BOKMELDINGER From K~.istszeun, Kors,??efz,~! Hovedlinjer og farerskikkelser i nonk hedningemisjon. Bd. I. Av Oscar Handeland. AIS Lunde & Co's Forlag, Bergen 1963. 296 s. Kr. 30,75 (innb). >led denne bok har Oscar Handeland fayet nok et hetydelig arbeid ti1 sin store misjonshistoriske pmduksjon. Som undertitelen angir, er det en fre~nstilling av ehovedlinjer og farenkikkelser, hat, vil gi oss, altsi m fremstilling av nonk misjansvirksornhet tilsvarende den han tidligere har levert av den protestantiskc rerdensmisjon som helhet i seksbindvcrket ~Kongens budbnrere.e. (flere opplag). Denne samling av skildringer av store, banebrytende rnisjonarer og av de forhald de levet under og de folk de virket blant, er p3 mange miter en imponerende prestasjon - en misjonshistorie for folket, bygget pi omfattende lesning og skrevet ut ha et penonlig engasjement som gjar stoffet levende. Den bok som her anmeldes, ntgjar farste bind av et planlagt tobindsverk om nonk misjon fra 1700-tallet og frem ti1 i dag. Som forf. gjgr oppmerksom pa i for. ordet, er dette verk en utvidelse - en betraktelig utvidebe! - av det studiekurs pr. brev som ble ti1 i 1937 og som bar titelen ~Norsk hedningemisjon. (trykt som manuskl-ipt). Fante bind behandler - i fire kapitler - Hans Egede. Thomas von Itresten og Det nonke misjonsselskap. Det er meget godt i si om denne bok. Det er tydelig i lnerke at forf. har nedlagt et stort arbeid pi den. Frem for alt gjenspeiler ogsi denne hok hans dype kjmlighet ti1 den gjerning han skildrer. Den gode mottagelse bakcn har fitt, er et vidnesbyrd om at det er mange sorn er takknemlige for den. At ogsa denne bok fra Handelands flittige penn vil finne tallrike lesere, er det nak ingen tvil om. En anmeldelse i dette tidsskrift mi i sakens natur bli mer kritisk. Det er flere ting vi har fester oss ved under lesningen (som med hensikt har foregitt over et lengere tidsrom). En del formelle feil skjernmer frcmstillingen, f. eks. -Sululand., ja endog en spr3klig uhyrlighet som.sulu., i stedet for Zululand, egentlig csyd Afrika., resp..natal. (s. 218 o.fl., 219, 226, 231, 233 o.fl.): -1939-40. i stedet for -1839-40. (s. 208): -ha". i stedet for ejeg. (s. 217):.underholdning. i stedet for.underhold. (s. 193) osv. Kapitlet om Thomas von \Vesten fore. kommer oss i vs~.e ufarhaldstnessig langt (70 sider), og de nlange og ti1 dcls lange sitater i dette kapittel virker trettende. Langt viktigere enn dette er dog det kirhesyn farf. skriver ut ifra, som farger
Iremstillingen og bestemmer vurderingen av bide penoner og begirenheter. Dette kirkesyn kan best beskrives sam.oltra-lavkirkelig.. Kirken son^ objektiv realitet, for ikke i snakke om ctnbede o,o ordinasjon - tillegges liten eller ingen betydning. Med et slikt syn er det ikke ti1 i unngi at bildet blir ensidig ag for. tegnct, ja hva verre er: at de damrner som felles, blir urettferdige. *Alt kornrner an pi hva milestokk en bmker,. skriver forf. i forordet. Uttalelsen gjelder der spanlnilet orn hvor vidt Norge er et krirtent land eller ikke, men den kan like godt anvendcs pi histaricskrivningcn. Handeland gjb sann histariker bevisst bruk av en ultra-lavkirkelig milestokk, lnen kan hall da yde rettferdighet rnot dem sotn i hans ayne er.haykirkeligez? Rammes han ikke i og med dennc milertokk av den sanune kritikk som han selv gjar gjeldende overfor Halfdan Samn~erfelts -Den norske zulurnission., en bok hall heskylder for i ha underslitt de lavkirkeliges ionsats i misjonsbevegelsens gjennombluddsir i virt land? En anti-geirtlig tcndens er tydelig merkbar, se f. eks. s. 23, 58, 65, 89ff, 98, 126, 148, 156. 