FREVAR KF Distriktets miljøbedrift FREVAR KF - Fredrikstad vann, avløp- og renovasjonsforetak Postboks 143, 162 Fredrikstad Habornveien 61, 163 Gml. Fredrikstad Tlf.: 69 35 73 www.frevar.no Årsberetning FREVAR KF 22 Vedtatt i kommunestyret 29.4.3 Tegningene er et utdrag fra storyboard i forbindelse med produksjon av en animasjonsfilm av forbrenningsprossessen ved FREVAR KF. Tegningene er laget av 8c ved Gudeberg skole i Fredrikstad.
DIREKTØREN HAR ORDET LEDELSEN VED FREVAR KF FREVAR KF et foretak med drift og miljø i fokus Viktige prosjekter i året som har gått 2 FREVAR KF hadde i 22 en omsetning på ca. 14 mill. kr. hvorav ca. 69 mill. kr. var avgiftsfinansiert. FREVAR hadde 73 ansatte. Foretaket eier og har driftsansvaret for anlegg med en balanseført verdi på ca. 298 mill. kr. Foretakets visjon er Best på profesjonell drift. I formålsparagrafen vektlegges at virksomheten skal drives etter forretningsmessige prinsipper og levere tjenester på konkurransedyktige vilkår sammenlignet med tilsvarende foretak og bedrifter. Alle avgiftsfinansierte tjenester skal leveres til selvkost. Miljøaspektet skal vektlegges. Samlet gir dette en forpliktelse til å kontinuerlig søke å videreutvikle (prinsippet om kontinuerlig forbedring er viktig for en miljøsertifisert bedrift) effektiv drift gjennom kompetanse, utvikling og fokus på drift. Fredrikstad kommune ved Teknisk Utvalg (administrert av Teknisk Drift ) er foretakets største enkeltkunde og representerer den avgiftsfinansierte delen av foretakets omsetning. Forholdet mellom FREVAR KF som utfører og leverandør, og Teknisk Utvalg som bestiller er fastlagt i tjenesteavtaler. Avtalene skal regulere hvilken fastlagt kvalitet som bestilles og hvilken pris FREVAR skal levere denne kvaliteten til. I hovedavtalen er foreløpig fastlagt kvalitet satt som en videreføring av den kvalitet som forelå på avtaletidspunktet, men som et minimum skal alle lover og forskrifter overholdes. FREVAR har i tillegg en rekke kunder og samarbeidsparter gjennom foretakets forretningsmessige engasjement innen drift av renseanlegg for prosessindustri, forbrenningsanlegg for andre kommuner og helseforetak, fjernvarme, produksjon av biogass som drivstoff m.m. Formålet med foretakets forretningsmessig engasjement er å bidra til et bedre miljø, samt å tjene penger slik at inntekter fra forretningsvirksomhet kan bidra til å opprettholde den moderate prispolitikk som FREVAR over mange år har ført innen sitt område. Skal FREVAR lykkes i årene som kommer må kundene være fornøyd med kvaliteten og ha tillit til at vi driver profesjonelt og effektivt. Systemer for å kunne dokumentere effektiv drift gjennom nøkkeltall og benchmarking blir derfor viktige, og er under utvikling. Direktør Pål Mikkelsen Omorganisering Bakgrunnen for omorganiseringen er de vurderinger som er gjort over en periode på 1-2 år, ledersamlinger, innspill fra de ansatte og de utfordringer som FREVAR KF nå møter. Den nye organisasjonen viderefører strategien fra Jobb smart tankegangen og Fokus på drift programmet. I hovedsak er omorganiseringen ment å gi en mer rendyrket driftsrolle for driftssjefer og arbeidsledere, noe som igjen forventes å gi større fokus og medvirkning fra alle ansatte i driftsfunksjoner. For å oppnå visjonen Best på profesjonell drift må drift gis oppmerksomhet og ressurser. Tilsvarende rendyrkes driftsstøttefunksjoner som stab, lab, IKT, kvalitet, økonomi, personal etc. Vedlikehold og videreutvikling av miljø og kvalitetssystemer Miljø- og kvalitetsertifiseringen gir ryddige og profesjonelle forhold i forhold til miljø og kvalitet. Veritas har oppdraget med å føre tilsyn med systemene og kommer på revisjoner 2 ganger i året. Resultatet av disse revisjoner og eget avvikssystem viser bra resultater og en god utvikling. Nye databaserte systemer for avvikshåndtering, informasjon og oppgavehåndtering er utviklet og under implementering. Forretningsutvikling Foretakets mangeårige engasjement i Fredrikstad Biogass AS og Fredrikstad Fjernvarme AS har gitt resultater i form av at begge selskaper er operative og under god utvikling. Representanter fra styret og administrasjonen i FREVAR KF deltar aktivt i styrearbeidet i de to selskaper. Resultat av engasjementet inn mot ny energigjenvinning i regi av Bio-El AS, bla. som fremtidig driftsoperatør, er fortsatt uavklart. Nytt engasjement inn mot eventuelt deleierskap i Østfold Gjenvinning AS fra 1.7.23 vil styrebehandles tidlig i 23. Renna i Borredalen lagt i rør Lukking av bekken gjennom Borredalen er et prosjekt som har vært ønsket siden 196 tallet, men som nå var tvingende nødvendig pga. økt produksjon, forfall i deler av bekken og myndighetskrav. Godt prosjektarbeide og samarbeide med entreprenører, leverandører og konsulenter ga en alternativ løsning med totalkostnad flere millioner lavere enn tradisjonell teknikk. God, til dels meget god, drift les resultatene fra de enkelte driftsområder lenger bak i beretningen! Bakerst fra venstre: Fred Ravin (IKT), Nils Bernhard Thue (avfall og energi), Knut Lileng (ass.direktør), Fredrik Myhre Haugerud (vann og avløp), Fredrik Hellström (miljø og laboratorie) Foran fra venstre: Ann-Kristin Stedjeberg (økonomi), Pål Mikkelsen (direktør), Reija Santala (kvalitet) ORGANISERING AV FREVAR KF I K T TEKNISK STAB KOMMUNESTYRET STYRET I FREVAR DIREKTØR KVALITETSSIKRING MERKANTIL 23 AVFALL OG ENERGI LABORATORIUM VANN OG AVLØP
REVISORS BERETNING STYRETS EVALUERING AV FREVAR KF 22 Sammensetning, ansvar og oppgaver Sammensetning, ansvar og oppgaver for styret i FREVAR KF har i løpet av 22 endret seg vesentlig. Ansvar og oppgaver endret seg som følge av omorganiseringen av FREVAR som kommunal bedrift til kommunalt foretak. Sammensetningen vil bli endret i forhold til et kommunestyrevedtak i 22. Resultatet er at styret blir redusert fra 13 til 7 personer fra 1.1.23. De prinsipper som ligger til grunn for organisering i et kommunalt foretak gir styret stor selvstendighet, uten å svekke den kommunale styringen av virksomheten. