SØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON, EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE FOR NY BOLTÅSEN TRANSFORMATORSTASJON OG TILKOBLING AV NYE 132 kv-forbindelser KVANDAL KANSTADBOTN TIL BOLTÅSEN
Side: 1 av 37 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG 4 2. GENERELLE OPPLYSNINGER 5 2.1 SØKER HÅLOGALAND KRAFT NETT AS 5 2.2 KONTAKTINFORMASJON HLK NETT AS 5 2.3 TILLATELSE SOM SØKES 6 2.3.1 Energiloven 6 2.3.2 Ekspropriasjonstillatelse 7 2.3.1 Forhåndstiltredelse 7 2.4 ANLEGGETS BELIGGENHET 7 2.5 KONSESJONER SOM PÅVIRKES 8 2.6 SAMTIDIGE SØKNADER I SAMME OMRÅDE ELLER ALLEREDE GITTE TILLATELSER 8 2.7 EIER OG DRIFTSFORHOLD FOR OMSØKT ANLEGG 8 2.8 TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER ETTER ANNET LOVVERK 8 2.8.1 Plan og bygningsloven 8 2.8.2 Kulturminneloven 9 2.8.3 Forurensningsloven 9 2.8.1 Naturmangfoldloven 10 2.8.2 Forskrift om konsekvensutredninger 10 2.8.1 Motorferdsel i utmark og vassdrag 10 2.8.2 Veiloven 10 2.9 TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING 11 3. UTFØRTE FORARBEIDER 12 3.1 OVERORDNE VURDERINGER AV SYSTEMLØSNINGER 12 3.2 PLANLEGGING OG KONTAKTEDE INSTANSER 14 3.2.1 Utarbeidelse av overordnet systemløsning 14 3.2.2 Konsesjonssøknad 14 3.3 ALTERNATIVE PLASSERINGER BOLTÅSEN 16 3.4 KONSEKVENSANALYSER 16 4. BESKRIVELSE AV ANLEGGET 17 4.1 BEGRUNNELSE 17 4.2 BESKRIVELSE AV DET SOM SKAL BYGGES 17 4.3 ANDRE ANLEGG 19
Side: 2 av 37 4.3.1 Adkomstveier 19 4.3.2 Masseuttak og massedeponi 19 4.3.3 Riggplasser 19 4.4 NØDVENDIG HØYSPENNINGS APPARATANLEGG 19 4.5 SYSTEMLØSNING 20 4.5.1 Valg av transformatorytelse 20 4.5.2 Utforming av anlegg 20 4.5.3 P-spole og jordingsform 20 4.5.4 Forsyningssikkerhet og spenningskvalitet 20 4.5.5 Tiltakets innvirkning på forventet forbruk og produksjon 21 4.5.6 Tiltakets innvirkning på eksisterende og fremtidig nettstruktur 21 4.5.7 Andre tiltak i kraftsystemet som kan påvirke tidspunkt og gjennomføring 22 4.5.8 Midlertidig tiltak for å sikre Forsvarsbygg nok effekt fra 1/1-2021 22 4.6 SIKKERHET OG BEREDSKAP 22 4.7 SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED 23 4.8 GRUNNFORHOLD 24 4.9 TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING 25 5. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 27 5.1 AREALBRUK 27 5.1.1 Arealbehov 27 5.1.2 Forhold til andre offentlige og private planer etter Plan og Bygningsloven 27 5.2 BEBYGGELSE OG BOMILJØ 29 5.3 INFRASTRUKTUR OG BIANLEGG 30 5.4 FRILUFTSLIV OG REKREASJON 32 5.5 LANDSKAP OG KULTURMINNER 32 5.6 NATURMANGFOLD 32 5.6.1 Alternativ A - verneområde 32 5.6.2 Viktige naturtyper 32 5.6.3 Rødlistede arter 32 5.6.4 Fra konsekvensutredningen til kraftledningen. 32 5.7 ANDRE NATURRESSURSER 33 5.8 REINDRIFT 33 5.9 SAMFUNNSINTERESSER 34 5.10 LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEMER 34 5.11 UTSLIPP OG FORURENSNING 35 6. AVBØTENDE TILTAK 36
Side: 3 av 37 7. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK 36 8. INNVIRKNING PÅ PRIVATE INTERESSER 37 8.1 GENERELT 37 8.2 ERSTATNINGSPRINSIPP 37 8.3 KONTAKT MED GRUNNEIERE 37 8.4 BEKREFTELSE PÅ MINNELIGE AVTALER 37 8.5 GRUNNEIERFORHOLD FOR TRANSFORMATORSTASJONENE 37 VEDLEGG OG TEGNINGER Offentlige Vedlegg 2 Høringsbrev sendt ut Vedlegg 3 Svar fra Skånland kommune, Statens Vegvesen og Fylkesmannen i Troms, Sametinget Tegning Tegning Tegning Tegning Tegning Tegning 303011-110 Oversiktskart alle tre alternativer samt rigg og deponiplass 303011-200 Situasjonsplan alternativ A 303011-210 Situasjonsplan alternativ A, utenfor aktsomhetssone Moelva 303011-300 Situasjonsplan alternativ B 303011-400 Situasjonsplan alternativ C 303011-520 Fasadetegninger av stasjonsbygg og sjakter Unntatt offentligheten Vedlegg 1 HLK Nett Nettstruktur 2017-2025, DP01 Forprosjekt Vedlegg 4 Høringssvar fra Statnett Tegning 303011-100 Enlinjeskjema Boltåsen transformatorstasjon Tegning 303011-510 Plantegning stasjonsbygg
Side: 4 av 37 1. SAMMENDRAG Hele Evenes kommune, deler av Tjeldsund kommune og større deler av Skånland kommune har i tunglastperioder dårlig forsyningssikkerhet. Regionalnettet i området er i tillegg aldrende med påbegynnende dårlig tilstand på spesielt stolper og traverser. Det er derfor sterkt behov for å rehabilitere regionalnettet. Samtidig er det to andre pågående prosjekter i området som innvirket på planene: Statnett har søkt om å fornye sitt 132 kv sentralnett mellom Kvandal og Kanstadbotn. Forsvaret vil bygge ut Evenes flyplass. I Kraftsystemutredningen (KSU) 2016 ble det vurdert fire løsninger for Evenesområdet: 1. Nullalternativ: Reinvestere dagens regionalnett og løsninger ved utløpt levetid 2. Alternativ 1: Reinvestere i to nye trafostasjoner 132/22 kv i Boltås og Niingen, demontere store deler av 66 kv-nettet (Kanstadbotn-Kilbotn-Otterå). 3. Alternativ 2: Ny 132kV linje fra Kvitnes til Boltås, ny trafostasjon Boltås 132/66/22 kv, reinvestere resterende 66 kv nett Ramsund Boltås Niingen. 4. Alternativ 3: Ny 132kV linje fra Kvitnes til Boltås, ny trafostasjon Boltås 132/22 kv, reinvestere deler av 66 kv nettet til 132 kv Ramsund Boltås Niingen. I KSU 2016 fremstod alternativ 1 som det beste samfunnsøkonomiske løsningen. Sommeren 2017 videreutviklet HLK Nett disse fire alternativene i et eget forprosjekt. Det ble gjort ytterligere beregninger av investeringskostnader, netttap, drift/vedlikehold, avbrudd og tatt hensyn til restverdi. Beregningene viste at alternativ 1 fremstod som den beste samfunnsøkonomiske løsningen med en nåverdi på 84 millioner, mens alt 2 var beregnet til 136 millioner, alt 4 170 millioner og null-løsningen til 211 millioner kroner. Med dagens nett vil HLK Nett verken kunne forsyne forsvaret med ønsket kapasitet eller ha tilstrekkelig forsyningssikkerhet. Per juni 2018 er det behovet til Forsvarsbygg som gir HLK Nett størst tidspress til å finne en fullverdig nettløsning. På bakgrunn av de overordnede vurderingene vil HLK Nett bygge Boltåsen transformatorstasjon. Det kommer fem 132 kv felt; tre linjefelt og to transformatorfelt. Det vil være to 30MVA 132/22 kv transformatorer, 132kV spole samt stasjonsbygg med 22kV anlegg og hjelpeanlegg. Det er søkt om tre alternativer plasseringer for transformatorstasjonen. De henger hver sammen med de tre trasealternativene til Statnetts nye 132 kv Kvandal- Kanstadbotn. HLK Nett prioriterer transformatoralternativ B, som er koblet til Statnetts linjealternativ 2.1. Det er begrensede konsekvenser med etablering av transformatorstasjonen. Stasjonen vil bygges i område med bjørkeskog. Tiltaket berører ingen vernede områder, områdene er ikke brukt til landbruk, det er god avstand til bebyggelse og det er ingen kjente kulturminner i områdene. Transformatorstasjon alternativ A er innenfor aktsomhetssonen til Moelva, slik at det kanskje trengs sikringstiltak. Transformatorstasjonen medfører at tilgjengelig areal til vinterbeite for reindriften reduseres med 17-18 mål. Vinterbeite er en minimumsressurs.
