1 Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Borge menighetsråd 6.juni 2012 A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen, side 2.25 2.26) har menighetsrådet vedtatt følgende typer hovedgudstjeneste: - Nattverdgudstjeneste med eller uten dåp - Dåpsgudstjeneste uten nattverd - Familiegudstjeneste med eller uten dåp, og med eller uten nattverd (= 4 ulike varianter) - "Lekmannsgudstjeneste" (ordinær gudstjeneste, men uten ordinert prest, og dermed uten dåp/nattverd) - Tilrettelagt gudstjeneste (for mennesker med bistandsbehov). En egen komité får utforme gudstjenesten ut fra de gjeldende vedtak. - Konfirmasjonsgudstjenester (se eget avsnitt i Gudstjenesteboken, s 2.104) Hva som er fast for alle, og hva som kan være forskjellig på de forskjellige gudstjenestetypene, går fram av vedtakene nedenfor. B Gangen i gudstjenesten Ledd 1 Forberedelse: Kun klokkeringing, ingen informasjon. Informasjonen om dagens gudstjeneste følger i forlengelse av inngangsordene. Plassering av syndsbekjennelsen: Syndsbekjennelsen plasseres som ledd 5. Dåpens plassering i hovedgudstjenesten:
2 Dåpen plasseres før ledd 8. Ledd 8 Dagens bønn: Dagens bønn benyttes. I hovedsak som ledd 8, men f.eks. på høytidsdager som samlingsbønn (ledd 4). Ledd 16 Kunngjøringer: Ledd 16, som innledning til forbønnen. Plassering av eventuelle hilsener, vitnesbyrd og forbønnsønsker i gudstjenesten: Evt under kunngjøringene. Vi minnes de døde og ber for de sørgende: Fast avslutning på ledd 17. Plassering av menighetens takkoffer: Fortrinnsvis under ledd 19, men i noen tilfeller kan det være best egnet som ledd 18. Det musikalske vil være avgjørende. Under ledd 20 Takksigelse og bønn «Stort er troens mysterium»: PUNKTET UTELATES Under ledd 21 Nattverdmåltidet Mer utførlig fredshilsen: UAKTUELT Brødsbrytelse: UTELATES «Kom, for alt er ferdig»: Etter "Du Guds Lam" (Agnus Dei) C De enkelte leddene Ledd 4 Samlingsbønn: Den samme bønnen (alt 4) brukes ved alle gudstjenester. Ved familiegudstjenester leses bønnen av Alle. Ledd 5 Syndsbekjennelse:
3 Den samme syndsbekjennelsen (alt 3) brukes ved alle gudstjenester. Ledd 6 Bønnerop Kyrie: Kyrie Eleison. Gud Fader miskunne deg... (se ordningen) Ledd 7 Lovsang Gloria: se ordningen Ledd 12 Evangelium Halleluja/salme Evangelielesningen omkranses fast av halleluja-omkvedet som står i ordningen. Agenden tydeliggjør hvorvidt det er forsanger. Ved familiegudstjenester kan omkvedet erstattes. Ledd 14 Trosbekjennelse Credo: Fortrinnsvis den apostoliske. Den nikenske benyttes på høytidsdager, og gjerne ellers. En egnet trosbekjennelsessalme kan gjerne benyttes på familiegudstjenester. Ledd 17 Forbønn: Avgjøres i forkant av den enkelte gudstjeneste, i tråd med det som er nevnt i ordningen. Menighetssvar til forbønn: Ledd 20 Takksigelse og bønn Fadervår: Vi benytter konsekvent den nyeste formen av Herrens bønn. Ledd 22 Måltidets avslutning Takkebønn: Ledd 24 Velsignelse: Ledd 25 Utsendelse:
4 D Menighetens deltakelse i svar og bønner Amen etter inngangsord (ledd 3): UTELATES Respons etter tekstlesningene: Gud være lovet (ledd 9 12): UTELATES Den avsluttende delen av bønnene for takkoffer, ledd 18 og 19: Alle sier avslutningsordene. Den avsluttende delen av tilsigelsesordet etter utdelingen, ledd 21: Alle sier avslutningsordene. Den avsluttende delen i tre av alternativene til takkebønn etter nattverdmåltidet, i ledd 22: E Nattverd Vin og brød: Gjeldende vedtak: Det benyttes rød avalkoholisert vin og glutenfrie oblater. Utdelingsmåte: Gjeldende vedtak: Vi veksler mellom knefall og stående. Minst én nattverd pr mnd skal være med knefall. Bruk av Nattverdordning for særlige anledninger: (kapittel 2.79) Ordningen benyttes ved familiegudstjenester, samt ved ordinære gudstjenester når det er minst 5 dåp. Dette begrunnes med at disse gudstjenestene vil være særlig preget av stor andel av (små) barn og unge.
