Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Tirsdag 14.04.2009 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Drøftingssak: Myrvoldheiem på Arneberg i Åsnes kommune. Jfr. vedlagte brev av 13.03.09 fra Grue Kristelig Folkeparti. Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 025/09 Søknad om deling av grunneiendom - gnr 117 bnr 23, Østgarden 026/09 Ny konsesjonsbehandling - gnr 114 bnr 14, 29 og 33. Terje Heggelund, Grue Finnskog 027/09 Endring av reguleringsplan - Skasberget hytteområde 028/09 Reguleringsplan Frydenlund 029/09 Valg av representanter til samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg 030/09 Grue kultur- og aktivitetssenter - gjennomføring av hovedprosjekt Grue Bad og Trening. 031/09 032/09 Sak 032/09 legges fram på møtet. Prosjekt - Nederlendere til Solør Likviditetsbehov i Rally Norway Grue rådhus, 03.04.2009. Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

2

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-117/23, GNR- 08/985 Johny Solvang 16.03.2009 Søknad om deling av grunneiendom - gnr 117 bnr 23, Østgarden Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 025/09 Formannskapet 14.04.2009 Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slikt v e d t a k : I medhold av plan- og bygningslovens 7 avslås søknad om å fradele en parsell på ca 1,2 daa som vist på situasjonsplan datert 5.3.2009. Vedtaket begrunnes med at tiltaket er i strid med kommuneplanens bestemmelser og nasjonale målsettinger om å begrense ytterligere bygging i strandsonen. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Administrativt vedtak datert 21.1.2009 Klage på avslag fra Trygve Rotberg, datert 9.2.2009 Situasjonskart i M=1:5000 Saksopplysninger: Trygve Rotberg søkte den 24.11. 2008 om å fradele en ubebygd parsell på ca 1,2 fra eiendommen 117/23 til fritidsformål. Tomten var angitt med et kryss vel 90 m fra Rotbergsjøen, 270 m nord for utløpet av Rotbergsåa, ca 260 m vest for Rv 202, innenfor LNF-område AB på kommuneplanen. Den 21.1.2009 ble søknaden om fradeling avslått med begrunnelse om at tiltaket er i strid med kommuneplanens bestemmelser og at det ikke foreligger særlige grunner for å kunne gi dispensasjon. Trygve Rotberg klagde på dette vedtaket den 9.2.2009. I sitt brev uttaler han følgende; Grunnen til at deling ønskes, er at jeg skal selge det til hyttetomt. Har vært i kontakt med eventuell kjøper og det omsøkte areal kan flyttes til 100 m fra sjøen iflg. kart. I sommer ble det bygd vei som går ned til hytte ved sjøen og denne kommer like forbi denne tomt. Videre går det linjetrase for strøm i nærhet. Det er ingen kulturminner eller biotopregistering i dette areal. Ved bygging vil det bli tilpasset naturlig i terrenget, uten noen store inngrep. Det omsøkte areal er en bonitet Fl 4, med 3

Vurdering: vegetasjon blokkebærskog. Grunnen er grusholdig. Angående utforming og materialbruk vil det bli utført ihht. god byggeskikk. Kart over tomteareal og plassering av hytte kommer ettersendt, straks det er klart. Som søker påpeker vil parsellen i flg vedlagt kart ligge 70 m fra nabotomtene mot syd og vest. Det er anlagt veg forbi parsellen. Det er ingen kulturminner eller biotopregistering i området. Bygget vil bli tilpasset naturlig i terrenget med minimale inngrep. I kommentarene til kommuneplanbestemmelsene heter det; Ved dispensasjonssøknader skal legges vekt på nærhet til eksisterende fritidsbebyggelse, og det skal gjøres rede for forholdet til natur og kulturverdier. Tilpasning til naturlig terreng, gjøres med minimale inngrep. Utforming og materialbruk utføres ihht. god byggeskikk. Tidligere er det gitt dispensasjoner i slike tilfeller, men grunnet en skjerpet praksis fra kommunen og nasjonale målsettingene om å begrense ytterligere bygging i strandsonen er det ikke ønskelig med fortetting av hyttetomter i dette området. 4