Side: 5 av 37 2. GENERELLE OPPLYSNINGER 2.1 SØKER HÅLOGALAND KRAFT NETT AS Hålogaland Kraft Nett AS (heretter HLK Nett). HLK Nett AS er et datterselskap til Hålogaland Kraft. Hålogaland Kraft driver operativ virksomhet innen Kraftproduksjon, krafttransport, kraftsalg og breiband. Selskapet har en desentral organisasjon med stasjoner i Bjarkøy, Gratangen, Harstad, lbestad, Lødingen og Skånland (Grovfjord og Breistrand). Selskapets forretningskontor og hovedadministrasjon er i Harstad. Selskapet har kraftproduksjon i Nedrefoss Gausvik, Øvrefoss Gausvik, Skoddeberg, Helleren, Nord-Forså, Sør-Forså, Storelva og Fossan. Hålogaland Kraft AS eier 69 % i Niingen Kraftlag AS og 16,66 % av Nordkraft AS. Innenfor konsesjonsområdet forsyner selskapets 7 eierkommuner (unntatt deler av Kvæfjord). Selskapet driver krafttransport i regional- og distribusjonsnett. Totalt eier og drifter selskapet et nett med utstrekning 3 068 km bestående av høyspent- og lavspent linjer, jordkabler og sjøkabler. Selskapet drifter 1 255 nettransformatorer med en samlet ytelse på 319 439 kva og har 24 046 målepunkter mot nettkunder Selskapet eies av 7 kommuner i Sør-Troms og Nordre Nordland. Eierfordelingen er følgende: Gratangen 8,57%, Harstad 48,57%, Ibestad 8,57%, Kvæfjord 8,57%, Lødingen 8,57%, Skånland 8,57% og Tjeldsund 8,57% Boltåsen transformatorstasjon vil bli delt mellom Statnett SF og HLK Nett. Statnett vil eie og drive de to ledningsfeltene mot Kvanndal og Kanstadbotn samt samleskinne, mens HLK Nett vil drive det tredje ledningsfeltet og de to transformatorfeltene med transformatorer. Konsesjonen for deler av anlegget må overføres fra HLK nett til Statnett før idriftsettelse. 2.2 KONTAKTINFORMASJON HLK NETT AS Konsesjonssøker er: HLK Nett AS Rødbergveien 14, 9408 Harstad. Tlf. 77 04 26 26 Organisasjonsnummer: NO 985 411 131 MVA Spørsmål om konsesjonssøknad kan rettes til HLK Nett AS ved: Prosjektleder Knut Fagerheim, Epost: Knut.Fagerheim@hlk.no, Tlf 770 42 500 Høringsuttalelser til konsesjonssøknad skal sendes som epost til: nve@nve.no eller pr post til Norges vassdrags- og energidirektorat, PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO
Side: 6 av 37 2.3 TILLATELSE SOM SØKES 2.3.1 Energiloven I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» søkes det om anleggskonsesjon for bygging og senere drift av anleggene etter 3-1 (konsesjon på anlegg): Utendørs AIS anlegg med nominell spenning 132kV 3 stk 132 kv ledningsfelt 2 stk 132 kv transformatorfelt 2 stk 30 MVA 132/22 kv transformatorer 1 stk jordspole 132 kv Stasjonsbygg Stasjonstomt med adkomstvei til stasjonen Transformatorsjakter og sjakt for spole Stasjonsbygg på 370 m² med o 22 kv koblingsanlegg o Hjelpeanlegg o Kontrollanlegg o Tekniske rom og toalett/garderober Rigg og midlertidig deponiområde Kun for alternativ A Ev. flomsikringstiltak langs elva Moelva Utbedring/forsterking av eksisterende vei Prioritering lokalisering av transformatorstasjon Det er tre alternative lokaliseringer for Boltåsen transformatorstasjon, A, B og C. Det er en plassering for de tre alternative linjetraseene Statnett har søkt om (1.0, 2.1 og 2.0). Oversiktstegning med de tre alternativene er vist på tegningsnr. 303011-110. HLK Nett prioriterer alternativ B, ved linjealternativ 2.1, først. Alternativ A ligger innenfor aktsomhetssonen for flom fra Moelva og det må gjennomføres sikringstiltak i prosjektet. Alternativ A ligger delvis inne i tidligere forslag til naturreservat for rik lauvskog. Verneforslaget i dag er formelt sett ikke et verneforslag, men ifølge Fylkesmannen i Troms er naturverdiene fortsatt der og bør ivaretas. Alternativ C prioriteres sist. Dette da den er nært et asfaltverk og vil legge begrensninger på utvidelse av næringsområdet. For å utvide næringsområdet er en avhengig av å sprenge vekk fjell og omfattende sprengningsarbeider er ikke ønskelig like ved en transformatorstasjon (og heller ikke rett ved en kraftledning) Statnett prioriterer linjealternativ 2.1/2.0 fremfor 1.0. Med utgangspunkt også i den vurderingen prioriterer HLK Nett lokalisering B.
Side: 7 av 37 2.3.2 Ekspropriasjonstillatelse Ved bygging av energianlegg som krever anleggskonsesjon etter Energiloven 3-1 må tiltakshaver skaffe seg nødvendig grunn og rettigheter for anleggene. Dette kan enten skje gjennom frivillige avtaler eller ved ekspropriasjon. Denne konsesjonsprosessen søker om en ny tomt for transformatorstasjon og adkomstvei samt rett til å etablere riggplass og midlertidig deponiplass. HLK Nett tar sikte på å oppnå minnelig avtale med berørte grunneiere. I tilfelle forhandlingene ikke fører frem, søkes det etter Oreigningslova 2 nr. 19 om ekspropriasjonstillatelse for grunn og nødvendige rettigheter som trengs for bygging og drift av anleggene. Det omfatter stasjonstomt og adkomst til tomten. For alternativ A omfatter søknaden også rett til å gjennomføre eventuelle flomsikringstiltak for Moelva. 2.3.1 Forhåndstiltredelse HLK Nett søker om tillatelse etter Oreigningslova 25, om å ta rettighetene i konsesjonsvedtakene i bruk før rettskraftig skjønn er avholdt. 2.4 ANLEGGETS BELIGGENHET Det omsøkte anlegget ligger i Skånland kommune i Troms fylke. Figur 2-1 Lokalisering av Boltåsen
Side: 8 av 37 2.5 KONSESJONER SOM PÅVIRKES Valg av plassering vil påvirke den pågående konsesjonssøknaden til Statnett for ny 132kV Kvandal Kanstadbotn. De tre alternativene for transformatorstasjon ligger alle i den omsøkte ledningstraseen. Konsesjonen for dagens 132kV Kvandal Kanstadbotn vil påvirkes av Boltåsen transformatorstasjon. HLK Nett ønsker å knytte Boltåsen til Ramsund transformatorstasjon via deler av dagens 132 kv ledning. Dagens ledning er eid og drevet av Statnett, men det er aktuelt for HLK Nett å overta deler av traseen/mastene. Statnett og HLK Nett er i samtaler om denne ledningen. Det vil senere i prosjektet bli sendt en egen søknad om dette. Som en del av prosjektet vil en etter at både Boltåsen og Niingen transformatorstasjon er satt i drift sanere store deler av 66 kv nett i området (Kanstadbotn-Kilbotn-Otterå). Det vil sendes inn egne konsesjonssøknader når 66kV anlegget skal saneres. 2.6 SAMTIDIGE SØKNADER I SAMME OMRÅDE ELLER ALLEREDE GITTE TILLATELSER Statnett har sendt inn konsesjonssøknad om ny ledning 132 kv Kvandal Kanstadbotn. HLK Nett arbeider også med en konsesjonssøknad for ny 132/22 kv transformatorstasjon i området ved Niingen kraftverk i Evenes kommune. 2.7 EIER OG DRIFTSFORHOLD FOR OMSØKT ANLEGG Det vil være delt eierskap mellom Statnett og HLK Nett for transformatorstasjonen. Statnett SF vil eie og drive de to linjefeltene mot Kanstadbotn og Kvandal inkludert samleskinnene. Samleskinnene regnes som en del av transmisjonsnettet (sentralnettet). HLK Nett AS vil eie og drive linjefeltet mot Ramsund. HLK Nett AS vil eie og drive de to transformatorfeltene, transformatorene og spole. HLK Nett AS vil eie stasjonsbygget, men det vil være delt bruk av bygget. Statnett vil ha egne rom for sine anlegg. HLK Nett AS vil eie og drive hele 22 kv anlegget. 2.8 TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER ETTER ANNET LOVVERK 2.8.1 Plan og bygningsloven Sentral- og regionalnettanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som søker anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun bestemmelsene om konsekvensutredninger og informasjon, behandles etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at det kan gis konsesjon og bygges anlegg uavhengig av planstatus, at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon for denne typen anlegg, og at det ikke skal vedtas planbestemmelser. Etter ikrafttredelse av ny plan- og
