Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter

Like dokumenter
Beskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker

Gransnutebiller i Rogaland?

Rapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1. høst

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018

Sluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis)

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

M o T T A T T HEL_ILE 1

Økende antall, avtakende vekst

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Drepte i vegtrafikken

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Drepte i vegtrafikken

KVALITET OG UTFORDRINGER

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Kolumnetittel

Ordførertilfredshet Norge 2014

2 kvartal 2013 aksjestatestikk: Antall menn som eier aksjer: Til en samlet verdi: 48,7 mrd

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Ulikhet og fattigdom blant barn og unge. Torodd Hauger Østfold analyse

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Drepte i vegtrafikken

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Om tabellene. Januar 2018

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018.

Alder og utviklingstrinn

Aksjestatistikk Andre kvartal Første kvartal 2018 Statistikk privatpersoner som eier aksjer. Første kvartal 2018 STATISTIKK NORDMENN OG AKSJER

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Drepte i vegtrafikken

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Supplerende tildelingsbrev

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN

Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer

HOTELLÅRET 2017 MARKEDSRAPPORT FRA NORSK HOTELLRÅDGIVNIG.

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet stiller kr ,- til råde i 2016 over vårt kapittel 500 post 21. Midlane må nyttast i år.

Læringsnettverk for kommuner. 1 nasjonalt, 11 regionale + Tønsberg. Totalt 81 LN

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Arkivstatistikken og bruken av denne i Arkivverkets tilsynsarbeid. Norsk Arkivråd 14/3 2019

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer

Tredje kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra

Nytt fra rovdyrforvaltninga og planer for uttak før beitesesongen 2015

Drepte i vegtrafikken

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

Regjeringskvartalet. Utøya. Spørreundersøkelsen familie og venner = tusener av berørte mennesker.

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I RAPPORTEN

MEF-analyse. 3. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer

Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Transkript:

Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter 215-218 Resultater etter to eller en sesong, februar 218 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO

Foto: Erik Karlsson, SLU Gransnutebiller Foto: AVV

Gransnutebiller Skaper problemer i hele Europa Kjent problem helt fra 185-tallet Lukter seg fram til ferske stubber (helst furu) Man har prøvd feller for å redusere bestanden 1 milliard bartrær plantes per år i Europa Uten beskyttelse: 14 millioner tap/år i EU Diverse insekticider er brukt opp gjennom tidene (inkl. DDT, pyretroider, neonikotinoider: og Imprid Skog) Mange ønsker alternativer til insekticider

Hellqvist & Nordlander, SLU, www.snytbagge.se

som beskyttelse EU-prosjekt 212-215: Bygge maskin Mange partnere, inkl. SLU Hvor mye voks tåler plantene?

Ulike tykkelser og høyder av voks Effekter av, 1, 2 og 3 lag med det høyeste vokslaget (2 cm) på tre plantehøyder Små planter Medium planter Høye planter Ikke 1 2 3 voks lag lag lag Vi studerte også fem andre høyder av voks UiO 213, foto: AVV

som beskyttelse EU-prosjekt 212-215: Bygge maskin Mange partnere, inkl. SLU Hvor mye voks tåler plantene? Hvor lite kan man ha på og allikevel hemme billene? Resultat: Maskin finnes nå på Biri 6 % av plantens høyde kan dekkes Tykkelsen må være,9 mm eller mer

To feltforsøk med «ideell» voksing 1: I Vestfold 2: I 9 fylker Begge forsøk: God kjøling etter voksing God tykkelse Tre typer planter: (+ svenske med Conniflex) UiO 213, foto: AVV

Målene Sammenligne effekten av beskyttelsesmetoder mot gransnutebiller, voks (Ekovax), Conniflex er: uten beskyttelse Indikasjon på om det er mye aktivitet av biller Teste voksen i ulike miljøer ing utført etter alle kunstens regler Østfold 217, foto: AVV

