SKITINGET 2018 SAKSLISTE

SKITINGET 2018 SAKSLISTE PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ

Saksliste Skitinget 2018 Innhold 1 ÅPNING... 3 2 GODKJENNING AV DE FREMMØTTE REPRESENTANTER... 3 3 GODKJENNING AV SAKSLISTE OG FORRETNINGSORDEN... 4 4 VALG AV DIRIGENTER, SEKRETÆRER, REDAKSJONSKOMITÉ, REPRESENTANTER TIL Å UNDERSKRIVE TINGPROTOKOLLEN... 5 5 NORGES SKIFORBUNDS BERETNINGER... 6 6 NORGES SKIFORBUNDS REGNSKAPER FOR 2016 og 2017... 7 6.1 Regnskap 2016 og 2017... 7 6.2 Revisjonsberetninger og kontrollutvalgets beretninger... 7 7 REVISOR OG REVISORS HONORAR... 8 8 FORSLAG FRA SKISTYRET... 9 8.1 Etiske retningslinjer og etisk komite... 9 8.2 Lovendring, godkjenning av årsregnskap i kretsledermøte... 10 8.3 Lovendring, grenkomiteenes nestledere oppnevnes av Skistyret... 12 8.4 Prosjekt kompetanseutvikling, videreføring... 14 9 SKIPOLITISK DOKUMENT 2016 2020... 16 10 BUDSJETT 2017-2020... 17 11 FASTSETTELSE AV AVGIFTER... 21 12 INNKOMNE FORSLAG... 22 12.1 Fra Hordaland, Sogn&Fjordane og Nord-Trøndelag skikrets og... Sør-Trøndelag Skikrets... 22 12.1.1 Forslaget fra Hordaland, Sogn&Fjordane og Nord-Trøndelag... 23 12.1.2 Forslaget fra Sør-Trøndelag... 23 12.1.3 Lov- og påtaleutvalgets bemerkninger... 24 12.1.4 Skistyrets behandling... 24 12.2 Forslag fra Sør-Trøndelag Skikrets vedrørende kostnadsutvikling... 25 12.2.1 Skistyrets behandling... 25 12.3 Forslag fra kretsledere og grenkomiteledere... 27 12.3.1 Fra kretslederne... 27 1

Skitinget 2018, Saksliste 2 12.3.2 Fra grenkomitelederne... 28 12.3.3 Skistyrets behandling... 29 13 FORSLAG TIL LOVENDRINGER... 31 14 VALG... 32 Vedlegg 1-6 følger i egne dokument.

Skitinget 2018, Saksliste 3 1 ÅPNING Skipresidentens åpningstale Hilsningstaler 2 GODKJENNING AV DE FREMMØTTE REPRESENTANTER a) Navneopprop (navneliste) b) Opptelling av stemmeberettigede (fordeling iht. NSFs lov 19 A)

Skitinget 2018, Saksliste 4 3 GODKJENNING AV SAKSLISTE OG FORRETNINGSORDEN Følgende forretningsorden er fastsatt som veiledende for NSFs ting: a) Tinget ledes av valgt(e) dirigent(er) b) Ingen representanter gis anledning til ordet mer enn 2 ganger i samme sak. Med unntak av innledningsforedraget, og for den hvis forslag står i saklisten, settes taletiden til 5 minutter første gang og 3 minutter andre gang. Representanter som forlanger ordet til forretningsorden, har 1 minutts taletid. Dirigenten(e) kan foreslå forkortning av taletiden og strek for de inntegnede talere. c) Alle forslag må leveres skriftlig via møtesystemet, og det skal fremkomme hvem som er forslagsstiller. Forslag må fremmes før strek er satt. Andre forslag som ikke er ført opp på saklisten, kan behandles hvis 2/3 av representantene stemmer for det ved godkjenning av sakslisten. (NSFs lov 18 (6)) d) Alle vedtak og valg avgjøres ved flertall av de avgitte stemmer og med de unntak loven fastsetter. e) Forslag og vedtak føres inn i tingprotokollen med antall avgitte stemmer for og imot. f) Tingprotokollen godkjennes ved to tingrepresentanter, valgt av Tinget til å underskrive protokollen.

Skitinget 2018, Saksliste 5 4 VALG AV DIRIGENTER, SEKRETÆRER, REDAKSJONSKOMITÉ, REPRESENTANTER TIL Å UNDERSKRIVE TINGPROTOKOLLEN Forslag 2 dirigenter: Sverre K. Seeberg, Charles Tøsse 2 sekretærer Liv Høgli, Bjørn Bruvoll 3 medlemmer til redaksjonskomite Foreslås på Skitinget 2 repr. til å underskrive tingprotokoll Foreslås på Skitinget

Skitinget 2018, Saksliste 6 5 NORGES SKIFORBUNDS BERETNINGER Beretningen for perioden 2016-2018 foreligger i eget vedlegg (vedlegg 1). Skistyret fremmer beretningene til behandling på Skitinget med følgende forslag til vedtak: Beretningen for 2016-2018 godkjennes

Skitinget 2018, Saksliste 7 6 NORGES SKIFORBUNDS REGNSKAPER FOR 2016 og 2017 6.1 Regnskap 2016 og 2017 Årsregnskapene for 2016 og 2017 foreligger i Norges Skiforbunds beretning for 2016-2018 (vedlegg 1). Skistyret fremmer årsregnskapene og de økonomiske årsberetningene for 2016 og 2017 til behandling på Skitinget med følgende forslag til vedtak: Årsregnskapene og de økonomiske årsberetningene for 2016 og 2017 godkjennes 6.2 Revisjonsberetninger og kontrollutvalgets beretninger Revisjonsberetninger foreligger i Norges Skiforbunds beretning for perioden 2016-2018 (vedlegg 1), henholdsvis på s. 47 og s. 68. Kontrollutvalgets beretninger for 2016 og 2017 foreligger i vedlegg 2. Skistyret fremlegger revisjonsberetninger og kontrollutvalgets beretninger for Skitinget med følgende forslag til vedtak: Revisjonsberetninger og kontrollutvalgets beretningerfor 2016 og 2017 tas til etterretning

Skitinget 2018, Saksliste 8 7 REVISOR OG REVISORS HONORAR Skistyret fremmer for Skitinget forslag om engasjement av revisor, og ber om fullmakt til å fastsette revisors honorar. Skistyret fremmer saken med følgende forslag til vedtak: Skitinget engasjerer Deloitte som Norges Skiforbunds revisor for perioden 2018-2020 Skistyret gis fullmakt til å fastsette revisors honorar Skitinget ber Skistyret gjennomføre en anbudsprosess for revisjonstjenesten i forkant av Skitinget 2020 Begrunnelse Deloitte AS er Skiforbundets nåværende revisor. Administrasjonen har et godt samarbeid med dagens revisjonsteam. I tillegg til ordinære revisjonstjenester besitter Deloitte AS også annen kompetanse som Skiforbundet tidvis benytter. Eksempelvis gjelder dette bistand i saker knyttet til avgifter og skatter. Nåværende revisor har vært Skiforbundets revisor i mange perioder. Skistyret er av den oppfatning at det derfor er naturlig at det gjennomføres en evaluering og anbudsprosess for revisjonstjenesten i forkant av Skitinget i 2020.

