ÅRSMELDING 2016 K i n! f,. h V La oss gjenvinne meir
Vi eig ÅRIM Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS er eit samarbeid mellom Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesund. Representantskapet i ÅRIM Eigarane styrer ÅRIM gjennom representantskapet. Kvart kommunestyre vel sine representantar, som møter to gonger i årleg i representantskapet. Det er i dette organet kommunane kan påvirke selskapet si retning og utvikling. I møta handsamer medlemmene: Budsjett og økonomiplan, inklusive satsane for kommunane si innbetaling til selskapet. Strategi for selskapet, og eventuell felles avfallsplan for kommunane. Eventuelle framlegg om endring av selskapsavtalen. Fullmakter til styret. Eventuelle andre saker som styret vil ha handsama i representantskapet. Representantskap 2016 2019 Olav Sindre Roald Vebjørn Krogsæter Arne Sandnes Oddvar Myklebust Dag Olav Tennfjord Eva Hove nestleiar Frank Sve Odd Josten Drotningshaug Jim Arve Røssevoll Geir Inge Lien Knut Helge Harstad Ann Kristin Bryne Tore Johan Øvstebø leiar Anita Sætremyr Jarle Steffenssen Børge Wiig Giske Haram Norddal Sandøy Skodje Stordal Stranda Sykkylven Sula Vestnes Ørskog Ålesund Ålesund Ålesund Ålesund Ålesund
Vi styrer ÅRIM Bak frå venstre: Jessica Gärtner (vara for Sveinung Valderhaug), Linda Strand Kjerstad (nestleiar), Bente Bruun, Ingmund Alvestad. Framme frå venstre: Monica Busengdal, Reidar Andresen (styreleiar) og Knut Flølo. Styret i ÅRIM ÅRIM har sju faste styremedlemer. Styresamansetjinga dekker sentrale kompetanseområde for selskapet; næringslivserfaring, kunnskap om og erfaring frå offentleg forvalting, juridisk kompetanse, kunnskap om kvalitetssikring og internkontroll, lokalkunnskap og generell styrekompetanse. Styremedlemmer i 2016 Reidar Andresen Linda Strand Kjerstad Bente Bruun Knut Flølo Ingmund Alvestad Monica Busengdal Sveinung Valderhaug Styreleiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Jessica Gârtner Trygve Holm Sveinung Vemøy Katrin Blomvik Torbjørn Emblem Inger Johanne Tafjord Vara Vara Vara Vara Vara Vara Vara
Vi arbeider i ÅRIM ÅRIM har tjuetre tilsette, fordelt på ulike ansvarsområde innan administrasjon og drift. Administrasjonen er lokalisert på Moa, lett tilgjengeleg for kundar som har spørsmål om miljø, renovasjon, slam og avfallshandtering. Driftsavdelinga held til på miljøstasjonane Bingsa i Ålesund, og Nøsa i Haram. Der tek vi i mot kundar som leverer avfall til gjenvinning, og sørgar for at avfallet blir trygt handtert.
Tenestene våre Renovasjon ÅRIM hentar restavfall, papir og plast heime hos om lag 37 000 kundar i tolv kommunar i Ålesundregionen. Selskapet har kontrakt med RenoNorden, som hentar avfallet i alle kommunane. Restavfallet blir levert til forbrenning til Tafjord Kraftvarme. Papiret blir sendt vidare til gjenvinning i Tyskland og Nederland på gassdrivne fraktebåtar frå Ålesund. Plastemballasjen blir sendt til plastsorteringsanlegg i Noreg, Sverige og Tyskland. Slam ÅRIM tømmer om lag 10 000 slamtankar, rundt om i kommunane som eig selskapet. Slammet blir brukt til å lage kompost. I dag skjer dette på Vestnes, Vigra, Harøya og i Ålesund. Tankane blir kontrollert ved tømming. Kunda r som har feil ved anlegga får informasjon om dette. ÅRIM har kontrakt med Miljøservice, som tømmer alle tankane. Miljøstasjon ÅRIM har ansvar for ni miljøstasjonar i Ålesundregionen. Her kan innbyggjarar levere alle typar avfall til gjenvinning. Avfallet som blir levert inn blir trygt behandla og materialgjenvunne i størst mogleg grad. ÅRIM har eigne tilsette på Bingsa og i Haram. I dei andre kommunane har selskapet avtalar med ulike aktørar som utfører oppgåvene. Mobil miljøstasjon I første halvår køyrer ÅRIM sin mobile miljøstasjon og samlar inn miljøfarleg avfall der folk bur. Bilen stoppar på tettstadar og ved butikkar. Selskapet har også ein mobil miljøstasjon som hentar avfall heime hos folk i Stordal og bygdene Norddal, Eidsdal og Geiranger. Innbyggjarane bestiller henting på nettsida til ÅRIM, så kjem den mobile miljøstasjonen på avtalt dag. Returpunkt
Tenestene våre ÅRIM har om lag hundre returpunkt for glas og metall plassert rundt omkring i kommunane. Punkta blir plassert nær der folk ferdast, nær butikkar, skular, og andre sentrale møtepunkt. Informasjon og haldningsskapande arbeid Selskapet driv eit aktivt informasjonsarbeid retta mot fleire målgrupper. Informasjonen gjer folk kjent med tenestetilbodet, og har som mål å få mest mogleg avfall til gjenvinning. ÅRIM har også noko haldningsskapande arbeid, blant anna retta mot framandspråklege, barn og unge.
