Statusoppdatering for elvemusling i Hukenbekken og Askerelva 2018 Kim Abel m BioFokus-notat 2018-61 1
Ekstrakt BioFokus har i samarbeid med Asker kommune ved Tomas Westly kartlagt bestanden av elvemusling på utvalgte strekk i Askerelva og Hukenbekken. Dette er strekk som i hovedsak er mangelfullt eller ikke kartlagt tidligere. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra kartleggingene i 2017-2018 gjennomført av Kim Abel og Tomas Westly, samt forsøker å oppsummere resultatene fra andre undersøkelser som er gjort i samme vassdrag. Nøkkelord Akershus Asker kommune Askerelva Hukenbekken Elvemusling BioFokus-notat 2018-61 Tittel Statusoppdatering for elvemusling i Hukenbekken og Askerelva 2018 Forfatter Kim Abel Dato 20. november 2018 Antall sider 15 sider Refereres som Abel, K. 2018. Statusoppdatering for elvemusling i Hukenbekken og Askerelva 2018. BioFokus-notat 2018-61. ISBN 978-82-8209-693-5. Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Asker kommune Omslag Tomas Westly fra Asker kommune leter etter elvemusling i Askerelva. Foto: Kim Abel. ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-693-5 Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no 2
Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 4 Metode... 4 Resultater... 5 Askerelva... 5 Hukenbekken... 7 Tilstand, trusler og tiltak... 9 Askerelva... 9 Hukenbekken... 11 Referanser... 14 3
Bakgrunn Det er de siste årene gjort flere undersøkelser i Asker med tanke på elvemusling, men de fleste har konsentrert innsatsen til begrensede deler av elvesystemene. Asker kommune ved Tomas Westly ønsket i den forbindelse en bedre oversikt over statusen til elvemusling i elvene. I 2017 fikk Asker kommune midler gjennom tilskuddsordningen for prioriterte arter til å kartlegge elvemusling i Asker, samt beskrivelse av tilstand, identifisering av trusler og gjennomføring og evt. nye forslag til tiltak. Prosjektet ble startet opp sommeren 2017 og ble utvidet til 2018 på grunn av ugunstige kartleggingsforhold i deler av 2017. Kartleggere var Kim Abel fra BioFokus og Tomas Westly fra Asker kommune og bekkene/elvene som ble kartlagt var Hukenbekken fra Solvang skole og opp til Hogstadvannet, samt Askerelva mellom Åbydammen og Bondivann, samt strekket fra gangbrua over elva til Asker kirke nord for Biterudveien og opp til Sagdammen. Alle strekkene er fra før mangelfullt, eller ikke kartlagt for elvemusling. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra kartleggingene i 2017-2018 gjennomført av Kim Abel og Tomas Westly, samt forsøker å oppsummere resultatene fra andre undersøkelser som er gjort i samme vassdrag. Metode Selve kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av vannkikkert. Undersøkelsene ble gjort på lav vannstand slik at elva stort sett er grundig gjennomsøkt. Det er ikke gjennomført søk i grus etter juvenile elvemuslinger og det er heller ikke gjort undersøkelser på laksefisk for å se etter larver på gjellene. Figur 1: Tomas Westly i Askerelva nedenfor Bondivann. 4
Resultater Figur 2: Oversikt over registrerte forekomster av elvemusling i Artskart og Artsobservasjoner pr. 20.11.2018. Figur 2 viser alle registreringer av elvemusling som ligger inne i Artskart pr. 20.11.2018. Rød stjerne viser levende eksemplarer, mens grønn stjerne viser funn av tomme skall. Dette inkluderer funnene gjort av Kim Abel og Tomas Westly i 2017 og 2018. I tillegg er det flere funn gjort av Jørn Enerud og Kjell Sandaas mellom idrettsbanen på Føyka og Biterudveien, men disse er foreløpig ikke lagt inn i Artskart. Askerelva Ifølge elvemuslingbasen skal det ha vært funnet levende eksemplarer av elvemusling i elvas nedre del i 1930-1940. I 1955 ble det kun funnet tomme skall og i 1988 ble det ikke funnet noen skall i det hele tatt. Jørn Enerud (pers med) skal ha funnet biter av skall langs dette strekket de senere årene. Det er da rimelig å anta at bestanden er 5
