Voksne og ungdommer (over 12 år) Den anbefalte dosen er 10 mg (én tablett) én gang per dag sammen med eller uten mat.



Like dokumenter
Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg.

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 120 mg feksofenadinhydroklorid tilsvarende 112 mg feksofenadin.

Lyngonia anbefales ikke til bruk hos barn og ungdom under 18 år (se pkt. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler ).

Barn i alderen 2 til 11 år. Dosering hos barn som veier 25 kg eller mer: 5 ml (5 mg av rupatadin) mikstur én gang om dagen, med eller uten mat.

Hvit eller nesten hvite, 8 mm runde flate tabletter med bokstaven L på den ene siden og med delestrek på den andre siden av tabletten.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

1. LEGEMIDLETS NAVN. Hjelpestoff(er) med kjent effekt: Isomalt 1830,0 mg (E953) og 457,6 mg flytende maltitol (E965).

PREPARATOMTALE. Loratadin er indisert for symptomatisk behandling av allergisk rhinitt og kronisk idiopatisk urtikaria.

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter.

Feksofenadin er en farmakologisk aktiv metabolitt av terfenadin.

Hver tablett inneholder 10 mg loratadin. Hjelpestoff med kjent effekt: Hver Clarityn 10 mg tablett inneholder 71,3 mg laktosemonohydrat.

PREPARATOMTALE. 1 tablett inneholder 750 mg glukosaminhydroklorid tilsvarende 625 mg glukosamin.

Hver tablett inneholder 120 mg feksofenadinhydroklorid, tilsvarende 112 mg feksofenadin. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Aerius er indisert hos voksne og ungdom fra og med 12 år for symptomlindring ved: - allergisk rhinitt (se pkt. 5.1) - urtikaria (se pkt. 5.

Reisesyke, brekninger, svimmelhet, medikamentelt fremkalt kvalme og kvalme ved strålebehandling. Menieres syndrom.

PREPARATOMTALE. Effekt og sikkerhet hos barn under 12 år er ikke undersøkt. Erfaring med langtidsbehandling er begrenset.

PREPARATOMTALE. Effekt og sikkerhet hos barn under 12 år er ikke undersøkt. Erfaring med langtidsbehandlinger begrenset.

Symptomatisk behandling for å lindre smerte og irritasjon i munn og svelg for voksne og barn over 6 år

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 180 mg feksofenadinhydroklorid tilsvarende 168 mg feksofenadin.

Én ml inneholder 0,1 mg desmopressinacetat tilsvarende 89 mikrogram desmopressin.

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

Voksne og barn over 6 år: Plantebasert legemiddel til bruk som slimløsende middel ved slimhoste.

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

Eldre Det er ikke nødvendig å redusere dosen ved behandling av eldre pasienter.

0,83 g ekstrakt (som nativt ekstrakt) (1 : 12 14) av Althaeae officinalis L., radix (Altearot). Ekstraksjonsmiddel: vann.

4.1 Indikasjoner Sporelementtilskudd for å dekke basale til moderat økte behov ved parenteral ernæring.

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal

Salven påsmøres 2-3 ganger daglig. Dersom det anlegges beskyttende forbinding, er påsmøring 1 gang daglig som regel tilstrekkelig.

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

Hver tablett inneholder natriumalginat 250 mg, natriumhydrogenkarbonat 133,5 mg og kalsiumkarbonat 80 mg.

PREPARATOMTALE. Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert Soluvit inneholder: Tiaminmononitrat 3,1 mg 0,31 mg (Tilsvarer Vitamin B1 2,5 mg)

2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En sugetablett inneholder 3 mg benzydaminhydroklorid som virkestoff (tilsvarende 2,68 mg benzydamin).

Én ml inneholder 1 mg dokusatnatrium (natriumdioktylsulfosuksinat) og 250 mg sorbitol (E 420).

Glukosaminhydroklorid-magnesiumsulfat kompleks (2:1), tilsvarende 400 mg glukosamin og tilsvarende 509 mg glukosaminsulfat.