Kundane våre Kundar i tolv kommunar ÅRIM har rundt 37 000 kundar vi hentar avfall hos, og omlag 11 000 kundar vi tømmer slam for. På miljøstasjonane har vi omlag 90 000 besøkande kvart år. Innbyggjarane bur i tolv kommunar; Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund
Dette samlar vi inn I 2016 kasta kvar person 392 kg avfall Tala under avfallstypane viser kor mange kilo kvar person har kasta av den enkelte avfallstype. Tabellane viser totale avfallsmengder i alle ÅRIM kommunane, både det dei kasta i dunk ane og det dei leverte til miljøstasjonane. Dette henta vi heime hos deg: 189,0 kg restavfall til forbrenning 44,0 kg papir, papp, drikkekartong 4,8 kg plastemballasje TOTALT RESTAVFALL TIL FORBRENNING I TONN 2013 2014 2015 2016 23 863 23 194 19 113 19 474 TOTALT PAPIR, PAPP, DRIKKEKARTONG I TONN 2013 2014 2015 2016 4 626 4 631 4 192 4 507 TOTALT PLASTEMBALLASJE I TONN 2013 2014 2015 2016 477 463 488 490 Type gjenvinning: Energigjenvinning Leverast til: Tafjord Kraftvarme Brukast til: Elektrisitet Fjernvarme Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Rekom Brukast til: Puslespel Kartong Emballasje Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Grønt Punkt Brukast til: Plastprodukt
Dette samlar vi inn Dette leverte du til returpunkta og miljøstasjonen: 44,0 kg trevirke 29,0 kg brennbart avfall 25,0 kg hageavfall TOTALT TREVIRKE I TONN 2015 2016 89 45 TOTALT BRENNBART AVFALL I TONN 2015 2016 3 102 2 996 TOTALT HAGEAVFALL I TONN 2015 2016 2 633 2 569 Type gjenvinning: Energigjenvinning Leverast til: Energigjenvinningsanlegg Brukast til: Elektrisitet Fjernvarme Type gjenvinning: Energigjenvinning Leverast til: Energigjenvinningsanlegg Brukast til: Fjernvarme Elektrisitet Type gjenvinning: Kompost Leverast til: Eigenregi Brukast til: Jordforbetring 13,0 kg metall 13,0 kg avfall til deponi 12,5 kg farleg avfall TOTALT METALL I TONN 2015 2016 1 255 1 292 TOTALT AVFALL TIL DEPONI I TONN 2015 2016 1 584 1 163 TOTALT FARLEG AVFALL I TONN 2015 2016 1 060 1 284 Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Div. metallreturfirma Brukast til: Metall Type gjenvinning: Deponi Leverast til: Lokale deponi Brukast til: Deponi Type gjenvinning: Energigjenvinning Destruksjon Leverast til: Diverse firma Brukast til: Energiproduksjon
Dette samlar vi inn 9,0 kg glas og metallemballasje 7,0 kg ee avfall 4,9 kg tekstilar TOTALT GLAS OG METALLEMBALLASJE I TONN 2015 2016 975 983 TOTALT EE AVFALL I TONN 2015 2016 743 726 TOTALT TEKSTILAR I TONN 2015 2016 500 538 Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Syklus Brukast til: Metallprodukt Isolasjonsmateriale Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Stena Recycling Brukast til: Energiproduksjon Diverse Metall Type gjenvinning: Materialgjenvinning Ombruk Leverast til: UFF Fretex Brukast til: Klede og tekstilartiklar 2,2 kg papp 0,6 kg plast 0,4 kg materialgjenvinning og gjenbruk TOTALT PAPP I TONN 2015 2016 288 224 TOTALT PLAST I TONN 2015 2016 65 65 TOTALT MATERIALGJENVINNING OG GJENBRUK I TONN 2015 2016 67 Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Rekom Brukast til: Puslespel Emballasje Kartong Type gjenvinning: Materialgjenvinning Leverast til: Grønt Punkt Brukast til: Plastprodukt Type gjenvinning: Gjenbruk Materialgjenvinning Leverast til: Diverse firma Brukast til: Diverse Slamtømming i Ålesundregionen Rundt elleve tusen husstandar i Ålesundregionen har slamtankar, separate avløpsanlegg, tette tankar, minirenseanlegg eller er
Dette samlar vi inn tilknytt kommunale slamavskiljarar.
Dette blir avfallet til Restavfallet går til varmegjenvinning Alt restavfall går til varmegjenvinning hos Tafjord Kraftvarme. Dei brukar energien blant anna til å varme opp boligar, sjukehuset, rådhuset og kontorlokale i Ålesund. Papp og papir blir til puslespel og pappesker. Papiret blir frakta på gassbåtar frå Ålesund til Nederland, og deretter til papirfabrikken Eska Graphic Board i Hoogezand, Groeningen. Dei produserer fleire kvalitetar av grå papp og papir, som for eksempel baksida av puslespel, baksida av kladdeblokker, og bokser og esker til oppbevaring. Plastemballasje blir til fleecepledd og ny e plastposar Plastsekkane vi samlar inn blir sendt på trailer og tog til plastfabrikkar i Sverige og Tyskland. Der blir plasten sortert i ulike plasttypar, og selt vidare til produsentar som brukar plasten i nye produkt. Døme på dette er fleecejakker, plastposar, plastdunkar, kjøkkenreiskapar og så vidare. Glas blir til isolasjon. Metall blir til nye syklar Glas og metallemballasje blir sendt til eit anlegg på Onsøy utanfor Fredrikstad. Resirkulert glas blir brukt som råstoff både til Glasopor skumglas, Glava isolasjon og det blir eksportert til glasverk i Europa der dei lagar nye glasprodukt. Innsamla stål og aluminium går til gjenvinning ved at det blir sendt til smelteverk i Noreg og i utlandet. Her går metallet inn i marknaden for metall, og blir blant anna brukt i syklar, aluminiumsfolie eller hermetikkboksar.
Renovasjonsgebyret Renovasjonsgebyret 2017 Renovasjonstenesta frå ÅRIM kostar 1 793 kroner for eit standard abonnement i 201 7. Oppå dette har kommunane sine kostnader. Prisvariasjonane deira blir blant anna påverka av fond og administrasjonskostnader. Åtte av kommunane har sjølve ansvar for kontrakt for forbrenning av restavfall. De r er forbrenningsutgiftene ein del av deira kostnader. Hos kommunar der ÅRIM har ansvar for forbrenninga, er d enne inkludert i prisen frå ÅRIM. Renovasjonsgebyret inkluderer miljøstasjonkort med kvote; 600 kilo avfall til sortering, 1000 kilo farleg avfall, 500 kilo PCB vindauge og fri levering av EE avfall og hageavfall. * Det er ÅRIM som krevjer inn renovasjonsgebyr frå kundane i Sandøy og Skodje. **Kundar i Sula betaler eit tillegg for å få dunken henta ved husvegg. Alle prisar er eks mva.
ÅRSMELDING 2016 Renovasjonsgebyret Utvikling renovasjonsgebyr Abonnementet inkluderer 140 liters restavfallsdunk henta kvar veke 240 liters papirdunk og plastsekk henta kvar fjortande dag Returpunkt for glas og metallemballasje Kvote med avfall kundane kan levere på miljøsasjonane utan å betale.
Slamgebyret Slamgebyret 2017 Prisar gjeld det mest vanlege abonnementet med tømming annankvart år (andre abonnement har andre prisar),
Har det blitt dyrare med ÅRIM? Utvikling av renovasjonsgebyra samanlikna med konsumprisindeksen Illustrasjonen viser kva utviklinga av renovasjonsgebyra har vore i perioden 2001 2016. Prisen er eit snitt av ÅRIM kommunane sine gebyr ut til kunden. Den orange linja viser utviklinga av konsumprisindeksen i samme periode.
Utvikling av ny strategi for selskapet ÅRIM foreslår ny strategi for avfallsbehandlinga i regionen Å utvikle ein framtidsretta strategi for avfallshandtering i Ålesundregionen har vore eit omfattande arbeid i 2016. Strategien har som mål å materialgjenvinne meir enn ÅRIM gjer i dag, og få mest mulig ressursar ut av avfallet i regionen. Forslaget som har skapt mest interesse er å starte innsamling av mat. Engasjementet har vore høgt, både blant politikarar og innbyggjarar. Strategien var sendt ut til høyring til alle eigarkommunane, hausten 2016, og blir behandla av representantskapet på årsmøtet til ÅRIM, 25. april. Her kan du lese meir om strategien.
Fagtur for representantskapet i ÅRIM Styret i ÅRIM inviterte representantskapet på fagtur til ROAF (Romerike Avfallsforedling), kanskje det mest avanserte avfallssorteringanlegget i Europa. Anlegget har eit tjuetals ulike sorteringsmaskiner, over hundre transportband, og er eit av dei største avfallsanlegga som er sett opp i Noreg. Kundane sorterer matavfallet i grøn pose og legg denne i dunken for restavfall. Plasten går i samme dunk. Papiret blir sortert for seg i eigen dunk. Glas og metallemballasje leverer kundane til eigne returpunkt. Hensikten med fagturen var å auke fagkunnskapen til medlemmene representantskapet gjennom å vise korleis andre selskap i Noreg utfører vellukka avfallshandtering og gjenvinning.
