ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Ås Eldreråd Ås rådhus, Store salong 13.11.2007 FRA SAKSNR: 14/07 FRA KL: 14.00 TIL SAKSNR: 16/07 TIL KL: 16.00 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 8 av 9. Forfall var meldt fra følgende medlemmer: Bjørg Skjeseth Møtende medlemmer: Arne Ellingsberg - Leder Irene Pytte Gunnar Kvande-Pettersen Ragnhild Lund Magne Østerås Aase Kann Jørgensen - Nestleder Karl Mikkelsen Jorunn Nordli Møtende varamedlemmer: Vara kunne ikke møte. Fra administrasjonen møtte: Formannskapssekretær Annette Grimnes, helse- og sosialsjef Berith Trobe Dahlgren Diverse merknader: Rådet takket helse- og sosialsjefen for at hun har stilt opp så mange ganger for rådet og orienterte om status for etaten under hele valgperioden 2003-2007. Godkjent 14.11.07 av: Leder Arne Ellingsberg og nestleder Aase Kann Jørgensen Underskrifter: Side 1 av 9
SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/07 07/763 LOKAL NORMERING AV LEGETJENESTER I SYKEHJEM 15/07 07/1653 KUNSTNERISK UTSMYKKING AV MOER SYKEHJEM OPPNEVNING AV UTSMYKKINGSKOMITE 16/07 07/2513 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2008-2011. BUDSJETT 2008 EVENTUELT Rehabilitering en samfunnsutfordring I eldrerådets møte 13. november vedtok rådet nedenstående uttalelse som skal sendes til avisene, Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Sør-Øst RHF og Aker universitetssykehus HF. Soria Moria-erklæringen sier klart at regjeringen vil sikre rehabilitering til alle som trenger det. Målet, iflg. Rehabiliteringsmeldingen, er å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølstende og deltaking, sosialt og i samfunnet. Dermed blir dette et spørsmål om å se enkeltindividene i en helhetlig og samfunnsmessig sammenheng. Alle politiske partier er enige om at de pasienter som trenger det, skal få et rehabiliteringstilbud. Stortingets Helse- og omsorgskomite har uttalt at habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet. Dette ble ikke fulgt opp i statsbudsjettet for 2008, og må derfor rettes opp i neste budsjett. Det moderne sykdomsbildet er dominert av lidelser vi lever med, og ikke dør av. Lidelsene kan ofte være lite synlige og vanskelige å plassere innenfor tradisjonelle diagnosegrupper, men de går likevel sterkt utover funksjons- og arbeidsevne. Vi står overfor en økning i antall kronisk syke mennesker, bl.a. som følge av demografiske endringer, der antall mennesker over 65 år vil dobles fra 2010 til 2040. Videre forventes en økning i antall mennesker med kroniske sykdomstilstander. I tillegg har vi pr. i dag ca. 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet, samtidig som samfunnet står foran en truende arbeidskraftmangel. Det økende kravet til effektivisering, høyteknologisk medisinsk behandling og dermed kortere liggetid vil nødvendigvis øke behovet for rehabilitering. Det er behov for en konkret økonomisk opptrappingsplan som må bygge på rettigheter til rehabilitering som må nedfelles i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og private rehabiliteringsinstitusjoner. Side 2 av 9
Tall fra Helsedepartementets strategidokument viser at 4500 færre brukere fikk et tilbud i disse institusjonene i 2006 enn i 2005. Antall oppholdsdøgn sank med 17% i samme periode. Hvis rammene ikke øker, vil antallet plasser sannsynligvis fortsette å synke i 2008. Dette skaper utrygghet, ikke minst for kronikere, eldre og funksjonshemmede. Samfunnet har en plikt til å sikre rehabilitering til alle som trenger det. Slik vi ser det, er det stort sett to store grupper det her dreier seg om. Eldre mennesker og funksjonshemmede Yrkesaktive som skal tilbake på jobb. God rehabilitering gir livskvalitet til dem det angår. For samfunnet er det god helseøkonomi. Vi forventer nå at politikernes årvisse forsikringer om rehabilitering som et høyt prioritert satsingsområde, blir en realitet! Ås eldreråd Side 3 av 9
