ØSTFOLDKORN STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Østfoldkorn Rapporttype Støyutredning 2018-03-23 ØSTFOLDKORN STØYUTREDNING

2-(15) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 13500026950 Oppdragsnavn: Østfoldkorn - støyutredning Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Østfoldkorn Støyutredning.docx Revisjon 00 Dato 2018-03-23 Utarbeidet av Kristian Wien Kontrollert av Vegard Wøllo Godkjent av Kristian Wien Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

STØYUTREDNING 3 (15) INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. DEFINISJONER... 5 3. MYNDIGHETSKRAV... 6 3.1 T-1442... 6 3.1.1 Generelt... 6 3.1.2 Kriterier for soneinndeling... 6 3.1.3 Støykrav for eksisterende virksomhet... 7 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 8 4.1 Metode for å tilfredsstille støykrav... 8 4.2 Driftstider og støykilder... 8 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 9 5. RESULTATER... 11 5.1 Nåværende drift, august - oktober... 11 5.2 Fremtidig drift etter utvidelse av virksomhet, august oktober... 12 6. VURDERING... 13 6.1 Usikkerhet... 13 6.2 Driftstider og støykilder... 13 6.3 Overholdelse av krav... 13 7. APPENDIKS A... 14 7.1 Miljø... 14 7.2 Støy en kort innføring... 14 FIGUROVERSIKT Figur 1 Flyfoto av situasjonsområde... 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 Figur 3 Støysonekart og fasadenivåer L den, beregningshøyde 4 meter. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 55 db og rød sone L den 65 db.... 11 Figur 4 Støysonekart og fasadenivåer L den, beregningshøyde 4 meter. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 55 db og rød sone L den 65 db.... 12 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 7 Tabell 3 Beskrivelse av støykilder med lydeffektnivå og driftstider i perioden august - oktober... 8 Tabell 4 Beskrivelse av støykilder med lydeffektnivå og driftstider i perioden august oktober, etter utvidelse av virksomhet... 9 Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 10 Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt.... 14 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart L den-nivå. Nåværende drift. Beregningshøyde 4 m over terreng. Vedlegg 2: Støysonekart L den-nivå. Drift etter utvidelse. Beregningshøyde 4 m over terreng.

4-(15) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING har på oppdrag fra Østfoldkorn utført en støyutredning av deres virksomhet ved Alvim havn. Dette i forbindelse med reguleringsplanen for utvidelse av virksomheten med flere kornsiloer. Støyutredningen er gjennomført etter T-1442/2012, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Figur 1 Flyfoto av situasjonsområde

STØYUTREDNING 5 (15) 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L e (L evening) A-veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra 19-23. L p,aeq,t L AFmax Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Impulslyd Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter.

6-(15) STØYUTREDNING 3. MYNDIGHETSKRAV 3.1 T-1442 3.1.1 Generelt I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper". Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (M- 128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK07, TEK10, TEK17] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 3.1.2 Kriterier for soneinndeling T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

STØYUTREDNING 7 (15) I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Ved planlegging av ny støyende virksomhet gjelder grenseverdier som angitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T-1442. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Øvrig industri Uten impulslyd: Lden 55 db Levening 50 db Med impulslyd: Lden 50 db Levening 45 db Uten impulslyd: lørdag: Lden 50 db søndag: Lden 45 db Med impulslyd: lørdag: Lden 45 db søndag: Lden 40 db Lnight 45 db LAF,max 60 db Uten impulslyd: Lden 65 db Levening 60 db Med impulslyd: Lden 60 db Levening 55 db Uten impulslyd: lørdag: Lden 60 db søndag: Lden 55 db Med impulslyd: lørdag: Lden 55 db søndag: Lden 50 db Lnight 55 db LAF,max 80 db L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Midlingstid for ekvivalentnivåer beregnes i kategorien «øvrig industri» som døgnmiddelverdier og ikke årsmiddelverdier på grunn av variasjon i driftsmønster. Det beregnes årsmiddelverdier ved helkontinuerlig drift. For «øvrig industri» skal det legges til grunn den «verste dagen». Vi regner ikke gjenvinngsanlegget som industri med impulslyder og derfor skjerpes ikke grenseverdiene, med henvisning til Tabell 2. 3.1.3 Støykrav for eksisterende virksomhet Ved utvidelse av støyende virksomhet, som er tilfelle i dette prosjektet, sier T-1442 at en økning på mer enn 3 db bør unngås. Det bør særlig unngås at utvidelsen medfører overskridelser av støykrav gitt i Tabell 2. Dersom området allerede er i gul eller rød støysone bør ikke bebyggelse med støyfølsomt bruksformål bli utsatt for høyere sumstøynivå og/eller vesentlig høyere maksimalnivåer enn tidligere.