Gjenbruk på miljøstasjonane Lever brukte ting til gjenbruk No kan du levere gamle syklar, møblar, interiørartiklar, sportsutstyr, verktøy og anna til gjenbruk på ÅRIM sine miljøstasjonar. Det du leverer dit blir brukt på ny. Dette er eit godt miljøtiltak som har vore etterspurt lenge. ÅRIM har fått på plass gjenbrukstilbod på miljøstasjonane gjennom 2016. No er det berre Breivika miljøstasjon i Sandøy som ikkje har mottak av gjenbruk. Etter kort tid har tilbodet blitt svært populært. ÅRIM har avtalar med ulike aktørar som kjem og hentar ting dei meiner er interessant å selje i sine lokale gjenbruksbutikkar.
Kampanje for å få meir plast til gjenvinning ÅRIM vil gjenvinne meir plast Kvar innbyggjar i Ålesundregionen samla inn om lag fem kilo plast i 2015. Potensialet er større, ambisjonen er å doble mengda selskapet samlar inn. Å få meir plast per innbyggjar er eit langsiktig arbeid som krev endring i sorteringsvanene hos mange. ÅRIM gjennomførte difor våren 2016 ei informasjonskampanje i fleire medier. Kundane fekk også krokar til å henge plastsekken på. Kroken fungerer både som feste til sekk, som påminnar, og er med på å forhindre at renovatørane må bruke tid på sekkar som er knytt fast i dunken. Informasjonskampanjen hadde ein oppfølgjar på hausten, der renovatørane hang informasjon direkte på dunkane til kundane. Her gav ÅRIM tilbakemelding med skryt til dei som kjeldesorterte, oppfordring til dei som ikkje hadde sett ut sekk, og informasjon om at plastmengdene folk sorterer er på veg oppover.
ÅRSMELDING 2016 Ti tilsette tek fagbrev A uka kompetanse hos fleire tilsette Ti tilsette starta på fagbrev i gjenvinningsfaget hausten 2016. Fagbrev i gjenvinningsfaget gir deltakarane breiare kompetanse innan ulike former for gjenvinning, og god forståing for betydninga av ressursforvalting og berekraftig utvikling. Deltakarane skal og ha fått god kunnskap om avfall som verdifull ressurs og om miljømessig og økonomisk forsvarleg gjenvinning. Alle sto på eksamen. Praktiske prøver blir gjennomført hausten 2017.
ÅRSMELDING 2016 Elektronisk registrering av avfall på miljøstasjonane Betre kontroll med avfallskvotene Når kunden kjem på stasjonen viser han fram miljøstasjonkortet sitt, og bruker det til å registrere avfalellet i eit eige system for registrering av avfall. Informasjonen systemet samlar gir ÅRIM og kunden oversikt over kva han har brukt, og kva som er igjen på avfallskvotene. Registreringsystemet som handterer denne informasjonen er utvikla i nært samarbeid mellom ÅRIM og systemleverandør, og er innført på alle miljøstasjonane. Systemet gir ÅRIM god kontoll med dei samla avfallsmengdene kundane leverer på miljøstasjonen. I tillegg får selskapet oversikt over kva dagar og tidspunkt kundane besøker stasjonane. Med dette får ÅRIM god informasjon om kva kostnade r selskapet har med miljøstasjonstilbodet.
Strandrydding Bli med å rydde ei strand! Havet er fylt med store mengder avfall. Det er særleg plasten som er eit alvorleg miljøproblem. Du har sett bilda av fugl, kval og andre dyr innvikla i plast og anna avfall frå havet. Det er vi menneska som har skapt problemet. Men kvar og ein av oss kan også gjere noko med det. Den store utfordringa med marin forsøpling er at ingen eig problemet. Difor har det også vore uklart kven som har ansvar for både opprydding og finsansiering. I 2016 gjorde ÅRIM eit arbeid for å leggje til rette for frivillige, lag, organisasjonar og andre som vil rydde strender i vår region. No kan dei som vil bidra melde ryddinga inn til ÅRIM, så sørgar vi for at avfallet blir henta av renovasjonsbil eller motteke på miljøstasjonen utan at dei som ryddar må betale. I etterkant av ryddingane søk er ÅRIM om å få dekt kostnadane av organisasjonen Hold Norge Rent, sidan de sse ikkje skal dekkast av renovasjonsgebyret. Vi har også tilpassa ordninga slik at folk kan levere heile året, ikkje berre rundt strandryddedagen i mai. Her kan du registrere at du vil rydde ei strand.
Farleg avfall innsamling Ein gong i året har ÅRIM innsamling av farleg avfall rundt omkring i regionen. Der kan folk levere miljøfarleg avfall, både elektriske artiklar, kjemikaliar, måling og meir. Aksjonen har stoppestadar på butikkar og andre knutepunkt der vi får samla folk. ÅRIM har hatt aksjonen nokre år, og er i ferd med å bli eit etablert tilbod som folk forventar
Innsamling av grovavfall Miljøstasjonen ut til distrikta Øyane i Haram og Hellesylt i Stranda har eit eige miljøstasjonstilbod på grunn av lang avstand til ein bemanna miljøstasjon. Da kjem ÅRIM med ein mobil miljøstasjon ut til dei, og folk kan levere alle typar avfall til miljøstasjonen. Vi har med gravemaskiner, konteinarar og ikkje minst, flinke folk som er gode på sortering og gjenvinning. Det er enorme mengder som blir levert, så dette er dagar med høg aktivitet og godt arbeid.
ÅRIM samarbeider med NTNU NTNU studentar på sommerjobb hos ÅRIM Sommaren 2016 hadde ÅRIM to studentar som jobba med renovasjonsteknisk planleggjing for ÅRIM. Studentane jobba primært med Aspøya i Ålesund, som er eit svært tettbygd område med knappe byrom for plassering av avfallsbehaldarar. Der er også planar om vidare utbyggjing. Det er difor behov for å gjere eit godt planleggjingsarbeid. Studentane kartla kvar folk bur, kvar dei skal bu i framtida, kvar der kan vere rom for avfallsløysingar, kva type løysingar som kan vere aktuelle og kva som må til for å møte framtidige behov. Marte Aasen Hansen og Thea Elise Vestre Aasen held på med ein bachelor innan ingeniørfag, bygg på NTNU i Ålesund. Samarbeidet kom opp etter at dagleg leiar i ÅRIM, Øystein Solevåg heldt eit foredrag på NTNU om avfall og gjenvinning.
Kompostkurs Jord av matavfallet Fleire miljøengasjerte personar ønskjer å kompostere matavfallet for å få god jord av denne. I tillegg til god jord får dei også redusert gebyr. ÅRIM tilbyr to ordningar for kompost; varmkompostbinge eller Bokashi. Kompostering gir opptil 30 40 kilo næringsrik jord til hagen, noko som er ei god erstatting for torvbasert jord frå hagesentra. Å bruke kompostbinge krev noko kunnskap for riktig bruk, ÅRIM arrangerte difor gratis kurs for alle interesserte. ÅRIM har i overkant av ni hundre kompostkundar. Her kan du lese meir om kompost.