Utv.sak nr. 14/07 LOKAL NORMERING AV LEGETJENESTER I SYKEHJEM Rådmannens innstilling: Tilsvarer Eldrerådets uttalelse Ås Eldreråds behandling 13.11.2007: Leder delte ut leders saksfremstilling, se vedlegg 1. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Rådet vedtok enstemmig at leders saksfremstilling skal følge saken. Ås Eldreråds uttalelse 13.11.2007: Følgende differensierte norm for legetjenesten i sykehjem, samt demensboligene vedtas: 0,15 legetimer per pasient per uke på langtidsavdelingene på sykehjemmet 0,56 legetimer per pasient per uke på korttids- og rehabiliteringsavdelingen på sykehjemmet 0,16 legetimer per pasient per uke på demensboligene frem til etablering av skjermet avdeling. Deretter 0,18 legetimer per pasient per uke. Det etableres en ISO-prosedyre som sikrer årlig evaluering av om gjeldende norm er forsvarlig og hensiktsmessig ut i fra nasjonale krav til legetjenesten. Ås kommune søker primært å innlemme nye legetimer i avtaler med eksisterende tilsynsleger. Lykkes ikke dette lyses timene ut. Utv.sak nr. 15/07 KUNSTNERISK UTSMYKKING AV MOER SYKEHJEM OPPNEVNING AV UTSMYKKINGSKOMITE Oppvekst- og kultursjefens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur velger følgende 2 representanter til utsmykkingskomité for Moer sykehjem, en representant for byggherren og en representant for brukerne. Valg bes foretatt. Ås eldreråds behandling 13.11.2007: Rådet fremmet følgende fellesforslag (se Eldrerådets uttalelse). Votering: Oppvekst- og kultursjefens innstilling og rådets fellesforsalg ble enstemmig tiltrådt. Ås Eldreråds uttalelse 13.11.2007: Hovedutvalg for oppvekst og kultur velger følgende 2 representanter til utsmykkingskomité for Moer sykehjem, en representant for byggherren og en representant for brukerne. Valg bes foretatt. I forbindelse med kunstutsmykkingskomiteens oppgaver ber Eldrerådet om at det blir gitt retningslinjer om forholdet til mulige gaver til utsmykking. Utv.sak nr. 16/07 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2008-2011. BUDSJETT 2008 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til handlingsprogram 2008-2011 og Økonomiplan 2008-2011 med budsjettkommentar vedtas. 2. Forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2008 vedtas. a) Skattesatsene for 2008 fastsettes lik høyeste sats i henhold til Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2008. Det avsettes 8 prosent av innbetalt skatt i margin til skattefordelingsoppgjøret. Side 4 av 9
b) Forslag til kommunale avgifter, jf. kap. 5 i budsjett og økonomiplan, vedtas som Ås kommunes avgifter og gebyrer for kommunens varer og tjenester i 2008. c) Forslag om nye stillinger og omgjøringer av stillinger, jf. kap. 6 i budsjett og økonomiplan vedtas. d) Opptak av lån på kr. 48 500 000 foretatt som et samlet serielån med en vektet gjennomsnittlig avdragstid på 26,7 år vedtas i henhold til investeringsprogrammet, jf. kap. 7 i handlingsprogram og økonomiplan. Rådmannen gis fullmakt til å benytte mellomfinansiering i form av trekkfasilitet på inntil kr. 15 000 000. e) Ås kommune tar opp startlån på kr. 20 000 000. f) Det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk i Ås kommune fra og med skatteåret 2008 med 2 promille av takstverdien. 3. Det utarbeides en prosjektplan for konkretisering av nødvendige økonomiske tiltak for å nå kommunens økonomiske mål i 2011. Konkrete tiltak skal foreligge til kommunestyrets behandling i juni 2008. Planen skal behandles i formannskapet innen utløpet av februar 2008. Ås eldreråds behandling 13.11.2007: Arne Ellingsberg delte ut leder saksfremstilling (se vedlegg 2). Karl Mikkelsen fremmet følgende forslag til uttalelse: Egenbetaling vedrørende pleie- og omsorgstjenesten skal være uforandret. Votering: Leders saksfremstilling ble enstemmig vedtatt å følge saken. Karl Mikkelsens forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling pkt. 2f ble tiltrådt 8-1 Rådmannens innstilling for øvrig ble enstemmig tiltrådt. Ås Eldreråds uttalelse 13.11.2007: 1. Forslag til handlingsprogram 2008-2011 og Økonomiplan 2008-2011 med budsjettkommentar vedtas. 2. Forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2008 vedtas. a) Skattesatsene for 2008 fastsettes lik høyeste sats i henhold til Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2008. Det avsettes 8 prosent av innbetalt skatt i margin til skattefordelingsoppgjøret. b) Forslag til kommunale avgifter, jf. kap. 5 i budsjett og økonomiplan, vedtas som Ås kommunes avgifter og gebyrer for kommunens varer og tjenester i 2008. c) Forslag om nye stillinger og omgjøringer av stillinger, jf. kap. 6 i budsjett og økonomiplan vedtas. d) Opptak av lån på kr. 48 500 000 foretatt som et samlet serielån med en vektet gjennomsnittlig avdragstid på 26,7 år vedtas i henhold til investeringsprogrammet, jf. kap. 7 i handlingsprogram og økonomiplan. Rådmannen gis fullmakt til å benytte mellomfinansiering i form av trekkfasilitet på inntil kr. 15 000 000. g) Ås kommune tar opp startlån på kr. 20 000 000. h) Det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk i Ås kommune fra og med skatteåret 2008 med 2 promille av takstverdien. 