Skitinget 2018, Saksliste 9 8 FORSLAG FRA SKISTYRET 8.1 Etiske retningslinjer og etisk komite Kretsledermøtet, som ble avholdt i forbindelse med Raw Air i Vikersund, vedtok å henstille overfor Skistyret at Skistyret fremlegger en sak for Skitinget 2018 vedrørende etiske retningslinjer gjeldende for alle tillitsverv i skiidretten. Videre vedtok kretsledermøtet å henstille Skistyret om å fremme en sak om opprettelse av en etisk komite. Skistyret har diskutert henstillingen, og legger saken frem for Skitinget med følgende forslag til vedtak: Etiske retningslinjer gjeldende alle verv i skiidretten vedtas Skitinget gir Skistyret fullmakt til å gjøre endringer i de etiske retningslinjene mellom Skitingene, dersom Skistyret finner dette formålstjenlig Skitinget ber Skistyret utrede mandat, innhold og fullmakt for en etisk komite. Den etiske komiteen skal bestå av 3-5 medlemmer. Komiteen skal behandle saker som gjelder brudd på de etiske retningslinjene til Norges Skiforbund Skitinget ber Skistyret om å oppnevne den etiske komiteen så snart mandat og fullmakt er besluttet Begrunnelse Forslag til etiske retningslinjer gjeldende alle verv i skiidretten foreligger som vedlegg 3. Når det gjelder opprettelse av en etisk komite, har Skistyret sett på alternative organiseringer av etiske komiteer i andre bransjer og organisasjoner, herunder finansnæringen, etiske komiteer i helsevesenet og Fotballforbundets etiske komite. Skistyret er av den oppfatning at mandat og myndighet for en etisk komite krever en nærmere analyse og gjennomgang. Videre ser Skistyret at det bør utredes hva oppgavene til en etisk komite skal være, først og fremst knyttet til vurderinger av brudd på de etiske retningslinjene dersom disse blir vedtatt. Skistyret foreslår derfor at Skitinget vedtar at det opprettes en etisk komite på 3-5 personer, og gir Skistyret fullmakt til videre å utrede mandat, oppgaver og fullmakt for en etisk komite i etterkant av Skitinget. Videre at Skistyret får i ansvar å oppnevne den etiske komiteen når mandat og fullmakt er besluttet.

Skitinget 2018, Saksliste 10 8.2 Lovendring, godkjenning av årsregnskap i kretsledermøte Skistyret fremmer for Skitinget forslag om lovendring vedrørende endring i NSFs lov 32, vedrørende kretsledermøtets oppgaver, med følgende forslag til vedtak Skitinget godkjenner forslag til lovendring i 32 (2), vedrørende kretsledermøtets oppgaver til også å inkludere godkjenning av årsregnskap i årene mellom Skitinget Påfølgende godkjenner Skitinget lovendring i 37 d vedrørende kontrollutvalgets oppgaver Begrunnelse Norges Idrettsforbunds styre nedsatte i april 2016 «Åpenhetsutvalget», hvis mandat var «å vurdere om idrettens kontrollrutiner er adekvate, transparente og tillitsvekkende for å sikre at ressursene brukes i samsvar med gjeldende økonomiske retningslinjer og hensynet til en forsvarlig og ansvarlig ressursbruk». Utvalget avla rapport med sine anbefalinger i oktober 2016. Blant anbefalingene fremkom forslag om at det innføres en felles praksis i hele idrettsorganisasjonen for offentliggjøring av sakslister og protokoller for styremøter, innsynsrett på bilagsnivå og vurdering av habilitet som fast punkt på agendaen ved styremøter. Vurdering av habilitet har i hele perioden 2016-2018 vært et fast punkt på Skistyrets agenda. Sakslister for Skistyrets møter gjøres tilgjengelig på Skiforbundet.no i forkant av hvert enkelt styremøte, og vedtaksprotokoller gjøres tilgjengelig etter møtene. Utvalget anbefalte også at NIFs budsjett, årsregnskap, årsberetning og kontrollutvalgets beretning skal behandles og vedtas årlig. Dette for å gi en mere løpende kontroll av virksomhetens budsjettering og økonomistyring. Skistyret har diskutert Åpenhetsutvalgets anbefaling, og ber Skitinget om å godkjenne endring i kretsledermøtets oppgaver slik at også Skiforbundets årsregnskaper kan godkjennes årlig. Som konsekvens av dette forslaget, legges det til grunn at også kontrollutvalgets beretning skal godkjennes årlig. Når det gjelder Skiforbundets årsberetning, ble det gjort et vedtak på Skitinget i 2016 om at beretningen skal følge tingperioden på 2 år. Dette for å avrapportere aktivitet i henhold til handlingsplaner som følger tingperioden. Skistyret er av den oppfatning at årsberetning, som på Skitinget i 2016 ble endret til å være en beretning som følger tingperioden, opprettholdes i henhold til Skitingets vedtak i 2016. Forslaget krever en lovendring i NSFs lov 32, kretsledermøtets oppgaver, med nytt punkt b og c. Videre krever forslaget en lovendring i 37 d, om kontrollutvalgets oppgaver. Forslaget til lovendring fremkommer i rødt: 32. Kretsledermøtets oppgaver. (1) Kretsledermøtet er et diskusjons- og informasjonsmøte for aktuelle saker fremmet av Skistyret eller skikretsene. (2) Et kretsledermøte skal behandle følgende saker:

Skitinget 2018, Saksliste 11 a. Saker fremmet av Skistyret, herunder Skistyrets og Kontrollutvalgets rapporter om økonomi og drift. b. Skiforbundets årsregnskap i årene mellom Skitinget c. Kontrollutvalgets beretning i årene mellom Skitinget d-. Skikretsenes medvirkning i gjennomføringen av NSFs handlingsprogram for perioden. e. Andre aktuelle saker. (3) Kretsledermøtet kan vedta henstillinger til Skistyret. 37, kontrollutvalget d) Kontrollutvalget skal føre protokoll over sine forhandlinger og avgi beretninger til Skitinget og kretsledermøtet om sin gjennomgåelse av årsregnskapet/ årsregnskapene og særforbundets anliggender for øvrig, herunder budsjetter og budsjettoppfølging, forvaltning generelt og styrets arbeid/beretning. Lov- og påtaleutvalgets bemerkninger: Lov- og påtaleutvalget har ingen bemerkninger

