarbeid med Danmark og Nederand. Nederenderne undersøkte den sørige deen av Nordsjøen med fere dekninger og startet aerede i mai for også å undersøke gytingen ti tungefyndre og taggmakre. Danskene dekket nordige deen av gyteområdet to ganger i første havde av juni før "Michae Sars" startet sitt tokt. "Michae Sars" tok føgende stasjoner: Bongo stasjoner 247 Harp/Dorgestasjoner 54 CTD stasjoner 295 Næringssatstasjoner 106 Peagisk trå 5 Bunn trå 1 Garn 3 "Michae Sars" dekket gyteområdet tre ganger i Øpet av toktperioden. Samtidig be den sørige deen av NordsjØen og området vest av Jyand dekket av nederenderne. Stasjonsnettet for første dekning er vist på Fig.1 og 2, andre og tredje dekning er vist på Fig.3 og 4 (2.dekning st.509-608, 3.dekning st.609-671, Fig. 3). Panktonstasjonene be tatt med en 20 cm Bongohåv, 5 minutter i hvert av dypene, 20, 15, 10, 5 og O m. For å få prøver av gytebestanden be det fisket med harpjdorg, trå og drivgarn. RESULTATER Makre Panktonprøvene be sortert etterhvert og samping strategien kunne derved justeres underveis. Fig. 5-7 viser fordeingen av de yngste eggene (egg uten synig embryo). Det be observert ave verdier av egg. Eggmengden avtok sterkt fra første ti siste dekning.
Gytingen i 1988 har foregått i omtrent samme område som tidigere. I år be også Skagerrak undersøkt {Fig.5). Tidigere undersøkeser har vist at Skagerrak står for 5-10 % av eggproduksjonen, og det synes å være tifee i år også. En het foreøpig beregning på bakgrunn av de norske dataene viser nedgang i eggproduksjonen sammeniknet med tisvarende undersøkeser i 1986. Det endeige resutat vi først foreigge senere når de nederandske og danske dataene er ferdig bearbeidet. Resutatet vi da bi gitt i en rapport ti ACFM-mØtet i november. Overfatetemperaturen ~å gytefetet i NordsjØen Økte fra 12-13 C på første dekningen 0 ti rundt 15 C på siste dekningen. I Skagerrak foregikk gytingen ved 20-21 C. Ved denne temperaturen kekkes eggene aerede 2-3 dager etter gyting. Det be samet tre makre prøver for adersbestemmese; Fiskest. 283 287 289 Dato 22.6 1. 7 7.7 Ader?c, o o o. 1 12.2 2 2.9 3.7 3 14.3 3 4.9 4 22.9 8 18. 3 5 2.9 8 4.9 6 14.3 8 9.8 7 11. 4 25 6. 1 8 11. 4 14 12.2 9 2.9 4 4.9 10 2 7.3 11 2.9 3 1. 2 12 2.9 7 2.4 1 3 2.9.,.)., 3.7 14 2.9 1 1.2 15 5.7 14 7.3 N 35 100 82 O. utgytt 40 81 86 'o Ae toåringene var modne, mens ae ettåringene fra st. 289 var umodne. Integratorverdiene be visut fordet i føgende kategorier "panktonynge", "fisk" og "sid". Det be bare registrert spredte sideiknende forekomster. Det var få båter å se i NordsjØen, bare sentrat i vestige de av Skagerrak be det både registrert sid og sett fere snurpere i samme området. Hydrograf i De hydrografiske dataene er satt sammen for to perioder; 1.dekning 15-29/6 og 2.dekning 27/6-13/7. Figurene 8 og 9 viser temperatur og sathodighet ved overfaten for begge periodene. Den vertikae fordeing av de samme parametrene i Hansthomen-Aberdeen snittet er vist i Figur 10.