Side: 9 av 37 bygningslov, kan ikke reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser, endre trasé eller løsninger. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og bygningsloven. Slike anlegg skal inntegnes på kart, gjennomgå offentlig høring og inkluderes i konsesjonsvedtaket. Veianlegg som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter planog bygningsloven. Dette kan være midlertidige veier i byggefasen og utbedring av eksisterende veier. Servicebygg og lignende som ikke omfattes av konsesjonsbehandlingen, krever ordinær behandling etter plan- og bygningslovens byggesaksregler. 2.8.2 Kulturminneloven I henhold til lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 9 og 10 skal konsesjonssøker melde fra til kulturmyndighetene om den planlagte utbyggingen. Det foreligger ikke informasjon om kulturminner i området i databasen til Riksantikvaren. Troms fylkeskommune og Sametinget ble orientert om tiltaket via epost. Sametinget har uttalt følgende: Etter vår vurdering av beliggenhet, omfang og annet kan vi ikke se at det er fare for at de omsøkte tiltak kommer i konflikt med automatisk fredete, samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til nevnte konsesjonssøknader. Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Sametinget forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Fylkeskommune har ikke svart på høringsbrevet. Statnett har for 132 kv kraftledning Kvandal Kanstadbotn gjort avtale med Sametinget og Nordland Fylkeskommune om gjennomføring av 9 undersøkelser langs ledningen. Stasjonsområdene vil bli omfattet av de samme utredningene. 132 kv ledningen Kvandal Kanstadbotn går gjennom to fylker. Statnett har sammen med de to fylkeskommunene blitt enig om at Nordland Fylkeskommune utfører 9 undersøkelser for hele traseen. Det inkluderer det som er i Troms Fylke. 2.8.3 Forurensningsloven Det vurderes ikke som nødvendig å søke tillatelser fra offentlige myndigheter i forhold til forurensningsloven. Gjennomføringen av anleggsarbeidet vil forholde seg til loven. Det vil etableres oljeberedskap for transformatorsjaktene.
Side: 10 av 37 2.8.1 Naturmangfoldloven I følge Miljødirektoratets Naturbase vil det omsøkte tiltaket ikke komme i konflikt med områder vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven. Dette gjelder for alle tre lokasjoner for stasjonsplassering. Lokalisering A er delvis inne i tidligere forslag til naturreservat for rik lauvskog. Verneforslaget i dag er formelt sett ikke et verneforslag, men i henhold til Fylkesmannen i Troms er naturverdiene fortsatt der og bør ivaretas. 2.8.2 Forskrift om konsekvensutredninger De omsøkte tiltakene faller ikke inn under kravene om planer og tiltak som skal konsekvensutredes eller vurderes konsekvensutredes. 132 kv Kvandal Kanstadbotn er omfattet av kravene om konsekvensutredning. Traseen til kraftledningen går gjennom de aktuelle lokaliseringen til Boltåsen transformatorstasjon. Flere av de fagutredningene er derfor relevante for denne konsesjonssøknaden og er vist til i denne søknaden. Dette er gjort i samråd med Statnett. 2.8.1 Motorferdsel i utmark og vassdrag Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4 første ledd bokstav e, gir HLK Nett tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av transformatorstasjonen. Det er derfor ikke nødvendig med andre tillatelser til motorferdsel enn grunneiers samtykke. Tillatelse til anleggstransport over andre eiendommer enn den vei- eller transformatorstasjon berører, vil HLK Nett søke å løse gjennom minnelige avtaler. 2.8.2 Veiloven Transformatorstasjonen som skal plasseres ved fv. 824 Boltåsen har tre alternative plasseringer. Byggegrensen langs fv. 824 er 50 meter målt fra vegens midtlinje, og oppføring nærmere vegen vil kreve dispensasjon fra veglovens byggegrense. Alternativ A, ved Statnett linje 1.0 er nærmere enn 50 meter for byggegrensen. For denne lokaliseringen vil det være behov for søke om dispensasjon fra veglovens byggegrense. For Alternativ A og C vil en søke om utvidet bruk av eksisterende avkjørsel, mens for alternativ B vil en søke om tillatelse til ny avkjørsel.
Side: 11 av 37 2.9 TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING Nedenfor har en satt opp en tidsplan for gjennomføring av prosjektet. Innsendelse av konsesjonssøknad Sommeren 2018 Saksbehandling NVE Sommeren Vinter 2018 Anleggskonsesjon Våren 2019 Anskaffelser Sommeren-Høsten 2019 Anleggsstart Våren 2020 Anleggsperiode Våren 2020 - sommeren 2021 Ferdigstillelse Sommeren 2021 Ved klage på vedtaket vil fremdriftsplanene forskyves avhengig av saksbehandling i Oljeog Energidepartementet. Fremdriftsplanen er også avhengig av Forsvarsbygg sine planer på Evenes.
Side: 12 av 37 3. UTFØRTE FORARBEIDER 3.1 OVERORDNE VURDERINGER AV SYSTEMLØSNINGER Det er utført en overordnet vurdering av systemløsninger i HLK Nett. Rapporten er Nettstruktur HLK NETT 2017-2025, DP01 Forprosjekt. Denne er tatt med som vedlegg 1 (unntatt offentligheten). Nedenfor har en gitt et offentlig sammendrag av rapporten. Formålet med rapporten var at HLK Nett kan ivareta synergier ifm. egne nødvendige investeringer i nettet. Det er derfor etablert en helhetlig plan for HLK Netts nettstruktur i de berørte områdene, som igjen skal legge til rette for flere konkrete utbyggingsprosjekter. Det i sin tur legger føringer for blant annet oppdatert LTP (HLK Nett sin langtidsplan) og HLK Netts investeringsplan for KSU 2018 (Regional kraftsystemutredning område 20). KSU 2018 er under utarbeidelse og ikke endelig klar. Hele Evenes kommune, deler av Tjeldsund kommune og større deler av Skånland kommune har i tunglastperioder dårlig forsyningssikkerhet. Regionalnettet i området er i tillegg aldrende med påbegynnende dårlig tilstand på spesielt stolper og traverser. I kraftsystemutredning for 2016 ble dette området indentifisert som et større geografisk område med manglende N-1, selv etter omkobling i distribusjonsnettet, på regionalnettsnivå. Det at dette området forsyner viktige samfunnsaktører førte til at det ble vurdert som hovedprioritet. Det ble derfor utarbeidet planer med alternative løsninger i KSU 2016 inkludert relativt detaljerte samfunnsøkonomiske beregninger, understøttet av nettanalyser på regionalnettsnivå. Utover våren 2016 ble det kjent at Statnett også ønsker å fornye sitt 132 kv sentralnett mellom Kvandal og Kanstadbotn. Framdrift og planer for dette korrelerte med HLK Netts planer for området, herunder planer for nye nedtransformeringer, og i løpet av 2017/2018 har dialogen med Statnett videreutviklet disse planene. Forsvaret kom i løpet av 2017 med mer konkretiserte planer for den militære utbyggingen av Evenes flyplass, og har nå meldt et relativt stort samlet effektbehov med høye krav til forsyningssikkerheten til nettet. Med dagens nett vil HLK Nett verken kunne forsyne forsvaret med ønsket kapasitet eller ha tilstrekkelig forsyningssikkerhet. Per juni 2018 er det behovet til Forsvarsbygg og selve behovet for økt kapasitet og forsyningssikkerhet som gir HLK Nett størst tidspress til å finne en fullverdig nettløsning. Utbyggingen av Evenes ble vedtatt i Stortinget den 5. juni 2018, jfr sak Prop. 66 S (2017-2018). Investeringar i Forsvaret og andre saker. I KSU 2016 ble det vurdert tre alternative løsninger for Evenesområdet i tillegg til nullalternativet som bestod i å skifte ut det eksisterende nettet 1:1. 1. Nullalternativ: Reinvestere dagens regionalnett og løsninger ved utløpt levetid 2. Alternativ 1: Reinvestere i to nye trafostasjoner 132/22 kv i Boltås og Niingen, demontere store deler av 66 kv-nettet (Kanstadbotn-Kilbotn-Otterå). 3. Alternativ 2: Ny 132kV linje fra Kvitnes til Boltås, ny trafostasjon Boltås 132/66/22 kv, reinvestere resterende 66 kv nett Ramsund Boltås Niingen. 4. Alternativ 3: Ny 132kV linje fra Kvitnes til Boltås, ny trafostasjon Boltås 132/22 kv, reinvestere deler av 66 kv nettet til 132 kv Ramsund Boltås Niingen.