Skitinget 2018, Saksliste 12 8.3 Lovendring, grenkomiteenes nestledere oppnevnes av Skistyret Skistyret fremmer for Skitinget forslag om lovendring vedrørende endring i NSFs lov 21, vedrørende valg på Skitinget, med følgende forslag til vedtak: Skitinget godkjenner forslag til lovendring i 21 pkt. 11 a, strekpunkt 5, vedrørende endring i valg av grenkomiteenes nestleder, påfølgende lovendring i 34 og 36 Begrunnelse På Skitinget i 2014 ble det gjort en lovendring i lovens tekst om valg på Skitinget, jfr. dagens 21 pkt. 11 a, strekpunkt 5: Foreta følgende valg Ledere og nestledere i grenene med komitestatus, jfr. 25 pkt. 1 Med valg av nesteleder i grenkomiteene på Skitinget, er det manglende samsvar mellom valglinjer og rapporteringslinjer. Det er kun komiteleder, ved sin deltakelse i Skistyret, som etter loven rapporterer til Skitinget. Grenkomiteenes nestledere rapporterer til Skistyret gjennom grenkomiteene. For å oppnå samsvar mellom valglinjer og rapporteringslinjer foreslås det å gå tilbake til at det er grenkomiteenes leder som velges på Skitinget, mens nestledere oppnevnes av Skistyret. Lov- og Påtaleutvalget har overfor Skistyret redegjort for at i det tilfelle en grenkomiteleder ville falle fra, ville lovens 25 (3) bli gjeldende, bemerkning gjengitt nedenfor. Lovens 25 sikrer dermed at det ikke er nødvendig å innkalle til ekstraordinært Skiting for at nestleder av grenkomiteen kan tre inn i Skistyret ved frafall av en komiteleder. Forslaget til Skitinget vil følgelig være: Lovendring i 21 pkt. 11 a, strekpunkt 5: Fra: Ledere og nestledere i grenene med komitestatus, jfr. 25 pkt. 1 Til: Ledere i grenene med komitestatus, jfr. 25 pkt. 1 Lovendring i 34 (2): Fra: Til: Leder og nestleder velges av Skitinget, mens øvrige medlemmer oppnevnes av Skistyret etter innstilling fra komiteenes fagmøter, jfr. 34-4 punkt j Leder velges av Skitinget, mens nestleder og øvrige medlemmer oppnevnes av Skistyret etter innstilling fra komiteenes fagmøter, jfr. 34-4 punkt j

Skitinget 2018, Saksliste 13 Lovendring i 36-4 punkt j: Fra: Til: Innstille til Skitinget forslag på leder og nestleder av grenkomiteen, samt innstille til Skistyret forslag på øvrige medlemmer av komiteen. Innstille til Skitinget forslag på leder av grenkomiteen, samt innstille til Skistyret forslag på nestleder og øvrige medlemmer av komiteen. Lov- og påtaleutvalgets bemerkninger: LPU har ingen bemerkninger til selve lovendringsforslaget fra Skistyret. Dette er lovmessig uproblematisk. Hva gjelder det spørsmål Skistyret ba LPU vurdere har LPU v/ leder og Skipresidenten hatt samtaler om dette og avklart spørsmålet. Det fremgår klart av NSFs lov 25 (3) siste punktum at nestleder erstatter grenkomiteleder i Skistyret dersom grenkomiteleder går ut av styret i tingperioden. Dette vil gjelde uavhengig av om nestleder er valgt av Skitinget (nåværende lov) eller oppnevnt av Skistyret (nytt forslag).

Skitinget 2018, Saksliste 14 8.4 Prosjekt kompetanseutvikling, videreføring Skistyret legger fram sak for Skitinget om videreføring av prosjekt kompetanseutvikling, med følgende forslag til vedtak: Skitinget gir Skistyret fullmakt til å benytte inntil mnok 2 av egenkapitalen hvert år i perioden 2018-2020, totalt mnok 6, til styrking av kompetansearbeidet for å nå målene i skipolitisk dokument og målene om implementering av Skiforbundets utviklingsmodell Begrunnelse På Skitinget i 2014 ble det vedtatt å styrke kompetanseområdet gjennom å avsette prosjektmidler i en treårs periode for å utvikle og ferdigstille trenerløypa i alle grener. Kompetanseprosjektet ble iverksatt fra 1. januar 2015. En styringsgruppe har ledet arbeidet, og en prosjektleder har hatt ansvar for fremdrift og administrativt arbeid med utvikling av ny trenerløype. Skitinget gav Skistyret fullmakt til å benytte inntil to millioner kroner fra Skiforbundets egenkapitalen hvert år i prosjektperioden for å sikre gjennomføring av prosjektet. Følgende arbeid er ferdigstilt og gjennomført i prosjektperioden: Felles rammeverk og grenspesifikke kursdeler for trenerkursene T1-T3 for alle grener, inkludert fagplaner, kursmateriell, e-læring og videomateriell Ny kursdatabase for norsk idrett kalt Idrettskurs er tatt i bruk Samlinger for trenerutviklere Fagsamlinger for treneransvarlige i gren Årlige nasjonale felles trenerseminar Trenerseminar i gren Alle aktiviteter er nærmere omtalt i vedlagte prosjektrapport, vedlegg 4 På Skitinget i 2016 ble det vedtatt et nytt Skipolitisk dokument (SPD) basert på SUM, Skiforbundets utviklingsmodell. For å nå målene som er satt i SPD må det fortsatt arbeides med systematisk kompetanseutvikling i organisasjonen i årene som kommer. På lik linje med at det er felles rammeverk for Trenerløypa, må det utarbeides felles struktur for kursog kompetanseutvikling innen arrangement, anlegg, for teknisk delegerte og dommere, og for organisasjons- og klubbutvikling. Et utdanningsløp innen disse fagområder må utvikles og videre implementeres i kursdatabasen idrettskurs. Videre ser Skistyret et behov for å utvikle enkle kompetansetiltak som for eksempel kveldskurs for foreldretrenere, kort-kurs for klubber som ønsker å arrangere alternative konkurranseformer, og videreføring av Basic skills, kurs i terrengutforming av anlegg. Slike kursdeler vil styrke de laveste nivåene i SUM og blir viktig i perioden fremover. Skistyret har videre i sin vurdering av kompetansearbeidet fremover lagt til grunn at Norges Idrettsforbund har varslet at trenerløypen (som ble vedtatt i 201o) skal revideres i 2018. En slik revidering vil også kreve administrative og grenfaglige ressurser i Norges Skiforbund.

Skitinget 2018, Saksliste 15 Med dette som bakgrunn fremmer Skistyret forslag om å videreføre prosjektet innen kompetanseområdet for årene 2018 2020. Det er et hovedmål å finne midler til prosjektet gjennom Skiforbundets ordinære drift. Samtidig ønsker Skistyret å sikre prosjektet ressurser, slik at kompetanseutvikling ikke blir en salderingspost som skal vurderes mot annen aktivitet som foregår i grenene og utviklingsavdelingen for øvrig. Skistyret ber derfor Skitinget om fullmakt til å benytte inntil mnok 2 fra egenkapitalen til dette arbeidet for perioden 2018-2020. Skistyret legger til grunn at en styringsgruppe fortsatt skal følge prosjektet. Styringsgruppens mandat vil være å vedta en detaljert handlingsplan basert på eksisterende handlingsplaner og milepælsplan forankret i SPD. Styringsgruppen skal videre være ansvarlig for prosjektets budsjett, og fordeling av midler til grenspesifikke tiltak.