utdødd. I 2018 gjennomsøkte Kim Abel og Tomas Westly strekket fra Åbydammen og opp til Bondivann. Ingen levende elvemuslinger ble funnet. Flere biter av muslingskall ble funnet i dette strekket, men disse biten ble bestemt til andemusling og da trolig fra en større bestand av andemusling i strekkets øvre del mot Bondivann. Figur 3: Oversikt over Askerelvas nedre deler fra Bondivann og ut til sjøen. Strekket fra Bondivann og opp til Biterudvegen er ikke undersøkt av Kim Abel og Tomas Westly, men det foreligger eldre data fra Artskart som viser at det er en bestand av elvemusling på dette strekket. Jørn Enerud og Kjell Sandaas har gjort undersøkelser på dette strekket i flere sammenhenger i de senere år, samt Håkon Gregersen fra Norconsult. I 2015 og 2016 ble det samlet inn levende elvemuslinger fra det samme strekket med tanke på oppformering i det nasjonale prosjektet «Storskala produksjon av elvemusling som bevaringstiltak» (Jørn Enerud pers med). Oppformeringsanlegget ligger på Austevoll i Hordaland. Ifølge Enerud ble det flyttet 22 muslinger i 2015 og 10 i 2016, totalt 32 muslinger. De første forsøkene på oppformering fra Askerelva har vært mislykkede. Etter oppformering er det planlagt at de innsamlede elvemuslingene skal settes tilbake. Jørn Enerud og Kjell Sandaas har den 17. og 19. juni 2016 kartlagt elvemusling mellom Hukenbekken og Solvangveien (ca. 30 meter) i forbindelse med planlagte utbedringer av vegen. De fant da 13 individer på mellom 63 og 78 mm. Alderen på muslingene ble vurdert til å være 20-30 år. Alle disse ble flyttet til en ny lokalitet med gode substrat- og vannføringsforhold, ca. 150 meter på oversiden av det planlagte inngrepet ved Biterudveien. Den 10.oktober 2017 var Jørn Enerud i Askerelva på strekket mellom Føyka og Biterudveien. Han fant 2 elvemuslinger ved Føyka og flere ovenfor Askerohlmen (Unn 6
Orstein pers med, Asker Elveforum). Elvemuslingene ble flyttet til et tryggere sted og med plan om å flytte de tilbake etter sluttføring av tiltak langs elven. Håkon Gregersen (Norconsult) har vært i nedkant av Føyka og registrert elvemusling i 2018 (Håkon Gregersen pers med). Det ble søkt etter elvemusling på alle aktuelle strekninger fra innløpskanal til Bondivann ved Maxbo, og opp til bekkekulvert (32 V 580254 6633199) den 8. august 2018. Det var relativt få områder som var aktuelle som habitat for elvemusling, men to strykstrekninger og et dypt stilleflytende parti var aktuelle. Det ble registrert en elvemusling på ca. 70 millimeter i det stilleflytende grunnpartiet på ca. 70 cm dybde (32 V 580249 6633171). Det var sparsomt med egnet substrat, og elva var tydelig påvirket av heterogen begroing. Det ble også registrert minst fem andemusling på strekningen. Strekket Biterudveien og opp til Sagdammen er oss bekjent ikke undersøkt tidligere med tanke på elvemusling. Den 12.06.2018 gikk Kim Abel og Tomas Westly hele dette strekket og fant to enslige individer på to forskjellige steder. På det første stedet ble det funnet en elvemusling på 7,7 cm. Det andre stedet hadde en tilsvarende stor elvemusling, men denne ble ikke tatt opp av substratet for måling. Hukenbekken Av eldre data foreligger det informasjon om elvemusling fra der Hogstadveien krysser bekken (figur 5). Det var Kjell Magne Olsen som i 2004 fant ett tomt skall av elvemusling der. Kim Abel og Tomas Westly fant ingen nye elvemuslinger i undersøkelsene i 2017 og 2018. Det ble imidlertid funnet flere andemuslinger i dette strekket, mer desto lenger opp i bekken en kom. I tillegg var det relativt mye edelkreps i bekken. Det er sannsynlig at bestanden av elvemusling i elva er utdødd. Figur 4: Hukenbekken har en bestand av edelkreps. 7
Figur 5: Oversikt over Hukenbekken og øvre del av Askerelva. 8