ÅRSMELDING 2016 Matkastebord på Matfestivalen Tiltak for å redusere matsvinn Kvar person i Ålesundregionen kastar nesten hundre kilo matavfall. Førtito av desse er spiselig mat, altså middagsrestar, brød, frukt, kjøt og annan mat. Det er viktig å redusere dette matsvinnet. For å vise folk kor mykje mat vi kastar, deltok ÅRIM med eit matkastebors på Matfestivalen i Ålesund. Bordet var fylt av matvarer tilsvarande matmengdene ein person kastar kvart år. Tiltaket fekk svært god merksemd både i media og på festivalen. Matkastebordet var eit samarbeidsprosjekt mellom Fremtiden i våre hender, og renovasjonsselskapa SSR, VØR og ÅRIM.
Tømming og kontroll av slamtankar Slamtømming i Ålesundregionen ÅRIM tømmer slamtankane i heile Ålesundregionen. Arbeidet inkluderer både tømming og kontroll av anlegga. Boligar med slamtank skal ha tømming mimimum annakvart år, tette tankar kvart år, tankar til fritidsbustadar blir tømt halvparten så ofte. Når anlegget blir tømt har vi god oversikt over anlegget og oppdagar raskt om der er manglar, eller anlegget ikkje fungerer som det skal. Dersom noko må utbetrast informerer ÅRIM kundane om feila som er funne. Da får kundane reparert feila, noko som kan forhindre utslepp eller problem med anlegget. Å ha velfungerande anlegg er nødvendig for å sikre reint vatn og rein natur. Slamtømmingane i ÅRIM foregår gjennom ein periode på fire år. No har ÅRIM kome gjennom sin første fireårsperiode, selskapet har dermed fått ein første totale oversikt over utfordringar og forbetringspotensiale. ÅRIM har kontrakt med Miljøservice om slamtømminga i regionen.
ÅRSMELDING 2016 Samarbeid gir fordelar Meir effektive renovasjonsløysingar I tettbygde område med mange boligar blir det mange avfallsdunkar og hyppige stopp med renovasjonsbil. Difor arbeider ÅRIM om å få fleire til å samarbeide om felles renovasjonsløysingar. Med felles dunkar eller avfallsbrønnar blir det mindre småkøyring og rygging med renovasjonsbil. Dette er med på å gi tryggare trafikkforhold både for sjåførane og innbyggjarane, samtidig som vi gir mindre miljøbelasting og får utført renovasjonen meir effektivt. At ein lagar felles punkt for avfall gjer også utemiljøet meir estetisk. Det blir færre dunkar og folk slepp å ha dunkane tett inntil husa. Naboar som samarbeider om felles dunkar får også prisreduksjon. ÅRIM har arbeidd for å få på plass fleire samarbeidsløysingar, dette arbeidet vil bli vidare opptrappa.
ÅRSMELDING 2016 Hytterenovasjon Innføring av hytte og fritidsrenovasjon Alle som har hytte eller fritidsbustad må betale renovasjonsgebyr. Kommunane er pliktig å tilby tilfredsstillande tilbod om renovasjon til alle hushald. Avfall frå hytte blir rekna som hushaldsavfall. ÅRIM har ansvar for å tilby hytterenovasjon i kommunane som eig selskapet. ÅRIM har innført hytterenovasjon i alle bortsett frå tre kommunar. Ålesund har tilbod om hytterenovasjon under innføring Vestnes har ønska å endre tilbodet som ÅRIM har gitt. Endringar i omfang er på høyring. Giske har enda ikkje vedteke innføring av hytterenovasjon. Her kan du lese meir om hytterenovasjon.
ÅRIM kan utnytte ressursane betre For lite av ressursane i avfallet blir materialgjenvunne i dag. Målet er femti prosent innan 2020. Dette er bakgrunnen for at heile avfalls-og gjenvinningsbransjen i Noreg tek grep for å få meir avfall til denne type gjenvinning. Ålesundregionen har ein god veg å gå. Meir avfall i loop Å arbeide sirkulært handlar om å halde ressursane i bruk så lenge som mogleg. Materiala og produkta er designa med ein tanke om å redusere den samla avfallsmengda. Det betyr større grad av gjenbruk, materialgjenvinning, reparasjon og at produkta blir brukt på ny. Vidare må avfallet bli sortert og samla inn, slik at det er godt eigna for materialgjenvinning. Deretter må avfallet bli forvalta slik at ressursar ikkje går til spille, men brukt i nye produkt igjen. Denne idèen må inn i alle delar av verdikjeda, både hos dei som utviklar, designar, forhandlar, bruker, kastar og, til slutt, behandlar tinga som er blitt til avfall. I den sirkulære økonomien har ÅRIM ansvar for siste leddet. Selskapet ser gode moglegheiter for å kunne bidra til betre ressursutnytting i Ålesundregionen. Overgang til ei sirkulær framtid. Argumenta for å arbeide meir sirkulært er mange, og handlar om meir enn gjenvinning og å redusere utslepp. Mange av ressursane vi er avhengige av, kan vi gå tom for innan få år, noko sjeldne metall i mobiltelefonar er døme på. Tanken er også at sirkulær økonomi skal gi ny vekst og nye jobbmuligheiter. Betre utforming av produkt (øko design), reparasjon og gjenbruk kan gi grunnlag for mange nye arbeidsplassar.
Gjenvinning i Ålesundregionen For lite til materialgjenvinning og gjenbruk Ein vanleg ÅRIM kunde kasta nesten fire hundre kilo avfall i dunken, på returpunkta og miljøstasjonen i 2016. Av dette gjekk 123 kg til materialgjenvinning og gjenbruk tre kilo meir enn året før. Det er positivt. Men målet er halvparten av samla mengde til sortering innan 2020. For å nå måla EU har sett for 2025 og 2030 må enda meir avfall «flyttast» frå energigjenvinning og deponi til materialgjenvinning og gjenbruk. Vi kan ikkje forvente markante handlingsendringar av innbyggjarane utan å endre heile innsamlingssystemet til selskapet. Det er mogleg å sortere ut noko meir av alle avfallstypar, men det er først når ÅRIM endrar metode for innsamling og behandling av matavfallet, at selskapet kan oppnå endringar som monnar. Dette er bakgrunnen for at ÅRIM har foreslått ny strategi for korleis avfall bør handterast i Ålesundregionen fram mot 2025. Mest mogleg av avfallet skal til materialgjenvinning og gjenbruk.