Skitinget 2018, Saksliste 16 9 SKIPOLITISK DOKUMENT 2016 2020 Skipolitisk dokument for perioden 2016-2020 ble vedtatt på Skitinget 2016. Det har vært utført et betydelig arbeid i organisasjonen siden Skitinget i 2016 med implementering av dokumentet. Skistyret har ikke funnet det nødvendig med revisjon av gjeldende skipolitisk dokument, og fremlegger derfor for Skitinget følgende forslag til vedtak: Skipolitisk dokument for perioden 2016-2020 videreføres

Skitinget 2018, Saksliste 17 10 BUDSJETT 2017-2020 En rapport om NSFs økonomiske situasjonen i 2018 med regnskapsrapport pr. 30.04.2018 og budsjett for året 2018 vil bli fremlagt på Skitinget. Skistyret fremmer langtidsbudsjett for perioden 2019-2022 for Skitinget med følgende forslag til vedtak: Langtidsbudsjett for 2019-2022 godkjennes Skitinget fastsetter følgende kompensasjon for tillitsverv i Skistyret: President: Honorar basert på 100% stilling baseres på følgende prinsipper: - Årlig honorar tilsvarende 14 G årlig justering - Firmabilordning i henhold til gjeldende regelverk - Årlig bostøtte: kr. 100.000,- Bostøtten forutsetter at han/hun har folkeregistrert adresse i en kommune som vanskeliggjør daglig pendling mellom folkeregistrert bosted og en regelmessig tilstedeværelse i Oslo, og som naturlig må løses gjennom et leie- og/eller eieforhold av sekundær boenhet for en slik regelmessig tilstedeværelse i Oslo for utførelse av presidentvervet. - Pensjonsutgifter: Skipresidenten skal ikke tape pensjonsopptjening i henhold til opprinnelig ordinært arbeid på presidentvervet i NSF med utgangspunkt i det tidspunkt han/hun ble valgt til Skipresident. Det som legges til grunn er eventuell kompensasjon mellom kollektiv pensjonsavtale med hovedarbeidsgiver og Norges Skiforbunds pensjonsavtale på valgtidspunktet for presidentvervet. - Reise og opphold dekkes etter regning og de regler som gjelder for NSF for øvrig - Telefon, bredbånd og aviser etter NSF standard - Etterlønn settes til 3 måneder ved frivillig fratreden og 6 måneder Ved ufrivillig fratreden Visepresident: Honorar baseres på følgende prinsipper: - Årlig honorar tilsvarende 15% av 14 G årlig justering - Visepresident i Norges Skiforbund skal kunne dekke sitt verv uavhengig av bosted - Reise og opphold dekkes etter regning og de regler som gjelder for NSF for øvrig Styremedlem: - Årlig styrehonorar kr 30.000 - Reise og opphold dekkes etter regning og de regler som gjelder for NSF for øvrig

Skitinget 2018, Saksliste 18 Begrunnelse Skiforbundet har etter 2011 hatt en sunn og stabil driftssituasjon. Med unntak av årene 2014 og 2017 har forbundet drevet med overskudd hele perioden. Målet for organisasjonen har vært å drive på «non-profit» basis, slik at disponible inntekter hvert år går til aktivitet, samtidig som egenkapitalen opprettholdes på et nivå som gir sikkerhet for fremtidig drift. Skitinget har gjennom tidligere vedtak gitt tillatelse til å tilføre midler fra egenkapital til drift av administrasjonen i skikretsene, og i de to siste tingperiodene også finansiering av kompetanseprosjektet. Selv om underskuddet i 2017 bidro til en reduksjon av egenkapitalen, er forbundets samlede egenkapitalbruk for årene 2012-2017 i henhold til Skitingets vedtak for perioden. Skiforbundets viktigste inntektskilder er sponsorinntekter i grenene og TV- og markedsavtaler knyttet til de TV-sendte arrangementene som verdenscup og NM i flere grener. Markedsavtalene i grenene har totalt sett hatt en stor økning de siste årene. Dog er det store individuelle forskjeller mellom skiforbundets grener. Alpint og langrenn har for eksempel økt sine inntekter betydelig gjennom flere store og langsiktige avtaler, noe som gir et godt grunnlag for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå i mange år fremover. For de mindre grenene er det imidlertid svært utfordrende å opprettholde eller finne nye markedsinntekter. Finansieringen av enkelte grener vil derfor bli en enda større utfordring i årene som kommer. Inntektene knyttet til arrangement har økt betydelig på markedssiden, noe som skyldes nye konsepter som for eksempel Raw Air i hopp og en generell økning i sponsorsalget for eksisterende arrangement. TV-avtalene har en syklus på 5 år, slik at inntektene er relativt like fra år til år. Nåværende avtale varer til og med sesongen 2020/21, og en eventuell økning i nye avtaler vil derfor ha begrenset innvirkning på dette langtidsbudsjettet. Det er i langtidsbudsjettet ikke lagt inn en spesifisert sum til utviklingsprosjekter eller strategiske prosjekter. Denne type prosjekter vil måtte vurderes og prioriteres av Skistyret fortløpende, men vil først kunne realiseres når prosjektet er finansiert eller driftsresultatet for øvrig gir åpning for denne type prosjekter. Egenkapital pr. 31.12.2017 utgjør 72,9 millioner. Forutsetninger Langtidsbudsjett for perioden 2019-2022 fremlegges til behandling med følgende forutsetninger: Inntekter Offentlige tilskudd (NIF) er budsjettert med svært beskjeden økning i perioden TV-avtaler. Gjeldende nasjonal og internasjonal TV-avtale trådte i kraft 1. mai 2016 og gjelder til og med sesongen 2021. TV-inntektene vil derfor ligge på samme nivå i hele avtaleperioden, men med individuelle forskjeller utfra arrangementsporteføljen som Norge til enhver tid besitter. Eventuelle økte inntekter i nye TV-avtaler vil først få en økning av betydning fra 2022. Det er imidlertid tatt høyde for en økning på 10% fra og med dette året. Markedsinntekter. Det er lagt til grunn en moderat økning av markedsinntektene i gren og fellesavdelinger (sponsor/generalsponsorat/skipool). Alpint har en markant økning i 2018 med ny utstyrsavtale. Markedsinntekter er budsjettert med en årlig økning på 3% i perioden.

Skitinget 2018, Saksliste 19 Inntekter knyttet til arrangement er basert på arrangementsporteføljen som p.t. er tildelt og ligger inne i FIS sine langtidskalendere. World Cup Tour i langrenn gjør at sum markeds- og TV-inntekter øker vesentlig isolert sett i 2020. Lisensinntekter. Inntektene fra skilisens er i perioden budsjettert på samme nivå som i 2017-2018 Andre inntekter er årlig indeksregulert med 2% Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig eurokurs på 9,2 i perioden 2019-2022, blant annet basert på langsiktige avtaler om valutasikring Kostnader Årlig lønnsjustering på 3% Driftskostnader er KPI justert årlig med 2% Kostnader knyttet til arrangement er basert på arrangementsporteføljen som p.t. er tildelt og ligger inne i FIS sine langtidskalendere. World Cup Tour i langrenn gjør arrangørtilskudd øker i 2020 Langtidsbudsjett Norges Skiforbund 2019-2022 LTB 2018 2019 2020 2021 2022 Inntekter Tilskudd 41 393 41 500 41 800 42 000 42 500 Sponsor/Skipool 173 286 178 485 183 839 189 354 195 034 Marked/arrangement 26 985 27 794 35 800 31 238 32 800 TV-inntekter 54 680 54 680 61 695 56 843 62 527 Lisens 7 700 7 750 7 800 7 900 8 000 Annet 14 094 14 375 14 663 14 956 15 255 Sum inntekter 318 138 324 584 345 597 342 291 356 116 Kostnader Grenkostnader 181 041 186 472 192 066 197 829 201 784 Arrangement 58 576 58 850 69 935 62 203 66 129 Fellesavdelinger 75 420 77 306 79 238 81 219 83 250 Utviklingsprosjekter 0 0 0 0 0 Strategiske prosjekter 0 0 0 0 0 Sum kostnader 315 037 322 628 341 239 341 251 351 163 Sum finans 2 150 2 300 2 400 2 600 2 700 Resultat 5 251 4 256 6 758 3 640 7 653