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunalt foretak en del av kommunen. Styret velges av kommunestyret. Rollen til et styremedlem i et kommunalt foretak er i større grad tilsvarende et styremedlem i et AS, og i mindre grad tilsvarende rollen i et politisk utvalg. Styremedlemmer skal primært ivareta foretakets interesser. Dette medfører blant annet at styreverv i et foretak fokuserer på drift av foretaket, og i mindre grad politiske hensyn. Styret for foretaket utøver arbeidsgiveransvar på kommunestyrets vegne. Totalt har 55 styresaker blitt behandlet i 1 styremøter i 22. Styret har gjennom informasjon på styremøter, deltagelse i befaringer, fagsamlinger og opplæring tilegnet seg kompetanse og gitt løpende styringssignaler til administrasjonen. Foretaket er gitt fullmakt til å føre lokale lønnsforhandlinger og styret er tillagt alt ansvar innenfor arbeidsgiverområdet. Dette er foreløpig unikt i Fredrikstad kommune og er krevende for bedriftskulturen og administrative ressurser. Lokal lønns- og arbeidsgiverpolitikk er samtidig et viktig verktøy for å oppnå foretakets formål. Tre av styrets medlemmer sitter sammen med direktør i foretakets forhandlingsutvalg. Forhandlingsutvalget har hatt omfattende arbeide 2. halvår 22 med lokale forhandlinger om lønn, særavtaler og omorganisering. Utfordringer Forholdet til nye og endrede rammevilkår innen vann, avløp og avfall. Rammevilkårene for FREVAR styres i stor utstrekning av EU-direktiver som tas opp i norsk lovgivning, samt norsk avgiftspolitikk. Dette gir føringer innen så godt som alle FREVARs områder. Konkurransen på mange av FREVARs konkurranseutsatte virkeområder øker, samtidig settes samfunnsøkonomisk og politisk fokus på det avgiftsfinansierte området. Nye aktører ser muligheter for å tjene penger på vann og avløp. VAR-bransjen er kort oppsummert under en rivende utvikling og endring. Effektiv drift, fornøyde kunder og gode resultater på både miljø- og økonomiområdet blir derfor avgjørende for FREVAR. Her har FREVAR de beste forutsetninger med dyktige fagfolk, lojale og engasjerte medarbeidere og en god og tett dialog mellom styret og administrasjonen. 3 Det første driftsåret som kommunalt foretak Kommunestyret vedtok 2.9.1 at FREVAR skulle organiseres som kommunalt foretak og foretaket ble formelt stiftet 21.3.2 etter en relativ omfattende organisasjonsprosess knyttet til vedtekter, økonomiinstruks, avgrensing av avgiftsfinansiert kontra forretningsmessig drift, forholdet til kommunen som helhet, styreinstruks, arbeidsgiverpolitikk etc. FREVAR KF opplever at man gjennom organisasjonsprosessen fikk et formelt grunnlag for foretaket som gir oss god mulighet til å oppfylle formålet. De kommende årene byr på store utfordringer og behov for investeringer. Særlig vil kommende avløpsforskrift kunne bety investeringer opp mot 135 mill. kr. i nytt nitrogenrenseanlegg for avløp. Hovedutfordringen blir derfor å møte nye krav og vedlikeholde aldrende anlegg uten at avgiftene økes så mye at det oppfattes urimelig for innbyggerne. Regionalt samarbeide kan være en del av løsningen på dette. I 22 startet derfor arbeidet med å utrede hvilke fordeler et formelt regionalt samarbeide innen VARsektoren i Sarpsborg og Fredrikstad kan gi. Utredningen er gitt navn Borg VAR - regionalt samarbeide til innbyggernes beste. Fra venstre. Bakre rekke: Arild Skau, Hans-Gerhard Laabak (ans.repr). Midtre rekke: Terje E. Tvete, Øivind Fjellstad, Tor Prøitz, Anders Ek, Jan Erik Andersen (ans.repr.), Pål Mikkelsen (direktør). Første rekke: Turid Urdal, Atle Ottesen, Tove Dalseg Nordberg, Jan Paus (leder), Vigdis Giltun, Inger Johanne Kruse
HMS OG YTRE MILJØ Note 1 Endring av egenkapitalen 4 HMS HMS-arbeidet er et prioritert område for FREVAR. Arbeidet blir ivaretatt ved hjelp av regelmessige drifts- /HMS-møter på alle avdelinger, samarbeid med verneombud og hovedverneombudet samt SAU Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Av det som har skjedd i 22 kan nevnes: - Det har blitt innført nye rutiner Regler for bruk av FREVARs områder og verksteder, Regler for lån av FREVARs biler og annet utstyr og Forbud mot plukking. - FREVAR har deltatt i kommunens evaluering av rutiner for bedriftsintern attføring (BIA), og har også inngått avtale om IA (Inkluderende Arbeidsliv). - Det har blitt foretatt en sammenslåing av verneområdene ved Øraanleggene fra flere små til ett stort område. Vannverket består som eget verneområde, slik at det totalt blir to verneområder på FREVAR. - I tillegg til de vernerunder som blir utført ute på og av avdelingene, så har det blitt opprettet en rutine for anleggsinspeksjoner/-befaringer. Disse gjennomføres en gang i kvartalet av kvalitets- og miljøsjef, fortrinnsvis sammen med verneombudet. Inspeksjonene/ befaringene blir dokumentert i form av en fotorapport med korte kommentarer til. Erfaringen har vært positiv, og det er nyttig at det kommer nye øyne som ser. - Etter flere runder med NSO (Næringslivets Sikkerhets Organisasjon) og DSB (Direktoratet for Sivilt Beredskap), ble det sent på året klart at FREVAR blir pålagt industrivernplikt. En formell organisering av dette vil skje i løpet av 23. Det totale sykefraværet ble 6,2 %, dette er noe lavere enn året før som kom ut med 6,7 %. Langtidsfraværet har dog økt noe, men det er til dels store variasjoner i sykefraværet avdelingene imellom. Sykefraværet følges nøye, og tas opp som fast punkt i SAU-møtene. Av ulykker med personskade er det registrert 4 stk, mot 5 stk i 21. Skadene er av typen slag på kroppsdel, fall, røyk/sot og kjemikalie i øye. Av nestenulykker er det registrert 6 stk, mot 4 stk i 21. Vi ser at en del av ulykkene skyldes manglende bruk av verneutstyr. Dette vil bli et fokusområde for 23. 25 2 15 1 5 6 63 64 63 22 21 33 38 39 23 18 18 221 198 AH FA/SYFA RA VA Øvrige Sum. Elektronisk avviksregistrering på FIN Det største, og det mest spennende tiltaket på flere år, er innføringen av elektronisk avviksmelding via FREVARs nye intranett FIN (FREVAR Intra Nett). Målet var å lage et system som er åpent og lett tilgjengelig for alle, uten kronglete innlogginger og passord. Dette har vi lyktes med, i det vi kan se at antallet meldte avvik har økt etter at vi tok det nye systemet i bruk i august måned. De seneste årene har vi hatt et forholdsvis stabilt antall meldte avvik på i underkant på 2 stk meldte avvik. Totalt for 22 ble det meldt inn 221 stk. 25 2 15 1 5 221 198 Ytre miljø 59 5 4 4 6 Miljøaspekter Virksomheten medfører miljøpåvirkning når det gjelder utslipp til luft og vann, støy og lukt. De virkningene som anses vesentlige for FREVAR totalt sett, er utslipp til luft og vann. Det vises til de følgende sider i denne årsberetning for informasjon vedrørende anleggene. Den største positive miljøpåvirkningen er leveranse av høytrykksdamp til nærliggende prosessindustri, som erstattet ca 19 tonn fyringsolje for 22. Råvareforbruk - Forbruket av olje var 352 tonn til kjeler på forbrenningsanleggene, samt ca 29 tonn til oppvarming på vannverket. - Samlet forbruk av byvann for anleggene ble 832 352 m 3. - Forbrenningsanleggene leverte 28,7 GWh som intern fjernvarme. 