Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 17.06.2002. Studieplanen ble sist revidert 10.08.2018 Gjelder fra og med 01.08.2018
Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i statsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram i statsvitenskap Engelsk: Bachelor's Degree Programme in Political Science Oppnådd grad ved fullført studium bachelorgrad i statsvitenskap Opptakskrav generell studiekompetanse eller realkompetanse Omfang: 180 studiepoeng (ECTS), normert studietid er 3 år. Faglig innhold Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap gir studentene kunnskaper om organiseringen av det norske politisk-administrative apparatet på ulike styringsnivåer i stat og kommune, og innsikt i hvordan dette påvirker forløpet av politiske beslutningsprosesser og innholdet i offentlig politikk. Her er organisasjons- og beslutningsteori en viktig faglig tilnærming. Studiet gir også en innføring i institusjoner og politiske prosesser i andre stater samt innblikk i og teoretiske perspektiver på hvordan stater samhandler på internasjonale arenaer, eksempelvis innen EU, FN og Verdens Handelsorganisasjon (WTO). De første semestrene består av obligatoriske innføringsemner i de ulike delene av faget statsvitenskap i tillegg til examen philosophicum og examen facultatum. Innføringsemnene omfatter offentlig politikk og administrasjon, organisasjonsteori, politisk teori, sammenlignende politikk og internasjonal politikk. I fjerde, femte og til dels sjette semester kommer de valgfrie delene av studiet. Studentene anbefales da et eller to semestre ved et utenlandsk lærested. Se eget avsnitt om utenlandsopphold. Det kan også tas emner i andre fag ved UiT Norges arktiske universitet. Kompetansemål: Kandidatens læringsutbytte: Etter fullført program skal kandidatene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om: det statsvitenskapelige fagområdet, dets historie, egenart, tradisjoner og omfang sentrale faglige disipliner og tilhørende temaer, problemstillinger og teorier ulike samfunnsvitenskapelige metoder aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid innen faget
Ferdigheter Kandidaten kan: skrive en argumenterende og reflekterende fagtekst trekke egne slutninger basert på analyse anvende faglige kunnskaper og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid innen faget identifisere, behandle og vurdere informasjon kritisk Generell kompetanse Kandidaten kan: arbeide med faglige problemstillinger formidle faglig informasjon og kommunisere om faglige tema planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske retningslinjer, individuelt og i gruppe videreutvikle egne kunnskaper, ferdigheter og forståelse gjennom videre studier og yrkesliv Oppbygging av studiet Studenter som vil ta bachelorgrad med fordypning i statsvitenskap må ta minimum 90 studiepoeng i statsvitenskap samt examen philosophicum/examen facultatum. Fordypningen skal bestå av 60 studiepoeng obligatoriske statsvitenskapelige emner på 1000-nivå (inkl. SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode), 10 studiepoeng statsvitenskapelige valgemner på 2000-nivå og STV-2020 bacheloroppgave i statsvitenskap (20 studiepoeng). I første semester anbefales studentene å ta innføringsemnet STV-1000 Politisk analyse, men dette emnet inngår ikke i fordypningen og kan erstattes av et annet innføringsemne som også inneholder et obligatorisk skrivekurs. De resterende 60 studiepoeng kan tas som frie valgemner. Valgemnene kan også tas fra andre fagområder ved UiT Norges arktiske universitet. Emner som er tatt ved et annet studiested kan søkes innpasset i graden. Det er også mulig å velge ett eller to semester ved et utenlandsk lærested. Studenter som tar sikte på å jobbe i skoleverket anbefales å legge inn et annet undervisningsfag med 60 studiepoengs omfang som frie valgemner. Studiet gir da undervisningskompetanse i to fag. For å oppnå kompetanse for lærerstillinger i skolen må man i tillegg gjennomføre praktisk pedagogisk utdanning (PPU, 1 år) etter fullført bachelor- eller mastergrad.