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-114/14, FA-V63 08/911 Stein Sorknes 03.04.2009 Ny konsesjonsbehandling - gnr 114 bnr 14, 29 og 33. Terje Heggelund, Grue Finnskog Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 026/09 Formannskapet 14.04.2009 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Grue kommune anser bruddet på boplikten på gnr.114 bnr.14, 29 og 33 som vesentlig i forhold til konsesjonstillatelsen og trekker i.h.h.t. konsesjonslovens 16, 2.ledd konsesjonen tilbake. Terje Heggelund gis frist til 31.12.2009 til å overdra eiendommen til noen som lovlig kan erverve den jfr. konsesjonslovens 16, 3.ledd. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 U 22.10.2008 Terje Heggelund Boplikt på gnr 114 bnr 14, 29 og 33 - Heggelund 2 U 10.12.2008 Terje Heggelund Boplikt på gnr 114 bnr 14,29 og 33 Heggelund - brudd på konsesjonsvilkår 3 I 29.12.2008 Terje Heggelund Vedr: Boplikt på gnr 114 bnr 14, 29 og 33 4 U 04.02.2009 Terje Heggelund Vedr. konsesjonsvilkår på gnr 114 bnr 14,29 og 33 Heggelund, Grue Finnskog 5 I 02.03.2009 Terje Heggelund Vedr boplikt på gnr 114 bnr 14, 29 og 33 - Heggelund 6 U 12.03.2009 Terje Heggelund Vedr boplikt på gnr 114 bnr 14, 29 og 33 - Heggelund Herav som vedlegg: Kartkopi av gnr. 114 bnr. 14 m.fl. Saksopplysninger: Terje Heggelund fikk gjennom Fylkeslandbruksstyrets vedtak fattet 15.04.2002 konsesjon på erverv av ideelle andeler på 4/7- deler av eiendommen Heggelund gnr.114 bnr.14, 29 og 33. Konsesjonen ble gitt på vilkår av at søker tilflyttet eiendommen innen 1 år, og deretter bebo 5

og drive den landbruksmessig forsvarlig i minst 5 år sammenhengende. Boplikten anses som et vesentlig vilkår for å kunne få konsesjonstillatelse. Heggelund ble av Grue kommune den 22.10.2008 tilskrevet vedrørende det forholdet at han ennå ikke hadde tilflyttet eiendommen over 6 år etter at konsesjon ble gitt. Nytt brev purrebrev datert 10.12.2008 ble sendt Heggelund der kommunen på nytt ber om forklaring på hvorfor tilflytting ikke har skjedd. Svarfrist 31.12.2008. Heggelund svarer i brev av 29.12.2008 at bolighus ikke er beboelig at det derfor ikke er mulig å innfri boplikten. Han skriver videre at stabbur er restaurert og at han har planer om å begynne med restaurering av driftsbygningen. Han påpeker at rehabilitering av Heggelund er kostnadskrevende. Grue kommune gjør i brev av 04.02.2009 oppmerksom på at på Grue Finnskog skal bosettingen vektlegges tungt ref. vedtak vedrørende retningslinjer for bo- og driveplikt i Grue kommune fattet av Grue kommune 26.01.1998 - og at det her foreligger et vesentlig brudd på konsesjonsbetingelsene. Grue kommune vurderer derfor å trekke konsesjonstillatelsen tilbake. I nytt brev fra Heggelund dat. 01.03.2009 mener han at Grue kommune må ta hensyn til de økonomiske utfordringene som ligger i å gjøre Heggelund beboelig. Han påpeker at eiendommen ikke gir noen levebrød og at det må tas hensyn til familiære forhold til stedet. Avslutningsvis sender Grue kommune varsel om ny konsesjonsbehandling på eiendommen datert 12.03.2009 til Heggelund. Vurdering: Dersom konsesjonsvilkår av vesentlig betydning overtres eller dersom en konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning, kan kommunen trekke konsesjonen tilbake ( konsesjonslovens 16, 2. ledd). Grue kommune anser bruddet på konsesjonsvilkåret om tilflytting som et vesentlig brudd. Det er av stor betydning at eiendommer av denne art har fast bosetning. Grue kommune har blant annet vedtatt retningslinjer for bo- og driveplikt der det klart fremgår at bosettingshensynet skal vektlegges tungt på Grue Finnskog. Eiendommen Heggelund ligger dessuten i Furubergsgrenda som er en av de mest aktive grendene på Grue Finnskog og der det er særs viktig å opprettholde helårs bosetting. Det er svært uheldig og i strid med retningslinjer/ intensjoner at bolighus og eiendommer på Finnskogen går over til å bli feriehus. Det utvikles stadig nye hytteområder på Finnskogen som er ment å ivareta slike interesser. 6