Side: 13 av 37 KSU 2016 viste at alternativ 1 var det beste samfunnsøkonomiske løsningen. Sommeren 2017 igangsatte HKN et forprosjekt for å utrede alternativene ytterligere. Det resulterte i rapporten Nettstruktur HLK NETT 2017-2025, DP01 Forprosjekt. Denne er tatt med som vedlegg 1 til konsesjonssøknaden. (unntatt offentligheten) Av de ovennevnte alternativene ble alternativ 1 på nytt den beste samfunnsøkonomiske løsningen. Alternativ 1 har lavest investeringskostnader i løpet av analyseperioden. Sammenlignet med nullalternativet har alternativ 1 også fordeler av reduserte tapskostnader, avbruddskostnader samt drift- og vedlikeholdskostnader. Dette henger sammen med at en kan utnytte ny 132kV Kvandal - Kanstadbotn som bygges og unngår å bruke mye kostnader på reinvesteringer i 66kV ledningsanlegg. Figur 3-1 Forenklet figur som viser dagens situasjon og fremtidig situasjon der Alternativ 1 er ferdig gjennomført. Det er ikke bestemt hvordan Niingen skal kobles til 132 kv ledningene, for denne figuren har en vist en løsning der både ledningen mot Kanstadbotn og Kvitnes er koblet til.
Side: 14 av 37 3.2 PLANLEGGING OG KONTAKTEDE INSTANSER 3.2.1 Utarbeidelse av overordnet systemløsning Som en del av vurdering av ny nettstruktur i området, jfr vedlegg 1, har det vært kontakt med Statens Vegvesen i fm ny E10, Forsvarsbygg og Skånland kommune. 3.2.2 Konsesjonssøknad I forkant av konsesjonssøknaden er det sendt ut høringsbrev til følgende parter: Statens Vegvesen Region Nord og Region Nord, Hålogalandsvegen, Statnett Sametinget Roabat / Grovfjord reinbeitedistrikt Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms Skånland kommune En har fått svar fra følgende parter: Statens Vegvesen Statnett Skånland kommune Fylkesmannen i Troms Sametinget Nedenfor har en tatt oppsummering de innkomne svarene. Høringsbrev er tatt med som vedlegg 2, mens svarbrev er tatt med i sin helhet i vedlegg 3 og vedlegg 4: Statens Vegvesen Transformatorstasjonen som skal plasseres ved fv. 824 Boltåsen har tre alternative plasseringer. Byggegrensen langs fv. 824 er 50 meter målt fra vegens midtlinje, og oppføring nærmere vegen vil kreve dispensasjon fra veglovens byggegrense. Dersom det er planlagt adkomst til transformatorstasjonen må det søkes om tillatelse til ny avkjørsel/utvidet bruk av eksisterende avkjørsel. Statnett Statnett har underlagt svarbrevet sitt taushetsplikt etter energiloven 9-3. jf. bfe 6-2 og unntatt fra innsyn etter offentleglova 13. Oppsummert Statnett tar opp flere tekniske avklaringer til utforming til anlegget og tilkobling til linjer. De tar opp også begrunnelser for gjennomføring av prosjektet.
Side: 15 av 37 Skånland kommune Skånland kommune opplyser at de har planer for etablering av industri/næringsområdet på nordsiden av Fv 824. De støtter etablering av transformatorstasjonen, men ønsker at den etableres på sørsiden av Fv 824, lokalisering A. Fylkesmannen i Troms Naturmangfold og friluftsliv. Lokalisering A ligger delvis er delvis inne i tidligere forslag til naturreservat for rik lauvskog. Verneforslaget i dag er formelt sett ikke et verneforslag, men naturverdiene er fortsatt der og bør ivaretas. Tomta for alternativ A ligger rett øst for registrert naturtype i Naturbase av gammel boreal løvskog med verdi B. Skogen innehar arten tyrihjelm som ikke er rødlistet, men som har sin nordgrense i Skånland kommune ved Kvitforselva. Fylkesmannen ber om at alle lokalitetene kartlegges for naturtyper etter DN-håndbok nr. 13, og at spesielle arter av karplanter, påvekstlav på trær og rødlistearter undersøkes. Berggrunnen for alle lokalitetene er marmor, vesentlig kalkspatmarmor som kan være meget gunstig for et artsrikt planteliv Friluftsliv Kommunen bør kontaktes om det foreligger kommunal kartlegging og verdisetting av friluftsområder i kommunen, og om plasseringer for trafostasjonen kommer i konflikt med viktig friluftsliv. Det bør i så fall tas hensyn til. Det er avmerket stier like øst for Alternativ C (gammel ferdselsveg?) og forbi Nyheim (Alternativ B). Samfunnssikkerhet Det er viktig at kapasitet til dette området øker, ikke bare i forbindelse med fremskutt base på Evenes, men også annen virksomhet i kjølevannet av utbyggingen. Dette området sammen med Vesterålen og Lofoten har vært ett av de svake punktene i energiforsyningen og kraftoverføring som har påvirket langt større geografiske områder enn bare Ofoten. Transformatorkapasitet på strategiske steder er nødvendig for å hente ut den fremtidige kapasiteten. På Niingen er det et eksisterende anlegg som benyttes. Valgt av ny fremtidig linje mellom Niingen og Boltåsen blir avgjørende for plassering. Om en velger alternativ A, B eller C på Boltåsen er ikke avgjørende forutsatt at en tar hensyn til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Ny E10 vil gi flere tuneller, men vi antar at dette vil generere annen økt aktivitet som må tas hensyn til i vurderinger som ikke medfører økt fare- eller trusselnivå i de helhetlige ROS analysene til kommunene i området. Støy Eventuelle støyutfordringer fra transformatorstasjonen i forhold til boliger i Breistrandveien må vurderes. Breistrandveien 646 ligger nærmest alternativ plassering A og B med hhv. 130 meter og 150 meter. Vurderingene må foreligge skriftlig i beskrivelsen av tiltaket. Dersom det er tvil om støyen kan medføre sjenanse utenfor boligene må det gjøres en støyutredning, både i forhold til dominerende frekvenser og for støybildet som helhet.