161. 164, 199 og 204f. Menn sorn TV. A. Wexels og H. P. S. Schreuder fir cn lite velvillig omtale (for i si det pent). Nir det gjelder vurderingen av disse og andre personligheter spiller ogsi rt sosiolagisk moment inn. Schreuder - for bare 3 nevne ham - var som han var fordi han var sprunget av en dansk embedsmanns-slekt, ti1 forskjell fra f.eks. Lars Dahle i hvis irer det banket ekte nonk bondeblodl 0111 Schreuder skriver Handeland b1.a.: -Se pi et bilde av ham. Nesen er firkantet, ansiktet nesten firkantet, hele mannen er firkantet! Han harte si visst ikke ti1 deln soln er sp mnde at de stir i fare far i trille bort. Han var kantet, stri og sta. Men han saknet likevel ikke hjertelag.. Overfor ord sam disse mi det vzre tillatt 2 sparm: Er dette historieskrivning? Er dette person-kamkteristikk? Undertegnede har ikke bare i et par irtier beskjeftiget seg med H. P. S. Schreuders liv og verk, men ogsi hatt den forett i en irrekke i virke som misjonzr blant det folk denne frelnmgende banebryter for evangeliet ga fire irticr av sitt liv. Jeg beklager dypt det ettermlele han har fitt, foravrig ikke bare hos Handeland, men ogsi i andre historiske fremstillinger. Det er et ettermzle som ikke er i samsvar med virkeligheten. A dokumentere dette er selvsagt ikke mulig i en kort anmeldelse. Jeg mi innskrenke meg ti1 i vise ti1 artikler jeg har skrevet b1.a. i Nonk Teologisk Tidsskrift (1942 og 1964), Tidsskrift for Teologi og Kirke (1944), Nank Tidsskrift for Misjon (1950, 1959 og 1964), Konets ord og troens tale (festskrift ti1 prof. Hallesby, 1949) og Norsk Biagrafisk Lehikon (1954) samt Kyrkohistorisk Anskrift (1962). De flestc av disse artikler foreli trykt da Handeland skrev sin bok, men ingen av de~n er nevnt i litteratur-fortegnelsen. Det norske misjansselskaps hundreinskrift er oppeart, inkl, det bind - bd. 111 - hvor jeg har fonakt i gi en skil. dring av utviklingen av arbeidet i Syd Afrika (en skildring hvar Schreuder nad. vendigvis har ~nittet fi en fremtredende plass), men jeg kan ikke se at det pi noe punkt er tatt hensyn ti1 denne. En histariker mi selvsagt ha full frihet ti1 i fremstille ag vurderc personer og begirenheter slik han finner det riktig 6 189
gjare det, men det burde vel skje under hensyntagen tii og i oppgjar med andre fremstillinger og andre vurderinger. Og frem for alt burde vel det den bio. graferte selv har sagt, tillegges starre vekt enn leilighetsuttalelser om vedkomrnende av andre (ut fra en situasjon og en sammenheng sam vi ikke kjenner noe nxnnere ti1 i ddag), og aller mest nar slike uttalelser direkte motsier vedkommendes egne ord (jfr. uttalelsen s. 197. 236). For Handeland er Schreuder - det sier seg selv - den store haykirkelige i norsk misjon. SSchreuder var haykirkelig, pa yttente linje ti1 hayre i det nonke presteskap den gang,. skriver han (s. 196). Han 'ville ha kirkena stempel pi seg f#r han dro ut. hli ordinert ti1 misjonsprest av en norsk biskop. (8. 217). 