1. LEGEMIDLETS NAVN. Addex - Kaliumklorid 1 mmol/ml, konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Natriumklorid Fresenius Kabi 9 mg/ml, oppløsningsvæske til parenteral bruk

PREPARATOMTALE (SPC) 1 tablett inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 400 mg resp. 650 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Pediatrisk populasjon: Legemidlet bør ikke brukes til barn siden det ikke finnes tilgjengelige sikkerhetsdata.

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

1 ml inneholder henholdsvis 0,1 mg, 0,25 mg og 0,5 mg oksymetazolinhydroklorid

Tablett, filmdrasjert Lyseblå, runde, bikonvekse, filmdrasjerte tabletter på 7,00 mm i diameter som er glatte på begge sider.

PREPARATOMTALE. 1 ml oppløsning inneholder: Dekstran 70 (1,0 mg) og hypromellose (3,0 mg)

1. LEGEMIDLETS NAVN. Polaramin, 2 mg tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Deksklorfeniraminmaleat 2 mg

PREPARATOMTALE. Poliovirus type 1 (Brunhilde), type 2 (MEF-1) og type 3 (Saukett), dyrket i Vero-celler, renses og inaktiveres.

Dosering Skinoren krem påføres to ganger daglig (morgen og kveld) på angrepne hudpartier og gnis forsiktig inn. Ca. 2,5 cm er nok til hele ansiktet.

Orale og intestinale Candida-infeksjoner. Som tilleggsbehandling til andre lokalt appliserte legemidler med nystatin som profylakse mot re-infeksjon.

Tradisjonelt plantebasert legemiddel for å lindre lokale muskelsmerter hos voksne.

Hvite, runde tabletter, diameter 7 mm. Tablettene har delestrek og merket 51B/51B på den ene siden, den andre siden er preget med firmasymbol.

PREPARATOMTALE. 1 ml øyedråper inneholder: Levokabastinhydroklorid tilsvarende levokabastin 0,5 mg. Én dråpe inneholder ca. 15 µg levokabastin.

Refluksøsofagitt. Symptomatisk behandling ved hiatus insuffisiens og gastroøsofageal reflukssykdom (GERD), som sure oppstøt og halsbrann.

Antidot etter høydose metotreksat. I kombinasjon med fluorouracil til behandling av colorektalcancer i avansert stadium.

Brannskader: Brannsåret skal først renses, og deretter påføres kremen hele det affiserte området i et 3-5 mm tykt lag.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

Hver kapsel inneholder glukosaminsulfat-kaliumkloridkompleks, tilsvarende 400 mg glukosamin eller 509 mg glukosaminsulfat.

1 ml inneholder henholdsvis 0,1 mg/ml, resp. 0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml oksymetazolinhydroklorid.

Påsmøres tynt og gnis godt inn 1-2 ganger daglig i 3-4 uker, selv om symptomfrihet oppnås etter kortere behandlingstid.

Mestinon 10 mg: hver tablett inneholder 10 mg pyridostigminbromid Mestinon 60 mg: hver tablett inneholder 60 mg pyridostigminbromid

1 filmdrasjert tablett med Ebastin Orifarm 20 mg inneholder: 20 mg ebastin

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.

1. LEGEMIDLETS NAVN. Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt.6.1.

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

1 ml ferdigblandet mikstur inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg. For hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Plantebasert legemiddel til bruk mot plager i overgangsalderen som hetetokter og svetting.

PREPARATOMTALE. Page 1

PREPARATOMTALE. Hjelpestoff(er) med kjent effekt: Cetylalkohol 1,10 % w/w, stearylalkohol 0,50 % w/w and propylenglykol 2,00 % w/w

PREPARATOMTALE. Behandling av inflammatoriske papler, pustler og erytem ved rosacea.

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

En mild sjampo kan anvendes mellom behandlingene med ciklopiroksolamin sjampo 1,5 %.