54 Avvik tot Eksterne Pers.skade Nest.ulykke Avvik 21 22 og noen eksempler på avvik 21 22 - I tillegg benyttes en rekke forskjellige kjemikalier, slik som fellingskjemikalier, syre, lut og kalk. Oversikt over disponert EK, udisponert EK og annen EK pr. avdeling 22 91* 92** 93 Konto Navn Tekst Disp.likv.EK Udisp.likv.EK Annen EK Totalt 25 EK FA IB -6 517-8 452-47 747-62 716 Årets egenfinansierte inv. 78 1 5-1 578 - UB -6 438-6 952-49 325-62 716 251 EK RA IB -11 74-2 689-52 999-67 428 Årets egenfinansierte inv. 4 352 3 353-7 75 - UB -7 389 664-6 73-67 428 252 EK VA IB -1 784-52 -19 868-3 74 Årets egenfinansierte inv. 8 981 - -8 981 - UB -1 83-52 -28 849-3 74 253 EK AH IB -961-3 212-3 44-7 217 Årets egenfinansierte inv. 256 - -256 - UB -75-3 212-3 3-7 217 254 EK SYFA IB - -1 515-3 851-5 366 Årets egenfinansierte inv. - - - - UB - -1 515-3 851-5 366 Sum UB -16 335-11 67-146 28-173 431 Årets overskudd Sum beskattet egenkapital Note 11 Andre driftskostnader Økning i andre driftskostnader på kr. 13.254, skyldes foruten økt omsetning til dels tilbakebetaling av tidligere refundert elavgift (kr. 2.752), og etterbetaling av sluttbehandlingsavgift for bl.a. Husholdningsavfall som er behandlet i biocelle (kr. 5.93). KONTANTSTRØMOPPSTILLING -4 4-177 435 Note 22 21 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat 4 4 513 6 78 529 Ordinære avskrivninger 17 62 832 18 685 31 Endring i kundefordringer 1 289 559 227 456 Endring i leverandørgjeld -7 957 97 4 674 64 Endring i andre tidsavgrensingsposter -1 16 522 3 283 696 Endring balanseført pensjonsforpliktelse 95 74-14 Endring andre avsetninger for forpliktelser -1 561 639 4 89 265 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 21 455 847 38 446 311 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -21 669 45-15 516 217 Netto uttak fra bankinnskudd - Investeringer 27 548 368 - Utbetalinger på langsiktige lånefordringer -3 38 838 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak -5 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 5 878 918-18 65 55 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 36 999 - Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -17 116 17-16 966 17 Tilbakebetalinger av egenkapital -1 18 - Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter -27 259 18-16 966 17 Netto kontantstrøm for perioden 75 747 2 875 239 Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 17 541 17 14 665 931 Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 17 616 917 17 541 17 21 Avvik 21 og 22 avdelingsvis Denne består av: Bankinnskudd m.v. note 8 17 616 917 17 541 17
Note 4 Pensjoner Selskapet har en usikret pensjonsordning i form av tariffestet avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) innen KLP. Denne forpliktelsen omfatter 72 aktive. IKT INFORMASJONS OG KOMMUNIKASJONS - TEKNOLOGI 2 Ved beregningen er følgende forutsetninger lagt til grunn: 22 21 Diskonteringsrente 7, % 7, % Lønnsvekst 3,5 % 3,5 % G-regulering 3,5 % 3,5 % Forventet frivillig avgang: Under 2 år 2 % 2-23 år 8 % 24-25 år 6 % 26-3 år 6 % Med fradrag av,4% for hvert år over 25 år Forventet uttaksandel: 31-45 år 4 % Med fradrag av,2% for hvert år over 3 år 46-5 år 1 % Med fradrag av,1% for hvert år over 45 år over 5 år % 62 år 25 % 63 år 35 % 64 år 41 % 65 år 55 % 66 år 65 % Pensjonsforpliktelse 31.12 22 21 Beregnede pensjonsforpliktelser 15 91 Ikke resultatførte estimatendringer Balanseført pr 31.12 15 91 Spesifikasjon av pensjonskostnader: Årets pensjonsopptjening 25-49 Rentekostnad av pensjonsforpliktelser 7 63 Resultatførte estimatendringer og planendringer Avdelingen har ansvar for drift og vedlikehold av administrativ datanettverk, merkantil og teknisk programvare, nettsider på internett og intranett samt telefoni og callinganlegg. Året 22 har vært et godt driftsår, uten driftstopp på hovedserverne og tilgjengeligheten dermed lik four niners. FREVAR ved IKT-sjef deltar i prosjekt Eget-Nett i Fredrikstad kommune som har som siktemål å redusere kommunikasjonskostnader ved å flytte trafikk over på eksisterende kobbernett og et nytt fibernett. FREVAR har i den forbindelse flyttet noe av sin datatrafikk over på eget kobbernett og sparer demed linjeleie. Arbeidene forsetter og fokus settes på telefonidelen i 23. Samarbeid mot eksterne IKT-tilbydere. FREVAR ved IKT sjef deltar i Fredrikstad kommunes IT-forum som har medlemmer fra kommunens IT-avdeling, Geodata-avdeling og Teknisk drift. Blades fra serverfarmen Over til ny plattform. Programmene Fokus på drift og Nøkkeltall stiller store krav til nøyaktighet og tilgang til store mengder eksisterne data fra ulike kilder både i prossessstyring, måleprogram og regnskap/historiske data. En ny serverfarm basert på Windows 2 advanced server, frontend på blade og databehandling i SAN/Cluster samt sentral Backup/Restore ble satt i drift i slutten av november. Windows Terminal Server Client brukes som accesspunkt til frontend applikasjonene. Det er lagt opp til en glidende utfasing av Novell 5. serverene. Policyen er at alt som fungerer skal fortsette på eksisterende servere inntill applikasjonen vesentlig endres eller tas ut av drift, og at nye ting installeres på den nye plattformen. Fullstendig overgang forventes ha skjedd i løpet av siste halvår 24. 5 Pensjonskostnad 95 14 Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. Lønnskostnader 22 21 Lønninger 22 918 21 723 Arbeidsgiveravgift 3 677 3 441 Pensjonskostnader 3 78 2 893 Andre ytelser 189 332 Sum 3 492 28 389 Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret har vært 72 ansatte. Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn 49 Annen godtgjørelse 1 246 Revisor Revisjonshonoraret for 21 utgjorde kr. 86 Note 6 Miljøforpliktelser Selskapets drift er underlagt konsesjonsvilkår mhp. Drift av forbrenningsanlegg, avfallsbehandling Avløpsrensing Drikkevannsforskrifter I tillegg følger selskapet bestemmelsene i internkontrollforskriften, og er sertifisert etter miljøstandarden ISO-141. Jfr. øvrig omtale i årsberetningen. Note 7 Finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler består av ordinære bankinnskudd på kr. 2.22. I tillegg inngår andeler i NORVAR med kr 5, aksjer i Fredrikstad Fjernvarme AS med kr. 6, og aksjer i Fredrikstad Biogass AS med kr.5. Note 8 Bundne midler Av selskapets bankinnskudd er kr. 1.578 bundne skattetrekksmidler. Note 9 Spesifisering av salg Fordeling salgsinntekter 22 Teknisk Stab Laboratoriet 147 Vektstasjon 2 Administrasjon 176 Avløpsrenseanlegg 3676 Forbrenningsanlegg 6317 Avfallshåndtering 17285 Vannverket 1823 Denofa-renseanlegg 4355 SYFA 5676 Røkgassrenseanlegg Totale salgsinntekter 139645 FELLESLABORATORIUM Hovedlaboratoriet, lokalisert ved Øra-anleggene, fungerer som et felleslaboratorium for FREVARs driftsavdelinger. Laboratoriet utfører rutinemessige kontroller, tar initiativ til og deltar i prosjekter. Hovedlaboratoriet utførte i 22 ca 13 analyser for FREVARs driftsavdelinger. Her inngår rutineanalyser, prosjektrelaterte analyser samt analyser i forbindelse med eksterne oppdrag. I tillegg til de rene analyseoppdragene tilkommer blant annet test av nye analysemetoder og kvalitetssikring mot andre laboratorier i form av ringtester. Videre bruker hovedlaboratoriet en del ressurser på å administrere eksterne analyseoppdrag for driftsavdelingene. Blant de viktigste er konsesjonsmålingene ved forbrenningsanleggene. Kontrollen av FREVARs tre renseanlegg og vannverket er også viktige deler av det samlede miljøarbeidet. I tillegg har FREVAR ett mindre driftslaboratorium på vannverket og ett på forbrenningsanlegget.