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12 08/1029 Johny Solvang 12.03.2009 Endring av reguleringsplan - Skasberget hytteområde Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 027/09 Formannskapet 14.04.2009 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Forslag til endring av reguleringsplanen Skasberget hytteområde, legges ut til offentlig ettersyn ihht. plan- og bygningslovens 28-1 pkt 1. Det forutsettes at reguleringsplanen oppgraderes og at kart oppdateres før det fattes endelig vedtak. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 22.12.2008 Finnskogen Turist & villmarksenter 2 U 06.01.2009 Fylkesmannen i Hedmark; Hedmark fylkeskommune; Jan Frderik Norland; Finnskogen Turist & Villmarksenter; Arne og Ingrid Skyaasen; Mohammad Alya Yasmeen; Stein Erik Gjellum; Petter Lønnes; Tom Magne Langholm; Rolf Arnold Braaten; Lars Ørnulf Jakobsen; Tove Jakobsen; Ann-Elisabeth W. Jørgensen; Åse Othelie Jørgensen; Oslo Bolig og Eiendomsutvikling AS; Anne og Tor Aarland; Mindre reguleringsendring Skasberget Mindre reguleringsendring av reguleringsplan - Skasberget hytteområde

Bente Eldnes og Eirik Ryan Aasekjær; Mette og Tom Vie; Tore M. Aanmoen; Minela Hodzic; Anita Guttelvik og Ronny B. Larsen 3 I 19.01.2009 Hedmark Fylkeskommune Reguleringsplan Skasberget hytteområde - anleggsvei - mindre endring i reguleringsplan 5 I 26.01.2009 Fylkesmannen i Hedmark Mindre reguleringsendring av reguleringsplan for Skasberget hytteområde - Grue kommune 4 I 27.01.2009 Frode Meiltoft Ang omregulering av vei i Skasberget hyttefelt 6 I 31.01.2009 ronny larsen Reguleringsplan for Skasberget hytteområde! Herav som vedlegg: Utsnitt av reguleringsplanen Skasberget hytteområde. Saksopplysninger: Kjell M. Nordvi i Finnskogen Turist & Villmarksenter AS har på vegne av Hytteforeningen i Skasberget v/eirik Aasekjær fremmet forslag på å endre reguleringsplanen slik at den midlertidige anleggsvegen langs eiendommene 28/32 og 28/34 kan gjøres permanent. Kommunen har sendt forslaget til høring til Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune og oppsittere som sannsynligvis vil bli berørt av tiltaket. Brev til grunneierne av gnr 28 bnr 31, Gjellum (tomt H14) og gnr 28 bnr 29, Hodzic (tomt H16) ble returnert fra postvesenet. Etter en høringsfrist på 4 uker mottok kommunen følgende merknader; Ingrid og Arne Skyåsen, gnr 28 bnr 33 (tomt H12); har ingen innvendinger Ronny Bjørkmo Larsen, gnr 28 bnr 28 (tomt H19) uttalte som følger; Da vi kjøpte hytta vår før påsken 2008 ble vi fortalt at denne veibiten skulle stenges. Dette var en av mange grunner til at vi kjøpte hytta. I fjor sommer registrerte vi mye gjennomkjøring av ukjente biler. Noe som selvfølgelig blir borte når det eventuelt blir oppsatt en bom. Det støver mye fra veien om sommeren, noe som ikke vil bli mindre pga dette. Det ferdes ofte barn på veien. Det kan være skummelt når bilene tar fart om vinteren for å komme opp denne bratte bakken. Til slutt vil jeg nevne at det koster penger å vedlikeholde denne veien, noe som er unødvendig når det allerede går en annen vei opp til samme sted! Det er strengt tatt ikke vårt problem at den nye veien ikke er bra nok gjennomtenkt! Som brevet viser er undertegnede sterkt i mot endringer i reguleringsplanen! 8