PREPARATOMTALE. Hjelpestoff: 1 kapsel inneholder 34 mg laktosemonohydrat.for fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

I begynnelsen av behandlingen kan det være nødvendig å øke den daglige dosen opp til 48 mg hos voksne.

Blå, runde, bikonvekse, filmdrasjerte tabletter, med en diameter på 6 mm, merket med LT på én side.

Smeltetablett. Murstensrøde, runde, flate tabletter med skrå kanter og preget med 5 og med målene 8,1 mm x 3,2 mm.

Oppløsnings- og fortynningsvæske til pulvere, konsentrater og oppløsninger til injeksjon.

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel.

En tablett inneholder 750 mg glukosaminhydroklorid tilsvarende 625 mg glukosamin

1. LEGEMIDLETS NAVN. Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest

En filmdrasjert tablett inneholder 1884,60 mg glukosaminsulfat natriumklorid tilsvarende 1500 mg glukosaminsulfat eller 1178 mg glukosamin.

PREPARATOMTALE. Korttidsbehandling av seigt slim (bronkialsekret) i forbindelse med vedvarende luftveissykdommer

1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 1,7 mg Cascara Soft Extract tilsvarende Purshianabark 50 mg

Obstipasjon. Forberedelse før røntgenundersøkelse eller tømming av colon før operative inngrep.

PREPARATOMTALE. Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Til behandling av coma hepaticum (portal systemisk encefalopati); hepatisk koma.

Hver endosebeholder inneholder flutikasonpropionat 400 mikrogram (1 mg/ml)

Pediatrisk populasjon Man har ingen erfaring med bruk av Silkis på barn (se 4.4. Spesielle advarsler og forsiktighetsregler for bruken).

Obstipasjon. Forberedelse før røntgenundersøkelse eller tømming av colon før operative inngrep.

1. LEGEMIDLETS NAVN. Terbinafin ratiopharm 10 mg/g krem 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

PREPARATOMTALE. Tears Naturale uten konserveringsmiddel, 1 mg/ml / 3 mg/ml øyedråper, oppløsning, endosebeholder.

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg.

PREPARATOMTALE. Duphalac mikstur, oppløsning med fruktsmak inneholder 667 mg laktulose pr. 1 ml. Én 15 ml dosepose inneholder 10 g laktulose.

Preparatomtale (SPC) Inneholder også cetylalkohol, stearylalkohol og propylenglykolalginat.

PREPARATOMTALE. Hvit, rund tablett, uten filmdrasjering, preget med ucb på én side og delestrek på den andre siden.

Vaksine mot difteri og tetanus (adsorbert, redusert innhold av antigen).

1. LEGEMIDLETS NAVN. Vallergan 10 mg filmdrasjert tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Alimemazintartrat 10 mg

Bisolvon bør ikke brukes til barn under 2 år uten etter avtale med lege.

Behandlingsområdet vaskes med såpe og vann og deretter tørkes med håndkle e.l. før påføringen.

Voksne: 1 tablett eller dosepose 2 ganger daglig, fortrinnsvis etter morgen- og kveldsurinering.

Transkript:

1. LEGEMIDLETS NAVN Rupafin 10 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder: 10 mg av rupatadin (som fumarat) Hjelpestoffer med kjent effekt: laktose 58 mg som laktosemonohydrat For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Tablett. Runde tabletter i lys, lakserød farge. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Symptomatisk behandling av allergisk rhinitt og urtikaria hos voksne og ungdommer (over 12 år). 4.2 Dosering og administreringsmåte Voksne og ungdommer (over 12 år) Den anbefalte dosen er 10 mg (én tablett) én gang per dag sammen med eller uten mat. Eldre Rupatadin skal brukes med forsiktighet hos eldre mennesker (se pkt. 4.4). Pediatrisk populasjon Rupafin 10 mg tabletter er ikke anbefalt til bruk hos barn under 12 år. Hos barn i alderen 26 til 11 år, anbefales administrasjon av Rupafin 1 mg/ml mikstur. Pasienter med nyre- eller leverinsuffisiens Fordi det ikke finnes klinisk erfaring hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, anbefales bruken av Rupafin 10 mg tabletter for tiden ikke til disse pasientene. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet(ene) eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Administrasjon av rupatadin med grapefruktjuice anbefales ikke (se pkt. 4.5). Rupatadin bør ikke brukes sammen med potente CYP3A4-hemmere, og må brukes med forsiktighet ved samtidig administrering med moderate CYP3A4-hemmere (se pkt. 4.5).

