Gressplanter gjennom vinteren

Gressplanter gjennom vinteren Gresskurs 11.jan, 2014 Wendy Marie Waalen Trygve Aamlid Agnar Kvalbein Tanja Espevig

Vinterskader forekommer på 70 % av alle golfbaner i x Grenland GK Norden Foto: Petter Marum

x Holtsmark GK, våren 2009 Foto: Agnar Kvalbein

Kostnadene til golf industrien: Utsatt åpning = tapt inntekt Frø og gjødsel Ekstra arbeidsinnsats Langvarige effekter på green kvalitet: ugras Stress hos greenkeeper Miljø kostnader: avrenning

Vinterskader på golfbaner i Norden: Vinterstyrke er samspill mellom: Gress genotype Skjøtsel Miljø og herding

Herding (vinterforberedelse) hos graset, trinn 1: Fotosyntesen (verdens viktigste prosess) foregår i grønne plantedeler i lyset: Klorofyll CO 2 + vann sukker + O 2 Lys Normalt brukes sukkeret til vekst av graset Når temperaturen avtar til ca 5 C om høsten, reduseres veksten, og sukkeret lagres i stedet inn som reservenæring i røtter og skuddbasis. Det er dette lageret plantene skal leve på i løpet av vinteren. Plantene herdes. Kjølige klarværsdager om høsten øker reservelageret!

57º 30º 20. juni 20.sept. Trær gir lange skygger om høsten. Konsekvens: Seinere opptørking, dårligere herding og mer vinterskader

Herding hos graset, trinn 2: Når temperaturen faller ytterligere (like under 0 C vil plantecellene dehydreres, dvs de kvitter seg med vann. Vannet transporteres ut av cellen eller bindes til proteiner. Herdigheten er vanligvis maksimal rundt juletider og avtar deretter utover vinteren. Mildværsperioder eller veksling frost/mildvær reduserer herdigheten.

Ved inngangen til vinteren bør altså gressplantene ha: 1. Mye reservenæring (sukker!) 2. Lite vann i plantene (og i jorda) For å oppnå dette bør graset få mest mulig fred / minst mulig slitasje i oktober-november! Som golfere må vi akseptere at banen stenges!

Fra STERFs hundekvein-prosjekt (bokstavene viser ulike hundekveinsorter og krypkvein Penn A-4) Uherdet Herdet ved +2 C /lys Herdet ved +2 C /lys+ -2 C Uherdet Herding ved +2 C /lys Herding ved +2 C /lys + -2 C Naturlig herding ute Naturlig herding ute Etter frysning til -6 C Etter frysning til -15 C

Mekanisk skade på frosne vekstpunkt (om høsten)

Hva skjer hvis frossent gras utsettes for tråkk / slitasje om høsten? (mekanisk skade) Foto: Agnar Kvalbein

Foto: Agnar Kvalbein

Lav temperatur skade Isdannelse Mekanisk skade Uttørking Isdannelse

Landvik (2011-13) Frost toleranse Photos: A.M. Steensohn and T. Espevig

LT 50 Temperaturen der 50% av plantene dør F.eks. LD 50 Varighet av lav temperatur der 50% av plantene dør

Eksempel: Sein høst Krypkvein: LT 50-30 C Raigras: LT 50-16 C Tunrapp: LT 50-14 C

Skader fra overvintringsopp

Resistens mot Microdochium nivale Forårsaker rosa snømugg om våren og mikrodochium flekk i vekstsesong Inokulerte planter ble beholdt i mørke ved 0,5-1 C i 2 uker Hundekvein A = Avalon V = Villa G = Greenwich L = Legendary Krypkvein A 4 = Penn A-4 Tronsmo, Espevig, Hjeljord and Aamlid, 2013 Photo: Katarina Gundsø Jensen

Største skaden på de høyeste punktene: Uttørking? Foto: Agnar Kvalbein

Uttørkingsskade Is- og vannskade Soppskade Grønmo GK, Foto: Arne Tronsmo

Larcher, 2005

Viktigeste årsak til skader på Nordiske golfbaner er IS og VANN!

Hva skjer under isen? - Rask uttapping av lagerreservene - Mangel på oksygen kvelning - Opphoping av anaerobe, ofte illeluktende nedbrytningsprodukter: Etanol, eddiksyre, smørsyre, hydrogensulfid Fra Haga GK. Foto: Agnar Kvalbein

Alkoholer, hydrogensulfid, organiske syrer og andre andre resultat av anaerob respirasjon Lukter det?

mg/g DM %kal Laboratory study. Wheat plants encased in ice. Aerobic respiration turns to anaerobic respiration Accumulation of metabolites under ice and subsequent damage 100 80 60 40 20 0 Ethanól Malate Damage Citrate CO2 Lactate 0 10 20 30 40 Days in ice Kilde: Gudleifsson, 2005

Noen ganger hjelper det å fjerne isen, andre ganger ikke Bærum GK

Telehiv Kilde: Wikipedia

Fotoinhibering: lav temperatur og mye lys Lav temperatur = lite fotosyntesen Mye lys = overskudd av lys kan være skadelig for plantene Planter har forskjellige evne til å tilpasse seg til lav temperatur og mye lys

Tidig vårtilvekst: Landvik, 17.mars 2009, 5 dager etter snøsmelting Krypkvein Hundekvein Engkvein Rødsvingel, korte utløpere Rødsvingel, uten utløpere Tunrapp

31.mars (to uker senere) Krypkvein Hundekvein Engkvein Rødsvingel, korte utløpere Rødsvingel, uten utløpere Tunrapp

Utmatelse Endringer i frost toleranse av høstoljevekster Californium Banjo Waalen et al., in press

Endringer i karbohydrater gjennom vinteren i høstraps Blad Sucrose.. D-fructose - - - D-glucose === Starch Vekstpunkt Waalen et al., in press

Vinterværet Stabilt snødekke over frossen jord er best Snø oppå tien jord gir lett soppskader Vind over på frossen mark gir frysetørking Smeltevann er alltid skadelig Langvarig isdekke er mest dødelig

Is- og vannskader vil bli enda viktigere med et varmere, våtere, vildere klima Varmere: Årlig middeltemperatur øker med 2.5-3.5 ºC, mer i nord enn i sør og mer i innlandet enn langs kysten. Lengre vekstsesong, kortere periode med snø Større krav til vinteråpne baner Dårligere herding om høsten Våtere: Års nedbør øker med inntil 20%, mest om høsten og vinteren, liten eller ingen økning om sommeren. Mer av nedbøren kommer som regn, mindre som snø. Større krav til drenering Mer mose Vildere: Antall dager med ekstremvær (mye vind, mye nedbørs intensitet) øker. Samtidig blir været mer ustabilt Mer is og vann på baner Avherding av graset

Thank you for your attention! Photo: T.Espevig