Tabellen gir en veiledende oversikt over studieforløpet Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) STV-1000 Politisk analyse EXF-0714 Examen facultatum ved HSLfakultetet FIL-0700 Examen philosophicum STV-1004 Organisasjonsteori: Analyse av moderne organisasjoner STV-1002 Offentlig politikk og administrasjon: Institusjoner og prosesser i norsk politikk STV-1005 Global politikk Utveksling/valgfritt emne Utveksling/valgfritt emne STV-1001 Politisk teori: Historiske og aktuelle perspektiver STV-1003 Sammenlignende europeisk politikk SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode Utveksling/valgfritt emne Valgfritt emne Valgfritt emne Valgfritt emne STV-2020 bacheloroppgave i statsvitenskap Valgfritt STV-emne på 2000-nivå Obligatoriske emner: STV-1000 Politisk analyse (10 stp.) STV-1001 Politisk teori (10 stp.) STV-1002 Offentlig politikk og administrasjon: Institusjoner og prosesser i norsk politikk (10 stp.) STV-1003 Sammenlignende europeisk politikk (10 stp.) STV-1004 Organisasjonsteori: Analyse av moderne organisasjoner (10 stp.) STV-1005 Global politikk (10 stp.) SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode (10 stp.) STV-2020 bacheloroppgave i statsvitenskap (20 stp.) Valgemner: STV-2001 Demokratiske beslutningsformer (10 stp.) STV-2003 Den europeiske union (EU): Institusjoner og politikk (10 stp.) STV-2004 Organisasjonsteori: Endring og ledelse (10 stp.) STV-2005 International Political Economy (10 stp.)
STV-2008 Internasjonal sikkerhet (10 stp.) STV-2010 Russisk politikk en innføring (10 stp.) STV-2011 Amerikansk politikk (10 stp.) Undervisnings- og eksamensspråk Hovedsakelig norsk, med enkelte valgemner på engelsk Undervisning Undervisningen består av forelesninger, seminarer og veiledning (individuelt eller i grupper), samt et rollespill for studenter som tar STV-2052. Emner på 1000-nivå består av en kombinasjon av forelesninger og seminarundervisning. På 2000-nivå gis det normalt ikke seminarer. På enkelte emner gis det veiledning i forbindelse med hjemmeoppgaver eller arbeidskrav. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene. Eksamen og vurdering I hovedsak vil følgende eksamensformer benyttes: hjemmeeksamen med oppgitt tema hjemmeeksamen med selvvalgt tema skriftlig skoleeksamen muntlig Disse eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellige typer kunnskap, både relatert til gjengivelse og beskrivelse av teoretiske perspektiver og begreper, og til refleksjon og anvendelse av disse perspektivene på faglige og praktiske problemstillinger. Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige kompetanse, og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter. Mens skoleeksamen er valgt for å kontrollere at studentene har tilegnet seg oversikt og breddekunnskap i emnet, brukes hjemmeeksamen for å teste evnen til faglig fordypning i en problemstilling og til å besvare slike problemstillinger på en selvstendig måte. Muntlig eksamen benyttes på enkelte emner for å prøve studentenes evne til muntlig fremstilling og til å reflektere over en gitt problemstilling i direkte dialog med en samtalepartner. Muntlig eksamen kan også brukes til å teste breddekunnskap i det aktuelle emnet og for å utdype og supplere skriftlige besvarelser. Noen emner har arbeidskrav som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala fra A-F, der F er stryk. Kontinuasjonseksamen er særskilt omhandlet i de enkelte emnebeskrivelser. Evaluering av studiet Studieprogrammet blir evaluert årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet blir evaluert minimum en gang i løpet av programperioden. I emneevalueringen inngår både student- og faglærerevaluering. Utenlandsopphold Det anbefales å ta et eller to semester i utlandet. På instituttets hjemmeside finnes oversikt over universiteter som instituttet har utvekslingsavtaler med.
Studentene bør være godt i gang med sine studier før utveksling gjennomføres. Utenlandsstudier må være forhåndsgodkjent som del av studentenes utdanningsplan. Videre studier Bachelorgraden kvalifiserer til opptak til mastergradsprogram i statsvitenskap eller organisasjon og ledelse. Det er krav om et karaktergjennomsnitt på C eller bedre i fordypningen for opptak til masterprogrammene. Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies. Yrkesmuligheter En bachelorgrad i statsvitenskap er relevant for arbeid i offentlig så vel som privat virksomhet. Kandidatene er kvalifisert for arbeid i kommuner, departementer og andre offentlige etater. I privat sektor er statsvitere kvalifisert for arbeid bl.a. innen media, konsulentfirmaer og frivillige organisasjoner - nasjonalt og internasjonalt.