Dosejustering av sensitive CYP3A4-substrater (f.eks. simvastatin og lovastatin) og CYP3A4- substrater med lav terapeutisk indeks (f.eks. ciklosporin, takrolimus, sirolimus, everolimus og cisaprid) kan være påkrevd, ettersom rupatadin kan gi forhøyede plasmakonsentrasjoner av disse legemidlene (se pkt. 4.5). Hjertesikkerhet av rupatadin ble evaluert i en grundig QT/QTc-studie. Opptil 10 ganger terapeutisk dose av rupatadin ga ingen effekt på EKG, og innebærer derfor ingen bekymringer om hjertesikkerhet. Rupatadin skal imidlertid brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent forlengelse av QT-intervallet, pasienter med ukorrigert hypokalemi, pasienter med pågående proarytmiske tilstander slik som klinisk signifikant bradykardi eller akutt myokardiskemi. Rupafin 10 mg tabletter skal brukes med forsiktighet hos eldre pasienter (65 år og eldre). Selv om ingen generelle forskjeller i effektivitet ble observert i kliniske studier, kan ikke høyere følsomhet hos noen eldre individer utelukkes på grunn av det lave antallet av registrerte eldre pasienter (se pkt. 5.2). Med hensyn til bruk hos barn under 12 år og hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, se pkt. 4.2. På grunn av innholdet av laktosemonohydrat i Rupafin 10 mg tabletter skal pasienter med sjeldne arvelige lidelser med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon ikke bruke dette legemidlet. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Interaksjonsstudier har kun blitt utført hos voksne og ungdommer (over 12 år) med Rupafin 10 mg tabletter Effekter av andre legemidler på rupatadine Samtidig administrering av potente CYP3A4-hemmere (f.eks. itrakonazol, ketokonazol, vorikonazol, posakonazol, HIV-proteasehemmere, klaritromycin og nefazodon) bør unngås, og co-medisinering med moderate CYP3A4-hemmere (erytromycin, flukonazol og diltiazem) bør brukes med forsiktighet. Samtidig administrasjon av rupatadin 20 mg og ketokonazol eller erytromycin øker den systemiske eksponeringen for rupatadin henholdsvis 10 ganger og 2-3 ganger. Disse endringene var ikke knyttet til en effekt på QT-intervallet eller en økning av bivirkninger til sammenligning med legemidlene når de ble administrert separat.. Interaksjon med grapefrukt: Samtidig administrasjon av grapefruktjuice økte den systemiske eksponeringen av rupatadin 3,5 ganger. Grapefruktjuice skal ikke tas samtidig. Effekter av rupatadine på andre legemidler Forsiktighet bør utvises når rupatadin gis samtidig med andre metaboliserte legemidler med smale terapeutiske vinduer siden kunnskap om effekten av rupatadin på andre legemidler er begrenset. Interaksjon med alkohol: Etter administrasjon av alkohol ga en dose på 10 mg rupatadin marginale effekter i noen psykomotoriske funksjonstester selv om de ikke var signifikant forskjellige fra de som utelukkende var indusert av alkoholinntak. En dose på 20 mg økte effekten forårsaket av alkoholinntaket. Interaksjon med CNS-hemmende midler: Som for andre antihistaminer kan interaksjoner med andre CNS-hemmende midler ikke utelukkes.