Ny strategi for tenestetilbodet Ny strategi for avfallshandteringa i regionen. ÅRIM arbeider etter lokale, nasjonale og internasjonale mål for gjenvinning. Vår region ligg eit godt stykke bak resten av landet, og langt unna EU sine mål for 2020. Representantskapet i ÅRIM sendte forslag om ny strategi på høyring til alle eigarkommunane i ÅRIM hausten 2016. Tiltaka i strategien vil bidra til å gi regionen ei avfallsbehandling med høgare miljønytte enn vi har i dag. I strategiarbeidet har ÅRIM vekta tre viktige omsyn mot kvarandre: Strategien har fem hovudsatsingsområde: Meir avfall til materialgjenvinning og gjenbruk gjennom ny kjeldesorteringsløysing. Meir effektiv innsamling og betre lokalmiljø Mindre avfall meir til gjenbruk Betre kommunikasjon Vidareutvikling av ÅRIM som organsisasjon. Planlagte tiltak For å nå måla er det nødvendig å iverksetje fleire tiltak som gir omfattande endringar både for ÅRIM og innbyggjarane. Det er i korte tre kk planlagt elleve hovudtiltak: 1. Innføre henteordning for matavfall 2. Innføre henteordning for glas og metallemballasje 3. Finne behandlngsløysing for matavfall 4. Ettersortere restavfall for å utvinne fleire ressursar 5. Meir avfall under bakken 6. Etablere tilbod om levering av produkt til gjenbruk på miljøstasjonane 7. Tiltak mot marin forsøpling 8. Informasjon om ny kjeldesorteringsløysing i ÅRIM 9. Haldningsskapande arbeid 10. Samle avfallsoppgåvene 11. Vidareutvikle avfallssamerbeidet i regionen Les heile strategien, høyringsuttaler, og fleire underlagsdokument her.
Klimanytte Meir avfall til materialgjenvinning Tiltaka ÅRIM har foreslått handlar om å utnytte og hente meir ressursar ut av avfallet. Dei to grepa folk flest vil merke er oppstart av innsamling av matavfall og glas og metallemballasje. Innsamling av matavfall Matavfallet skal gå til produksjon av biogass og biogjødsel. Biogassen kan brukast i bussar og renovasjonsbilar. Biogjødsel gir næringsstoffa tilbake til matproduksjonen og erstattar kunstgjødsel. Dette betyr at viktige næringsstoff sirkulerer. Ressursane i avfallet går i kretsløp fleire gonger. Biodrivstoff erstattar fossil diesel nullutslepp av CO2. Bevarer fosfor, ein ressurs vi er avhengige av. Ifølgje Østfoldforskning er netto klimanytte ved å bruke matavfall i produksjon av biogass til drivstoff i staden for å forbrenne og energiutnytte avfallet som varme ca 800 kg CO2 ekv per tonn matavfall. Les ei meir omfattande utgreiing av Miljø og klimanytten som følgje av tiltaka foreslått i strategien. Innsamling av glas og metall i eigen dunk ÅRIM gjorde i 2016 ei kundeundersøking, der sju av ti svarte at dei ønska eigen dunk for glas og metallemballasje. Erfaringar frå andre selskap som har starta sortering av glas og metallemballasje i eigen dunk, viser ein auke på rundt 20 % innsamla glas og metall. Samtidig blir mengde restavfall kraftig redusert. Å gi folk eigen dunk heime vil også redusere forsøplinga rundt returpunkta. Forsøpling er eit stort og kostbart problem, både for kundane som skal levere avfall, og for ÅRIM som står for oppryddinga.
Dette får innbyggjarane Så ofte vil vi hente avfallet heime hos folk I dag har folk innsamling av restavfall kvar veke, papir og plast kvar fjerde veke. Glas og metallemballasje leverer dei til eigne returpunkt. Det som er nytt: Ein ekstra dunk for matavfall Ein ekstra dunk for glas og metallemballasje Så ofte planlegg vi å hente avfallet: Restavfallet annankvar veke (dette kan bli sjeldnare på sikt) Matavfallet annankvar veke Papir og plast kvar fjerde veke (som før) Glas og metallemballasje kvar tiande veke. Utrulling av ny sorteringsordning Dersom representantskapet vedtek strategi for ny avfallsordning i Ålesundregionen på årsmøtet 25. april, startar planleggjing og iverksetjing umiddelbart etter. I grove trekk ser ÅRIM for seg å byrje utrullinga i ein mindre, oversiktleg kommune. Arbeidet vil fortsetje med kommunar som grensar renovasjonsmessig naturleg til kvarandre. Ålesund vil vere siste kommune ut. Forventa oppstart er slutten av 2017. Utrullinga vil foregå over 1 2 år.
Årsmelding SELSKAPET SITT FØREMÅL Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM) er eigd av kommunane Giske, Haram, Skodje, Sula, Ørskog, Ålesund, Vestnes, Sandøy, Stordal, Norddal, Stranda og Sykkylven. Eigarane heftar for disposisjonane til selskapet i forhold til innbyggjartalet i kvar kommune. Selskapet sin administrasjon ligg på Moa i Ålesund kommune. ÅRIM utfører dei lovpålagde oppgåvene medlemskommunane har innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Selskapet gir tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. Selskapet legg vekt på miljøvennleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. Selskapet tek sjølv avgjerd om i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap eller private næringsdrivande. ÅRIM er eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane, og driv eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggjarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvennleg avfallsbehandling. AKTIVITETEN I 2016 Selskapet har ansvar for innsamling av restavfall, papir og plastemballasje frå alle hushaldskundar i regionen. Innsamlinga blir i hovudsak utført av RenoNorden AS. Selskapet har også ansvaret for innsamling av slam frå separate avløpsanlegg i regionen. Dette arbeidet blir utført av Miljøservice AS. ÅRIM har dessutan ansvaret for innsamling av glasog metallemballasje frå om lag 100 returpunkt i regionen. Innsamlinga av glas og metallemballasje blir utført av Stranda Gjenvinning & Transport AS. ÅRIM hadde også ansvaret for ti bemanna miljøstasjonar i Ålesundregionen. To av stasjonane blir drivne med eigne tilsette, på dei øvrige stasjonane har ÅRIM avtalar med eigarkommunar eller private verksemder om drifta. Det er felles retningslinjer for levering i alle eigarkommunane, alle innbyggjarane i ÅRIM kan levere avfall til alle miljøstasjonane. Alle hushaldsabonnentar har fått tilsendt eit miljøstasjonskort som gir rett til fri levering av ei avgrensa mengde avfall til sortering. For levering ut over denne kvota blir det kravd inn betaling. ÅRIM har i 2016 hatt ansvaret for heile kundeforholdet for renovasjons og slamabonnentane i Sandøy kommune og Skodje kommune. Det er ÅRIM som sender ut faktura for renovasjon og slamtømming til kundane, og som er ansvarleg for innfordring. Som ein del av dette har selskapet også ansvaret for forvaltning av sjølvkostfonda innan hushaldsrenovasjon og slam. ÅRIM utfører renovasjonstenester for mange av verksemdene til eigarkommunane, i tillegg til at selskapet utfører renovasjonstenester for enkelte andre verksemder som har renovasjonsavtale med eigarkommunane. Når ÅRIM utfører denne type oppgåver for eigarkommunane, blir det rekna som at kommunane utfører arbeidet i eigenregi; prisen ÅRIM fakturerer reflekterer dei kostnadene selskapet har ved å utføre tenestene. ÅRIM leverte i 2016 eit tredelt tilbod til kommunane sine verksemder; henting av avfall, drift av miljøstasjonar der verksemdene kan levere avfall, samt innsamling og behandling av slam frå verksemder med separate avløpsanlegg. FRAMTIDSUTSIKTER ÅRIM sitt mål er å drive så kostnadseffektivt som mogleg, samtidig som selskapet tek miljøomsyn. Det viktigaste for å få på plass dette er at oppgåver blir gjort ein gong på ein stad, å ha gode støttesystem, likt tenestetilbod og fokus på hovudtenestene.