3. Det utarbeides en prosjektplan for konkretisering av nødvendige økonomiske tiltak for å nå kommunens økonomiske mål i 2011. Konkrete tiltak skal foreligge til kommunestyrets behandling i juni 2008. Planen skal behandles i formannskapet innen utløpet av februar 2008. Egenbetaling vedrørende pleie- og omsorgstjenesten skal være uforandret. Side 5 av 9
Vedlegg 1 Leders saksutredning (Ad sak 14/07) Sosial- og helsedirektoratet laget i 2005 en rapport om kriterier for en mulig en minstenorm for legedekningen ved norske sykehjem og andre aktuelle tiltak for å bedre kvaliteten på det medisinske tilbudet i sykehjemmene. Behovene må vurderes lokalt og norm for ukentlige legetimer pr. sykehjemspasient likeså. I St.meld. nr. 25 (Omsorgsmeldingen) står det imidlertid: For å legge til rette for en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem vurdere departementet at det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent fram til 2010. Som kjent er det en vedtatt ordning at liggetiden på sykehusene skal ned, noe som fører til store utfordringer, ikke bare med hensyn til økning av behovet for sykehjemsplasser, men også krav om økende behov for legetjenester på sykehjemmene. I tillegg er stigende alder og dermed høyere frekvens av demente pasienter en utfordring til kommunehelsetjenesten og sykehjemslegene. Eldrerådet har i Eldrepolitisk handlingsprogram for 2007-2010 i denne anledning pekt på at geriatri, alderspsykiatri og rehabilitering generelt er forsømte områder i kommunehelsetjenesten. Den kommunale legedekningen ved sykehjemmet og demensboligene bør derfor sees i denne sammenheng. Når det gjelder Fylkesmannens oversikter om kommunal tjenesteproduksjon for helse, samt driftsutgifter for året 2006, var tallene følgende: Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere: Ås 7,6, Akershus 7,9 og Landet 9,0. Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere: Ås 8,5, Akershus 8,9 og Landet 8,8. Netto driftsutgifter pr. innbygger: Ås kr. 1111, Akershus kr. 1166 og Landet kr. 1301. Fylkesmannen konkluderer med at legedekningen i Ås i 2006 var god og at ledige listeplasser hos fastlegene utgjorde hele 12 prosent av samlet listelengde. Det vises imidlertid til kommunens daværende visjon (2006) om at livskvalitet i hverdagen skal stå i sentrum, og at kommunen ut fra denne visjonen burde fokusere mer på folkehelsearbeidet. Rådmannens foreslåtte normtall for legetjenesten i sykehjem og demensboligene tilsvarer stort sett praksis i Ås nå, bortsett fra på korttids- og rehabiliteringsavdelingen på sykehjemmet, hvor rådmannen foreslår at antall legetimer dobles. Alt i alt ligger de foreslåtte normtall noe under hva Den norske Legeforening har anbefalt. Kommunens egne tilsynsleger, avdelingsleder og enhetsleder for pleie og omsorg har ifølge saksbehandler gitt uttrykk for at legebemanningen på sykehjemmet og demensboligene er god. Kostnadsmessig vil doblingen av legedekningen på korttids- og rehabiliteringsavdelingen innebære en reell kostnadsøkning. Det er foreslått at det økte legebehovet primært ordnes ved avtaler med eksisterende tilsynsleger, og om dette ikke lykkes at de aktuelle legetimer lyses ut. Ifølge rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet har kommunen et ansvar for evaluering og eventuell revidering av de lokale normtallene. Side 6 av 9
Vedlegg 2 Leders saksutredning: (Ad sak 16/07) Innledning Forslaget til handlingsprogram og økonomiplan for 2008-2011 viser en pessimistisk analyse av kommunens økonomiske situasjon. Det er i inneværende år foretatt innsparingstiltak, og det varsles om nye. For å møte denne situasjonen peker utviklingen, ifølge forslaget, mot upopulære valg som innføring av eiendomsskatt eller kuttprosesser som vil ha direkte innvirkning på tjenestetilbudet til innbyggerne. Eldrerådet har merket seg at Ås kommune (2006) ligger lavt i netto driftsutgifter for pleie og omsorg av kommunens totale netto driftsutgifter sammenlignet med Akershus og landet for øvrig. Regnet pr. bruker har Ås langt høyere driftsutgifter til institusjoner