Frode Meiltoft, gnr 28 bnr 30 (tomt H17); hevder at det ved kjøp ble sagt at dette skulle være en veg til tomta ovenfor ham og da ikke for gjennomkjøring. Han ser at det kan bli en del trafikk, med støv i sommerhalvåret. Han ønsker vegen stengt. Hedmark fylkeskommune uttaler; Fylkesdirektøren mener den omsøkte reguleringsendringen er en god løsning som gir en bedre og mer logisk atkomst til tomtene H10 H13 enn atkomsten som er vist i gjeldende plan. Fylkesdirektøren støtter derfor den omsøkte endringen, men vil i tillegg påpeke at behovet for en atkomstveg til de nevnte tomtene fra sørøst slik den ligger i gjeldende plan da bortfaller. For å hindre unødig gjennomfart, bør denne atkomsten da avsluttes i skjæringspunktet mellom tomtene 32, 33 og 38, 39. Fylkesdirektøren påpeker hvordan en skal oppføre seg ved eventuelle funn av ikke registrerte kulturminner. Fylkesmannen i Hedmark uttaler følgende; For tiltaket kreves det reguleringsendring. Fylkesmannen har ingen vesentlige miljøvernfaglige merknader til foreslåtte reguleringsendring. Vurdering: Det søkes om en mindre vesentlig endring av reguleringsplanen. Endring av reguleringsformål her fra reguleringsformålet friluftsområde til spesialområde privat veg betraktes som en vesentlig endring. Da det ser ut som om at endringsforslaget kan føre til konflikt mellom ulike interesser anses dette også som en grunn til å behandle forslaget som en vesentlig endring av plan. Kommunen har for øvrig ingen merknader til den foreslåtte endringen. Saksbehandlingsgebyret for en vesentlig endring av reguleringsplan er på kr 11 400, og vil bli belastet tiltakshaver. 9

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-, FA-L12 09/97 Johny Solvang 11.03.2009 Reguleringsplan Frydenlund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 028/09 Formannskapet 14.04.2009 Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Forslag til reguleringsplan Frydenlund, datert 12.2.2009, med bestemmelser, legges ut til offentlig ettersyn ihht. plan- og bygningslovens 27-1. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Planbeskrivelse, bestemmelser og plan utarbeidet av arkitektene Berg og Østvang AS, datert 12.2.2009 Saksopplysninger: Reguleringsplanen har som formål å tilrettelegge for en utvikling av området til bolig, forretning og kontor-virksomhet, samt opprettholdt gartnerivirksomhet. Planområdet omfatter eiendommene 17/50, 17/132 (Hagesenteret), 17/40, 17/134, 17/85, 17/36, 17/135 (Tomterstad), 17/159, 17/60 (gml. apoteket) samt del av rv.20/solørveien som planens østre avgrensning. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble annonsert i Glåmdalen den 14.10.2008 og i Østlendingen den 13.10.2008. Vurdering: I forbindelse med salg av kommunale bygg og eiendommer ble det i et møte i Formannskapet den 11. juni 2007 enighet om at dette området skulle reguleres. Området ligger i skillet mellom reguleringsplanene Kirkenær Nord og Kirkenær Sentrum. Kirkenær Sentrum ble vedtatt av kommunestyret i 2001. Planen Kirkenær Nord ble i samme møtet vedtatt utsatt. 10

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 08/206 Anne Berit Gullikstad 02.04.2009 Valg av representanter til samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 029/09 Formannskapet 14.04.2009 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Organisasjon av samarbeidsutvalg har sammensetning som følger: Grue barne- og ungdomsskole SU/ samarbeidsutvalg Foreldrerådet: 3 Elevene: 3 Undervisningspersonalet: 2 Andre tilsatte: 1 Kommunen: 2 (derav rektor) Sum 11 Finnskogen oppvekstsenter SU/ samarbeidsutvalg Foreldrerådet 2 Elevene 2 Ansatte 1 Kommunen 2 (derav rektor) Sum 7 Det oppnevnes representant og vararepresentant blant kommunestyrets medlemmer til: Samarbeidsutvalg/ skolemiljøutvalg ved Grue barne- og ungdomsskole Samarbeidsutvalg/ skolemiljøutvalg ved Finnskogen oppvekstsenter Sakens dokumenter: Lovtekst Opplæringsl Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 32 U 02.04.2009 Nesskogenutvalgets medlemmer Utvalgets sammensetning - konstituerende møte 11