Side: 16 av 37 Landbruk De tre lokalitetene ligger alle på skogsmark av middels bonitet, bestokket med lauvskog, jf. Kilden. Arealbeslaget er begrenset, og driftsulemper for landbruk er ikke knyttet til selve trafostasjonen men til linjene. Reindrift Etableringen berører ikke reindriftsinteresser. Sametinget Etter vår vurdering av beliggenhet, omfang og annet kan vi ikke se at det er fare for at de omsøkte tiltak kommer i konflikt med automatisk fredete, samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til nevnte konsesjonssøknader. 3.3 ALTERNATIVE PLASSERINGER BOLTÅSEN Det er søkt om tre alternative plasseringer for transformatorstasjon på Boltåsen; A, B og C. Hver at de tre plasseringen er knyttet til et av de tre konsesjonssøkte linjetraseene. 1. Linjealternativ 1.0 Transformatoralternativ A 2. Linjealternativ 2.1 Transformatoralternativ B 3. Linjealternativ 2.0 Transformatoralternativ C De tre alternativene er vist på vedlagte tegning Lokalisering av alt A, B og C, Tegningsnummer 303011-110. Utformingen til stasjonen vil bli likt for alle de tre alternativene med unntak av adkomstvei og avkjørsel fra Fv 824. 3.4 KONSEKVENSANALYSER Det er ikke utført egne konsekvensanalyser for Boltåsen transformatorstasjon. Konsesjonssøknaden er basert på eksisterende informasjon samt utredninger som er gjort av Statnett som en del av ny kraftledning. Fylkesmannen i Troms ber om at alle lokalitetene kartlegges for naturtyper etter DNhåndbok nr. 13, og at spesielle arter av karplanter, påvekstlav på trær og rødlistearter undersøkes. De tre plasseringene ligger rett under de foreslåtte traseene for kraftledningene og mener at ev. konsekvensutredninger for ledning også dekker disse lokalitetene. Det er blant annet kommentert på side 132 i dokumentet Konsekvensutredning full versjon av 132 kv ledningen.
Side: 17 av 37 4. BESKRIVELSE AV ANLEGGET 4.1 BEGRUNNELSE HLK Nett har gjort flere vurderinger av nettet i Evenes-området. Hele Evenes kommune, deler av Tjeldsund kommune og større deler av Skånland kommune har i tunglastperioder dårlig forsyningssikkerhet. Området forsyner videre viktige samfunnsaktører som er utsatt for økt risiko for utfall. Forsvaret kom i løpet av 2017 med mer konkretiserte planer for den militære utbyggingen av Evenes flyplass, og har nå meldt et relativt stort samlet effektbehov med høye krav til forsyningssikkerheten til nettet. Med dagens nett vil HLK Nett verken kunne forsyne forsvaret med ønsket kapasitet eller ha tilstrekkelig forsyningssikkerhet. Per juni 2018 er det behovet til Forsvarsbygg og selve behovet for økt kapasitet og forsyningssikkerhet som gir HLK Nett størst tidspress til å finne en fullverdig nettløsning. I KSU 2016 ble det vurdert tre alternative løsninger for Evenesområdet i tillegg til nullalternativet som bestod i å skifte ut det eksisterende nettet 1:1. Av disse vurderingene viste det seg at bygge nye 132/22 kv stasjoner på Boltåsen og Niingen samt sanere 66kV anlegg (og dermed unngå å bruke investeringer på å rehabilitere dette nettet), var det beste samfunnsøkonomiske alternativet. Disse ble videreutviklet i rapporten Nettstruktur HLK NETT 2017-2025, DP01 Forprosjekt, som bekreftet konklusjonen fra KSU 2016. Området Boltåsen er valgt da det er der den omsøkte 132 kv Kvandal Kanstadbotn er nærmest Evenes flyplass. Største forbruket vil være på Evenes flyplass, slik at det er en fordel å være nær flyplassen. Det reduserer tapet i 22kV nettet og det blir lavere kostnader å etablere 22kV forbindelser. Boltåsen vil også være sentralt geografisk plassert i forhold til eksisterende distribusjonsnett. Stasjonen vil videre bidra med redundans til andre stasjoner som Kvitnes, Ramsund og Bogen/Niingen. 4.2 BESKRIVELSE AV DET SOM SKAL BYGGES Tegningene 303011-200, -300 og -400 viser situasjonsplan for de tre forskjellige alternativene. Oppbyggingen vil være likt uavhengig av alternativ og vil bestå av følgende: Utendørs koblingsanlegg 132 kv med dobbel samleskinne og doble effektbrytere. Fem 132kV felt; tre linjefelt og to transformatorfelt. To 132/22kV transformatorer med ytelse 30MVA 132kV spole To transformatorsjakter og sjakt for spole Stasjonsbygg med 22kV koblingsanlegg, IKT/Kontrollrom, rom for hjelpeanlegg og tekniske rom. Størrelse er ca. 370 m² Stasjonsgjerde må plasseres minst 30 meter unna koblingsanlegget, jfr kravene til Beredskapsforskriften. Det resulterer i en stasjonstomt på 123 x 124 meter.
Side: 18 av 37 På utsiden av stasjonstomten/gjerdet vil det komme en 3 meter bred traktorsti. Traktorstien er for sikre at vegetasjon ikke vokser opp langs gjerdet og at en kan brøyte snø på vinteren. Nedenfor har en vist en skisse av stasjonsløsning som en har søkt om. Ved utforming av stasjonen har en måtte ta hensyn til følgende: Geografiske betingelser Innføring til Kvandal må være på oversiden. Linjefelt Kanstadbotn og Ramsund på nedsiden. Linjefelt Ramsund må ligge til høyre for linjefelt Kanstadbotn, da en vil unngå krysning av ledningene senere på traseen. Andre betingelser Det ønskes ikke at feltene Kvandal og Kanstadbotn ligger rett ved siden av hverandre. Statnetts egne standarddokumenter krever det. Stasjonsbygget må ikke bygges inne av linjefelt på hver side. Dette da en hindrer fremtidig utvidelse av bygget. Dersom det blir feil på en transformator, ønsker en å kunne skifte den uten at en må koble ut ledningene mot Kvandal eller Kanstadbotn. Sjaktene er derfor plassert slik at en ikke må frakte en transformator under en av disse to hovedforbindelsene. Figur 4-1 Utforming av Boltåsen transformatorstasjon.
Side: 19 av 37 4.3 ANDRE ANLEGG 4.3.1 Adkomstveier Det vil etableres adkomstvei til stasjonstomten. Det er kommer en 5 meter bred asfaltert vei fra Fv 824 og til transformatorstasjonen. Adkomstveien varierer for de tre forskjellige alternativene. For alternativ A må en også forsterke/utbedre eksisterende adkomstvei fra Fv 824. 4.3.2 Masseuttak og massedeponi En vil tilstrebe å oppnå massebalanse for prosjektet. Det vil ikke være noe behov for eget permanent masseuttak eller massedeponi. Ev masseoverskudd vil leveres til andre massedeponi. Toppdekket vil lagres på et midlertidig deponi for å bli brukt til istandsetting. Dette er planlagt på nærliggende jorde, jfr tegning 303011-110 Lokalisering av alt A, B og C. 4.3.3 Riggplasser I tillegg til å ha riggplass på stasjonstomt og nærliggende industritomt, søker om å å kunne ha muligheten til å ha riggplass på nærliggende jorde, jfr tegning 303011-110 Lokalisering av alt A, B og C. 4.4 NØDVENDIG HØYSPENNINGS APPARATANLEGG Det vil komme et innendørs 22kV anlegg på stasjonen og stasjonstransformator. Dette ligger under områdekonsesjonen til HLK Nett og er derfor ikke konsesjonssøkt. Figur 4-2 Modell av stasjonsbygg med sjakter.
Side: 20 av 37 4.5 SYSTEMLØSNING 4.5.1 Valg av transformatorytelse Det vil installeres to stk 132/22 kv transformatorer med ytelse på 30MVA. I dag brukes det ca. 10 MVA på flyplassen og området rundt. Forsvarsbygg har meldt inn til HLK Nett at det er behov for ytterligere 10MVA til deres nye virksomhet. I tillegg forventes det ytterligere økning i forbruket ved Evenes flyplass til annen virksomhet. På det bakgrunn av dette har en valgt en ytelse på 30MVA. Omsetning er bestemt av omkringliggende nett. Det installeres to stk transformatorer slik at en har redundans på Boltåsen ved utfall eller vedlikehold på det ene transformatoren. 4.5.2 Utforming av anlegg Det bygges et 132 kv utendørs koblingsanlegg med dobbel samleskinne og doble brytere. Det kommer fem felt; tre linjefelt og to transformatorfelt. Linjefeltene er mot Kvandal, Kanstadbotn og Ramsund. Det kommer to transformatorsjakter tilpasset de to transformatorene. Mellom transformatorsjaktene vil det komme sjakt for 132 kv spole. 4.5.3 P-spole og jordingsform Det pågår for tiden hos Statnett og de regionale netteiere en utredning og et prosjekt knyttet til endring av jordingsform i de overliggende nettet (kalt Sørnettet). I og med at dette arbeidet ikke er avklart må konsesjonssøknaden ivareta at ulike løsninger kan bli aktuelt. Nærmere avklaringer knyttet til jordingsformen i Sørnettet vil antakelig komme i 2019. Det vurderes i prosjektet om en skal etablere direktejordet eller spolejordet anlegg i området. Det kan også være aktuelt med en kombinasjon av de to løsningene. I prosjektet er det vurdert at en kan måtte installere spole på Boltåsen transformatorstasjon. Det er derfor tatt med i konsesjonssøknaden. Det er også satt av fysisk satt av plass til en sjakt på stasjonen for denne spolen. Stasjonen vil bygges eller klargjøres for drift med direktejordet nullpunkt, inklusive transformering. Stasjonen vil prosjekteres med IPO-funksjonalitet (Independent Pole Operation) på alle effektbrytere. 4.5.4 Forsyningssikkerhet og spenningskvalitet Tiltaket vil virke sterkt positivt på forsyningssikkerheten i Evenes-området og da spesielt flyplassen. Boltåsen vil også bidra med redundans i system for andre stasjoner i distribusjonsnettet.