Skitinget 2018, Saksliste 20 Kompensasjon til Skistyret Kompensasjon til Skistyrets medlemmer ble grundig utredet og gjennomgått i forbindelse med behandlingen på Skitinget i 2016. Dette var igjen basert på prinsippvedtak fra Skitinget i 2014 og vedtak i NIF i 2015. Idrettstinget i 2015 nedsatte en uavhengig kompensasjonskomite som fikk i oppdrag å fastsette godtgjørelse for Idrettspresident, visepresidenter og styremedlemmer i NIF. Kompensasjonskomiteens vedtatte godtgjørelse for Idrettsstyret, ble lagt til grunn for vedtaket om godtgjørelse av Skistyret på Skitinget i 2016. Bakgrunnen for kompensasjonsordningen er erkjennelsen av at flere av idrettens sentrale politiske verv i større grad har blitt tidkrevende og nødvendig å kunne dekke på heltid, uavhengig av bosted i Norge. Siste tingperiodes krevende hendelser i Skiforbundet bidrar utvilsomt til å understreke dette behovet. Når det gjelder skipresidentens honorar er dette beregnet ut fra 14 G (tilsvarende som for Idrettspresidenten vedtatt av kompensasjonskomiteen) og honorarets referanse er satt til den årlige godtgjørelsen for regjeringsmedlemmer, vedtatt av Stortinget. Skistyret foreslår at vedtaket fra Skitinget i 2016 videreføres med følgende mindre presiseringer: President: - Årlig fast bilgodtgjørelse: kr. 100.000,- (+ km etter statens satser). Alternativt Firmabilordning i henhold til gjeldende regelverk. - Dekning av merutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet Pendlerutgifter: kostnader til diett iht. statens satser ved opphold i Oslo. Nevnte sats er 200 pr. døgn i 2016.

Skitinget 2018, Saksliste 21 11 FASTSETTELSE AV AVGIFTER Skistyret fremmer forslag til Skitinget om en endring av gjeldende avgifter. Skistyrets forslag til vedtak er: Deltageravgiften til skikretsene fastsettes til: - Ordinære renn kr 25 - Turrenn, trim og familieklasser kr 25 - Turrenn, tur og bedriftsklasser kr 35 Endrede satser gjøres gjeldende fra og med sesongen 2019/2020 Begrunnelse Det tilligger Skitinget å fastsette satsene for deltageravgift til skikretsene. Deltageravgiften inngår i startkontingenten i alle terminfestede renn og innbetales til skikretsen hvor respektive renn arrangeres. Gjeldende satser for deltageravgiften ble vedtatt av Skitinget i 2010 og har vært uforandret siden. Satsene er; Ordinære renn kr 20,- Turrenn - trim og familieklasser kr 20,- Turrenn - turrenn- og bedriftsklasser kr 30,- Øvrige avgifter og kontingenter er delegert til Skistyret (startkontingent og skilisens) og skikretsene (lagskontingent) å vedta. Selv om det ikke foreligger noen innkomne forslag til endringer i avgifter eller kontingenter, er Skistyret av den oppfatning at det etter så mange år med uendrede avgifter er naturlig med en økning på nivå med konsumprisindeks og prisstigning i perioden. Det foreslås derfor å øke samtlige satser for deltageravgift med kr 5,-. Da satsene for startkontingent heller ikke har økt i perioden, er det naturlig at Skistyret ved anledning også gjør en ny vurdering av disse. Ved tidspunktet for Skitinget er en ny sesong allerede i gang, med sommerarrangement både i hopp, kombinert og langrenn/rulleski. Dessuten har flere av de store turrennarrangørene allerede publisert invitasjon og åpnet påmelding for kommende vinters arrangement. For å skape økonomisk forutsigbarhet for arrangørene er Skistyret derfor av den oppfatning at en økning ikke bør gjøres gjeldende før fra starten av sesongen 2019/2020.

Skitinget 2018, Saksliste 22 12 INNKOMNE FORSLAG 12.1 Fra Hordaland, Sogn&Fjordane og Nord-Trøndelag skikrets og Sør- Trøndelag Skikrets Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune har blitt Trøndelag Fylke, og i den sammenheng har også de respektive idrettskretser slått seg sammen til Trøndelag idrettskrets. I den forbindelse har NSFs lov 42 vært gjennomgått, knyttet til i hvilken grad sammenslåing av kretser skal/kan være frivillig eller ikke. Etter Norges Idrettsforbunds (NIF) lov 7-1 er det respektive særforbund som beslutter opprettelse, sammenslåing og nedleggelse av egne særkretser. Bestemmelsen i NSFs lov må være i samsvar med dette. Det er særforbundene selv som har full råderett over inndelingen i kretser eller regioner. Særforbundene bestemmer m.a.o. selv om de har kretser eller regioner og hvor mange/store mv. Det er særforbundstingene som i utgangspunktet har myndigheten til å bestemme dette. Et særforbundsting sin myndighet kan ikke begrenses. Skitinget har dermed en ubegrenset råderett over kretsinndelingen (evt. regioninndelingen). Skitinget kan delegere denne myndigheten videre til Skistyret, og det kan settes forutsetninger for denne delegasjonen. Etter NSFs lov 42 (3) kan Skistyret treffe beslutning om sammenslåing av kretser etter at dette er vedtatt i kretstinget i de berørte kretsene. Det betyr at Skistyret ikke kan slå sammen kretser mot kretsenes vilje. Kun der de berørte kretser er enige, kan Skistyret fatte en beslutning om sammenslåing i perioden mellom Skitingene. Det er kun Skitinget som kan fatte en beslutning om tvungen sammenslåing. 42. Opprettelse, sammenslåing og nedlegging av skikretser (1) Skistyret oppretter skikretser og fastsetter kretsgrensene. (2) Foreningen til Ski-Idrettens Fremme anses som egen skikrets. (3) Skistyret treffer beslutning om sammenslåing av kretser etter at dette er vedtatt i kretstinget i de berørte kretsene. (4) Skistyret kan endre grenser for kretsene etter at de berørte kretsene har kommet med sin anbefaling. (5) Skistyret treffer avgjørelse om overføring av ett idrettslag fra en krets til en annen etter søknad fra idrettslaget og etter at de berørte kretser og idrettslag har uttalt seg. (6) Skikretser kan bare nedlegges av Skistyret. (7) Sammenslåing av skikretser regnes ikke for nedlegging. Skistyret kan slå sammen kretser, jf. 42 (3). Dette kan ikke gjøres mot kretsens vilje. Skikretser kan nedlegges av Skistyret, jfr. 42 (6). Dette kan etter bestemmelsens ordlyd gjøres mot kretsens vilje. Skistyret kan etter Skistyrets syn ikke omgå den begrensede muligheten til å slå sammen kretser, jfr. nummer (3), ved først å legge ned, og så opprette en ny krets. Det ville vært i strid med den begrensede muligheten til å slå sammen kretser. Skitinget har etter dagens lovtekst ikke gitt Skistyret mulighet til å slå sammen kretser mot kretsenes vilje, og da kan dette ikke omgås ved å legge ned to kretser, og opprette en ny etterpå. Forslaget fra Hordaland, Sogn&Fjordane og Nord-Trøndelag skikrets og forslaget fra Sør- Trøndelag omhandler begge temaet sammenslåing av skikretser. Det første forslaget går ut på å alltid gjøre det frivillig å slå sammen kretser. Dvs. at sammenslåing aldri kan skje mot kretsenes vilje.