5 F Dåp Dåpsfamiliens eller andre medliturgers medvirkning under dåpen: I størst mulig grad benyttes personer i dåpsfølget som medliturger. Tenning av dåpslys bør være en overkommelig oppgave. Bruk av dåpslys: Dåpslys tennes etter hver enkelt dåp, etter at dåpsbarnet (-kandidaten) er presentert for menigheten. Når i gudstjenesten dåpsbarnets/dåpskandidatens fulle navn skal nevnes: Liturgen nevner barnas fulle navn ved innledningen til gudstjenesten (etter inngangsordene), samt at de står skrevet i dagens agende. Hvor ofte det kan være dåp i hovedgudstjenesten: Minst 1 gudstjeneste pr måneden skal være uten dåp. Hvor mange dåpsbarn/dåpskandidater det kan være i en gudstjeneste: Maksimum 6 dåp. Dåp i egen gudstjeneste Helt unntaksvis kan det foretas dåp etter at ordinær gudstjeneste er avsluttet. G Liturgisk musikk Menighetsrådet har gjort vedtak om musikk til følgende ledd: I første omgang ønsker vi å benytte "gammel musikk", men med mulighet til å øve inn/prøve ut ulike ledd i spesielle sammenhenger. Kantor vurderer hva som er gjennomførbart og ønskelig. Bønnerop Kyrie: Lovsang Gloria:
6 Halleluja: Trosbekjennelse Credo: Menighetssvar (forbønn): Hilsen Prefasjonsdialog: Hellig Sanctus: Fadervår: Inntil ny melodi er innlært, fremsies Herrens bønn. Du Guds Lam Agnus Dei: Velsignelsen: Den aronittiske velsignelsen kan gjerne synges av et kor som har øvd det inn. Da erstatter det liturgens ord. Amen x 3 utelates dersom resten fremsies (og ikke synges). H Medliturger Når medliturg skal benyttes der det er angitt ML/L eller L/ML: Den som er nevnt først, har prioritet. Plan for hvordan medliturgenes medvirkning kan utvides: Gudstjenesteutvalget jobber videre med dette. Retningslinjer for medliturgenes antrekk (sivilt antrekk eller liturgiske klær):
7 Sivilt antrekk, "normalt pene klær og fottøy". Dersom medliturgen f.eks. er en vigslet medarbeider, kan det imidlertid være naturlig for vedkommende å bruke alba. I Bevegelser og handlinger Om menigheten skal stå eller sitte under inngangs- og utgangssalmen, eventuelt også under andre salmer: Menigheten står under inngangs- og utgangssalmen. Inngangs- og utgangsprosesjon: Inngangsprosesjon brukes når det er dåp, og i familiegudstjenester. Normalt ikke ellers. Utgangsprosesjon brukes normalt ikke. Evangelieprosesjon: Evangeliet leses fra midt foran alterringen, rett foran første benkerad. Hvordan ofring skal skje: Gjeldende vedtak: Offeret tas opp i benkeradene. Offeret bringes frem til alteret, og tas imot av liturgen etter at takkebønnen er bedt. Ved spesielle høytidsdager kan menigheten gå rundt alteret og legge offeret i en skål. Anledning til lystenning: Lysgloben er alltid tent under gudstjenester. Denne er særlig tilgjengelig under nattverden. Frembæring av brød og vin: Brødet og vinen plasseres på alteret ved gudstjenestens start. Kan evt bæres med inn i prosesjon. J Praktiske forhold og tilrettelegging
8 Rutiner for bruken av kirkerommet før, under og etter gudstjenesten: Noen ganger kan det være naturlig å øve på liturgiske ledd/salmer i forkant av gudstjenesten, gjerne sammen med kantor. Det tilstrebes ro i kirken de siste 5 minuttene. Universell utforming: Retningslinjer for privat fotografering og lyd- og bildeopptak under gudstjenesten: Andre faste rutiner ut fra lokalt særpreg og lokale behov: Når nattverden utdeles ved intinksjon i Borge kirke, går utdelerne ned kortrappa. K Retningslinjer for årsplanen Hvor ofte en skal feire de ulike typene hovedgudstjenester i menigheten, og i de forskjellige kirkene dersom det er flere: Vi varierer mellom bruken av våre to kirker. Fortrinnsvis feires familiegudstjenester i Kjølstad. Gjennom kirkeåret veksles det mellom de ulike typene hovedgudstjeneste, i tråd med den vedtatte gudstjenestelisten som blir utarbeidet av en av prestene, i samarbeid med de andre i samarbeidsområdet. Dersom det er flere kirker, i hvilken kirke de særskilte høytidsdagene skal feires, og hvordan disse dagene kan veksle fra år til år: Gjeldende vedtak: 1.dagene feires gudstjenesten i Borge kirke.
9 Normalt feires alle påskens gudstjenester (palmesøndag- 1.påskedag) i Borge kirke. Skjærtorsdag feires i fellesskap med Petrikirken (metodistkirke), annethvert år i hver menighet. Hvordan menighetens trosopplæring skal integreres i gudstjenestefeiringen: Der det er naturlig, integreres ulike trosopplæringstiltak i gudstjenester. Dette kommer fram gjennom semesterets gudstjenesteplan, og gjennom trosopplæringsplanen. Det kan arrangeres søndagsskole parallelt i underetasjen selv om gudstjenesten har sterkt innslag av trosopplæring. Dette vil i hovedsak være når målgruppen ikke antas å være den samme. Hvordan en i gudstjenestelivet skal ta hensyn til menighetens planer for diakoni, misjon, kirkemusikk osv.: Vi tilstreber å ha alle menighetens arbeidsgrener i bakhodet ved planlegging av gudstjenestelisten. Temagudstjenester: Det kan i blant være aktuelt med temagudstjenester, spesielt knyttet opp mot konfirmantarbeidet i fastetiden. Menigheten deltar årlig på feiringen av Skaperverkets dag sammen med flere. Vedlegg Struktur for menighetens hovedgudstjeneste(r) Lokal grunnordning for hovedgudstjeneste, generelt Lokal grunnordning for familiegudstjeneste Lokalt vedtatt dåpsliturgi