V A N N / A V L Ø P VANNVERKET Drikkevannsproduksjon Vannverket har som mål til enhver tid å produsere nok vann og rent vann til kommunens innbyggere. Det ble i 22 produsert 16 2 628 m 3 drikkevann ved renseanlegget på Høyfjell (573 865 m 3 av dette ble brukt internt til spyling av filtre). Dette betyr et salg på 15 428 753 m 3, hvilket er en liten nedgang fra i fjor. Kunden, Fredrikstad kommune ved Teknisk Drift, betalte i 22 en pris på 1,177 kr per kubikkmeter vann levert fra vannverket. Vannet ble levert til fastlagt kvalitet, med unntak av tre tilfeller med høy aluminiumsrest og ett tilfelle med høy ph. Grunnen til at aluminiumsrest kan bli noe for høy, er at doseringen av fellingskjemikalie (som inneholder aluminium) er følsom ved stort vannforbruk. Stort/høyt vannforbruk oppstår blant annet i sommermånedene (vanning) eller på vinteren ved såkalt kuldetapping. Marmorisering FREVAR doserer marmorslurry og CO 2 til prosessen som en korrosjonsbeskyttelse for ledningsnettet. De to seneste årene har imidlertid dette forårsaket til dels store driftsforstyrrelser i den kalde årstiden når temperaturen i vannet synker. Doseringen har derfor blitt stoppet over lengre perioder i denne årstiden. Vannverket har jobbet aktivt med å finne årsaken til problemet, men har til dags dato ikke funnet løsningen. Det har vært jobbet med både eksterne konsulenter og leverandører, samt egne ressurser for å finne løsningen. Problemet er et avvik i forhold til tjenesteavtalen mellom Teknisk Drift og FREVAR. Note 2 Avsetninger og forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser består av: 22 21 Utsatt inntekt knyttet til avsluttet deponi 1568 1637 Utsatt inntekt knyttet til igangværende deponi 844 82 Utsatt inntekt knyttet til drift av biocelle 3864 9519 Utsatt inntekt knyttet til andre forpliktelser 8441 424 Sum 14717 16278 Note 3 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år 22 21 Obligasjonslån 43554 4865 Gjeld til kredittinstitusjoner 83625 14134 Annen langsiktig gjeld Sum 127179 152199 Pantstillelser 22 21 Gjeld sikret ved pant 226 3578 Pantsatte eiendeler: Driftsmidler 13848 14478 Sum 13848 14478 6 Turbiditet (FTU) Farge (mg Pt/l) ph Aluminium (mg/l) År Råvann Rentvann Råvann Rentvann Råvann Rentvann Rentvann Snitt 94-99 3,58,92 61 4,5 6,63 8,27,23 2 7,68,12 93 2, 6,39 8,14,4 21 8,4,161 87 2, 6,74 8,7,5 22 5,35,158 67 2, 6,92 8,16,75 Krav 4, 2, 6,5 8,5,1 Årsmiddelverdier for driftsparametre Spesifikasjon av lånekapital Betalte Påløpte Påløpte Saldo Avdrag renter renter renter Saldo Gj.sn. Låneinstitusjon 31.12.1 22 22 21 22 31.12.2 Rentesats Ihendehaverobligasjonslån Pantelån SND 136 14 911 67 6 122 7,1 % 35224 3148 266 411 452 3276 6,26 % 48824 4548 2977 478 512 44276 6,47 % 178 539 74 8 3 539 8,63 % 25 833 181 56 44 1667 8,12 % 19 3578 1372 255 64 47 226 8,26 % m m3/år 3 pr. år 18 16 14 12 1 8 177171 1344685 Vannproduksjon 1518173 16211851 Tvetervann Vannproduksjon 162628 Gjen 94-99 2 21 22 Vannproduksjon 1994-22 Norges Kommunalbank Kommunekreditt Norge Sparebankenes Kreditselskap 1375 25 93 21 17 1125 7,14 % 638 428 38 14 5 21 6,8 % 368 723 246 12 9 2886 7,51 % 3971 611 273 48 4 336 7,24 % 13221 1889 916 327 276 11332 7,5 % 6667 833 463 14 9 5833 7,18 % 12888 1611 896 41 36 11277 7,37 % 16 178 112 35 31 1422 7,11 % 4538 98 38 55 44 3631 7,27 % 1754 292 122 61 5 1461 6,86 % 273 14 193 114 949 259 7,1 % 7756 9123 5397 1732 1547 68437 7,14 % 21811 1558 1435 312 29 2253 6,72 % 21811 1558 1435 312 29 2253 6,72 % 4763 515 273 1 4248 6,4 % 4763 515 273 1 4248 6,4 % Sum total lånekapital 156536 17116 1337 2587 2396 13942 6,86 %
V A N N / A V L Ø P 18 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 22 Regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp etter Regnskapslovens regler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 1 år og har en kostpris som overstiger kr 5. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Note 1 Varige driftsmidler Pensjoner Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede pensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. I tråd med internasjonal praksis for slike Multiemployer-planer er den regnskapsførte årlige pensjonskostnaden i 22 lik påløpt (netto) pensjonspremie. Fremtidige premier vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i FREVAR og i andre kommuner/foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. I tillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon til aldersgruppen 62 til 64 år. Også denne ordningen er vurdert å være en Multiemployer-plan, og kostnadsføres i takt med faktisk innbetalt premie. Forpliktelsen knyttet til arbeidsgivers egenandel ved ansattes faktiske bruk av ordningen er balanseført. Kjøretøy/ Inventar/ Ledninger/ anl.mask. utstyr Maskiner Bygninger dammer Totalt Anskaffelseskost 1.1.22 2 535 1 673 128 312 127 4 75 63 334 623 Tilgang driftsmidler - 1 241 1 358 9 68 7 22 19 499 Anskaffelseskost 31.12.22 2 535 2 914 129 67 136 72 82 283 354 122 Akkumulerte avskrivninger 965 1 255 48 746 12 947 4 92 68 815 Balanseført verdi pr. 31.12.22 1 57 1 659 8 924 123 773 77 381 285 37 Vannforsyning Råvannet hentes i Isnesfjorden/Vestvannet som kommuniserer med Glomma. Det ledes så via en tunnel og et silhus på Eidet, under Visterflo og pumpes opp i Borredalen. Her gikk vannet tidligere i en åpen ca 2 km lang renne til Borredalsdammen. Overføringen er nå lagt i rør, se bilder. Fra Borredalsdammen går vannet til vannbehandlingsanlegget, som er et fullrenseanlegg. Dette sikrer god vannkvalitet, og i tillegg til egne analyser, blir drikkevannet kontrollert og overvåket av Næringsmiddeltilsynet i Borg. Ny råvannsoverføring ø 9mm PP-rør. mm3 3 Totalt: Totalt: 16 16 2 628 m3 m 3 Snitt mnd.: 1 333 552 mm3 3 15 Snitt dag: 43 843 m3 m 3 145 7 14 135 13 125 12 115 146842 132255 1289298 1286829 1445333 1325373 1333816 1252446 1285183 1344453 132891 1381649 Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Årsproduksjon 22 pr. mnd. Spesifikasjon av anlegg under oppførelse Navn Prosjekt Avd. UB 113 Ramme Ny vektstasjon 52 5 612 1 5 Ferdigstill. 