enn til hjemmetjenester enn Akershus og landet for øvrig. I denne sammenheng er det viktig med et tjenestetilbud på riktig omsorgsnivå samtidig med økonomiske vurderinger av tilbudet. Eldrerådet har konsentrert sin uttalelse spesielt om at de eldres velferd, omsorg og pleie blir ivaretatt på best mulig måte. Utviklingen av antall eldre i perioden Utviklingen av antall eldre for perioden er basert på en årlig befolkningsvekst på to prosent. Antatt utvikling av eldre 2007-2011 ifølge Handlingsprogrammet. (Pr. 31/12) Årstall 2007 2008 2009 2010 2011 Økning 2007 2011 67-79 år 1178 1193 1228 1268 1303 125 80-89 år 426 435 455 453 479 53 90-99 år 66 70 69 79 87 21 67-99 år 1670 1698 1752 1800 1869 199 Behovet for heldøgns institusjonsplasser Kommunens ønskede måltall for dekningsgrad av heldøgns institusjonsplasser for personer 80 år og eldre er satt til 20 prosent. Med en dekningsgrad på 20, hhv. 25 prosent trengs det i 2008 101/126 plasser, i 2009 105/131 plasser, i 2010 107/133 plasser og i 2011 113/142 plasser. I 2007 burde det etter teorien vært 98/123 heldøgns institusjonsplasser. I praksis er det nå 72 på sykehjemmet og 24 i bokollektivet, i alt 96 = dekningsgrad 18,5. I løpet av de siste 10 årene er antall brukere av omsorgstjenesten under 67 år blitt nærmest fordoblet (på landsbasis ifølge Omsorgsmeldingen). Trenden synes å forsterke seg. Det antas å gi seg utslag i at også flere og flere under 80 år vil bli institusjonsbrukere. Nyere undersøkelser viser at om lag 80 prosent av sykehjemsbeboere lider av demens, og også at en stor del av hjemmeboende eldre lider av demens. Dette vil Side 7 av 9
føre til store konsekvenser for behovet for både kvalifiserte institusjonsplasser og hjemmetjenester. Etter eldrerådets mening er derfor en dekningsgrad på 20 prosent for heldøgns institusjonsplasser for lav allerede nå, og med sikte på framtida bør kommunestyret ha tendensene nevnt ovenfor i minne når det gjelder utbygging av institusjonsplasser. I denne sammenheng ber eldrerådet om at en tenker seg vel om før Åslund sykehjem avhendes. (I en offentlig handlingsplan for helse- og sosialpersonell (1998-2001) regnes det med en dekningsgrad på 25 prosent for heldøgns institusjonsplasser for pleie og omsorg til personer 80 år og eldre.) Hjemmetjenestene De fleste eldre ønsker å bo hjemme i sin egen leilighet/bolig så lenge som mulig. Med høy terskel for å komme på institusjon er det ekstra viktig med nok og gode hjemmetjenester. Eldreomsorgstiltakene må sees i sammenheng. Eldrerådet har i sitt Eldrepolitisk program for 2007-2010 gått inn for å dreie pleie- og omsorgstjenesten i retning hjemmebaserte tjenester. Ut fra kostnadene med hjemmetjenester i forhold til kostnadene ved institusjonsomsorg vil dette være lønnsomt for kommunen. Men lønnsomheten må ikke overskygge kvaliteten av hjemmesykepleien og de øvrige hjemmetjenester. Forslag om ny stilling: Eldrekontakt/seniorkontakt Det er en stor del eldre hjemmeboende, av disse også enslige, som av ulike grunner ikke får del i hjemmetjenestene. Til hjelp for disse har eldrerådet tidligere foreslått, og gjentar at det bør opprettes en ny stilling; eldrekontakt. Da en stor del av disse eldre er demente, er det erfaring for at de kan være utsatt for overgrep, som en eldrekontakt kan oppdage. Tjenesten kan bestå i råd også til pårørende om viktige forebyggende tiltak for å hindre ulykker i hjemmet, informasjon om for eksempel ernæring og tannhelse og om kommunale tiltak som trygghetsalarm, mulighet for å få TT-kort, omsorgstjenester for øvrig, om sosiale og kulturelle tiltak, bl.a. om eldresentrenes betydning for kontakt og trivsel, alt sammen av betydning for den eldres livskvalitet og mulighet til å bli boende hjemme lengst mulig. Dette vil gi avlastning av institusjonsomsorgen, og dermed være økonomisk fornuftig for kommunen på sikt. Andre tiltak Eldrerådet støtter forslaget til nye tiltak nevnt side 25. Det gjelder blant annet rekrutteringstiltak for å få tak i flere sykepleiere, ansettelse av sykepleiere i større stillingsbrøker og opprettelse av en ergoterapeutstilling for eldre og uføre hjemmeboende. Også opprettelse av et vurderingsteam for å bli kjent med og for å bistå demente personer som bor hjemme og derved (kunne utsette og eventuelt) forhindre innleggelse. Kfr. stillingen som eldrekontakt nevnt ovenfor. Side 8 av 9
Side 9 av 9