Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske



Like dokumenter
Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017

Rapport nr Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Skandinavisk naturovervåking AS

Notat. Gytefisktelling i Suldalslågen desember 2014

Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Gytefisktelling i BKK-regulerte elver høsten 2018

Gytefisktelling i Suldalslågen høsten 2018

Gytebestand i Sautso

Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016

Årdalselven Uni miljø, LFI

Notat. Gytefisktelling i Suldalslågen januar 2014

Gytefisktelling, kartlegging og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2014

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

LFI Uni Miljø. Rapport nr Uttak av oppdrettslaks i vassdrag i Hardanger og Sunnhordland i 2012

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefisktelling og registrering av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten Rapport nr. 230

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2013

Vassdraget Osen Vestre Hyen

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Gytefisktelling. - et viktig verktøy for forvaltningen

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

V&F-rapport 8/2009. Gytefiskregistrering i Saltdalselva i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 21. til 24.

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

Gytefisktelling av laks og sjøaure og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2017

LFI Uni Miljø. Rapport nr Resultater fra Pilotprosjekt Hardangerfjorden 2011

Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2016

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 og 2013

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Gyteregistreringer Laks i Kvalsundelva, Korselva og Neverfjordelva 2015:

Gytefiskregistrering i Skauga 2011

Kartlegging og uttak av rømt oppdrettslaks etter rømmingen ved Gulestø i Bremanger, Sogn og Fjordane, i april 2015

SNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2013

Rapport Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom fisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland

Dokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Undersøkelser i Åmselva 2015

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2013

Overvåking av anadrome fiskebestander i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 2011

Vetlefjordelvi. Fiskebiologiske undersøkelser og gjennomførte habitattiltak i 2016 og Rapport nr. 295

Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom fisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland

Ferskvannsbiologen NÆRØYDALSVASSDRAGET. Registrering av anadrom gytefisk høsten Aurland kommune, Sogn og Fjordane Voss kommune, Hordaland

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2011

Dokka-Etna (Nordre Land)

Gytefiskteljing av laks og sjøaure i Skjoma 2015

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no

Overvåking og uttak av oppdrettslaks i Troms og Finnmark 2017

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2011

Rapport trappeovervåking uke 24/2016. Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær

Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: , kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: km 2 (før regulering)

LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

Habitattiltak i Teigdalselva

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Biologiske effekter av oppleieordningen

SNA-Rapport 01/2019. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

Rapport nr Jostedøla. Fiskebiologiske undersøkelser i perioden Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

laksi ytre Nordfjord januar 1992

Midtevalueringsrapport for Telemarksvassdraget

Dalselva i Framfjorden

Fiskebiologiske undersøkelser i Årøyelva

Fiskebiologiske undersøkelser i Årøyelva

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2010

Phone: Tlf

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Transkript:

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Notat november 2009 Gytefisktelling i Nærøydalselva november 2009 Bjørn T. Barlaup Tore Wiers Ole R. Sandven Laks i Nærøydalselva November 2009 (foto: LFI Uni Miljø v/bjørn T. Barlaup)

Metoder Norsk -Standard NS 9456 En dykker i bredden, god sikt (> 10 m) Vannfast blokk & kart, GPS Under gytefisktelling er det naturlig å regne med at noen fisk klarer å unngå dykkerne eller stå plassert slik at de ikke vil være mulig å observere, f.eks. under store blokker på bunnen av dype kulper. Generelt er det derfor rimelig å anta at gytefisktelling ved snorkling vil gi minimumsestimater av gytebestanden Ved telling deles sjøauren inn i følgende størrelseskategorier: <1 kg, 1-2 kg, 2-3 kg og >3 kg. I tillegg registreres blenkjer, dvs. ikke kjønnsmoden, ung sjøaure som returnerer til ferskvann etter en sommer i sjøen. Ettersom blenkjene ikke skal gyte, er de heller ikke tatt med i oversikten som gytefisk., men gitt som egen kategori Laksen deles inn i følgende størrelseskategorier: Tert (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg) Det skilles mellom oppdrettslaks og villaks. Oppdrettslaksen gjenkjennes ut fra morfologiske karakterer som kroppsfasong, pigmentering, finneslitasje etc. minimumsestimat grunnet o-laks som ikke kan gjenkjennes utfra morfologi Gjennomføring 11-12 november 2010 (landtelling 6-8 november)