2. etg. admin.bygg 54 4 294 1 Interreg - blåskjell 5123 11 1 575 Red. NOx 5212 12 471 4 5 Direkte transport Langøya 5218 12 11 1 47 Ombygging rampe AH 531 13 776 1 Biogass fra bioceller 532 13 326 2 Deponi 6 535 13 187 8 Renne Borredalen 541 14 7 723 8 7 Aktivt kull 542 14 28 1 Tak over Høyfjell 544 14 265 15 5 Tvetervann behandlingsanlegg 5424 14 1 378 3 545 Summer 12 522 48 367 Varige driftsmidler avskrives lineært over den antatte økonomiske levetiden for de enkelte driftsmidlene. Følgende økonomiske levetider er benyttet: * Bygninger og annen fast eiendom 1-8 år * Biler og maskiner 7-2 år * Inventar og kontormaskiner 5-15 år * Tomter, utearealer år Nyanlegg og større utbedringsarbeider - Ny vei til vannverket. Har gitt betydelig øket frem kommelighet og sikkerhet ved kjemikalietransport til vannverket. - Råvannsrenna i Borredalen er lagt i rør. - Rehabilitering av pumpestasjon på Tvetervann.
V A N N / A V L Ø P RENSEANLEGGENE Balanse pr 1.1. 31.12. Renseanlegg Øra Hovedrenseanlegget mottar avløpet fra Fredrikstad og Hvaler kommuner, som inkluderer husholdninger, institusjoner og næringsvirksomhet. Renseprosessen fjerner partikulært materiale, næringssalter i form av fosfor (minimum 85 %) og organisk stoff (ca 65 %). Det at avløpsvannet blir renset har en positiv effekt på vannkvaliteten i Glomma/Ytre Oslofjord. Slamdisponering Det er i løpet av året 22 produsert i alt 8297 tonn slam med et tørrstoffinnhold på 23,7 %. Av dette er ca 6 tonn levert til bruk på forskjellige jordbrukseiendommer i distriktet, mens 1 tonn er benyttet til tildekking av biocelle og 14 tonn som toppdekke på fyllplass. Til grøntarealer er det benyttet 2742 tonn. I alt 2555 tonn av 22-produksjonen ligger på mellomlager. EGENKAPITAL OG GJELD Note 22 21 EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Annen innskutt egenkapital 1 18 Sum innskutt egenkapital 1 18 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 1 177 435 958 173 431 445 Sum opptjent egenkapital 177 435 958 173 431 445 Sum egenkapital 177 435 958 183 611 445 Det er i løpet av 22 blitt tilført totalt 14 167 995 m 3 avløpsvann til hovedrenseanlegget. Av dette har 13 646 32 m 3 passert det kjemiske trinnet, hvilket betyr at 521 693 m 3 har gått til overløp. År Mengde produsert Jordforbedring Toppdekke Grøntarealer Lager Deponi 22 8297 6 24 2742 2555-21 884 2774 17 238 256 1 GJELD Note 22 21 Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 4 1 5 84 91 1 Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser 2 14 717 192 16 278 831 8 År Total mengde avløp tilført (m 3 ) Overløp (m 3 ) 22 14 167 995 521 693 21 13 532 75 76 597 2 14 2 999 766 95 2 6531 4167 17 15 233 - Slamdisponering (alle tall i tonn) Slammet kontrolleres regelmessig med henblikk på tungmetaller, næringssalter og forekomst av bakterier (salmonella og koliforme bakterier). Sum avsetninger for forpliktelser 15 722 276 17 188 841 Annen langsiktig gjeld Obligasjonslån 3 43 554 48 65 Gjeld til kredittinstitusjoner 3 95 143 924 17 711 942 Sum annen langsiktig gjeld 138 697 924 155 776 942 17 Tilførte vannmengder hovedrenseanlegget Rammetilskudd fra Fredrikstad kommune (bestiller) På kr. 31.22 mill. kr. tilsvarer 2,2 pr. behandlet m 3. Det har i løpet av det andre halvåret vært registrert flere tilfeller av avvik på termotolerante koliforme bakterier, dvs analysene har overskredet konsesjonsgrensen. Flere tiltak har blitt iverksatt for å løse problemet, og vi har håp om at det nå er under kontroll. Slammet med for høyt bakterieinnhold er satt i karantene og blir hygienisert ved langtidslagring. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 8 924 754 16 882 724 Skyldige offentlige avgifter 3 356 41 3 971 77 Annen kortsiktig gjeld 9 93 51 9 564 165 Sum kortsiktig gjeld 22 211 665 3 417 966 Sum gjeld 176 631 864 23 383 748 Parameter Innløp Utløp Effekt % Sum egenkapital og gjeld 354 67 822 386 995 194 Min,39,6 Total fosfor Middel 2,54,17 91, Maks 5,1,43 Fredrikstad,. Min 6, 35, KOF Middel 287,1 79,9 68,4 Maks 54, 125, Jan Paus styreleder Pål Mikkelsen direktør Min 21, 9,9 TOC Middel 63, 24, 58,7 Maks 122, 4, Min 6,5 8,2 Total N Middel 2,89 16,4 21,5 Maks 36,8 25,5.. Tove Dalseg Nordberg nestleder.. Arild Skau styremedlem.. Tor Prøitz styremedlem Min 4 2 BOF 5 Middel 65 19 67, Maks 15 54 De viktigste analyseparametrene i 22
V A N N / A V L Ø P Resultatregnskap 1.1. 31.12. Tekst Note 22 21 Salgsinntekt 2,9 139 645 522 128 167 429 Annen driftsinntekt 567 994 661 761 Sum driftsinntekt 14 213 516 128 829 19 Varekostnad -11 648 859-11 497 465 Lønnskostnad 4,5-31 192 597-28 621 774 Avskrivning 1-17 62 961-18 685 31 Nedskrivning Annen driftskostnad 11-69 195 495-55 941 131 Sum driftskostnad -129 639 912-114 745 67 Driftsresultat 1 573 63 14 83 52 Renteinntekter 3 614 123 4 359 963 Andre finansinntekter 84 238 161 387 Rentekostnader -1 222 733-11 669 195 Andre finanskostnader -44 719-155 146 Ordinært resultat 4 4 513 6 78 529 Årsresultat 4 4 513 6 78 529 Kvernhuset skole og renseanlegg Fredrikstad kommune bygget Kvernhuset ungdomsskole til erstatning for Seiersten ungdomsskole. Kommunen har hatt som målsetting å bygge et skolebygg der bygget er et læremiddel i bærekraftig utvikling. På avløpssiden er det bygget et eget naturbasert avløpsrenseanlegg for denne skolen, samt for en mindre gruppe boligenheter i skolens nærhet. FREVAR har stått for byggingen av avløpsrenseanlegget og vil bistå med prøvetaking og overordnet tilsyn av driften. Anlegget var klart for påslipp av avløpsvann den 9. september 22, og den endelige overtakelsen fra entreprenør foregikk 6. desember 22. 