Tilstand, trusler og tiltak Askerelva Nedenfor Bondivann er det per dags dato ikke påvist noen eksisterende bestand av elvemusling. Det eneste stedet som har vist seg å ha en bestand av elvemusling pr 2018 er strekket mellom Bondivann og videre opp ca. 350 meter ovenfor gangbrua som strekker seg over Askerelva vest for Asker kirke. En elvestrekning på totalt 2,5 kilometer. Bestanden er imidlertid liten og svært sårbar. Både strekket mellom Åbydammen og Bondivann og de første 400 meterne ovenfor gangbrua til Asker kirke, samt mindre partier opp mot Sagdammen har egnet substrat for elvemusling. Imidlertid hadde spesielt de øvre 650 meterne mot Sagdammen mye groing av alger på steiner og partier med mye leire. Jørn Enerud og Kjell Sandås undersøkte i 2015 (Sandaas, K. og Enerud, J. 2015) den anadrome delen av Askerelva og konkluderte med at bestanden trolig er utdødd, men at elva tilsynelatende hadde egnede forhold for elvemusling. I 2017 gjennomførte NINA en redoksmåling ved fem målestasjoner i Askerelva (Magerøy 2018) og konkluderte med at Askerelva var lite egnet for overlevelse av små muslinglarver. Samtlige målepunkter ble lagt til strekket mellom Føyka og Biterudveien, men resultatene vil trolig være relevante for flere deler av Askerelva. Redoksmålinger bør imidlertid også gjennomføres i partiene ovenfor gangbrua over til Asker kirke. Følgende tekst er hentet fra rapporten til NINA. «Den generelt dårlige tilstanden i Askerelva kan sannsynligvis forklares gjennom næringstilførsel fra landbruksområdene oppstrøms, og punktkilder i bolig- og næringsområdene langs elven. I tillegg virket substratet nærmest sementert ved flere av stasjonene (pers. obs.). Dette kan tyde på at det er stor partikkeltilførsel til vassdraget. Dermed er tiltak nødvendige for å redusere både nærings- og partikkeltilførsel til elven for at den skal bli egnet for juvenil elvemusling igjen. I tillegg kan det være ønskelig å tilføre større steiner eller liknende til elvebunnen, da denne for det meste er svært ensartet. Større heterogenitet i substratet vil kunne endre sedimenteringsdynamikken og føre til økt variasjon i sedimentering i elven. Dermed kan enkelte områder blir mer egnet som habitat for juvenil musling og vertsfisk (ørret).» 9
Figur 6: Tomas Westly med elvemusling fra strekket ovenfor gangbrua til Asker kirke. Foto: Kim Abel. Figur 7: Tomas Westly leter etter elvemusling i Askerelva nedenfor Dondivann. Foto: Kim Abel. 10
Figur 8: Tomas Westly med andemusling fra partiene nedenfor Bondivann. Hukenbekken Det er i nyere tid kun funnet tomme skall av elvemusling i Hukenbekken. Tilstanden til bekken vurderes også til å være dårlig grunnet begroing av alger, men trolig også på grunn av uheldig regulering av vassdraget og endringer i nedbørsfeltet. Store deler av vassdraget tørker ut i nedbørsfattige perioder (figur 9 og figur 10) og de stedene som har igjen litt vann er gjerne stillestående kulper med hovedsakelig leire i bunnen. I disse partiene forekommer det noe andemusling i dag. Trolig skal det omfattende tiltak til for å gjøre bekken egnet for elvemusling igjen. 11
Figur 9: Uttørkede deler av Hukenbekken den 09.08.2018. Kun en liten strime med vann renner i høyre kant av bekken. Foto: Kim Abel. Figur 10: Uttørkede deler av Hukenbekken den 09.08.2018. Kun en liten strime med vann renner i høyre kant av bekken. Foto: Kim Abel. 12
Figur 11: I øvre del av Hukenbekken har det vært en liten demning som har gitt egna forhold for andemusling. Demningen er imidlertid nå ødelagt med det resultat av andemuslingene har dødd ut i denne lille dammen. Foto: Kim Abel. Figur 12: Andemusling fra Hukenbekken. Foto: Kim Abel. 13
Referanser Magerøy, J.H. 2018. Evaluering av habitatkvalitet for juvenil elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Akershus. Redoksmålinger i Askerelva, Movassbekken, Raudsjøbekken og Sognsvannsbekken (revidert utgave). - NINA Rapport 1418b. Norsk institutt for naturforskning. Sandaas, K. og Enerud, J. 2015. Elvemusling Margaritifera margaritifera. Askerelva anadrom del 2015. Asker kommune, Akershus. 11 sider. 14
ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-482-5 BioFokus-notat 2016-2