Årsmelding Styret i ÅRIM foreslo i 2016 strategi for ÅRIM for perioden 2017 2025. Som ein del av strategien blir det foreslått å innføre henteordningar for matavfall og for glas og metallemballasje. Målsettinga med strategien er å oppfylle dei nasjonale måla om at 50 % av avfallet i 2020 skal gå til materialgjenvinning og gjenbruk. Forslaget til strategi blir behandla av eigarane i 2017. RESULTAT OG UTVIKLING Inntekter Selskapet hadde totalt inntekter på 115 861 805 kroner i 2016 mot 105 855 306 kroner i 2015. Av inntektene kom 84 958 051 kroner frå hushaldsrenovasjon og slamtømming som eigarkommunane fakturerer abonnentane i 2016. I tillegg var finanspostane positive med 997 867 kroner. Kostnader Driftskostnadane for året var 106 940 766 kroner, mot 101 372 634 kroner i 2015. Varekost (innsamling, gjenvinning, sluttbehandling og materiell) var på 72 733 471 kroner. Kostnadane til løn og honorar var 15 910 340 kroner, mot 13 647 014 kroner i 2015. Resultat Resultat er 9 134 707 kroner etter skatt, mot 4 658 934 kroner i 2015. Budsjettert resultat var på 909 585 kroner. Investeringar Selskapet investerte for totalt 1 974 985 kroner i 2016. Dette er i hovudsak innsamlingsutstyr og utstyr til bruk på miljøstasjonane. Det blei ikkje tatt opp lån i 2016 for å finansiere dette. Likviditet Likviditeten i selskapet var god i 2016. I 2017 er det budsjettert med underskot. Likviditeten i 2017 er likevel venta å vere tilfredsstillande. Næringsverksemd og skatt Resultatet for næringsverksemda var i 2016 før skatt 3 122 478 kroner. Etter skatt var resultatet 2 338 279 kroner. Analyse Resultatet for selskapet er betre enn budsjett. Dette skuldast fleire forhold. Inntektene er om lag 3,6 millionar kroner høgare enn budsjett. Dette skuldast i hovudsak 2,5 millionar kroner meir i næringsinntekter. Inntektene på hushaldsrenovasjon var 1,4 millionar kroner høgare enn budsjett, medan inntektene på slam var 0,3 millionar kroner under budsjett. Varekosten var 2,3 millionar kroner under budsjett. For næringsrenovasjon er det 1,2 millionar kroner over budsjett. Dette skuldast først og fremst at selskapet i første kvartal hadde fleire tømmingar enn budsjettert. Slam er 0,5 millionar kroner under budsjett. Dette skuldast færre tømmingar enn budsjettert. For hushaldrenovasjon er varekost 3,0 millionar kroner under budsjett. Ein inngått kontrakt til ein verdi på 2,5 millionar kroner blei terminert på slutten av året og det planlagde kjøpet blei dermed utsatt. Personalkostnadene og driftskostnadene er 2,0 millionar kroner under budsjett. Løn er 0,2 millioner kroner under budsjett, Det er eit meirforbruk på 1,7 millionar kroner på lokale. Grunnen er at alle avtaler for miljøstasjonane ikkje var klare før i slutten av 2015. Kontorkostnader er 1,1 millionar kroner under budsjett, for dei øvrige postene er det mindre avvik.
Årsmelding Netto endring i kontantstrøm i løpet av året er 17,3 million kroner. Det er eit resultat på 19,6 million kroner frå operasjonelle aktivitetar, 2,0 million kroner er brukt på investeringar. Frå finansieringsaktivitetane er det ein effekt på 0,3 million kroner. SJØLVKOST Dei lovpålagte oppgåvene ÅRIM utfører på vegne av kommunane; innsamling av hushaldsavfall og tømming av separate slamanlegg skal utførast til sjølvkost. Det betyr at abonnentane skal betale det det kostar å produsere tenesta. Selskapet skal ikkje tene pengar, eller tape pengar, på tenestene. Sjølvkostresultatet blir berekna etter reglar for berekning av kommunale gebyr. Desse reglane avvik frå rekneskapsresultatet for tenestene. Sjølvkostresultatet blir overført til utjamningsfond og sjølvkostfond. Differansen mellom sjølvkostresultat og rekneskapsresultat desse blir tilført, eller trekt, frå annan eigenkapital. Det er ikkje lov å bruke sjølvkostmidlar til andre oppgåver, det er heller ikkje lov å subsidiere sjølvkosttenester med andre midlar. Selskapet må ha eigenkapital til å dekke differansar mellom sjølvkost og rekneskapsresultat. Desse differansane kan vere både positive og negative. I 2016 overtok ÅRIM ansvaret for sjølvkostfonda i Skodje og Sandøy kommune. Midla som stod på desse fonda blei overført til selskapet. Sjølvkostresultatet for renovasjon var 4 704 330 kroner i 2016 mot 1 115 266 kroner i 2015. Differansen mellom rekneskapsresultatet og sjølvkostresultatet i 2016 var 482 701 kroner. Sjølvkostresultatet for slam var 1 517 454 kroner i 2016 mot 205 066 kroner i 2015. Differansen mellom rekneskapsresultatet og sjølvkostresultatet i 2016 var 91 942 kroner. NÆRINGSVERKSEMD ÅRIM skil mellom tenester som er sjølvkosttenester (tenester til handtering av hushaldsavfall og slam) og tenester som ikkje er sjølvkosttenester. Det skal ikkje vere noko kryssubsidiering mellom dei ulike tenestene. For ÅRIM er ikkje renovasjon og slamtømming til næringskundar ein del av sjølvkosttenestene. Resultatet for næringsverksemda er skattepliktig. Der inntekter og kostnadar ikkje kan førast direkte til ei av tenestene blir dei fordelte basert på nøklar. Nøklane er mellom anna basert på basert på kor mange og kor store behaldarar selskapet har tømt, talet på kundar og administrasjonen sin tidsbruk. ÅRIM si næringsverksemd er i hovudsak innsamling av næringsavfall i eigenregi, innsamling av næringsavfall på vegner av kommunane, miljøstasjonstenester, tømming av slamtankar og sal av avfallsfraksjonar. Selskapet driv ikkje aktivt marknadsarbeid mot næringskundar. Frå og med 2016 er separate avløpsanlegg som er del av næringsverksemd skild ut frå andre slamanlegg og overført til selskapet si næringsverksemd. I økonomiplan for åra framover ligg det ikkje inne ei auka satsing på tenester til næringskundar. FINANSIELL RISIKO Den finansielle risikoen som følgje av renteendringar er låg. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet har auka i løpet av året. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet er tilfredstillande til å handtere dei oppgåvene selskapet utfører. Eigenkapitalen og likviditeten i selskapet er likevel ikkje stor nok til å kunne handtere vesentlege negative sjølvkostfond. Sidan kostnadane til eigarkommunane vil vere baserte på sjølvkost, vil risikoen knytt til framtidige resultat i ÅRIM vere liten. Ved endringar i rentenivå og likviditetsbeholdninga kan det oppstå differansar mellom sjølvkostrekneskap og rekneskapsresultat som må dekkast av eigenkapitalen i selskapet. Eigenkapitalen i selskapet vil mest sannsynleg kunne dekke denne risikoen i økonomiplanperioden. Kredittrisikoen er liten ettersom ÅRIM har mange kundar og kvar kunde er ein liten del av omsettinga.