Interaksjon med statiner: Asymptomatisk økning av kreatinfosfokinase (CPK) er sjeldent rapportert i kliniske studier med rupatadin. Faren for interaksjoner med statiner, noen av disse metaboliseres også av cytokrom P450 CYP3A4-isoenzym, er ukjent. Rupatadin skal derfor brukes med forsiktighet når det administreres sammen med statiner. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Det er begrenset mengde data på bruk av rupatadin hos gravide kvinner. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på graviditet, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling (se pkt. 5.3). Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av rupatadin under graviditeten. Amming Rupatadin utskilles i melk hos dyr. Det er ukjent om rupatadin utskilles i brystmelk. Tatt i betraktning nytten av amming for barnet og nytten av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med rupatadin skal avsluttes. Fertilitet Det finnes ingen kliniske data på fertilitet. Studier på dyr har vist en betydelig reduksjon i fertilitet ved eksponeringsnivåer som er høyere enn de som er observert hos mennesker ved maksimal terapeutisk dose (se pkt. 5.3). 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Rupafin 10 mg har ingen påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Det skal imidlertid utvises forsiktighet før kjøring eller bruk av maskiner inntil pasientens individuelle reaksjon på rupatadin er fastlagt. 4.8 Bivirkninger Rupafin 10 mg tabletter er administrert til over 2025 voksne og ungdommer i kliniske studier. 120 av disse fikk rupatadin i minst 1 år. De vanligste bivirkningene i kontrollerte kliniske studier var søvnighet (9,5 %), hodepine (6,9 %) og utmattelse (3,2 %). Flesteparten av bivirkningene observert i kliniske forsøk var milde til moderate i alvorlighetsgrad, og de krevde normalt ikke opphør av behandlingen. Frekvensene på bivirkninger er som følger: Vanlige ( 1/100 til < 1/10) Mindre vanlige ( 1/1000 til < 1/100) Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000) Frekvensene på bivirkninger rapportert av pasienter behandlet med Rupafin 10 mg tabletter under kliniske forsøk og spontanrapportering var som følger: Infeksiøse og parasittære sykdommer Mindre vanlige: faryngitt, rhinitt Forstyrrelser i immunsystemet Sjeldne: Forstyrrelser i immunsystemet: hypersensitivitetsreaksjoner (inkludert anafylaktiske reaksjoner, angiødem og urtikaria)*

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Mindre vanlige: økt appetitt Nevrologiske sykdommer: Vanlige: søvnighet, hodepine, svimmelhet Mindre vanlige: oppmerksomhetsforstyrrelser Hjertesykdommer Sjeldne: tachykardi og palpitasjoner* Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Mindre vanlige: epistaksis, tørr nese, hoste, tørr hals, orofaryngeal smerte Gastrointestinale sykdommer Vanlige: tørr munn Mindre vanlige: kvalme, smerter i øvre mageregion, diaré, dyspepsi, oppkast, magesmerter, forstoppelse Hud- og underhudssykdommer Mindre vanlige: utslett Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Mindre vanlige: ryggsmerter, leddsmerter, myalgi Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Vanlige: utmattelse, asteni Mindre vanlige: tørste, uvelhet, pyreksi, irritabilitet Undersøkelser Mindre vanlige: økt blodkreatinfosfokinase, økt alaninaminotransferase, økt aspartataminotransferase, unormal leverfunksjonstest, økt vekt *tachykardi og palpitasjoner and hypersensitivitetsreaksjoner (inkludert anafylaktiske reaksjoner, angiødem og urtikaria) er rapportert i erfaringer etter markedsføring med rupatadine 10 mg tabletter Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema. Field Code Ch 4.9 Overdosering Ingen tilfeller av overdose er rapportert. I en klinisk sikkerhetsstudie ble rupatadin godt tolerert med en daglig dose på 100 mg i 6 dager. Den vanligste bivirkningen var søvnighet. Hvis utilsiktet inntak av svært høye doser inntreffer, skal symptomatisk behandling sammen med nødvendige støttetiltak gis. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Andre antihistaminer for systemisk bruk, ATC-kode: R06A X28. Rupatadin er en andregenerasjons, langtidsvirkende histaminantagonist med selektiv perifer H1- reseptorantagonistaktivitet. Noen av metabolittene (desloratadin og hydroksylerte metabolitter) bevarer en antihistaminaktivitet, og kan delvis bidra til legemidlets totale effekt.