% planter Samarbeid med NIBIO % planter Vestfold 1 % 9 % 1. høst 1 % 9 % 2. høst 8 % 8 % 7 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Bort/annen årsak

Ni felter spredt i Sør-Norge Rykkjem Steinkjer Meldal Redalen Nord-Odal Årdal Lierskogen Rakkestad Farsund Frøsonekart, Statens kartverk

Toppskuddhøyde (cm) Toppskudd (cm) Toppskuddhøyde (cm) Tilvekst av levende planter Oftest er det ikke signifikant forskjell mellom de tre plantetypene; kontroll, og Ekovax. I noen felter vokste -behandlede best av de tre. De svenske kontrollene vokste enda mer i høyden i alle tre felt med svenske planter. Tilvekst i 2. sesong varierte, som i 1. sesong Lierskogen Buskerud, 1. høst 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Ekovax 12 Meldal Sør-Trøndelag 1. høst 2. høst 12 Redalen Oppland, 1. høst 1 1 8 8 6 4 2 Ekovax 6 4 2 Ekovax Svensk kontroll Conniflex

Skadegrad (-5) grunnet biller Skadegrad (-5) grunnet biller Skadeskår (-5) Skadeskår, grunnet gransnutebille 5 4 3 2 1 Redalen, Oppland, 1. høst Svensk kontroll 5 4 3 2 1 Meldal, Sør-Trøndelag, 1. høst Conniflex : Ingen skader 1: Ubetydelige skader 2: Noe skadd 3: Alvorlig skadd 4: Livstruende/ringbarket 5: Død 5 4 3 2 1 Meldal, Sør-Trøndelag, 2. høst Skadeskår på kontrollplantene sier noe om hvor hardt billeangrep det var i feltet. De svenske plantene (Conniflex) har egne kontrollplanter.

Skadeskår på kontrollene (-5) Skadeskår på kontrollene 1. høst 5 4 3 2 1 Feltene er organisert etter synkende verdi på snittet av skadeskår på kontrollplantene. Effekt av beskyttelsesmetodene skal gi lavere skadeskår enn kontrollene.

% reduksjon i skadeskår Reduksjon i skadeskår v.h.a. beskyttelsene 1. høst 1 9 8 Ekovax 7 Conniflex 56 % 91 % 76 % 6 5 4 3 2 1 Feltene er organisert etter snittet av skadeskår på kontrollplanter. Figuren viser % reduksjon i skadeskår i forhold til skår på kontrollplantene. 1 % reduksjon: plantene er fullstendig beskyttet, og fikk ingen skader. 8 % reduksjon: plantene har fått skadeskår på 2 % av det kontrollplantene fikk.

Skader og skjebner, to sesonger : Ingen skader 1: Ubetydelige skader 2: Noe skadd 3: Alvorlig skadd 4: Livstruende/ringbarket 5: Død 1 Skadekategori Meldal 1. høst 1 Skadekategori Meldal 2. høst 9 9 8 8 7 6 5 7 6 5 4 4 3 2 3 2 1 1 Skadekategori 3: Alvorlig skadd, kan overleve.

Skadekategori første sesong Møre og Romsdal Hedmark Sør-Trøndelag 1 1 1 8 8 8 6 4 2, 34,7 64,6 6 4 2 14,9 54,6 95, 13,1 6,2 Svensk Conniflex kontroll 6 4 2 24,7 59, 89,7 Buskerud Østfold Vest-Agder 1 1 1 8 8 8 6 4 2 28, 63,3 91, 6 4 2 29,2 8, 9,9 35,2 53, Svensk Conniflex kontroll 6 4 2 39, 62, 92, Oppland Rogaland Nord-Trøndelag 1 8 6 4 2 53,6 71, 94, 43,6 72,1 Svensk Conniflex kontroll 1 8 6 4 2 61,5 8, 93, 1 8 6 4 2 96, 98, 97, Borte/andre årsaker