ovens kapittel 11. Organ for brukarmedverknad i skolen Utdyping av lovens tekst fra Info Consensus elev: kapittel 2: Organ for brukermedvirkning i grunnskolen Herav som vedlegg: Lovtekst Opplæringslovens kapittel 11. Organ for brukarmedverknad i skolen Utdyping av lovens tekst fra Info Consensus elev: kapittel 2: Organ for brukermedvirkning i grunnskolen Saksopplysninger: Valg av kommunens representant til samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg (Opplæringsloven 11 1 og 11 1 a) Vurdering: Opplæringsloven pålegger alle grunnskoler å ha et samarbeidsutvalg og et skolemiljøutvalg. Disse to utvalgene kan være det samme utvalget, med unntak av at i skolemiljøutvalgsaker skal foreldrene og elevene til sammen utgjøre et flertall. Det foreslås derfor en sammensetning av samarbeidsutvalget slik at det også kan være et skolemiljøutvalg. Kommunen skal ha 2 representanter i samarbeidsutvalget hvorav den ene skal være rektor. I skolemiljøutvalget skal kommunen ha en representant og skoleledelsen ha en representant (se lovens tekst). I Grue er det er lang tradisjon for at de folkevalgte er kommunens representanter i barnehagenes og skolenes samarbeidsutvalg. Dette vil være en forankring og styrke i strategisk skoleplan/ skolepolitisk plattform. Organisering av foreldreråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg ved Grue barne- og ungdomsskole Foreldrene ved skolen har ønsket å opprette et 3 delt foreldreråd (FAU) og det er i tillegg et eget FAU ved Finnskogen oppvekstsenter, alle med separate ledere. Dette er organisert som følger: 1. 4. trinn, 5. 7. trinn 8. 10. trinn FAU ved Finnskogen oppvekstsenter (barnehage, skole og SFO) På bakgrunn av denne organiseringen blir sammensetningen som følger: Grue barne- og ungdomsskole SU/ samarbeidsutvalg Foreldrerådet: 3 Elevene: 3 Undervisningspersonalet: 2 Andre tilsatte: 1 Kommunen: 2 (derav rektor) Sum 11 12

Finnskogen oppvekstsenter SU/ samarbeidsutvalg Foreldrerådet 2 Elevene 2 Ansatte 1 Kommunen 2 (derav rektor) Sum 7 13

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-D09 08/1012 Turid J. Bjerkestrand 26.03.2009 Grue kultur- og aktivitetssenter - gjennomføring av hovedprosjekt Grue Bad og Trening. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 014/08 Komité for næring og oppvekst 16.03.2009 030/09 Formannskapet 14.04.2009 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Behandling i KOMITÉ FOR NÆRING OG OPPVEKST - 16.03.2009 Saken ble drøftet i komiteen. Innstilling til formannskapet. Rådmann rår formannskapet til å fremme slik innstilling: Anmodningen fra Grue IL om gjennomføring og finansiering av hovedprosjekt Grue Bad og Trening avslås.. Vedlegg til saken: Følgende dokumenter er vedlagt oversendelsesbrevet med anbefaling fra Grue IL som prosjekteier av forprosjektet av 2.3.2009: Brev fra Grue IL med anbefaling Prosjektplan - forprosjekt Sluttrapport forprosjekt Forretningsplan Grue kultur- og aktivitetssenter med kostnadsoverslag, finansieringsplan, driftsbudsjett og tegninger. Forslag til prosjektplan hovedprosjekt Grue Bad og Trening med budsjett, framdriftsplan, m.m. 14