Side: 21 av 37 4.5.5 Tiltakets innvirkning på forventet forbruk og produksjon Tiltaket er tilpasset det forventet økning i forbruket som er i Evenes-området og spesielt som følge av Forsvarsbygg sine planer for Evenes, jfr vedlegg 1. Det er ikke planlagt å koble til noen produksjonsanlegg til Boltåsen, slik at tiltaket vil ikke ha noen innvirkning på produksjon. 4.5.6 Tiltakets innvirkning på eksisterende og fremtidig nettstruktur 132 kv Ramsund / dagens 132 kv Kvandal - Kanstadbotn Som en del av å forsterke regionalnettet i området ønsker HLK Nett å etablere en 132kV forbindelse Boltåsen - Ramsund. HLK Nett er i avklaringer med Statnett om å overta deler av traseen/master til dagens 132kV ledning Kvandal Kanstadbotn. Dette da det er hensiktsmessig å bruke den til ny 132kV Boltåsen - Ramsund. HLK Nett vil koble seg på denne ledningen fra Boltåsen transformatorstasjon. Det illustrert på de vedlagte situasjonsplanene og ortofoto. Alternativ A ligger rett ved dagens ledning og er enkel å koble til. Det samme gjelder alternativ B. Alternativ C ligger ca. 1 km unna og krever dermed lengre trase enn de to andre alternativene. Etablering av ny 132kV Boltåsen Ramsund vil kunne skje første etter at Statnett har satt i drift sin nye 132kV ledning Kvandal Kanstadbotn. HLK Nett vil da sende inn en søknad om overtagelse av deler av anlegget fra Statnett og etablering av nye traseer. Bilde 4-1 Dagens 132 kv Kvandal Kanstadbotn, rett ved transformatoralternativ A
Side: 22 av 37 Sanering av 66kV anlegg Når en har satt i drift Boltåsen og Niingen transformatorstasjon samt bygd om Ramsund transformatorstasjon, har en mulighet til å sanere store deler av 66 kv anlegget i området. Det gjelder Tjeldsund og Evensmark transformatorstasjoner og tilhørende 66kV ledninger, jfr figur 3-1. 4.5.7 Andre tiltak i kraftsystemet som kan påvirke tidspunkt og gjennomføring Gjennomføringen påvirkes av fremdriften til Forsvarsbygg og når flystasjonen skal være i operativ drift. Stortinget vedtok i begynnelsen av juni 2018 utbyggingen, jfr Prop. 66 S (2017-2018). Utbygningsplanene på Evenes blir nå mer konkretisert både mhp omfang og fremdrift etter dette vedtaket. De siste innspillene er at de ønsker å ha behov for ekstra effekt allerede fra 1/1-2021. Tiltaket henger sammen med etablering av ny 132 kv Kvandal Kanstadbotn. For å få satt stasjonen i ordinær drift må denne ledningen være ferdig bygd. 4.5.8 Midlertidig tiltak for å sikre Forsvarsbygg nok effekt fra 1/1-2021 Forsvarsbygg har nylig signalisert at de har behov for ekstra effekt allerede fra 1/1-2021. Den nye kraftledningen kan ikke være klart til den datoen, men transformatorstasjonen kan være det. Transformatorstasjonen vil imidlertid ikke være koblet til nye 132kV Kvandal Kanstadbotn. HLK Nett og Statnett ser på mulige løsninger og hva som kan leveres av effekt til Evenes flyplass. Dette gjelder løsninger på alle tre nivåene; distribusjonsnett, regionalnett og transmisjonsnett/sentralnett. Disse løsningene vil være av provisorisk og midlertid art og som ikke nødvendigvis ikke tilfredsstiller kravene til redundans og forsyningssikkerhet. Hvilke løsninger som blir aktuelle er ikke kjent på nåværende tidspunkt og kan derfor ikke detaljeres i denne søknaden. I den grad løsningene påvirker regionalnettet eller transmisjonsnettet, vil det sendes inn egen søknad for dette. Det er bare en ny Boltåsen transformatorstasjon tilkoblet med ny 132kV ledning mot Kvandal og Kanstadbotn som kan gi nødvendig forsyningssikkerhet. 4.6 SIKKERHET OG BEREDSKAP Boltåsen transformatorstasjon vil bygges i henhold til Beredskapsforskriften klasse 2 anlegg. Det vil være dobbel samleskinne og doble brytere på koblingsanlegget. Det vil være to transformatorer, slik at en har redundans på stasjonen ved utfall av en transformator. Det vil brukes standard 132 kv materiell der både HLK Nett og entreprenører har kompetanse og tilgang på materiell ved ev. feil Det settes opp et ytre stasjonsgjerdet minst 30 meter fra koblingsanlegget. Stasjonsbygget vil ha alarm for å registrere innbrudd og brann.
Side: 23 av 37 Kontrollanlegget vil EMP-sikres i henhold til kravene i Beredskapsforskriften. Stasjonen vil bygges slik at Statnett kan loope gjennom Kvandal Kanstadbotn dersom det skal være behov for det i fremtiden. Linjefeltet Ramsund er lagt mellom linefeltene Kvandal og Kanstadbotn. Dersom det skjer en eksplosjon i en bryter eller måletransformator i feltet Kvandal/Kanstadbotn, vil linjefeltet Ramsund være en barriere mot at det andre hovedlinjefeltet blir satt ut av drift. Dersom det blir feil på en transformator, kan den skiftes ut/tas til reparasjon, uten at en må koble ut ledningene mot Kvandal eller Kanstadbotn. 4.7 SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED Alternativ A ligger innenfor aktsomhetsområdet for flom Moelva, jfr NVEs aktsomhetskart. NVEs aktsomhetskart for flom er et nasjonalt kart på oversiktsnivå som viser hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare. Kartet vil aldri kunne bli helt nøyaktig, men er godt nok til å gi en indikasjon på hvor flomfaren bør vurderes nærmere, dersom det er aktuelt med ny utbygging. Figur 4-3 Alternativ A med aktsomhetskart flom, NVE. Det er mulig å vri og flytte stasjonen nordover, men da kommer den i konflikt med dagens 132kV Kvandal-Kanstadbotn. Stasjonen kommer også nærmere Fv 824. En ønsker å ha avstand til fylkesveien for ev. fremtidige utvidelse/ombygging av veien eller etablering av gang- og sykkelvei. En mulig løsning der en er utenfor flomsonen er vist på tegningsnr 303011-210. Lokalisering B og C er ikke utsatt for flom. Ingen av de tre lokaliseringene er utsatt for skred.