1 9 8 Renseanlegg for prosessvann fra Denofa Det er i 22 blitt tilført 8 841 m 3 prosessvann fra Denofa, hvilket er ca 15 m 3 mindre enn foregående år. Det er produsert 148 tonn slam, mot 1235 tonn i 21. 16 Balanse pr 1.1. 31.12. EIENDELER Note 22 21 Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 1 21 154 227 189 312 41 Anlegg under oppførelse 1 12 521 785 1 35 759 Maskiner, anlegg, inventar ol. 1 84 152 412 94 99 7 Sum varige driftsmidler 297 828 425 293 761 87 Finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler 7 2 316 959 47 865 327 Sum finansielle anleggsmidler 2 316 959 47 865 327 Sum anleggsmidler 318 145 384 341 627 134 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 16 545 931 26 835 49 Andre fordringer 1 759 59 991 4 Sum fordringer 18 35 522 27 826 89 Bankinnskudd, kontanter o.l. 8 17 616 917 17 541 17 Sum omløpsmidler 35 922 438 45 368 6 Sum eiendeler 354 67 822 386 995 194 7 6 5 4 3 2 1 1.1.2 8.1.2 Avløpsmengder 1. halvår - renseanlegget på Øra 12 1 8 6 4 2 1.7.2 8.7.2 15.1.2 22.1.2 29.1.2 5.2.2 12.2.2 19.2.2 26.2.2 5.3.2 12.3.2 19.3.2 26.3.2 2.4.2 9.4.2 16.4.2 23.4.2 3.4.2 7.5.2 14.5.2 21.5.2 28.5.2 4.6.2 11.6.2 18.6.2 25.6.2 15.7.2 22.7.2 29.7.2 5.8.2 12.8.2 19.8.2 26.8.2 2.9.2 9.9.2 16.9.2 23.9.2 3.9.2 7.1.2 14.1.2 21.1.2 28.1.2 4.11.2 11.11.2 18.11.2 25.11.2 2.12.2 Avløpsmengder 2. halvår - renseanlegget på Øra 9.12.2 16.12.2 23.12.2 3.12.2 9
A V F A L L / E N E R G I 1 FORBRENNINGSANLEGGENE Forbrenningsanlegg for restavfall (FA) Avfallsforbrenning med energigjenvinning er en viktig og positiv del av avfallshåndteringen i Norge. Det ble i 22 mottatt totalt 78 284 tonn husholdningsavfall og utsortert brennbart næringsavfall til forbrenning. Energien fra dette tilsvarer 89 eneboliger (25 kwh/ enebolig), og erstatter for FREVARs nærområde bruk av ca 19 tonn fyringsolje. År Mengde (tonn) Levert energi (GWh) Energigjenvinning i % Redusert menge CO 2 (tonn) Tilsvarer tonn fyringsolje 22 78 284 22,2 99 62 4 19 571 21 77 43 219,3 99 61 342 19 35 2 77 63 182,7 99 61 522 19 47 Anlegget gikk med tilnærmet full kapasitetsutnyttelse og oppnådde gode produksjonsresultater med gjennomsnittlig driftstilgjengelighet for begge kjeler på 93,9 %, og totalt produsert energi på 222,5 GWh. Dette er et høyere resultat enn i både 2 og 21, noe som henger sammen med meget god driftstilgjengelighet. Resultater av utslippsmålinger Prosjekter i 22 Også 22 har vært preget av stor aktivitet innen prosjektarbeid og utredninger for nye prosjekter. Eksempler på prosjekter: Fredrikstad Fjernvarme Bio-El Bruk av sjøvann til von Roll-anlegget Kartlegging av energipotensialer i FA/SYFA/RA Nytt kompressorbygg VETEK drifts- og vedlikeholdsprogram NO x -reduksjon diverse prosessutredninger Utredning for kontinuerlig drift og energigjenvinning i SYFA Internt vedlikeholdsnettverk Intern og ekstern logistikk for farlig avfall Nye pipeløp FA Gjenbruk av posefilterstøv i von Roll-anlegget Utredning og bestilling av ny Eco 3 Parameter SFT's krav 1987 Gj.snitt 199 Gj.snitt 1997 1998 1998 uke 51* 1999 2 21 22 SFT's krav Krav til nye Gj.snitt fra 86,88,89 (med perioden 1.9.1995 anlegg 1.7.199 scrubber) 91-96 (EU krav) Støv 3 79 11 5, 6, 13, <,1,2 <,3,3,4 3, 1 Saltsyre, HCl 1 866 15 5,,9 <,3 <,4 <,4 <,4,6,45 5, 1 Svoveldioksyd, 3 162 71 45, 4, <,3 5, (8) 9, 3 2,27 3, 5 SO2 Kvikksølv, Hg,1,23,45,6,4,12,1,5,1,5,3,5,3 (4) Dioksiner (1) 2 (2) 15,8 9,8 1,4 1,6 1,9 (7),4,4 (11),4,8 <,6 2,,1 CO 1 47, (9) 2, 19, 35 25 36 28 44 1, 5 Kadmium (3),46,73,24 (1),5 <,2 <,1,2,2,4 <,6,5,5 (5) Pb+Cr+Cu+Mn,375 (9) <,22 <,14,35,1,77,8,3 5,,5 (6) Ni+As,2 (9) <,8,5,1,2,7,7,1 1,,5 (6) HF,13 (9),4 <,1 <,4 <,1 <,4 <,4,7 2, 1 TOC 3,5 (9) 5,,7,1,1,2,4,3 2, 1 *Garantimåling med posefilter Resultater av utslippsmålinger 1986 22 Tall i mg/nm 3,1 gr/nm 3. Alle verdier er oppgitt ved 11% O 2. Dette er ny standard fra 11.11.94. Tidl. årsberetninger har verdier referert til 1% O 2 og er ca. 1% høyere. Våtvasker ferdig installert juli 199. Posefilter satt i prøvedrift 7.12.98. Alle krav iht. gjeldende konsesjon er basert på 12 timers middelverdi med unntak av CO som er basert på timesmiddelverdi. Krav som vist til nye anlegg, EU krav, er basert på 24 timers middelverdi. (1) Tall i nanogr/ Nm 3,1 gr/nm 3. (2) Veiledende krav. (3) Ingen krav til kadmium i 1987. (4) Krav satt til nytt anlegg i Bergen, EU krav =,5. (5) Krav satt til Cd + Ti. (6) Krav satt til summen av Pb+Cr+Cu+Mn+As+Sn+Sb+Co+V. (7) Gj.snitt av alle 6 målinger foretatt i perioden 17.11 17.12. Utført av Kjeleforeningen og Metlab. (8) P.g.a. planlagt test av posefilter under garantimålinger er måleverdi rengass med inngående rågassverdi lik 53 mg/ Nm 3 valgt som mest representativ for normal drift. (9) Gjennomsnitt 95 96. (1) Gjennomsnitt 92 96. (11) Oppgitt som TCCD I-TEF (international standard som iht. Metlab skiller seg ubetydelig fra Nordisk standard). Forbrenningsanlegg Også for forbrenningsanlegget har 22 vært preget av god drift. Noe av det gode resultatet skyldes at Bærum kommune, som er en av våre store kunder gjennom mange år, konkurranseutsatte sitt behov for gjenvinning av husholdningsavfall. FREVAR KF vant anbudet til daværende markedspris, og dette har medført betydelig økte inntekter for forbrenningsanlegget. Kr. pr. tonn 25 2 15 1 5 P risutvikling hush.avfall 94-2 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 FREVAR SLUTTBRUKER Tabellen viser prisutvikling på energigjenvinning av husholdningsavfall fra 1994 til 22 målt mot beregnet andel av renovasjonsavgiften som benyttes til samme formål. Sluttbehandlingsavgiften er holdt utenom. FREVARs andel av totalkostnadene har de siste 5 årene utgjort mellom 2 og 23% av prisen til sluttbruker, og andelen er synkende i forhold til de tidligste årene i perioden. Sykehusforbrenningsanlegg Sykehusforbrenningsanlegget har eget driftsstyre, med medlemmer fra helseforetakene i de gamle garantifylkene. Anlegget har i 22 som i de senere år hatt god drift og gått