8-(15) STØYUTREDNING 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Metode for å tilfredsstille støykrav For å overholde støykravene som beskrives i 3.1.3, vil det være et mål at nye støykilder kun skal bidra til en marginal økning av det samlede støynivået fra anlegget. Ettersom maskiner og utstyr som skal brukes ennå ikke er bestilt, er det mulig å spesifisere et tillatt støyemisjonsnivå fra støykilder og få dette inn i bestillingen. Støyberegninger utføres ved å kombinere eksisterende støykilder med de nye støykildene og prøve seg fram til et nivå hvor de nye ikke bidrar til å øke totalstøyen. 4.2 Driftstider og støykilder Det er tidligere utført en støykartlegging av Østfoldkorn sammen med andre støyende virksomheter ved Alvim havn 1. Opplysninger om støynivåer og driftsforhold på eksisterende utstyr er hentet derfra. Antatte driftstider etter utvidelsen av virksomheten er gitt av driver ved Østfoldkorn. Driften ved Østfoldkorn er sesongbetont og kan deles inn i to perioder i løpet av året. August oktober er det innlevering av korn, resten av året utskiping. Tørkevifter som går i perioden ved innlevering av korn er dominerende støykilder ved anlegget. Ettersom verste dag skal legges til grunn for denne type industri vil dermed driften i august oktober benyttes i videre beregninger. Tabell 3 viser driften ved nåværende situasjon, mens tabell 4 viser driften etter utvidelse. Tabell 3 Beskrivelse av støykilder med lydeffektnivå og driftstider i perioden august - oktober Kildetype Lydeffektnivå Lw (dba) Dag 07-19 Driftstid timer / hendelser Kveld 19-23 Natt 23-07 Kommentar Kornbåt 101 6 4 0 Lossing / lasting Lastebil / traktor 101 Tørkevifter - kornsilo 110 (opp) 108 (sør) 108 (sørøst) 10 pr time 5 pr time 2 pr time 12 4 8 Punktkilde i bevegelse. Regner 30 sek kjøretid pr hendelse. 7 aksialvifter for avkast. Driftes i perioden august oktober Vifter filterhus - kornsilo 98 (rist sør) 12 4 8 8 sentrifugalvifter inne i filterhus. 1 «Støykartlegging T-1442 Alvim havn», Brekke & Strand (2013)

STØYUTREDNING 9 (15) Tabell 4 Beskrivelse av støykilder med lydeffektnivå og driftstider i perioden august oktober, etter utvidelse av virksomhet Kildetype Lydeffektnivå Lw (dba) Dag 19 Driftstid timer / hendelser Kveld 19-23 Natt Kommentar Kornbåt 101 6 4 0 Lossing / lasting Lastebil / traktor Tørkevifter - kornsilo 101 110 (opp) 108 (sør) 108 (sørøst) 12 pr time 7 pr time 07-23- 07 Ingen 12 4 8 Punktkilde i bevegelse. Regner 30 sek kjøretid pr hendelse. 7 aksialvifter for avkast. Driftes i perioden august oktober Vifter filterhus - kornsilo Tørkevifter kornsilo NY 99 (rist sør) 94 (sør) 12 4 8 10 sentrifugalvifter inne i filterhus. 2 ekstra vifter som følge av utvidelse. Forutsetter at disse støyer like mye som eksisterende. 12 4 8 4 vifter på ny korntørke. Samlet lydeffektnivå L w bør ikke overstige 94 db. Dette tilsvarer et lyddtrykknivå L pa@1m på 80 db per vifte. 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold nordisk beregningsmetode for industristøy. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er beregnet med 3. ordens refleksjoner. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.4. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 6.

10-(15) STØYUTREDNING Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 4 m 5 x 5 m Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område.

STØYUTREDNING 11 (15) 5. RESULTATER Støysonekart er vist med beregningshøyde 4 m over terreng. Det er benyttet grenseverdier for øvrig industri (T-1442) i alle støysonekart. Se vedlegg 1-2 for fullstendige støysonekart med tegnforklaring. 5.1 Nåværende drift, august - oktober Figur 3 Støysonekart og fasadenivåer Lden, beregningshøyde 4 meter. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden 55 db og rød sone Lden 65 db. Støysonekart er beregnet ut i fra driftstidene listet i tabell 3. Støyberegningene viser at driften som foregår på høsten gir overskridelser av støykrav for nærmeste naboer med støyfølsomt bruksformål. De nærmeste boligene har fasadenivåer på L den 57-59 db, som er 2-4 db over nedre grenseverdi.