'Han ville ikke sendes ut av en forening, men av selve den offisielle kirke, av en hiskopl~ (s. 196)..Han rnente nemlig at det matte en bisp ti1 5 ordinere, for med ordinasjonen fulgte en sznkilt nidegave som bare bispene kan meddele, da de er apostlenes etterfalgere. (s. 254). Dette siste er i direkte strid med Schreuden egne ord. Han ikke bare avviste, men ironiserte over laren om apostolisk suksesjon. Hva han kjernpet for, var en misjonsvirksomhet i samsvar med kirkens orden, og fordi den norske kirke hadde bispe-embetet, #nsket han i bli ordinat av en norsk biskop ;il misjonar.gjerningen. - forhrig akkurat slik ordningen har vxrt i Det lorske misjonsrelskap fra begynnelsen av. Schreuder var ikke prinsipielt imot misjonsrelskaper og misjonsforeninger, i si fall hadde han ikke i tre artier statt i Misjonssselskapets tjeneste. Heller ikke hadde han da vat medlen~ av en ~nisjonsforening (i Christiania, I studieirene), enn si grunnlagt en misjonsforening (i Bergen, far utreisen), - trekk Handeland ikke nevner i sin fremstilliug. Skildringen av Schreuder son1 den som var epott og panne i alle ting, (s 235). kan det reises alvodige innvendinger mot. De friksjaner som oppsto i misjonerflokken, var si visst ikke lederen alene ansvarlig for. - brytninger og bmdd er et trekk som gar igjen i si gadt som alle rnisjoner, og har b1.a. sammenheng med det spesielle ~nilja vi her star overfor. Schreuden medarbeidere var ikke alltid lette ha med i gj#re. At de i den farste tiden bare var -medhjelpere. og.assistenter., var noe selskabet hadde bestemt. Nir det sies at Schreuder slikte godt. styrets forslag om at han matte bli ordinert ti1 biskop pi misjonsrnarken (s. 255), ma det bemerkes at if#lge kildene forholdt det seg annerledes: han ba om betenkningstid, han visste ikke om han kunne gi sin tilslutning ti1 dette fonlag. Et av de sbeviser. sam anfam for Schreuden haykirkelighet, er den."for. glemmelige mates han omtaler ddfien pp i sitt vita ved bispeordinasjonen: ~Jeg, Hans Paludan Smith Schreuder, a fadt lade juni 1817 i Sogndal --, og der gjenfadt L2te juli samme 5.r. (s. 197). Men gjenfadelsen i dipen er da vitterlig i full averensstemmelse sa vel med den luthenke kirkes bekjennelse (jfr. Conf. Aug. 1X) som med pietismeos kristendomssyn (jfr. Pontoppidans Aandhed ti1 gud. fryktighet., nonk utg. 1927 9 658). Farf. legger ikke skjul pa at det er de synsmiter H. C. Knudsen og G. K. Kielland representerte, han sympatiserer med. Men egentlig luthenk-konfesjonelle var disse synsmiter ikke, snarere tvert imot. Nar Kielland skriver om Schreuder at han ikke var sen arm synder. (dvs. virkelig 190
omvendt) (s. 230) og om hlisjonsselskapets styre at det for det muste bsto av -d@de ortodoksc og gjerningshellige. (jfr. s. 204, hvor dog selve sitatet ikke er anfprt), er dette en hird, ukjsrlig ag urettferdig dom. Grunnen ti1 at Misjonsselnkapet ikke kunne bruke Knudsen var ikke, sonl forf. hevder, at Knudsen var.en utpreget lavkirkelig man". (s. 208), men at et luthersk.konfesjonelt pelskap ikke kunnc ta i sin tjeneste en man" som gikk inn for subjektivisme, my. stisisme og unionisme (jfr. NOTM 1959 s. 244). Det er bare riktig % nevne at Handeland ikke st3r alene med sin Schreudervurdering. Ivar Welle, Emil Birkeli ag John Nome tegner og talker ham stort sett pa samme mite. Hva Nome angar, er Schreuder-vurderingen imidlertid satt inn i et stort idehistorisk penpektiv, "lens det hos Handeland mere er kirkepoiitiske synspunkter som dominerer. En revisjan av det tradisjonelle syn pi Schrcuder er etter min mening i hpy grad nadvendig. Det er karakteristisk at forf. regner med trc retninger 1 Misjonsselskapets eldste historic, nnnlig br@d~.evennene, haugianerne og de geistlige eller ckirkelige. (s. 19?f, 2031, 228f, 230), ikke - som f.eks. selskapets hay1 fortjente sekretar Blessing - med to retninger: bradrevennene og 'den nonk-luthenke Dee1 af Selskabet.. Det er denne siste distinksjan som er i samsvar med kildene (jfr. NOTM 1959 s. 242). 