med overskudd. Avfallshåndtering Den avgiftsfinansierte delen av avfallshåndteringen, som er husholdningenes leveranse av grovavfall, spesialavfall, hvitevarer etc. har historisk vært underdekket. Husholdningenes betaling ved levering (1-lappen), og tilskudd fra TD har ikke dekket de reelle kostnadene. For 22 utgjorde underdekningen ca. 2,38 mill. I tillegg til dette følger vi opp styrets vedtak om å spare på deponiarealer, slik at inntekter fra den forretningsmessige driften også blir begrenset. Sett på denne bakgrunn er et underskudd på 1,38 mill. akseptabelt. Gjennom budsjettforhandlinger legges det opp til at underdekningen på de avgiftsfinansierte områdene minskes år for år. Vannverk Vannverket har også i 22 hatt store utfordringer i forbindelse med dårlig råvannskvalitet, og generelle driftsproblemer. Årets underskudd er på 1.2 mill. kr., og merforbruket på kjemikalier alene er på 1,4 mill. kr. I tillegg har det vært merforbruk på for eksempel både elektrisitet og avløpsavgift, mens enkelte vedlikeholdsarbeider har blitt skjøvet på. Kr. pr. m 3 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Prisutvikling vann 94-2 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 FREVAR SLUTTBRUKER Tabellen viser prisutvikling for produksjon av drikkevann fra 1994 til 22 målt mot avgift til sluttbruker. FREVARs andel av totalkostnadene utgjør i gjennomsnitt 23% i hele perioden, og har vært stabil de siste 5 årene. Fellesadministrasjon Fellesadministrasjonen har i 22 bestått av teknisk stab, laboratorium, administrasjonsbygg, vektstasjon, merkantil avdeling, ledelse og avdeling for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Totalt sett har disse avdelingene i 22 hatt et mindreforbruk på ca. 1,1 mill. kr, noe som også har bidratt til driftsavdelingenes resultater. Disponering av overskudd Overskudd fra den forretningsmessige delen av foretaket, med unntak av sykehusforbrenningsanlegget, vil for 22 bli overført til Fredrikstad kommune for å styrke kommuneøkonomien. Den avgiftsfinansierte delen av foretaket drives etter selvkostprinsippet i en bestiller/utfører modell, hvor Teknisk Drift er bestiller og foretaket er utfører. Det er ønskelig for både bestiller og utfører at det opprettes fond for hvert avgiftsområde som begge parter kan buffre mot. Hensikten med dette er å holde avgiftsnivået mest mulig stabilt. Overskuddet fra renseanleggene avsettes til avgiftsregulerende fond for avløpsrensing. Underskuddet på vannverket føres mot avgiftsregulerende fond for vannforsyning, for inndekning innen tre år. Deler av overskuddet fra forbrenningsanlegget benyttes til å dekke inn underskuddet til avfallshåndteringen, og det resterende overføres til avgiftsregulerende fond for renovasjon. 15
A V F A L L / E N E R G I MERKANTIL AVDELING 14 Driftsstøtte Regnskap og økonomi Regnskapsfunksjonen har i 22 vært preget av omskiftninger på personalsiden. På regnskapsføringssiden har året vært preget av opplæring, men avdelingen har ellers blitt styrket med en controller. Dette medfører økt innsats på bl.a. budsjettering og oppfølging av budsjettene, noe som har medført en heving av servicenivået overfor driftsavdelingene. Vekt Vektprosjektet som innebærer ombygging av vektstasjon, ny vekt, nytt vektsystem og omlegging av trafikkavviklingen på området, er igangsatt i løpet av året, og vil bli ferdigstilt i 23. Når prosjektet er ferdig vil vi yte bedre service i forbindelse med kundemottak. Kantina Kantina har i 22 befestet sin stilling som samlingspunkt og viktig HMS-faktor. I tillegg til egne ansatte benytter også enkelte ansatte i TD renovasjon seg av kantina på FREVAR. Kontorstøtte FREVAR KF er en organisasjon i stadig utvikling, og dette gjelder også innenfor de merkantile støttefunksjonene. Vi har foretatt en omfordeling av arbeidsoppgaver for å få en mest mulig strømlinjeformet organisasjon. Det mest omfattende som har hendt er at vi pr. 1.5.2 tok i bruk kommunens sak-arkiv-system (ForumWinSak). Dette har medført store endringer i hverdagen til både merkantilt personell og andre saksbehandlere. Mange utfordringer gjenstår på dette området ennå, men vi anser på sikt at dette vil bidra til en mer profesjonell arkiv- og saksbehandlingsfunksjon. Administrasjonsbygg Det ble i 22 vedtatt å innrede deler av annen etasje i den nye administrasjonsfløyen. Fire kontorer sto ferdig i desember, og er tatt i bruk av Driftsassistansen for Østfold (DaØ). Forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 22 er satt opp under denne forutsetningen. Regnskapet er avlagt og revidert iht. Regnskapsloven. Også 22 har vært et økonomisk godt år for foretaket, og det regnskapsmessige resultatet fordeler seg på driftsavdelingene på følgende måte: Anlegg Regnskapsmessig Herav resultat fra avgiftsfinansiert del av foretaket resultat Renseanlegget 366.167,59 366.167,59 Forbrennings-anlegget 5.868.652,88 1.467.163,22 Avfallshåndtering -1.381.674,16-1.381.674,16 Vannverket -1.245.673,33-1.245.673,33 Sykehusforbrenningsanlegget 397.39,79, Totalt 4.4.512,77-794.16,68 Renseanlegg Renseanlegget lå i begynnelsen av året an til å gå i balanse eller med et lite underskudd. I løpet av året har gode driftsforhold og nitid budsjettoppfølging bidratt til at anlegget går med kr. 366.167,59 i overskudd. Kr. pr. m 3 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2, - P risutvikling avløpsrensing 94-2 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 FREVAR SLUTTBRUKER Tabellen viser prisutvikling på avløpsrensing fra 1994 til 22 målt mot pris til sluttbruker. FREVARs pris omfatter drift av prosessanlegg, og har i de siste 5 årene utgjort fra 15 til 19% av prisen til sluttbruker. Andelen er synkende i forhold til de tidligste årene i perioden. Miljøstandard Anlegget har som tidligere år, også i år en meget høy miljøstandard. Rensetrinnene har hatt stabil drift gjennom året, og den kontinuerlige målingen og overvåkingen av viktige utslippsparametere sørger for dette. De årlige konsesjonsmålingene ble utført 12.