Metode 1 2 (3-4) dykkere driver nedover elven m/snorkel Observasjonene skrives ned og kartfestes underveis (GPS) på vannfast blokk og/eller rapporteres til en landmann Laks: tert (svidde), mellomlaks, storlaks, oppdrett/vill Sjøaure: blenkjer, <1 kg, 1-2 kg, 2-3 kg, >3 kg I tillegg: regnbueaure, ungfisk, gytegroper, merket fisk andre forhold

Stalheimsfossen 11 november 2009

Jordalselva

Jordalselva

Utsnitt Berghølane - Dorelvi Hylland bru

Antall og størrelsesfordeling laks Landtelling = 162 laks, snorkling = 130 laks 90 80 Landtelling Snorkling 70 60 Antall laks 50 40 30 20 10 0 Tert (< 3kg) Mellomlaks (3-7 kg) Storlaks (> 7 kg)

80 70 Landtelling Snorkling 60 50 Antall laks 40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 6 Elveavsnitt

Antall og størrelsesfordeling sjøaure Landtelling = 281 modne (> 1kg) + 424 (>0,75-1 kg) = 705 stk. Snorkling = 444 modne + 432 blenkjer = 876 stk 500 450 400 350 (>0,75-1 kg Landtelling Snorkling Antall sjøaure 300 250 200 150 100 50 0 Umoden 0,5-1 kg 1-3 kg >3 kg Kjønnsmoden sjøaure

Antall umodne sjøaurer 400 350 300 250 200 150 100 50 Umodne sjøaurer Landtelling = 281 sjøaure (0,75-1 kg), snorkling = 444 blenkjer Landtelling Snorkling 1. Elvemunning til Støa 2. Støa til Svarthølen 3. Svarthølen til Dorelvi 4. Dorelvi til Hagahølen 5. Hagahølen til vandringshinderet 6. Jordalselvi 0 1 2 3 4 5 6 Elveavsnitt

Landtelling = 162 laks, snorkling = 130 laks 90 Landtelling 80 Snorkling 70 60 Antall laks 50 40 30 20 10 0 Tert (< 3kg) Mellomlaks (3-7 kg) Storlaks (> 7 kg) - Mulige årsaker til ulike resultat (foreløpig vurdering): Endret atferd grunnet fallende vannstand, laksen hadde trukket ved fra gyteplasssene som var blitt for grunne Tydelig at en del fisk hadde forflyttet seg i løpet av dagene som gikk mellom de to tellingene Typisk en del fisk som sturet og gjemte seg bort ved tidspunktet for snorklingen Reduserte observasjonsmuligheten for snorkling grunnet is, særlig i den øvre delen av elva Sjøauren var i all hovedsak utgytt og det er mulig en del sjøaure kan ha forlatt elva To ulike metoder vil naturlig ha noe ulike feilkilder Noe ulik bestemmelse av størrelseskategorier Ulik bestemmelse av hva som er kjønnsmoden vs. ikke kjønnsmoden sjøaure Til tross for ulikhetene er ikke resultatene samlet sett svært forskjellige og omregnet til eggtetthet/m2 blir forskjellen i størrelseorden 0,5 egg/m2.

Mulige årsaker til ulike resultat (foreløpig vurdering): To ulike metoder med ulike feilkilder

Endret atferd grunnet fallende vannstand, laksen hadde trukket ved fra gyteplassene som var blitt for grunne Tydelig at en del fisk hadde forflyttet seg i løpet av dagene som gikk mellom de to tellingene Typisk en del fisk som sturet og gjemte seg bort ved tidspunktet for snorklingen Reduserte observasjonsmuligheten for snorkling grunnet is, særlig i den øvre delen av elva Reduserte observasjonsmuligheten for snorkling grunnet is, særlig i den øvre delen av elva Ulik bestemmelse av hva som er kjønnsmoden vs. ikke kjønnsmoden sjøaure Sjøauren var i all hovedsak utgytt og det er mulig en del sjøaure kan ha forlatt elva Noe ulik bestemmelse av størrelseskategorier