Skitinget 2018, Saksliste 23 Det andre forslaget går ut på å gi Skistyret mulighet til å beslutte sammenslåing, også der kretsene ikke ønsker dette. 12.1.1 Forslaget fra Hordaland, Sogn&Fjordane og Nord-Trøndelag I arbeidet med regionalisering med ev. endring i fastsatte kretsgrenser, skal Norges Skiforbund legge til rette for at denne prosessen skal vere frivillig. Dvs. at det er kretsane, som eigne juridiske einingar, som avgjer om ev. prosess kring regionalisering av kretsapparatet i Norges Skiforbund skal setjast i verk. Begrunnelse for forslaget Forslagsstillarane er av den oppfatning av arbeidet med ei større endring av kretsgrensene som følgje av eventuell tilpassing av fylkespolitiske- og idrettspolitiske grenser, må vere frivillig. Sjølv om Skistyret, i høve til NSF si lov 42, kan opprette skikretsar og fastsette kretsgrenser, må ein ev. prosess forankrast regionalt og lokalt, og vere basert på klubbane sine behov i respektive kretsar. 12.1.2 Forslaget fra Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag skikrets foreslår å endre lovens 42 pkt. 3 til følgende ordlyd Skistyret treffer beslutning om sammenslåing av kretser. (Det betyr at resten av teksten i dagens lov strykes). Begrunnelse for forslaget Etter NIFs lov 7-1 er det særforbundet som beslutter opprettelse, sammenslåing og nedleggelse av egne særkretser, og bestemmelsen i NSFs lov må være i samsvar med dette. Dette innebærer at Skitinget ikke kan overføre dette til underliggende organisasjonsledd, dvs kretsene. Vi er ikke kjent med foranledningen til lovbestemmelsen i NSFs lov, men ettersom NIFs lovs regulering av særkretser/regioner er fellesbestemmelser som ikke kan fravikes av et særforbund, må NSFs lov 42 være i samsvar med NIFs lov 7-1. Dette vil bety med ny ordlyd i teksten at 42(3) ikke vil begrense Skistyrets myndighet til å beslutte å slå sammen kretser. Ved en slik presisering i lovteksten vil Skistyret på fritt grunnlag og til enhver tid kunne foreta tilpasninger i kretsstrukturen i takt med samfunnet rundt oss som nå er i endring. Etter vår oppfatning er det i de fleste tilfeller naturlig for særidrettene å følge NIF sin struktur som i hovedsak følger fylkesadministrative grenser.

Skitinget 2018, Saksliste 24 12.1.3 Lov- og påtaleutvalgets bemerkninger I takt med samfunnsutviklingen aktualiseres bestemmelsen i NSFs lov 42 (3), og forslagene fra hhv. Hordaland skikrets m.fl. og Sør-Trøndelag skikrets har to ulike innfallsvinkler på hvilket organisasjonsledd i Norges Skiforbund som bør ha myndigheten til å eventuelt sammenslå skikretser. I sin rene form er forslaget fra Hordaland m.fl. i strid med NIFs og NSFs lov, mens Sør-Trøndelags kan anses som en spissing av allerede eksisterende lovtekst. LPU anser at Skistyret fremdeles bør ha det avgjørende ord hva gjelder eventuell sammenslåing av skikretser, men ser det likevel som viktig og hensiktsmessig for ski-norge at skikretsene er delaktige i prosessen og får komme med sitt syn. Dette vil også gi Skistyret et bedre avgjørelsesgrunnlag. Av nevnte grunner foreslår LPU således følgende ny ordlyd i 42 (3), ny tekst i kursiv: Skistyret treffer beslutning om sammenslåing av kretser etter at dette er vedtatt i kretstinget i de berørte kretsene. Skistyret er dog ikke bundet av kretstingenes vedtak, og står fritt til å treffe sin beslutning. 12.1.4 Skistyrets behandling Skistyret har behandlet saken, og fremmer følgende forslag til Skitinget: Forslagene støttes ikke Skistyrets begrunnelse Skistyret mener at forslaget fra Hordaland, Sogn- og Fjordane og Nord-Trøndelag allerede er implementert i dagens lov og at det ikke er mulig å gå lengre enn det som er regulert i dag. Det er ikke mulig å lovregulere at Skitinget får en begrenset mulighet til å slå sammen kretser. Skistyret har i dag en begrenset rett til å beslutte sammenslåing, nemlig kun når kretsene selv har vedtatt sammenslåing. Skistyret mener videre at forslaget fra Sør-Trøndelag lovmessig sett er mulig. Skitinget har mulighet til å gi Skistyret myndighet til å fatte beslutning om sammenslåing, også der en eller flere kretser ikke ønsker dette. Dette betyr at også det alternative forslaget fra Lov- og påtaleutvalget lovmessig sett er mulig. Lov- og påtaleutvalget ønsker å presisere i loven at Skistyret ikke er bundet av kretstingenes vedtak og står fritt til å treffe sin beslutning. Etter Skitinget 2016 ble det nedsatt et utvalg for å se på strukturen mellom forbund og klubb, dagens skikretser, med siktemål å utnytte ressursene best mulig. Utvalgets rapport har vinteren 2018 vært på høring i organisasjonen. Et av temaene utvalget har belyst er hvorvidt Skiforbundets særkretsgrenser bør følge de nye statlige regionene og idrettskretsgrensene. Da det pågår en prosess der eventuell regionalisering og sammenslåing av dagens kretser vurderes, er det etter Skistyrets syn for tidlig å gi Skistyret større beslutningsmyndighet hva gjelder sammenslåing av skikretser enn Skistyret har i dag jfr. NSFs lov 42. Om to skikretser ønsker å slå seg sammen, har Skistyret allerede i dag myndighet til å fatte en slik beslutning. Av den grunn mener Skistyret at også forslaget fra Sør-Trøndelag og det alternative forslaget fra Lov- og påtaleutvalget bør avslås, slik at lovens 42 (3) forblir slik den er i dag, inntil den videre utredningen av eventuelle fremtidige kretsgrenser er avklart i tråd med organisasjonens ønsker og behov.