In vitro-studier med rupatadin ved høye konsentrasjoner har vist en hemming av degranulering av mastceller indusert av immunologiske og ikke-immunologiske stimuli samt frigjøring av cytokiner, spesielt av TNF i humane mastceller og monocytter. Den kliniske relevansen av de observerte forsøksdataene må fortsatt bekreftes. Kliniske forsøk med frivillige (n= 375) og pasienter (n=2650) med allergisk rhinitt og kronisk idiopatisk urtikaria viste ingen signifikant effekt på elektrokardiogrammet når rupatadin ble administrert i doser som varierte fra 2 mg til 100 mg. Kronisk idiopatisk urtikaria ble studert som en klinisk modell for urtikaria-tilstander fordi den underliggende patofysiologien er liknende, uavhengig av etiologi, og fordi kroniske pasienter lettere kan rekrutteres i fremtiden. Ettersom histaminfrigjøring er kausal faktor i alle urtikaria-sykdommer, forventes rupatadin å være effektiv i å gi symptomatisk lindring for andre urtikaria-tilstander i tillegg til kronisk idiopatisk urtikaria slik det fremgår av kliniske retningslinjer. I et placebo-kontrollert forsøk med pasienter med kronisk idiopatisk urtikaria var rupatadin effektiv til å redusere gjennomsnittlig kløe fra baseline over behandlingsperioden på 4 uker (endring kontra baseline: rupatadin 57,5 %, placebo 44,9 %) og redusere gjennomsnittlig antall blemmer (54,3 % vs. 39,7 %). 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon og biotilgjengelighet Rupatadin absorberes raskt etter oral administrasjon med en tmaks på cirka 0,75 timer etter inntak. Gjennomsnittlig Cmaks var 2,6 ng/ml etter en enkel oral dose på 10 mg og 4,6 ng/ml etter en enkel oral dose på 20 mg. Farmakokinetikken til rupatadin var lineær for en dose på mellom 10 og 20 mg etter enkle og gjentatte doser. Etter en dose på 10 mg én gang per dag i 7 dager, var gjennomsnittlig Cmaks 3,8 ng/ml. Plasmakonsentrasjonen etterfulgt av et bi-eksponentielt fall med en gjennomsnittlig halveringstid for eliminasjon på 5,9 timer. Bindeforholdet av rupatadin til plasmaproteiner var 98,5-99 %. Ettersom rupatadin aldri har blitt administrert til mennesker intravenøst, finnes ingen data for absolutt biotilgjengelighet. Effekt ved inntak av mat Inntak av mat økte den systemiske eksponeringen (AUC) for rupatadin med rundt 23 %. Eksponeringen for en av dens aktive metabolitter og for den primære inaktive metabolitt var praktisk talt den samme (reduksjon med henholdsvis ca. 5 % og 3 %). Tiden for å nå maksimal plasmakonsentrasjon (tmaks) av rupatadin ble forsinket med 1 time. Maksimal plasmakonsentrasjon (Cmaks) ble ikke påvirket av matinntak. Disse forskjellene hadde ingen klinisk betydning. Metabolisme og eliminasjon I en studie av utskillelse hos mennesker (40 mg av 14 C-rupatadin) ble 34,6 % av administrert radioaktivitet gjenfunnet i urin og 60,9 % i feces oppsamlet over 7 dager. Rupatadin gjennomgår en betraktelig pre-systemisk metabolisme når det administreres oralt. Mengden av uendret, aktivt stoff funnet i urin og feces var ubetydelig. Dette betyr at rupatadin er nesten fullstendig metabolisert. Stort sett utgjorde de aktive metabolittene desloratadin og andre hydroksylerte derivater henholdsvis 27 % og 48 % av den totale systemiske eksponeringen av virkestoffene. In vitro-metabolismestudier i humane levermikrosomer indikerer at rupatadin metaboliseres hovedsakelig av cytokrom P450 (CYP 3A4). Spesifikke pasientgrupper I en studie av friske frivillige for å sammenligne resultatene hos unge voksne og eldre pasienter var verdiene for AUC og Cmaks for rupatadin høyere hos eldre enn hos unge voksne. Dette