-13. juni av METLAB miljø AB. FRE- VAR har, som trolig det første anlegget i Norge, gått inn på en ordning hvor tilsynsmyndighet bestemmer tidspunktet for konsesjonsmåling. Målingene bekreftet at samtlige verdier var godt innenfor gjeldende grenseverdier, og med unntak for NO x viser målingene også at alle verdier er innenfor grenseverdiene gitt i det nye Anlegget mottar avfall fra helseforetak spredt over hele Sør-Norge. Avfallet kommer blant annet fra: - Østfold - Vestfold - Buskerud - Oslo - Aust Agder - Vest Agder - Rogaland - Telemark - Trøndelag Det ble forbrent 842 tonn sykehusavfall i SYFAanlegget i 22. Dette er en økning på 34 tonn sammenlignet med 21. Garantisykehusene leverte ca 652,37 tonn. Resten ble levert etter avtale med andre sykehus i Sør-Norge. I henhold til konsesjon er det tillatt å forbrenne 12 tonn per år. EU-direktivet. De nye verdiene blir implementert for FREVAR fra 23, da fornyet konsesjon gitt av Fylkesmannens Miljøvernavdeling blir gjort gjeldene. DESTRUKSJON AV RISIKOAVFALL (SYFA) Risikoavfall fra sykehus 11 Resultat 22 er det første året som kommunalt foretak. FREVAR KF er en sammensatt bedrift hvor deler av driften drives forretningsmessig, samtidig som den delen av foretaket som er avgiftsfinansiert drives etter selvkostprinsippet. Hvilke deler av foretaket som skal drives forretningsmessig er spesifisert i stiftelsesgrunnlaget til foretaket. Driften på SYFA har også i 22 vært god og stabil uten store vedlikeholdsavbrudd. Til tross for dette er det et merkbart behov for ettersyn og vedlikehold i periodene når anlegget ikke driftes. VETEK er nå innarbeidet, og er i daglig bruk som et preventivt vedlikeholdssystem. VETEK er et driftsog vedlikeholdsprogram (dataprogram). Operatørene er delaktig i utbygging av systemet og benytter det i daglig vedlikehold.
A V F A L L / E N E R G I A V F A L L / E N E R G I AVFALLSHÅNDTERING Avdelingen for avfallshåndtering har ansvaret for forbehandling av avfallet (sortering, ev. balling/ mellomlagring og bioceller), drift av gjenvinningsstasjonen inkludert innsamlingen av spesialavfall fra miljøstasjonene (Skvetten) og deponi, samt håndteringen av restprodukter fra forbrenningsanlegget. Det ble i 22 behandlet totalt 87 949 tonn avfal fra husholdningene. Dette omfatter avfall fra mellomlager til energigjenvinning, gjenvinnings stasjonen og spesialavfall. 9 8 7 6 68231 72624 74584 78 118 12 Mellomlager/deponi 22 ble det mottatt 58 584 tonn ( 48 512 tonn i 21) til behandling på deponiområdet. Kun 6965 tonn ble lagt i deponi. Rene masser og sortert forbrenningsslagg ble benyttet som dekkmasser/anleggsmateriale. Avløpslammet ble distribuert til bønder, inngikk i produksjon av jordblandinger samt til grønt-arealer i Fredrikstad kommune. Øvrig avfall ble mellomlagret i biocelle og ballelager. Økningen fra 21 skyldes i hovedsak større mottak av fyllmasse, som benyttes som anleggsmateriale til moloen i Gansrødbukta. Behandlet avfall Som i 21 er endringen av mengde mottatt fyllmasse en faktor som virker på totalt mottatt avfall. Det meste av fyllmassen er benyttet til oppfylling av molo i forbindelse med planlagt fyllplass 6 (fremtidig utvidelsesområde). Mellomlagrede avfallsballer (husholdningsavfall til energigjenvinning) Mer behandlet husholdningsavfall i 22 skyldes i stor grad avfall fra mellomlager til energigjenvinning. Behandlet avfall fra næring er redusert med ca 4 tonn i 22. Storbrann på deponiområdet Den største avvikshendelsen på mange år inntraff tidlig om morgenen den 22. august. Det begynte å brenne i mellomlageret for trevirke på ca 2 tonn og brannen varte i 2 døgn. Mellomlageret besto av utsortert rent trevirke til bruk for kompostering og annet internt bruk. Fredrikstad Brannvesen ledet slukningsarbeidet og det ble opprettet et tett samarbeid med personell fra Sivilforsvaret, Ødegaard Gjenvinning og FREVAR. Det antas at brannen oppsto pga. selvantenning. Hendelsen ble rapportert til Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Østfold. 5 4 3 2 1 2624 19155 Fyllmasser 6342 2 814 Gjenvinningsstasjon for grovavfall fra husholdningene Gjenvinningsstasjonen mottok 9 83 tonn grovavfall (inkl. spesialavfall) fra husholdningene i 22. Dette er inkludert 739 tonn utsorterte metaller fra slagg/ bunnaske fra energigjenvinning (ny ordning, ikke med tidligere år). Gjenvinningsstasjonen mellomlagrer spesialavfall og sorterer papp, papir, flasker, konserveringsglass (hvitt og farget), jern, metaller, elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall), hvitevarer, møbler, annet brennbart avfall og ikke brennbart avfall. 12 836 6531 884 8 297 Avløpsslam Fordeling av avfallstyper og år. 1434 13563 13687 13 595 Slagg/aske 164 29 136 168 Spesialavfall 839 837 88 842 Risikoavfall Næringsavfall 1544 16235 12652 8 353 Hush.avfall Grovavfall fra husholdn. 85 7577 636 9 663 Sortering av slagg og metaller 1999 2 21 22 I 22 ble det produsert 12 354 tonn slagg, som tilsvarer en slaggprosent på ca. 15,8% av forbrent avfall. Av dette ble 739 tonn jernskrap siktet ut og sendt til Normet Metal Group for gjenvinning. Slaggen er ellers brukt til veier, behandlingsplasser og grunnarbeider på avfallsdeponiet og ellers på FRE- VARs områder på Øra. For å øke gjenvinningsgraden ytterligere har FREVAR nå inngått avtale med Olav Ødegaard og Norsk Metallgjenvinning om sortering av jernskrap. 13 9 8 78284 1 7 8 6 5 4 3 46533 tonn/år 6 4 Gjenvinning Deponi Energigjenvinning 2 1 Energigjenvinning Behandlet avfall 22 842 214 2439 2647 Destruksjon risikoavfall Sortert/ utsortert Biocelle/ mellomlager Balletering til energigjv. Mellomlager gjenbruk 6965 Deponi 2 9756 1999 8499 2 Fordeling av avfallstyper levert til gjenvinningsstasjonen siste 4 år. total mengde og år 8386 21 983 22