Skitinget 2018, Saksliste 25 12.2 Forslag fra Sør-Trøndelag Skikrets vedrørende kostnadsutvikling Forslag Sør-Trøndelag skikrets er bekymret for kostnadsutviklingen ved å drive skiaktivitet. Vi synes å registrere en utvikling som vil være ekskluderende for flere og flere barn og unge. Norges Skiforbund må ta ansvar for å stoppe denne negative kostnadsutviklingen og Sør-Trøndelag skikrets fremmer følgende forslag. Norges Skiforbund gjennomfører i 2018 en spørreundersøkelse blant alle sine medlemmer som ungdom, foreldre, ledere, støtteapparat samt utøvere som har gitt seg med formål å finne frem til ønskede virkemidler for å stoppe den negative utviklingen. Resultat presenteres på Vårmøtet 2019. Begrunnelse for forslaget Grunnlaget for SUM er at skiidretten skal blir bedre på rekruttering og å holde på flere utøvere lengre. Det skal vi gjøre gjennom blant annet å senke terskelen for kostnader og utstyr, samt tilby treninger og arrangement som treffer en større bredde. SUM er en veldig god plattform for å justere kursen i norsk skiidrett, men vi ser at både sentralt og i krets og klubb er det store uenigheter rundt problemstillinger og tiltak (f.eks. helseskadelige smøreprodukter, langrennscross, voksenregler for barn, utstyrspress osv.). Skal vi enes om tiltak og endringer, er vi helt avhengige av å trekke i samme retning alle sammen. Grunnlaget for arbeidet med SUM, er en bred klubbundersøkelse. For å få bedre svar på en del av spørsmålene og utfordringene som finnes, mener vi at det vil være svært nyttig med en større undersøkelse blant hovedpersonene i første rekke utøverne men også foreldre, ledere og støtteapparat. Vi tror en slik undersøkelse vil gi svar på en del av spørsmålene som stilles og en del av uenighetene som finnes. 12.2.1 Skistyrets behandling Skistyret har behandlet saken. Styret støtter ikke forslaget, men fremmer i stedet forslag til alternativt vedtak: I forbindelse med revidering av skipolitisk dokument for vedtak på Skitinget i 2020, gjennomføres det høsten 2019 en klubbundersøkelse og en spørreundersøkelse med formål å fortsette arbeidet med å finne virkemidler for å stoppe den negative kostnadsutviklingen i skiidretten Skistyrets begrunnelse Isolert sett er det fornuftig å innhente faktaunderlag fra organisasjonens medlemmer for å kunne gjøre gode beslutninger for fremtidens tilrettelegging av aktiviteten. Skistyret er imidlertid av den oppfatning at som følge av skipolitisk dokument som ble vedtatt i 2016, er mye arbeid allerede iverksatt for å stoppe den negative kostnadsutviklingen. Eksempelvis kan nevnes byttedagen i regi av langrenn og Sparebank1, nedlegging av rekruttcupen i hopp

Skitinget 2018, Saksliste 26 for å minske reiseavstander - og med det kostnader, felles smurning av ski under norgescup kombinert mv. Dette kommer i tillegg til alle tiltak som gjøres i ulike klubber og skikretser, et eksempel fra Kjelsås IL er gjengitt i beretningen for 2016-2018. Skistyret er av den oppfatning at det er litt tidlig å si noe om effekten av de iverksatte tiltak, og ønsker at de iverksatte tiltak skal få tid til å gi effekt før man eventuelt iverksetter nye tiltak. Videre har Skistyret vurdert det slik at en undersøkelse slik Sør-Trøndelag skikrets foreslår er svært ressurskrevende å få gjennomført inneværende år. For 2018 år er allerede budsjetter lagt, og prosjekter igangsatt. En beslutning om å gjennomføre denne undersøkelsen i 2018, vil således medføre at andre igangsatte aktiviteter må omprioriteres og/eller stoppes. Det krever også betydelige administrative ressurser for å gjennomføre en slik undersøkelse, alternativt må det leies inn ressurser til gjennomføring. Skistyret mener at det nå bør prioriteres å bli ferdig med andre igangsatte prosjekter, som Norgesturne og implementering av SUM for øvrig, og at høsten 2018 ikke er riktig tidspunkt for iverksetting av det foreslåtte arbeidet. En spørreundersøkelse blant alle medlemmer innebærer en populasjon på nær 160 000 medlemmer. Statistisk vil det ikke være nødvendig å benytte en så stor populasjon for å få signifikante funn. Et så stort datamateriale krever også store ressurser for analyse og gjennomgang. Skistyret er av den oppfatning at en populasjon på 1000 personer, hvis resultater vil være statistisk signifikant, vil være tilstrekkelig for en undersøkelse som foreslått. Ved inngangen til hver nye 4-årige strategiperiode (før nytt SPD vedtas), har det vært gjennomført en klubbundersøkelse hvor mange forhold ved organisasjonen er kartlagt. Det forslås at en undersøkelse slik Sør-Trøndelag skikrets foreslår bør være en del av en helhetlig undersøkelse som gjennomføres høsten 2019, i forkant av revisjon/ny runde med SPD på Skitinget i 2020.

Skitinget 2018, Saksliste 27 12.3 Forslag fra kretsledere og grenkomiteledere Ved forslagsfristens utløp hadde Skistyret mottatt to forslag gjeldende organisering av Norges Skiforbund; ett fra kretslederne og ett fra grenkomitelederne. 12.3.1 Fra kretslederne

Skitinget 2018, Saksliste 28 12.3.2 Fra grenkomitelederne

Skitinget 2018, Saksliste 29 12.3.3 Skistyrets behandling Administrasjonen ved generalsekretæren forela de to forslagene til Lov- og påtaleutvalget, med forespørsel om forslagsstillerne kretsledere og grenkomiteledere har selvstendig forslagsrett til Skitinget. Til dette uttalte Lov- og påtaleutvalget v/leder Andreas Ekker: Hverken «kretslederne/kretslederutvalget» eller «grenene/grenlederne» har forslagsrett til Skitinget, jfr. NSFs lov 18 (3). Forslagsrett har kun skikretsene og grenkomiteene som sådan. Med bakgrunn i lov- og påtaleutvalgets tilbakemelding, har ikke Skistyret nærmere behandlet forslagene fra kretslederne og grenkomitelederne. Imidlertid har Skistyret lagt til grunn at det er enighet i organisasjonen om et behov for å se nærmere på dagens organisasjonsform, og besluttet å fremme et selvstendig forslag overfor Skitinget med følgende forslag til vedtak: Det nedsettes et utvalg bestående av 6 medlemmer, med ansvar for å håndtere en grundig prosess med vurdering av styrker, svakheter og risiko ved dagens styringsmodell i Norges Skiforbund. Målet med prosessen skal være å utvikle Norges Skiforbund til en effektiv og bærekraftig organisasjon, basert på våre verdier og tilrettelagt for å nå de mål som besluttes gjennom skipolitisk dokument Rammer for utvalget gjengis ved mandat gitt av Skitinget Skitinget gir Skistyret fullmakt til å benytte inntil mnok 2 av egenkapitalen til arbeidet, dersom det ikke finnes rom innenfor gjeldende driftsbudsjett til iverksetting av arbeidet i 2018 Skistyrets begrunnelse Det synes å være en felles forståelse i organisasjonen for at det er behov for gjennomgang av dagens styringsmodell. Skistyret ønsker å imøtekomme kretsledernes og grenkomiteledernes initiativ, og foreslår følgende rammer og mandat for et utvalg: Det foreslås overfor Skitinget 2018 at det nedsettes et utvalg med ansvar for å håndtere en grundig prosess, med vurdering av styrker, svakheter og risiko ved dagens styringsmodell i Norges Skiforbund. Målet med prosessen skal være å utvikle Norges Skiforbund til en effektiv og bærekraftig organisasjon, basert på våre verdier, og tilrettelagt for å nå de mål som besluttes gjennom Skipolitisk dokument. Utvalget skal bestå av 6 medlemmer, med følgende sammensetning: 2 representanter fra Skistyret; 1 komiteleder og 1 fritt valgt styremedlem 1 representanter fra kretslederne 3 eksternt oppnevnte representanter Leder av utvalget skal være en av de eksterne representantene