Side: 24 av 37 4.8 GRUNNFORHOLD Grunnforholdene er en kombinasjon av morenemasser (alternativ A) og tynt løsmassedekke over fjell på alternativ B og C. Det er observert fjell i dagen. Like ved alternativ C er i en ferd med å utvide næringsområdet og må sprenge vekk fjell, jfr vedlagt bilde. Figur 4-4 Grunnforhold, jfr NGU sin kartdatabase. Bilde 4-2 Sprengningsarbeider ved næringsområdet ved alternativ C
Side: 25 av 37 4.9 TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING I rapporten som er tatt med som vedlegg 1 er det utført omfattende vurdering av utbedring av nettet og forskjellige løsninger. Fire løsninger ble vurdert og beregnet. Av disse kom alternativ 1 frem som det beste. Alternativ 1 innebærer følgende: Investere i to nye trafostasjoner 132/22 kv i Boltås og Niingen og demontere store deler av 66 kv-nettet (Kanstadbotn-Kilbotn-Otterå-Evenesmark-Niingen) når behovet for 66 kv er borte. Boltåsen transformatorstasjon er kostnadsberegnet til 69 millioner kroner. Imidlertid må Boltåsen transformatorstasjon sees i sammenheng med de andre investeringer som må gjøres i regionalnettet. Som en del rapporten i vedlegg 1 er det også utført beregninger av kostnader, tap, drift og vedlikeholdskostnader for alle tiltakene samlet. Investeringskostnader Investeringskostnader tar utgangspunkt i kostnadskatalogen fra Planbok 2005 (middels forhold), oppjustert til dagen kostnadsnivå basert på erfaringer. I tillegg er det gjort individuelle vurderinger for hver anleggsdel for å legge til kostnader for bl.a. planlegging, konsesjonsarbeid/forelegging, erverv av rettigheter til grunn, kontrahering, terrengtillegg og evt. rivekostnader. Restverdi for anlegg hensyntas ved å beregne samlet nåverdi av hvert enkelt anleggs restverdi ved analyseperiodens slutt. Tapskostnader Tapsbetraktninger er gjort i forprosjektet for sentrale endringer i de ulike løsningene. Det har vært fokus på hendelser som påvirker tapene nevneverdig. Tapsreduksjoner som følge av investeringer i distribusjonsnettet der reduksjonene ikke utgjør noen forskjeller for de ulike alternativene er derfor utelatt i betraktningen. Drift- og vedlikeholdskostnader For drift- og vedlikeholdskostnader er det for eldre nettanlegg lagt inn 1,5 % av nyverdi som årlige kostnadsgrunnlag. Tilsvarende for eldre stasjonsanlegg er det lagt inn 2 % årlige kostnader til drift og vedlikehold. I beregningsmodellen er det fokusert på endringskostnader, ved reinvesteringer reduseres drift- og vedlikehold med 50 % for aktuelle anlegg, for nyinvesteringer legges det til 50 % av drift- og vedlikehold for eldre anlegg og for anlegg som saneres reduseres drift- og vedlikehold med 100 %. KILE-kostnader/avbrudd KILE-beregninger er utført for kritiske forsyningsanlegg til Lødingen og Evenesområdet med fokus på hvilken risiko dagens nettløsning utgjør. Det er videre gjort antagelser for hvor mye hvert nettiltak i de ulike case betyr med tanke på årlig reduksjon av risiko/avbruddskostnader Sammendrag av beregningene fra Nettstruktur HLK NETT 2017-2025, DP01 Forprosjekt er vist i tabellen på neste side.
Konsesjonssøknad for Boltåsen transformatorstasjon Side: 26 av 37 Tabell 4-1 Samfunnsøkonomiske beregninger Beskrivelse Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Investeringskostnader HLKN over perioden kr 404 455 kr 242 999 kr 304 085 kr 340 630 Nåverdi kostnader kr 271 511 kr 196 818 kr 232 333 kr 263 488 Nåverdi drift og vedlikehold kr 29 987 kr 39 258 kr 27 483 kr 21 635 Nåverdi tap kr 0 kr 36 717 kr 41 039 kr 41 039 Nåverdi avbrudd kr 6 847 kr 24 735 kr 11 248 kr 13 604 Nåverdi restverdi kr 23 297 kr 12 613 kr 16 554 kr 17 335 Nåverdi totalt kr 211 380 kr 83 495 kr 136 009 kr 169 874 Tallene for drift/vedlikehold, tap, avbrudd og restverdi er negative i tabellen. Dette da investeringene vil virke positiv på disse fire forholdene. Nyere anlegg gir lavere kostander til avbrudd, drift og vedlikehold. Endringer i tap for alternativ 0 er kr 0, da en ikke endrer systemløsningen. Som en del av forprosjektet har en også beregnet endring i effektivitet for regionalnett med og uten anleggsbidrag fra Forsvaret. For disse vurderingene er det brukt verktøyet Adaptiv 2018. Adaptiv er et beregningsverktøy for nettselskapers inntektsramme, verktøyet kan brukes til å vurdere hvilke utslag investeringer potensielt kan føre til i inntekstrammereguleringen, og videre hvilke endringer dette gjør i effektiviteten til nettselskap. Verktøyet tar utgangspunkt i data fra NVE, samt NVEs DEA-modell. Figur 4-5 Modell av 132 kv koblingsanlegg
Side: 27 av 37 5. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 5.1 AREALBRUK 5.1.1 Arealbehov Det er lik stasjonstomt for alle de tre lokaliseringen. Arealbehovet er følgende: Stasjonstomt 15 000 m² Brøytevei 1500 m² Adkomstvei frem til stasjonstomt: Alternativ A Ny vei 10-15 meter samt at en må oppgradere 80 meter av eksisterende vei Alternativ B 80 m ny vei Alternativ C 60 m ny vei Det er i all hovedsak bjørkeskog i området der transformatorstasjonen kommer. Det gjelder alle tre alternativene. Bilde 5-1 Lokalisering B - Bjørkeskog 5.1.2 Forhold til andre offentlige og private planer etter Plan og Bygningsloven Området er i arealplanen satt av til LNF-område. Skånland har opplyst at de på nordsiden av Fv 824 har planer om å etablere et næringsområdet, jfr figuren nedenfor. Transformatoralternativ B og C kommer innenfor disse planene.
Side: 28 av 37 Figur 5-1 Skånland kommunes planer for fremtidig næringsområde. Det er på utsiden av dette området er det nylig blitt etablert et asfaltverk. Bilde 5-2 Nyetablert asfaltverk Transformatoralternativ C vil legge en begrensning på en naturlig utvidelse av næringsområdet, jfr flybildet på neste side. Det antas at en ønsker å utvide næringsområdet fra asfaltverket, da en allerede har etablert avkjørsel til Fv 824 her.
Side: 29 av 37 Figur 5-2 Lokalisering asfaltverk i forhold til alternativ C Deler av området ligger innenfor flystøysonen til Evenes flyplass, men det har ikke innvirkning på tiltaket da det ikke vil være noen faste arbeidsplasser på stasjonen 5.2 BEBYGGELSE OG BOMILJØ Det ligger noen bolighus mellom alternativ A og alternativ B. Avstanden fra alternativ A til nærmeste hus er ca. 139 meter, mens for alternativ B er avstanden 119 meter. Det vil fortsatt være bjørkeskog mellom transformatorstasjonen og bebyggelsen. Bebyggelse og bomiljø vil i liten grad bli berørt av tiltaket. Det anses ikke behov for å gjøre noen egen støyberegning av tiltaket, da avstanden til transformatoren minst 140 meter. Som skrevet tidligere, ligger området innenfor flystøysonen til Evenes flyplass.
Side: 30 av 37 Figur 5-3 Avstand til bebyggelse. 5.3 INFRASTRUKTUR OG BIANLEGG Det vil etableres adkomstvei inn til transformatorstasjonsanlegget. Alternativ A vil en bruke eksisterende privatvei. Denne må rustes opp for å kunne ta imot transformatorstransport. Fra denne private veien vil det etableres en avstikker inn til stasjonen. Alternativ B vil en etablere ny adkomst fra Fv 824. Adkomsten vil komme der dagens traktorsti starter. Alternativ C vil etablere adkomst fra dagens asfaltverk som ligger rett ved. En ønsker å unngå få to separate avkjørsel til Fv 824 tett ved hverandre. Transformatorstasjonen vil kobles til eksisterende vannledninger som er i nærheten. For avløp en fungere retningslinjene til Skånland kommune. Det legges opp til lukket tank for kloakk, mens for gråvann vil renses via sandfilter. Dersom alternativ A velges vil HLK Nett legge om to kortere strekninger av egne lavspentledninger som passerer området. For alternativ A vil HLK Nett etablere flomsikringstiltak mot flom fra Moelva. En mindre bekk må også legges om.