Ikke vedlegg: KS-15/08 28.4.2008 Grue helse- og aktivitetssenter søknad om tilskudd til forprosjekt. Brev Fra KRD datert 26.8.2008 vedr. tilbakebetaling av tidligere tildelt tilskudd. Brev fra KRD av 25.11.2008 vedr. svømmebasseng ved Grue ungdomsskole Saksopplysninger: Grue kommune bevilget i kommunestyrets møte 27.4.2008 kr. 200.000,- til gjennomføring av et forprosjekt Grue helse- og aktivitetssenter. Etter kort tid ble prosjektet omdøpt til Grue kultur- og aktivitetssenter. Denne saken gjelder videreføring av forprosjekt Grue kultur- og aktivitetssenter til hovedprosjekt Grue Bad og Trening. Overordnet målsetting er å få realisert et komplett Grue kultur- og aktivitetssenter innen 2014. Grue Bad og Trening blir dermed første etappe for å nå det overordnede målet. Forprosjektet foreslår en ferdigstillelse av Grue Bad og Trening innen utgangen av 2011. Bakgrunnen for en trinnvis utbygging er å få lavest mulig oppstartskostnad og investering. Basseng og helsestudio blir prioritert, mens de andre virksomhetene utsettes i tid. Vurdering: Innledning: Det er i vedlagte dokumenter gjort et grundig arbeid i forprosjektet. Prosjektorganisasjonen har utført en god og systematisk jobb. Visjonen forprosjektet har valgt er at Grue kultur- og aktivitetssenter skal bli et kraftssenter som bidrar til økt livskvalitet og verdiskaping i lokalsamfunnet. Overordnet målsetting er at det skal bli et lønnsomt (i betydningen samfunnsøkonomisk) og attraktivt samlingssted for innbyggerne i Grue og nærliggende områder. Et slikt senter vil kunne gi et komplett og ikke minst kompakt tilbud til befolkningen i Grue og skape økt attraktivitet for eksisterende og ny bosetting. Interessen blant innbyggerne i Grue rundt realiseringen av et slikt prosjekt er stor. Det er ingen tvil om at et slikt senter vil være svært velkomment. Aktivitetene i Grue Bad og Trening - basseng og svømmeopplæring: Det er spesielt behovet for svømmebasseng som er høyt prioritert. I forbindelse med byggingen av den nye skolen ble det besluttet ikke å bygge basseng. Kultur- og kirkedepartementet har gitt frist til 31.12.2010 for når bygging av et nytt svømmebasseng skal være igangsatt. Dersom så ikke skjer vil tidligere tildelte midler vurdert å bli krevd tilbakebetalt. Dette utgjør kr. 403.000,- med tillegg av 5 % rente i 2 år. totalt ca. 444.000,-. I tillegg vil svømmeopplæring måtte kjøpes noe som i en minimumsløsning vil koste kr.110.000 pr. år inkludert skyss. Minimumsløsningen innebærer 10 ganger i basseng pr år for elevene på 4. og 8. trinn. Årsaken til at det bare er 4. og 8. trinn er at det for disse er spesifisert i kunnskapsløftet. Svømmeopplæring er høyt prioritert hos de sentrale myndigheter. Minimumsløsningen kan ikke sies å gi et fullgodt tilbud. I inneværende skoleår er det ikke gitt svømmeopplæring. Forretningsplanen inneholder for øvrig en detaljert oversikt over de øvrige aktivitetene som kan ligge i senteret. 15

Moms: På den ene siden vil Grue kommune kunne få momskompensasjon for den delen av investeringen og driften som er til eget bruk. Hvor stor den delen er usikkert, men vi kan anta mellom 40 og 50 %. Fra 2010 er det en nedtrapping i hvor stor del av momskompensasjonen som skal inntektsføres driften med 20 % hvert år fram til 2014. Det vil si at i 2010 skal 80 % av momskompenasjonen inntektsføres driftsregnskapet, 60 % i 2011 m.v. Det vil si at momsen ikke automatisk kan gå til å finansiere investeringen. Dersom Grue kommune går med underskudd vil denne inntekten gå med til å dekke dette. Det vi ikke får kompensasjon for og den delen vi ikke kan bruke til å finansiere investeringen øker låneopptaket tilsvarende. På den andre siden har kulturmomsutvalget lagt fram en innstilling (NOU 2008:7) hvor man foreslår å oppheve momsfritaket for adgangsbilletter til kultur- og idrettsarrangementer. Når denne delen av omsetningen blir avgiftspliktig (forslag 8 % mva) vil man også kunne få fradrag for mva på anskaffelser til slik virksomhet. Innstillingen var ute på høring i fjor med høringsfrist 30.6.2008. Ifølge statsbudsjettet for 2009 er videre framdrift at det skal behandles i forbindelse med statsbudsjettet 2010. Merutgiften for staten utgjør ca. 1 mrd kroner. Disse to forholdene momskompensasjon for kommunens eget bruk og kulturmomsutvalgets sak - er svært viktige faktorer i det videre arbeidet. Usikkerheten rundt disse gjør at alle beregninger som er gjort i forprosjektet er eksklusiv mva. En avklaring rundt disse forholdene må derfor skje i et eventuelt hovedprosjekt. Kostnadsoverslag, finansiering og driftsutgifter Grue Bad og Trening: (se vedlegg for ytterligere detaljer). Kostnadene for Grue Bad og Trening er beregnet til 55,3 mill kroner ekskl. mva. Av dette finansieres 13,2 mill kroner av tippemidler, 14 mill av private tilskudd. Resten kr. 28,1 mill finansieres med lån. Ca. 12 mill av låneopptaket kan det søkes om rentekompensasjon for. Rente og avdragsutgiftene vil utgjøre 1,9 mill kroner. Da er rentekompensasjon for et lån på 12 mill fratrukket. Netto driftsutgift vil utgjøre ca. 1,4 mill kroner se beregning og forutsetninger i vedleggene. Totalt blir dette kr. 3,3 mill pr. år. Det vises til beregningene i forretningsplanen. Inkludert i tallene er gunstig pris på oppvarming fra Solør Bioenergi. Kostnadene til svømmeopplæring (minimumsløsningen) vil pr. år utgjøre kr.110.000,- Merutgiften pr. år med Grue Bad og Trening blir dermed ca. kr. 3,2 mill kroner. Dersom noe av Grue kommunes låneopptak blir finansiert med resten av HEAS-midlene som pt. utgjør kr. 4,5 mill kroner vil utgiftene pr. år reduseres med ca. kr. 400.000,-. I tillegg eller alternativt kan kommunal eiendom selges og i sin helhet øremerkes aktivitetssenteret. Komplett Grue kultur- og aktivitetssenter: For å få gjennomført et komplett Grue kultur- og aktivitetssenter må ytterligere 34 mill kroner investeres. Denne saken omhandler kun Grue Bad og Trening og eventuell utvidelse må i så fall fremmes på nytt på et senere tidspunkt. Konsekvenser for Grue kommune ved gjennomføring av Grue Bad og Trening: Økte netto driftsutgifter på minimum 3 mill kr pr år for å realisere et Grue Bad og trening er det i dagens budsjett ikke rom for. Grue kommune har store utfordringer innen omsorg og barnevern. Budsjettet for 2009 er meget stramt. I tillegg utgjør finanskrisen en trussel som vi 16