12-(15) STØYUTREDNING 5.2 Fremtidig drift etter utvidelse av virksomhet, august oktober Figur 4 Støysonekart og fasadenivåer Lden, beregningshøyde 4 meter. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone Lden 55 db og rød sone Lden 65 db. Støysonekart er beregnet ut i fra driftstidene listet i tabell 4. Støyutbredelsen for fremtid situasjon viser ingen økning av fasadenivåer hos nærmeste naboer.

STØYUTREDNING 13 (15) 6. VURDERING 6.1 Usikkerhet Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som blant annet: Lydnivåer fra støykilder er basert på erfaringstall og ikke faktiske målte nivåer Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 500 Hz og ikke ved hele frekvensspekteret), da mer presis kildedata ikke foreligger Driftsituasjonen og utnyttelsesgrad 6.2 Driftstider og støykilder I støyberegningene er det lagt til grunn driften i august oktober, da dette representerer situasjonenen med mest støy. Verste støykilde er tørkeviftene, og i denne perioden vil de gå kontinuerlig dag og natt. Med introduksjon av en ny korntørke og et par nye vifter i filterhus, vil dette ikke bidra til å øke totalstøyen fra virksomheten dersom støynivå fra disse kildene overholder følgende krav: Sentrifugalvifter i filterhus: tilsvarende eller lavere støynivå som eksisterende vifter Tørkevifter: Samlet lydeffektnivå bør ikke overstige L w 94 db. I denne vurderingen forutsettes 4 vifter på ny korntørke. Dette tilsvarer et lyddtrykknivå L pa ved 1m på 80 db per vifte og er i tråd med det en mulig leverandør har spesifisert for sitt utstyr. Med de antatte støynivåer på L w 108-110 db fra nåværende tørkevifter, vil støynivået fra nye vifter bidra marginalt i sammenligning, forutsatt spesifiserte nivåer. Det er også slik at en demping på omtrent 10 db fra eksisterende tørkevifter ikke medfører at nye tørkevifter bidrar stort til totalstøyen. Følgende regneeksempel viser dette: L w 100 db + L w 94 db = L w 101 db 1 db høyere støynivå, som vist i dette eksempelet, er innenfor det som er akseptert økning ved utvidelse av virksomheten, jamfør kapittel 3.1.3. Hvis det viser seg at støynivåer fra eksisterende tørkevifter er noe lavere enn forutsatt i denne støyberegningen, har man likevel mye å gå på før nye tørkevifter bidrar betydelig til totalstøyen. 6.3 Overholdelse av krav Som beskrevet i forrige avsnitt og vist i figur 3 og 4, vil den nye støysituasjonen etter utvidelse av virksomheten bidra til neglisjerbar økning av støy, gitt spesifiserte støynivåer. Dermed kan det forventes at krav beskrevet i T-1442 (og gjengitt i kapittel 3.1.3), vedrørende utvidelse av støyende virksomhet, overholdes.

14-(15) STØYUTREDNING 7. APPENDIKS A 7.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 7.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 6. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2 http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/stoy/

STØYUTREDNING 15 (15) VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART L DEN-NIVÅ. NÅVÆRENDE DRIFT. BEREGNINGSHØYDE 4 M OVER TERRENG. VEDLEGG 2: STØYSONEKART L DEN-NIVÅ. DRIFT ETTER UTVIDELSE. BEREGNINGSHØYDE 4 M OVER TERRENG. Ramboll

Østfoldkorn Drift august - oktober, nåværende situasjon Dato: 20.03.2018 Oppdragsnummer: 1350026950 58 Egenskap Refleksjoner: Støysonekart Punktberegninger Refleksjonstap Beregningshøyde Oppløsning Etasjehøyde Støykilde Beregningsår Verdi - 1 3 1 db (bygninger) 4 meter 5 x 5 m 2,8 m Industri Nåværende drift L den db(a) 55 <= <65 65 <= Tegn og symboler Terreng Eksisterende bebyggelse Østfoldkorn Punktkilde Arealkilde Linjekilde Fasadenivåer (Lden) 59 58 57 Målestokk 1:3200 0 15 30 60 90 120 150 m

Østfoldkorn Drift august - oktober, etter utvidelse av virksomhet Dato: 20.03.2018 Oppdragsnummer: 1350026950 58 Egenskap Refleksjoner: Støysonekart Punktberegninger Refleksjonstap Beregningshøyde Oppløsning Etasjehøyde Støykilde Beregningsår Verdi - 1 3 1 db (bygninger) 4 meter 5 x 5 m 2,8 m Industri Nåværende drift L den db(a) 55 <= <65 65 <= Tegn og symboler Terreng Eksisterende bebyggelse Østfoldkorn Punktkilde Arealkilde Linjekilde Fasadenivåer (Lden) 59 58 57 Målestokk 1:3200 0 15 30 60 90 120 150 m