Side: 31 av 37 Bilde 5-3 Ved alternativ A - Mindre sidebekk til Moelva som må legges om. Bilde 5-4 Alternativ B traktorsti gjennom planområdet
Side: 32 av 37 5.4 FRILUFTSLIV OG REKREASJON Det er ikke kjent at området brukes til friluftsliv eller rekreasjon. Utover traktorstien er det er ikke registrert noen egne turstier eller skiløyper i området. 5.5 LANDSKAP OG KULTURMINNER Det er i Riksantikvarens database Askeladden ikke registrert noen kjente automatiske fredede kulturminner i eller ved de tre lokalitetene. 5.6 NATURMANGFOLD 5.6.1 Alternativ A - verneområde Alternativ A er delvis inne i tidligere forslag til naturreservat for rik lauvskog. Verneforslaget i dag er formelt sett ikke et verneforslag. Fylkesmannen ber om at naturverdiene fortsatt ivaretas. 5.6.2 Viktige naturtyper Sør for Fv 824 ligger et området som registret som viktig naturtype, Skogvoll N, Gammel boreal lauvskog. De omsøkte tiltakene berører ikke dette området. 5.6.3 Rødlistede arter I artsdatabanken er det registrert ett funn innenfor det omsøkte området. Det er en lav, type Japewia subaurifera. Den er registrert som kategori - livskraftig LC. 5.6.4 Fra konsekvensutredningen til kraftledningen. I konsekvensutredningen til Sweco for kraftledningen har de for området ved Boltåsen transformatorstasjon beskrevet naturtypen og vegetasjonen følgende: I området nordvest for krysset E10 - fv.824 Breistrandveien, planlegges det en trafostasjon. Hele tiltaksområdet er skog. Hovedsakelig bjørkeskog med betydelig innslag av selje og rogn og enkelte granplantinger. Feltsjiktet varierer mellom innslag av mer engpreget bjørkeskog til høgstaudebjørkeskog. Mange steder er det åpne områder som indikerer at området tidligere har vært beitet, men nå er under sterk gjengroing. Området er kalkrikt og feltsjiktet nokså rikt. Det er ikke registrert naturtyper innenfor tiltaksområdet, men under befaringen ble det påvist lungeneversamfunn på flere lokaliteter. Skogen er imidlertid ikke gammel nok til at den kvalifiserer til naturtype. Det er ikke gjengitt spesielle observasjoner fra området i Artskart. Området gis middels til liten verdi for naturtyper og vegetasjon pga. forekomster av lungeneversamfunn, rikt feltsjikt og godt potensiale for forekomster av kalkkrevende arter.
Side: 33 av 37 5.7 ANDRE NATURRESSURSER Det er mye bjørkeskog i området som egner seg til ved. Det er på befaring registrert mye spor etter elg. I anleggsfasen vil en bruke eksisterende jorde til rigg og midlertidig deponi. Det fører til redusert grasproduksjon når byggeprosjektet pågår. 5.8 REINDRIFT Tiltaket berører Roabat / Grovfjord reinbeitedistrikt. Grovfjord rbd. ligger både i Troms og Nordland og omfatter hele Skånland og Evenes kommune, samt deler av Narvik, Tjeldsund og Gratangen kommuner. I øst grenser distriktet mot Gielas rbd. og grensen går ved E6. Ellers grenser distriktet mot sjø i nord, sør og vest. Grovfjord rbd. består av to driftsenheter som drives mer eller mindre sammen. Dette distriktet er et helårsdistrikt og reintallet i driftsåret 2015/2016 var på 367 dyr (Landbruksdirektoratet, 2016). Distriktet disponerer ca. 1000 km² til netto beiteareal. På geonorge.no er områdene nord for Fv 824 registrert som vinterbeite tidlig, mens området sør for Rv 824 er registrert som vinterbeite sen intensiv. Fylkesmannen i Troms har uttalt seg i sitt høringsbrev Etableringen berører ikke reindriftsinteresser. Figur 5-4 Utsnitt fra geonorg.no og beiteområdet ved Boltåsen. Vinterbeite er en minimumsressurs. Grovfjord rbd. opplever flere utfordringer med drift knyttet til bl.a. hyttebygging, oppdemning og uttapping av vassdrag, ulovlig scooterkjøring, rovdyr og forsvars/militæraktiviteter. Videre vil store prosjekter som veg-, flyplass- og nå nettutbygginger medføre belastning på aktiviteter knyttet til reindrifta. Etablering av transformatorstasjonen vil ytterligere forsterke denne reduksjonen i beitelandet. Totalt vil ca. 17-18 mål gå med til stasjonstomt, traktorsti og adkomstvei.
Side: 34 av 37 5.9 SAMFUNNSINTERESSER Etablering av Boltåsen transformatorstasjon og de andre tiltakene til HLK Nett vil bidra positivt på samfunnsinteressene. Det vil legge til rette for å sikre den anstrengte forsyningen i Evenesområdet inkludert flyplassen, ny europavei og annen næringsvirksomhet. Alternativ C vil legge begrensninger på muligheten til å utvide næringsområdet mot øst. Alternativ B ligger også innenfor området som Skånland vil etablere næring på. 5.10 LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEMER De tre alternativene A, B og C kommer alle under innflygningen til Evenes flyplass. Statnett har bestilt en egen vurdering i forhold til innflygning til Evenes flyplass og med tanke på forstyrrelser for den. Innstrekkstativene på transformatorstasjonen vil være havne i samme høyde som mastene. Det er Safetec som har utført vurderingen på vegne av Statnett. Hele rapporten Hinderanalyse kraftlinje Evenes Hovedrapport ST-13385-1 er tatt med som vedlegg til Statnetts sin søknad om ny kraftledning, mens har her tatt med utklipp av figur og konklusjonen. Figur 3 i rapporten til Safetec viser planområdet med hinderplan, jfr nedenfor. Hindersonen er markert med grå. Rød linje er alt 1.0, grønn linje er alternativ 2.1 mens blå linje er alternativ 2.0. De stiplete strekene er innflygningssoner. Alternativ A ligger delvis inne i den sørlige hindersonen Alternativ B ligger mellom de to hindersonene Alternativ C ligger vest for hindersonen
Side: 35 av 37 Safetec har fokusert på ledningsalternativene 2.0 og 2.1 (Safetec har brukt begrepet 2b om alternativ 2.1). Begrunnelsen er at alternativ 1.0 følger dagens trase. Utklipp fra konklusjonene: Alternativ 2b ligger lavere i terrenget, og vil i større grad enn alternativ 2 bli maskert av eksisterende terreng. Dette vil være gunstig både av hensyn til flysikkerheten og yteevne ved avgang nordover. Det vil være ønskelig å trekke traseføringen enda litt lenger mot sør i den østligste delen av inn- og utflygningsplanene, for å komme så lavt i terrenget som mulig. Merk at vi pt ikke har eksakte koordinater og høyder for master i alternativ 2b og at våre vurderinger gjort på grunnlag av kart mottatt fra Statnett. Alternativ 2b vil være å foretrekke for å gi bedre marginer i alle de topphendelsene som vi har vurdert i denne analysen. Både ved «utilstrekkelig posisjonsoversikt», «feilaktig posisjonsoversikt» og «kontrollproblemer med luftfartøy», vil alternativ 2b ligge lavere i terrenget. Det vil også i større grad enn alternativ 2 være maskert av eksisterende terreng. Det er som nevnt ønskelig å trekke traseen noe lenger mot sør i den østligste delen av innog utflygningsplanet for på den måten å komme lavere i terrenget. 5.11 UTSLIPP OG FORURENSNING Det vil ikke komme noe forurensning fra transformatorstasjonen. Det vil etableres oljeberedskap for sjaktene.
Side: 36 av 37 6. AVBØTENDE TILTAK Med tanke på at områdene er vinterbeite for reindrift er et mulig avbøtende tiltak å unngå anleggsarbeider vinterstid. Stans i anleggsarbeider vinterstid vil påvirke fremdriften til prosjektet og den oppsatte fremdriftsplanen. Det kan påvirke Forsvarsbygg sitt behov for forsyning til Evenes. Utover det anser en at det ikke er noen behov for andre avbøtende tiltak. 7. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK Det går en traktorsti gjennom stasjonstomten for alternativ B. Denne vil legges om og en kan bruke brøyteveien rundt stasjonstomten. HLK Nett vil legge til rette for dette. Den private veien inn til stasjonstomt for alternativ A må utbedres/forsterkes. Dette vil besørges av HLK Nett etter nærmere avtale med grunneiere og brukere. Bilde 7-1 Alternativ A privat vei som må forsterkes/utbedres Det er ikke behov for noen andre offentlige eller private tiltak.