pt. ikke vet konsekvensene av. Den varslede økte arbeidsledigheten fører til redusert skatteinngang og økte utgifter til sosialhjelp. Prognosene for 2010 viser pr dato et omstillingsbehov på minimum 10 mill kroner eksklusiv evt. merkostnader ved et helse- og aktivitetssenter. For å kunne realisere Grue Bad og trening må dermed andre tiltak reduseres og innskrenkes og inntektssiden må gjennomgås. Kommunen hadde pr 31.12.2008 en langsiktig gjeld på i underkant av 300 mill kroner. Dette er langt over anbefalt gjeldsbelastning sett ift inntekter, og lånegjeld pr innbygger. Det er utvilsomt at realiseringen av dette prosjektet vil gi folk i Grue et etterlengtet tilbud og skape attraktivitet. En befolkning i vekst er Grue kommunes overordnede mål, og et slikt senter ville være av svært stor betydning i denne sammenheng. Nærheten til barne- og ungdomsskolen, sentrum og de øvrige aktivitetene i Gruehallen gjør at befolkningen gjennom et slikt senter vil få et komplett tilbud. Videreføring av forprosjektet til hovedprosjekt Grue Bad og Trening: Det vises til vedlagte prosjektplan og framdriftsplan. Det søkes om kr. 290.000,- til gjennomføring av hovedprosjekt. Grue sparebank går inn med tilsvarende beløp og det er beregnet kr. 100.000,- i egeninnsats fra idrettslaget. Total er det lagt til grunn et budsjett på kr. 680.000,- til hovedprosjektet. Betydningen av et slikt senter i Grue er svært stor og til tross for de økonomiske konsekvensene dette representerer for Grue kommune kan det være ønskelig å gjennomføre hovedprosjektet slik at man kan få endelige avklaringer på en del viktige spørsmål som forprosjektet tar opp. Hvis det sies ja til et forprosjekt skaper man ytterligere press og forventninger om at det skal gjennomføres. Det er derfor viktig at den evt framtidige prosjektorganisasjonen tydeliggjør sitt mandat omkring dette. Økonomiske konsekvenser gjennomføring av hovedprosjekt: Grue kommunes andel i hovedprosjektet på kr. 290.000,- kan finansieres ved reserverte bevilgninger kto. 1490-1290-120. Gjennomføring av et hovedprosjektet vil også innebære betydelig egeninnsats fra kommunen. Kostnadsberegnet til mellom 0,5 mill og 1 mill kroner. Konklusjon: Med bakgrunn i vurdering av kommunens økonomiske situasjon og totale gjeldsbelastning foreslår rådmannen at forprosjektet ikke videreføres i et hovedprosjekt. Hvis det ut i fra en politisk vurdering er ønskelige å gjennomføre hovedprosjektet anbefales dette gjort ved at det gis et tilskudd til idrettslaget på kr. 290.000,- til gjennomføring. Videre at det legges noen klare forutsetninger/rammer for hva hovedprosjektet evt. skal bety for investering og drift av senteret. 17