Årsmelding MARKNADSRISIKO ÅRIM sine kostnadar og inntekter er, i tillegg til utviklinga i konsumprisindeksen og transportindeksane til Statistisk Sentralbyrå, også avhengig av råvareprisen på avfall, valutakursar og råvareprisar. ÅRIM ser det likevel ikkje som nødvendig å gjere ekstraordinære sikringar av desse. FORSKNINGS OG UTVIKLINGSAKTIVITETAR I 2016 har om lag halvparten av dei tilsette i ÅRIM gjennomført fagbrevkurs og teke eksamen i gjenvinningsfaget. Praktisk prøve blir gjennomført våren 2017. ÅRIM har, saman med andre avfallsselskap i Møre og Romsdal, eit samarbeid med NTNU si avdeling i Ålesund. Målsettinga er å leggje til rette for meir avfallsfag i høgare utdanning, særleg innan ingeniørfaga, samt å gi tilsette i avfallsbransjen tilgang til etter og vidareutdanningstilbod med høg kvalitet. SAMFUNNSANSVAR ÅRIM har innarbeidd omsynet til menneskerettar, arbeidstakarrettar, miljø og arbeid mot korrupsjon i alle kontraktar selskapet inngår. Selskapet følgjer kontinuerleg opp avvik i eiga verksemd, og det er etablert oppfølging av leverandørane til selskapet med sikte på å få lukka alle avvik. YTRE MILJØ Selskapet arbeider systematisk for å redusere miljøbelastinga på tre felt: 1. Ved å gi innbyggjarane i Ålesundregionen eit best mogleg tilbod, for dermed å auke mengdene avfall som går til gjenvinning. 2. Ved å stille strenge krav til leverandørane om å ta miljøomsyn ved gjennomføringar av aktivitetar for ÅRIM. 3. Ved å arbeide for å redusere miljøbelastninga drifta av selskapet gir. ÅRIM blei sertifisert som Miljøfyrtårn i mars 2016. Dette er ei frivilleg ordning med ekstern sertifisering. Selskapet har i 2016 foreslått ein strategi for å sikre at meir av avfallet selskapet handterer går til materialgjenvinning og gjenbruk. Som ein del av strategien skal selskapet også arbeide meir systematisk med avfallsforebygging. ARBEIDSMILJØ OG VERNEARBEID ÅRIM er knytt til ei verne og helseteneste. Det er utarbeid ein handlingsplan for HMS arbeid i ÅRIM med vekt på å førebygge sjukdom og auke trivsel. Det er gjennomført ulike former for HMS opplæring i selskapet i 2016, og i 2016 oppretta ÅRIM eige arbeidsmiljøutval. Ved framlegginga av årsrekneskapet blir arbeidsmiljøet vurdert som tilfredsstillande. Det blei i løpet av 2016 registrert 2 personskader som førte til sjukmelding.
Årsmelding PERSONAL Ved utgangen av 2016 var det 23 tilsette i selskapet, 15 menn og åtte kvinner. Totalt hadde selskapet 27,7 årsverk i 2016, dette inkluderer midlertidig tilsette. Sjukefråværet i 2016 var 446 arbeidsdagar, eit fråvær på 8,8 prosent. Langtidsfråveret (over 14 dagar) utgjer 83 prosent av fråværet i ÅRIM. LIKESTILLING Styret har i 2016 hatt fire menn og tre kvinner. Leiargruppa i ÅRIM har fire menn og ei kvinne. Selskapet sin personalpolitikk er kjønnsnøytral. Det er ikkje planlagt eller sett i verk tiltak for å fremje likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling. Det har ikkje kome tilbakemeldingar på at nokon opplever selskapets personalpolitikk som kjønnsdiskriminerande. REPRESENTANTSKAP OG STYRE Representantskapet er selskapet sitt øvste organ. Totalt er det seksten medlemmar frå dei tolv eigarkommunane. Representantskapet hadde 2 møte i 2016. Styret har ansvaret for organiseringa av selskapet si verksemd. Styret hadde 7 møte i 2016 og behandla totalt 57 saker. I tillegg arrangerte styret ein studietur til Romerike for medlemmene i representantskapet. FORTSATT DRIFT Etter styret si vurdering gir det framlagde resultatrekneskapet og balanse med notar eit rett bilete av verksemda sitt resultat for 2016, og den økonomiske stoda ved årsskiftet. Det har ikkje kome fram tilhøve eller hendingar etter avslutninga av rekneskapen som får innverknad på denne vurderinga. Styret stadfestar at føresetnadane for framleis drift av selskapet er til stades ved framlegging av årsrekneskapen. ÅRSRESULTAT OG DISPONERING Resultatet på 9 134 707 kroner fordelast på 5 749 538 kroner til utjamningsfond, 472 246 kroner til sjølvkostfond og 2 912 923 kroner på annan eigenkapital. Av det som er overført til utjamningsfond er 4 403 657 kroner knytt til renovasjon og 1 345 881 kroner knytt til slam. Totalt er utjamningsfondet for renovasjon 16 032 273 kroner og for slam 3 706 168 kroner ved utgangen av året. Sjølvkostfond for Sandøy er 259 110 kroner for slam og 264 904 kroner for renovasjon ved utgangen av året. Sjølvkostfond for Skodje er 509 679 kroner for slam og 1 535 681 kroner for renovasjon ved utgangen av året. Utjamningsfond og sjølvkostfond er over /underskot for sjølvkosttenestene renovasjon og slam. Dette er abonnentane sine pengar og skal tilbakebetalast til abonnentane. Tilbakebetalinga skjer ved å justere prisen selskapet krev for dei ulike tenestene. Styret vil takke dei tilsette for stor innsats i det året vi har lagt bak oss.