Trender etter 1. sesong i 9 fylker planter klarte seg dårligst hjalp mot billegnag (Ekovax) hjalp enda bedre mot billegnag Conniflex hadde stor andel planter som døde av en annen grunn enn billegnag. Fokusere på planter med god beskyttelse (skår -1) eller planter som kan overleve (skår -3)

Andel planter (%) Andel planter (%) God beskyttelse og overlevelse Snittverdier etter første sesong i 9 fylker 1 1 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Ekovax Svensk kontroll Conniflex Ekovax Svensk kontroll Conniflex Vil overleve Andel planter med ubetydelige/ingen skader er høyest for voksede planter. Andel planter som kan overleve (skadekategori -3) er jevngod for -behandlede og voksede.

Skadegrad (-5) grunnet biller Skadekategori etter to sesonger 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Skadekategori Steinkjer 1. høst Ekovax Borte/andre årsaker Ekovax har beskyttende effekt 2. sesong. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Skadekategori Steinkjer 2. høst Ekovax Billeskader Steinkjer 2, 1,5 1, 1. høst 2. høst Borte/andre årsaker,5, Ekovax

Skadegrad (-5) grunnet biller Skadekategori etter to sesonger Skadekategori Meldal 1. høst Skadekategori Meldal 2. høst 1 1 9 9 8 8 7 6 5 7 6 5 4 3 2 4 3 2 1 1 Ekovax Ekovax Både og Ekovax har beskyttende effekt totalt sett etter 2. sesong. Bare Ekovax ga økt overlevelse i 2. sesong. 5 4 3 Billeskader Meldal 1. høst 2. høst 2 1 Ekovax

Vi får mer kunnskap om 2. sesong neste år Takk til: Aud B. Eriksen (UiO) Inger Fløistad (NIBIO) Kjersti Holt Hanssen (NIBIO) Skogtiltaksfondet Skogeierforbundet Skogplanter Østnorge Rykkjem 217, foto: AVV Norsk Wax Fylkesmannen i 9 fylker og deres hjelpere Vest-Agder: Una Glende Janson, Rogaland: Elisabeth Schmidt, Østfold: Bård Skrøvset, Buskerud: Per Olav Granheim, Hedmark: Fredrik Haug, Oppland: Bernt Magne Eidal og Anne Mæhlum, Møre og Romsdal: Odd Løset og Tarald Torshov, Sør-Trøndelag: Gaute Arnekleiv og Hans Brede, Nord-Trøndelag: Rune Saursaunet, Reidun Gomo og Arne Rannem.

Skadekategori første sesong Møre og Romsdal Hedmark Sør-Trøndelag 1 1 1 8 8 8 6 4 2, 34,7 64,6 6 4 2 14,9 54,6 95, 13,1 6,2 Svensk Conniflex kontroll 6 4 2 24,7 59, 89,7 Buskerud Østfold Vest-Agder 1 1 1 8 8 8 6 4 2 28, 63,3 91, Ekovax 6 4 2 29,2 8, 9,9 35,2 53, Svensk Conniflex kontroll 6 4 2 39, 62, 92, Oppland Rogaland Nord-Trøndelag 1 8 6 4 2 53,6 71, 94, 43,6 72,1 Svensk Conniflex kontroll 1 8 6 4 2 61,5 8, 93, 1 8 6 4 2 96, 98, 97, Borte/andre årsaker

Vitalitet på voksede i feltet i Møre og Romsdal Er de voksede plantene mer utsatt enn de andre for død av annen årsak? - Eller er det bare fordi det er fler av dem som ikke er ødelagt av biller? Studerer bare de som hadde, 1, eller 2 i billeskader. Hva sier notatene om vitaliteten til disse plantene? Kan det ha skjedd noe i transporten? Felt Plantetype Sunnhet (1 er maks) Møre og Romsdal 9,7 ±,1 a 9,6 ±,1 a - Hedmark 9,9 ±,1 a 9,8 ±,1 a 9,7 ±,3 a Østfold 1, ±, a 9,7 ±,1 b 9,7 ±,1 b Foldvik 217, foto: AVV