18

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-X64 09/49 Torbjørn Øveråsen 09.02.2009 Prosjekt - Nederlendere til Solør Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 031/09 Formannskapet 14.04.2009 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k : P.g.a. manglende finansiering og usikkert arbeidsmarked tas spørsmålet opp igjen etter at Fylkesmannen har behandlet søknaden om støtte. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 U 06.02.2009 Fylkesmannen i Hedmark Samarbeid prosjekt - Nederlendere til Solør Saksopplysninger: Solørkommunene har slitt med skjev aldersfordeling, lavt fødselstall og følgelig hatt en stor nedgang i folketallet gjennom flere tiår. Også flere andre utviklingstrekk har gått i feil retning for oss. Dette har bl.a. ført til svakere skatteinngang og lavere rammetilskudd, noe som igjen gjør det vanskelig å opprettholde tjenestetilbudet til befolkningen. Kommunene har gjennomført mange tiltak for å rette opp den negative befolkningsutviklingen, uten at det har lykkes fullt ut. Det synes klart at den mest realistiske muligheten er å satse mer på tilflytting. I et felles formannskapsmøte 28. april 2008 mellom de tre kommunene ble konklusjonen at kommunene skulle arbeide videre med sikte på tilflytting av nederlendere. For å få til dette er det nødvendig med hjelp fra et profesjonelt firma. I tillegg må det engasjeres felles prosjektleder i Solør og organiseres kommunale nettverksgrupper, som får ansvaret for kartlegging, tilrettelegging og veiledning om bosettingsmuligheter, arbeid, etablering, barnehage, skole m.v. I et nytt møte 26. august ble det bestemt å søke fylkesmannen om støtte fra skjønnsmidlene til dette prosjektet, med kr. 500.000,- pr. år i to år. Søknad om støtte med beskrivelse, budsjett og finansieringsplan ble sendt 27. august. Det er planlagt et toårig prosjekt. 19

Årlig budsjett: Avtale med profesjonelt firma, kr. 11.000 pr. mnd. pr. kommune kr. 400.000 Felles prosjektleder, inkl. alle kostnader 500.000 Egeninnsats, lokale nettverksgrupper, møter, reiser m.v. 200.000 Sum kostnader pr. år kr. 1.100.000 Finansiering: Egeninnsats kr. 200.000 Tilskudd fra kommunene og kommunalt næringsfond 400.000 Støtte fra fylkesmannen i Hedmark pr. år. i to år 500.000 Sum finansiering pr. år kr. 1.100.000 Fylkesmannen har foretatt tildeling av skjønnsmidler, senest primo januar 2009, uten at denne søknaden ble tatt opp til behandling. Det er nå opplyst at søknaden kommer opp til behandling tidligst etter sommerferien/høsten 2009. Vurdering: Etter rådmannens syn er dette er målrettet tiltak for å få større tilflytting. De firmaene som arbeider med dette garanterer også et visst antall tilflyttinger pr. år. Uten støtte fra fylkesmannen vil kommunene og kommunalt næringsfond (Solørfondet) selv måtte finansiere hele prosjektet med kr. 900.000,- pr. år i to år, i tillegg til egeninnsatsen. Fylkesmannen har nå opplyst at søknaden om støtte ikke kommer opp til behandling før tidligst høsten 2009. Etter at søknaden om støtte ble sendt i august 2008 har finanskrisen slått til over store deler av verden. Liten investeringslyst og nedlegging av arbeidsplasser her i landet følger i kjølvannet av dette. I dagens arbeidsmarked vil det være langt vanskeligere for mange av innflytterne å skaffe seg arbeid. Selv om tilflytting vil medføre høgere rammetilskudd, kan ikke rådmannen anbefale å sette i gang dette prosjektet nå. I stedet anbefales å vente til situasjonen på arbeidsmarkedet er mer avklart og fylkesmannen har behandlet søknaden om støtte. 20