Årsmelding Ålesund, 15.mars 2017 Reidar Andresen (styreleiar) Bente Bruun Monica Busengdal Knut Flølo Linda Strand Kjerstad (nestleiar) Ingmund Alvestad Sveinung Valderhaug Øystein Peder Solevåg (dagleg leiar)
Resultat 2016 Resultatrekneskap 2016 Note 2016 2015 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Driftsinntekter 115 861 805 105 855 306 Sum driftsinntekter 115 861 805 105 855 306 Driftskostnader Varekostnader 72 733 471 71 415 780 Lønningar, honorar, arbeidsgiveravgift 1 2 15 910 340 13 647 014 Avskrivningar 4 1 653 564 1 445 343 Andre kostnader 5 16 643 390 14 864 497 Sum driftskostnader 106 940 766 101 372 634 Driftsresultat 8 921 039 4 482 672 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekter 1 191 746 1 241 139 Rentekostnader 193 879 139 147 Netto finanspostar 997 867 1 101 992 Ordinært resultat før skattekostnad 9 918 906 5 584 664 SKATTEKOSTNAD Betalbar skatt 812 659 929 500 Endring utsett skatt 28 460 3 770 Sum skattekostnad 3 9 784 199 925 730 ÅRSRESULTAT 9 134 707 4 658 934 OVERFØRINGAR OG DISPONERINGAR Overføringer annan eigenkapital 10 2 912 923 3 338 605 Overføringer bundne fond 10 6 221 784 1 320 330
Balanse 2016 Balanse pr. 31.12.2016 Note 2016 2015 EIGEDELAR Anleggsmidlar Utsett skattefordel 3 9 47 470 19 010 Driftsløsøre, inventar 4 7 988 800 7 667 381 Eigenkapitaltilskot KLP 19 461 10 907 Sum anleggsmidlar 8 055 731 7 697 298 Omløpsmidlar Fordringar Kundefordringar 6 2 589 865 4 209 992 Opptente ikkje fakturerte inntekter 4 379 119 2 099 000 Tilgode meirverdiavgift 5 621 430 4 683 115 Andre kortsiktige fordringar 236 818 2 374 Sum fordringer 12 827 232 10 994 481 Bankinnskot 7 55 982 728 38 666 233 SUM EIGEDELAR 76 865 691 57 358 012 EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Innskoten egenkapital 500 000 500 000 Annan eigenkapital 12 784 140 9 871 217 Utjamningsfond 19 738 440 13 988 902 Sjølvkostfond 2 039 567 1 053 169 Sum eigenkapital 10 35 062 147 25 413 288 Avsetning forpliktingar Pensjonsforpliktelse 2 1 125 425 444 335 Gjeld Lån Kommunalbanken 8 10 986 000 12 360 000 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 20 483 328 10 354 516 Betalbar skatt 9 812 724 929 500 Avsatt utbytte 10 0 0 Forskot frå kundar 80 000 773 517 Offentlige avgifter 924 944 1 039 402 Påløpne honorar og feriepenger 1 731 698 1 332 623 Påløpt rente 43 569 46 131 Annan kortsiktig gjeld 5 615 856 4 664 699 Sum kortsiktig gjeld 29 692 119 19 140 388 SUM EIGENKAPITAL OG GJELD 76 865 691 57 358 012
Balanse 2016 Ålesund, 15. mars 2017 Reidar Andresen (styreleiar) Bente Bruun Monica Busengdal Knut Flølo Linda Strand Kjerstad (nestleiar) Ingmund Alvestad Sveinung Valderhaug Øystein Peder Solevåg (dagleg leiar)
Kontantstraum Kontantstraum Per 31.12. Note 2016 2015 Kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar Resultat før skattekostnad 9 918 906 5 584 660 Periodens betalte skatt 929 435 1 071 427 Ordinære avskrivningar 1 653 564 1 445 344 Endring kundefordringar 1 622 425 2 858 485 Endring leverandørgjeld 10 128 812 2 105 963 Forskjellar i pensjonsmidlar/ forpliktingar 681 090 73 633 Endring i andre tidsavgrensningspostar 3 451 439 1 021 201 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter A 19 623 923 4 258 487 Kontantstraumar frå investeringsaktivitetar Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar 1 974 983 2 931 554 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringar 8 554 4 477 Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar B 1 983 537 2 936 031 Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar Innbetalingar ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 6 440 000 Utbetalingar ved nedbetaling av langsiktig gjeld 1 374 000 730 000 Utbetalingar ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 535 958 4 246 095 Netto endring i kassekreditt 0 Innbetaling eigenkapital (sjølvkostfond) 514 152 0 Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar C 323 890 9 956 095 Netto endring i kontantar og kontantekvivalentar A, B, C 17 316 496 11 278 551 Kontantar og kontantekvivalentar 01.01. 38 666 233 27 387 679 Kontantar og kontantekvivalentar 31.12. 55 982 728 38 666 233
Notar Notar ÅRSREKNESKAPEN 2016 Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med regnskapsloven og god reknekapsskikk, herunder norske rekneskapsstandardard. Årsrekneskapen er satt opp i samsvar med reglar for øvrige foretak. Inntekter Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet. Tenester blir inntektsført i takt med at dei blir utført. Inntektsføring av lovpålagte tenester med årleg gebyr, der selskapet fakturer dette direkte til abonnentane, blir inntektsført i perioden det er fakturert. Offentlege tilskot Tilskot som kan henvisast til spesifike driftskostnader er behandla som kostnadsrefusjon. Selskapet har ikkje motatt offentlege tilskot i 2016. Klassifisering og vurdering av balansepostar Omløpsmiddel og kortsiktig gjeld omfattar postar som forfell til betaling innan eit år. Omløpsmiddel blir vurdert til lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld og langsiktige fordringar klassifiserast likevel ikkje som kortsiktig gjeld og omløpsmiddel. Innkjøpskost Innkjøpskost for eigedelar omfattar kjøpesummen for eigedelen, med frådrag for rabattar og liknande og med tillegg for kjøpsutgifter. Kostnader for tilpassing av eigedelen er også inkludert. Varige driftsmiddel Varige driftsmiddel blir balanseført og avskrive lineært over driftsmiddelet si forventa levetid. Anleggsmiddel blir nedskrive til verkeleg verdi ved verdifall som ikkje er forventa å vere forbigåande. Anleggsmiddel som ikkje lenger er i bruk blir nedskrive til null. Vedlikehald av driftsmiddel blir kostnadsført løpande under driftskostnader. Påkosting eller forbetring blir lagt til driftsmiddelet sin kostpris og avskrive i takt med driftsmiddelet. Skiljet mellom vedlikehald og påkosting/betring blir rekna i forhold til driftsmiddelet sin stand på kjøpstidspunktet. Leigeavtalar Leigeavtalar er behandla som operasjonelle leigeavtalar. Den vesentlege økonomiske risiko og kontroll er ikke overflytta til selskapet. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar er oppført i balansen, til pålydande, etter frådrag for avsetting for forventa tap. Avsetting til tap, gjerast på grunnlag av individuelle vurderingar av dei enkelte fordringane. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidd etter den indirekte metoden. Kontantar og kontantekvivalenter omfatter bankinnsskot.
Notar Skatt Selskapet si verksemd er i utgangspunktet ikkje skattepliktig, men næringsverksemda innan renovasjon inkluderer eigne næringskundar, samt næringskundar som ÅRIM handterer på vegne av kommunane. Som følgje av at det også drivast næringsverksemd oppstår skatteplikt for denne delen av verksemda. Skattekostnaden i resultatrekneskapen omfattar både perioden sin betalbarskatt og endringar i utsett skatt. Utsett skatt blir berekna med 24 % på grunnlag av dei midlertidige forskjellane som eksisterer mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar. Netto utsett skattefordel blir balanseført i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nytta. I rekneskapen til ÅRIM blir det skilt mellom kostnader og inntekter for tenestene slamtømming, hushaldsrenovasjon og næringstenester. Det blir utarbeidd resultatrekneskap og balanse for ÅRIM, samt tenesteresultat for dei tre tenestene. Inntekter og varekostnader blir i hovedsak ført på eigne konti for slam, hushaldsrenovasjon og næingstenester. Inntekter og kostnader som ikkje kan knyttast direkte til ei av tenestene blir fordelt på fordelingsnøklar. Grunnlaget for fordelingsnøklane skal vurderast og oppdaterast årleg. Dette blir gjort i samband med budsjettprosessen. Sjølvkost Årim nytter kalkulatoriske kostnader i berekninga av endring i utjamningsfond og sjølvkost. Prinsippendringar Det er ikkje endringar i sammenlikningstal.