05% haugianerne var, hva ogsi IIandelands skildring viser,.kirkciige*. De rnotsetninger vi er vitne ti1 i Misjonsselskapets gjennombmddsir. gjaldt i siste instans den luthenke kristendomsfontielse. De dreide seg om den norske kirkes bekjennelse og ordninger (jfr. NOThI 1969 s. 242). Si langt Schreuder. Ogs3 n%r det gjelder andm, er det bilde som tegnes ofte unyansert og ensidig. Det er imidlertid ikke mulig i gi i enkeltheter. Forf. llar etter min mening ikke gitt en frelnstilling og vurdering av disse pmoner ut fra deres cgne forutsetninger. i relasjon ti1 sammenhengen de stir i. Men frem far alt synes han ikke 2 ha vmt oppmerksom pi de farer og fristelser som er forbundet med shistorikerens valgsituasjon., dette at historikeren ut fra sitt subjektive syn undentreker visse trekk, mens andre blir ovenett eller i hate fall bare blir nevnt i forbifarten. Denne 'prosesss begynner allerede med det utvalg av stoff (skriftiige og lnuntlige kilder, litteratur ow.) man er nadt ti1 i fareta. Professor Johan Schreiner ved Univenitetet i Oslo uttalte i et intervju i en Osloavis for en tid siden om historikemns oppgave disse ord (som jeg heltogfulltunderskriver):.vir fundamentale oppgave og virt utgangspunkt mi ";ere: sondring mellot" sak og vurdering. Vi mi ";ere oppmerksom pi at vi aldri kan slippe fra v3rt miljp og vir tids vurdering, at det fonividt hefter et subjektivt moment ved v%r fonkning. Vi kan aldri hli fri det, men vi mi bevisst gi inn for B redusere den faktor s% meget sam mulig.. 0. G. M.
Svervkn Kyrknrrs Missions Arsbok 1964. Redigert av Tore Furberg. Uppsala 1964. 171 s. Sv. kr. 4,OO. Suenska Kyrkons Missions drsbok 1965. Redigert av Kurt Bergling. Uppsala 1965. 151 s. Sv. kr. 10,OO. Vi mi igjen gjare oppmerksom pi denne fortreffelige publikasjon, - etter vpr ucning den beste i silt slag i den internasjonale, protestantiske misjanslittera. tur. Artikkelstoffet, Prsberetningene, billedrnaterialet, det typografiske utstyr, de statistiske opplyminger, personalia, papiret, omlaget - alt er fpnteklasses. Man kan bare gi uttrykk for sin beundring far og takknemligbet mot en n~isjan son, har vilje ag evne ti1 5. utgi en Prbok av denne haye kvalitet. Selvom Prboken ikke kan forbedres, blir den faktisk bedre fra 5.r ti1 5.rl Slik skal det gjgresl 0. G. M. MEDARBEIDERE Suerre Holth: Dr.thcol. (S.T.D.) og ti1 1965 leder av den teologiske utdannelse i det anglikanske bispedamme Singapore. Professor i systernatisk teologi ved Trinity College, Sinepare. Honorary Canon of St. Andrew's Cathedral, Singapore. Aiwe Rudwia: Misjonar i Den norske muha~ll~nedanermisjon, Mardan, W. Paki. stan, siden 1958. Olav gut tor.,?^ Myklebust: Se NOTM I964 s. 64. Odd Kvonl Pedersetz: Se NOTM 1964 s. 178. Bokmeldingene er skrewt av rednktpren. Nor& Tcdrrkrift jar Misjon ufgis ou Egede Indiluftet, men jorfofterne cr rrlu onruorligcfor dc rynsmiter $om gjacs gjoldmde. Ettertrykk uten kildeangivelse er forbudt. RETTELSE Side 78, linje 16 nedenfra: Det Norske Misjonsforbuad, les: Den Norske Tibet. atision.