Skitinget 2018, Saksliste 30 Utvalget skal legge til rette for en bred informasjonsinnhenting og statusanalyse, eksempelvis, men ikke uttømmende, gjennom: Spørreundersøkelse(r) Intervjuer blant kretsledere, skistyremedlemmer, grenkomiteleder, grenledere krets, ansatte, klubbledere mv. Swot-analayse Utvalget skal videre kartlegge og komme med anbefalinger hva gjelder: Sammensetning, oppgave og roller for Skistyret Sammensetning, oppgave og roller for grenkomiteer Sammensetning, oppgave og roller for skikretsstyrene Sammensetning, oppgave og rolle for andre komiteer og utvalg, herunder henvisning til lovnorm for Særforbund som angir de lovpålagte komiteer og utvalg Fordeling av oppgaver mellom Skitinget og Skistyret, og mellom Skistyret og grenkomiteer Eventuelle andre forhold utvalget finner det formålstjenlig å kartlegge i tråd med funn og vurderinger utvalget gjør Utvalget skal videre legge til rette for at organisasjonen blir hørt i prosessen gjennom en høringsrunde. Det skal legges til grunn statusrapporter til organisasjonen på høstog/eller vårmøter. Vedtak om fremtidig organisering av det politiske nivået i Skiforbundet fremlegges for beslutning på Skitinget i 2020. Utvalget skal benytte et eksternt sekretariat i sitt arbeid, for å sikre fremdrift og nøytralitet i prosessen. Skistyret legger til grunn at det er nødvendig med ekstern bistand i arbeidet, for å sikre nøytralitet og fremdrift. Det er et mål at arbeidet skal løses innenfor gjeldende budsjettramme. Dersom det viser seg at dette medfører at arbeidet ikke kan iverksettes inneværende år, eller at det får konsekvenser for igangsatt aktivitet som må stoppes, ber Skistyret Skitinget om fullmakt til å benytte inntil mnok 2 av egenkapitalen til formålet for at arbeidet skal kunne komme raskt i gang.

Skitinget 2018, Saksliste 31 13 FORSLAG TIL LOVENDRINGER Skistyret og Lov- og påtaleutvalgets forslag til lovendringer følger i vedlegg 5. Skistyret fremmer lovendringsforslag til Skitinget med følgende forslag til vedtak: Lovendringene vedtas Lov- og påtaleutvalget gis fullmakt til å utforme de enkelte lovbestemmelser og redigere NSFs lov i overensstemmelse med de fremlagte forslag og Skitingets behandling og vedtak Lovendringene trer i kraft når de er godkjent av Idrettsstyret Begrunnelse Lovendringene består i hovedsak av: Mindre språklige og redaksjonelle endringer Fjerning av det meste av henvisninger til skikretsene, ref. egen lovnorm Fjerning av henvisninger til andre lovbestemmelser Lovendringsforslag fra Skistyret, jfr. Sak 8.2 og 8.3 Det har ikke vært et Idrettsting siden forrige Skiting, og derfor foreligger heller ingen forslag til endringer iht. NIFs lovnorm for særforbundene. Alle forslag til lovendringer fremkommer i vedlegg 5. Vedlegget er inndelt i 3 kolonner: Kolonne 1 angir dagens lovtekst, kolonne 2 viser de foreslåtte endringene, og kolonne 3 angir begrunnelser for forslagene og LPUs bemerkninger. De språklige endringene og rettelsene fremkommer i kolonne 2 i vedlegg 5, det dreier seg om punktmerking, store bokstaver, strykninger av mellomrom mv. De redaksjonelle endringene kommenteres ikke spesifikt i vedlegget, med unntak av der hvor lovteksten endres med enkeltord, eller betydning endres. Da det finnes en egen lovnorm for skikretsene, og hver krets har sin egen lov, foreslås det å fjerne det meste av det som har med skikretsene å gjøre fra NSFs lov da dette er en dobbeltregulering av de samme forholdene. Det vil gjøre det enklere for skikretsene, som da slipper å forholde seg til to lover som regulerer det samme. Det blir også administrativt enklere når det kommer endringer i lovnormen fra NIFs side. Dette kommenteres ikke særskilt i den høyre kolonnen. Det foreslås videre å ta ut de fleste henvisninger til andre lovbestemmelser. Her oppstår det lett feil ved lovendringer, hvis den aktuelle bestemmelsen endres men det ikke er fanget opp at det også henvises til den et annet sted. Kun der henvisningen har en selvstendig betydning, bør den bli stående.

Skitinget 2018, Saksliste 32 14 VALG Innstilling fra Valgkomiteen foreligger i vedlegg 6. I henhold til gjeldende lov for NSF skal det velges: A. Skistyret President Visepresident 5 styremedlemmer Som medlemmer av Skistyret: ledere i grenene med komitéstatus. 1 varamedlem Sammensetning av grenkomiteene skal behandles i fagmøtene som avgir endelig innstilling. Medlemmer av grenkomiteene oppnevnes av Skistyret etter Skitinget etter innstilling fra grenenes fagmøter. Det vil bli informert om hvem som er valgt til styremedlem av og blant de ansatte. B. Grenkomiteenes nestledere 6 nestledere Merk Det foreligger forslag om en lovendring om at nestledere i grenkomiteene oppnevnes av Skistyret, jfr. punkt 8.3. Dersom Skitinget har vedtatt lovendringen, vil punkt B under valg falle bort. C. Kontrollutvalg Leder, nestleder, medlem, 2 varamedlemmer. D. Lov- og påtaleutvalg Leder, nestleder, medlem, 2 varamedlemmer E. Valgkomité Leder, nestleder og medlem. Representanter for grenene i Valgkomiteen velges på fagmøtene året før Skitinget. F. Representanter til Norges Idrettsforbunds Ting Iht. NSFs lov skal Skitinget velge representanter til Idrettstinget. Presidenten møter i henhold til NIFs lov 3-2 (1), pkt. c. I tillegg til presidenten har NSF rett til 3 eller 2 representanter (+/- 1200 lag). Dersom det skulle bli innkalt til ekstraordinært Idrettsting før neste ordinære Skiting, er det ikke hensiktsmessig å innkalle til ekstraordinært Skiting bare for å velge representanter. En generell fullmakt til Skistyret for å oppnevne representanter til Idrettstinget og eventuelle ekstraordinært Idrettsting vil hindre dette. Skistyrets forslag til vedtak: Skistyret gis fullmakt til å oppnevne delegater til Idrettstinget