skyldes sannsynligvis en reduksjon av hepatisk førstepassasje-metabolisme hos eldre. Disse forskjellene ble ikke observert i de analyserte metabolittene. Gjennomsnittlig halveringstid for eliminasjon av rupatadin hos eldre og unge frivillige var henholdsvis 8,7 timer og 5,9 timer. Ettersom disse resultatene for rupatadin og for dens metabolitter ikke var klinisk signifikante, ble det konkludert at det ikke er nødvendig å foreta noe justering når du bruker en dose på 10 mg hos eldre. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av farmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet og karsinogenitet. Mer enn 100 ganger klinisk anbefalt dose av rupatadin (10 mg) utvidet verken QTc- eller QRSintervallet og fremkalte ikke arytmi hos forskjellige dyrearter slik som rotter, marsvin og hunder. Rupatadin og en av dets primære aktive metabolitter hos mennesker, 3- hydroksydesloratadin, påvirket ikke hjertets aksjonspotensial i isolerte Purkinje-fibre fra hunder ved konsentrasjoner på minst 2000 ganger mer enn Cmaks oppnådd etter administrasjon av en dose på 10 mg hos mennesker. I en studie som evaluerte effekten på klonet human herg-kanal, hemmet rupatadin den kanalen ved en konsentrasjon 1685 ganger høyere enn Cmaks oppnådd etter administrasjon av 10 mg av rupatadin. Desloratadin, metabolitten med den største aktiviteten, hadde ingen effekt ved en 10 mikromolar konsentrasjon. Studier av vevsdistribusjon hos rotter med radiomerket rupatadin, viste at rupatadin ikke akkumuleres i hjertevevet. Hos rotten oppstod en signifikant reduksjon av fertilitet både hos hann- og hunndyr ved den høye dosen på 120 mg/kg/dag. Dette ga Cmaks 268 ganger den som ble målt hos mennesker med terapeutisk dose (10 mg/dag). Fostertoksisitet (veksthemming, ufullstendig ossifikasjon, skjelettlidelse) ble rapportert hos rotter bare ved maternotoksiske dosenivåer (25 og 120 mg/kg/dag). Hos kaniner ble det ikke observert tegn på utviklingstoksisitet ved doser opp til 100 mg/kg. Nivåene for ingen bivirkninger for utvikling ble fastlagt ved 5 mg/kg/dag hos rotter og 100 mg/kg/dag hos kaniner. Dette ga Cmaks henholdsvis 45 og 116 ganger høyere enn den som ble målt hos mennesker ved den terapeutiske dosen (10 mg/dag). 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Maisstivelse, pregelatinisert Cellulose, mikrokrystallinsk Rødt jernoksid (E-172) Gult jernoksid (E-172) Laktosemonohydrat Magnesiumstearat 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant 6.3 Holdbarhet 3 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser

Oppbevar blisterbrettet i ytteresken for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) PVC/PVDC/aluminium blisterpakning. Pakninger med 3, 7, 10, 15, 20, 30, 50 og 100 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN J. Uriach & Cía., S.A. Av. Camí Reial, 51-57 08184 Palau-solità i Plegamans (Spania) Telefon: +34 93 864 96 92 Faks: +34 93 864 66 06 E-postadresse: corp@uriach.com 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 13/9498 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 21.10.2013 10. OPPDATERINGSDATO 23.04.2015