Generet igger overfatetemperaturen 1-3 C over 0 det normae for årstiden, i motsetning ti 1986 hvor man hadde 2-3 C under normaen. Et unntak er utenfor sørvestandet hvor nordige vinder har forårsaket kraftig oppstrømning av kadt dypvann (Fig.8,9). Videre viser første dekning (Fig.8) ganske ekstrem høy temperatur (ca 5 C over normaen) i nordige deer av Skagerrak. Av Fig.8,9 ser vi at store områder er dekket av vann med svært av sathodighet. En Økt utstrømming fra ØstersjØen kombinert med nordige vinder er årsaken ti dette mønsteret, men det er også en muighet for at noe av det reativt ferske vannet kommer direkte fra Jyandstrømmen, ettersom man i mars-apri hadde en ekstrem ferskvannstiførse i Tyskebukta. Fig.10 viser at det varme overfateaget kun er 10-20 meter tykt i motsetning ti 1986 hvor det var 30-40 meter. Stor tiførse og utbredese av kystvann kombinert med reativt pent vær er derfor årsaken ti de reativt høye temperaturene i overfateaget. Spesiet i Fig.9 indikerer dataene tistedeværesen av større virver. Den tides fekkvise fordeingen av makre-eggene (Fig.5-6) er ikke direkte korreert med virvene, men den hydrografiske dekningen er for dårig ti å verifisere eventuee virver også i disse områdene. o Bergen, 20. september 1988 Svein A. Iversen (sign.)
) 0. 58' 57' 55' ss 15-29 JUN. 1988 z CDT ST NO J77-508 "MICHAEL SARS.. Fig. CTD stasjoner, første dekning av makreens gytefet. J. 2. 1 o. 1' 2. ).. 5. 6 7. 8' 9. O 5G'i-~--L-~~~~-L--~~~--L-~~--~-L~--~~~~~~--~-L~--L-~~~ '~pj ~-.., :,>---<>-_.,_~~--~~-<>-~q'-<c>-<>c~se>-oe~s<>-<>-'o ~~ o ~/1t~ ;;:, "' o'' 59' d. ~~. O IP" ~~/,; \ \ ~ 55 1 2&L ss 15-29 JUN.19&& Fig. 2 "MICHAEL SARS. Pankton, næringssat og fiskestasjoner, første dekning av makreens gytefet.
~ ~~ 59' d 58' 57' 56' 55' Fig. 3 'MICHAEL SARS CTD stasjoner, andre (st. 509-608) og tredje (st.609-671) dekning av makreens gytefet. 3' 2',.,. ss ~ S7' 56 n. rs--4---~." g' ". ~')--<>----<>--:;:::::] /7 ~( ) ss "~ S. '-:1:29:--J:-UN~--IS::-rJ:-U-L.,...19_8_8 r--:-tr.-jac-w'l-5 T-N~0-28"'""6-.28-8.,...29-0-. 29_1_+~G-IL-L 'NE-T--r2-87-. 2'89-. 0----.-"-5 -.,-PL-A-NK,-T-ON-yS_T_o.,...I._I_N,-UT-R...,IE-NT-5-rS-T-r-!-'.,..."L-.M-IC-H-rA-E L-5,-A-RS-+ Fig. 4 Pankton, næringssat og fiskestasjoner, andre og tredje dekning av makreens gytefet.
60 sg o f.o ~ap. ~D 20 o o 20 f.o 60 a o 100 0J 1 58 -~ jt- -s.. ~...!.- Fig. 5 Fordeingen av makreegg uten synig embryo (anta pr m 2 ) IS. juni -19. juhi 1988. 60 o o 10 sg o 58. \. O >O. 55 Fig. 6 Fordeingen av makreegg uten synig embryo (anta pr m 2 ) 29. juni- 9. jui 1988.
f.o...!_~""=""' -::;- ''(j ''' >O >0.... ' o '. Fig. 7 Fordeingen av makreegg uten synig embryo (anta pr m 2 ) 9. - 15. jui 1988.
se j 14 "D 13 13 ) 3,. ~ s 6..,. B" 10",,. \...... ' - -.,,,---.\ -...\ (--~~~) Fig 8 ~ ~ sathodiq?et Temperatur ~~. - 29. i perioden jun. 3" 4. i overfaten
58" z 60 58" 3" z Fig 9......,(;) -.> r 34.; 4" sathodighe~u~i. p overfaten Temperatur og J uni - 13.. den 29. J i per1o 6".,.
\ \ \ \ HANSTHOLMEN HANSTHOLMEN... -_-:._-_'_J :-... --... ', Vertikafordeingen av temperatur og sathodighet angs Hansthom-Aberdeen snittet 2. - 5. jui., ", -..., ' /,'' 34.8 34~9, Fig. 10 ', ABERDEEN ABERDEEN o 50 100 o 50 100