Biodiversitet i rensedammer langs veg bra eller dårlig?



Like dokumenter
Overvannshåndtering i urbane områder bidrag til økosystemtjenester

Sondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen

Er vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag?

Avrenning fra vei, historikk

Avslutning og vegen videre

«Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade»

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk

Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen

Internt notat: Vurdering av veisalt-/trafikk og vannmiljø, særlig mht. grytehullsjøer og andre spesielt sårbare vassdrag innen Huvo.

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

Veivann og forurensning

Avrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak. Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann

Spredning av mikroplast fra veg

Kjemisk karakterisering av sediment i rensebassenger for vegavrenning

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann i byområder

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam:

Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: mennesker

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Mikroplast i veistøv veien videre Teknologidagene Trondheim

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Antimon Nytt fokus på gammelt element

Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann

Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?

Dammer med nasjonal verdi i Levanger og Verdal

Vannmiljøutfordringer under planlegging og bygging av E18 i Østfold. Lene Sørlie Heier Ytre miljø koordinator E18 Ørje Vinterbro

Vegsalt i innsjøer. Torleif Bækken, NIVA

Tunnelvaskevann. - Handlingsplan og prioriteringsverktøy. Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen. Helltunnelen Foto: Knut Opeide

Akkumulering av tungmetaller i bunnlevende invertebrater og frosk fra rensebasseng langs E6

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Peter Shahres minnefond

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Kristina Bjureke, UiO, Oslo Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Transport og rensing av forurensning i urbant overvann

Erfaringer med rensebassenger for veivann

Oslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko

Tunnelvaskevann En kilde til vannforurensning

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Nyhetsbrev NORWAT. Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade NORWAT

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

ÅSERAL KOMMUNE KYRKJEBYGD RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

Miljøpåvirkninger av salting

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva

PORECA RAPPORT LNR Forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning,

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

Artsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland

Norsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler

Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann

Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering

Akvatisk smitteovervåkning med miljø-dna

Norsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde

ÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017

Økologisk risikovurdering med biotisk ligandmodell

Erfaringer med oppfølging av vannhensyn i anlegg

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, Av Sondre Dahle

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Rensing av overvann fra vei i fremtidens klima,

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Kunnskapsstatus veg og vannforurensning

Vannhåndtering langs veg

Utfordringer på Brakerøya og Lierstranda. Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Transkript:

Samferdsel og (vann)miljø - Frokostseminar CIENS Biodiversitet i rensedammer langs veg bra eller dårlig? Sondre Meland Sjefingeniør, Miljøseksjonen Vegdirektoratet Førsteamanuensis, Institutt for miljøvitenskap, NMBU sondre.meland@vegvesen.no

Foto: COWI 2

3 Foto: COWI

4 Foto: COWI

5 Foto: COWI

Foto: Turid Hertel-Aas 6

7 Foto: COWI

hele måleperioden 100 sommer halvåret vinter halvåret 90 renseeffekt (%) 80 70 60 50 40 30 20 10 analyseparameter Zn Cu Cd Pb 4 PAH olje SS bio P 16 PAH Foto: Susanne L. Johansen/Sondre Meland tot P tot N 0 8 Kilde: Åstebøl SO. Overvåkning av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudkrysset i Oslo, 2003-2004. COWI/Statens vegvesen rapport, 2004, pp. 29. Foto: COWI

«SUDS triangle» SUDS = Sustainable Urban Drainage Systems Biodiversitet Kvantitet (fordrøyning) Kvalitet (rensing) «Økosystemtjenester» «The benefits human beings may obtain from the semi-natural (managed) environment can be reffered to as ecosystem services» Kilde: Scholz M et. al. Water 2013; 5: 1741-1759. 9 Foto: COWI

Biodiversitet i franske rensedammer Rensebassenger vs. naturlige dammer: forskjellig mhp abiotiske faktorer diversiteten og artsrikdommen var sammenlignbar rensebassenger hadde høyere tilstedeværlese av arter av mindre størrelse og kortere livvssyklus Konklusjon: 7 amfibiearter påvist, noe mindre tilstedeværelse i rensebassenger «Rensebassenger kan bidra positivt til biodiversiteten i et spesifikt landskapsområde også i en regional målestokk» 10

Hva med diversiteten i norske rensedammer? foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum Prøvetakning av 12 rensedammer (E6/E18) i 2012, samarbeid med Naturhistorisk museum (UiO) 2012-2015 Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp. 66. 11

Biodiversitet i norske rensedammer 100 % 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 SKU TAN TAK TAS NOS VAS FIU SAS IDR KAB NOR ENE WSP Other Cladocera Mollusks Chironomidae Oligochaeta Amphibians Heteroptera Coleoptera Ephemeroptera Trichoptera Odonata 115 taksa (12 dammer), noen domminerende og mange bare i et fåtall individer Øyenstikkerlarve (libelle) (foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum) Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp. 66. 12

Biodiversitet i norske rensedammer; vanlige arter Notonecta reuteri Caenis sp. Foto: http://img.photobucket.com/ 112 taksa, to arter funnet i samtlige basseng: Ryggsvømmer, Notonecta reuteri Døgnflue, Caenis horaria Foto: Mogens Holmen, http://www.fugleognatur.dk/ Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp. 66. 13

Biodiversitet i norske rensedammer; rødlista Ilybius guttiger Stor salamander Foto: Jan Rabben (www.naturarv.no) Rødlistearter: 6 billearter Brychius elevatus (larve) NT Hygrotus confluens (voksen) NT Ilybius guttiger (voksen) NT Ilybius quadriguttatus (voksen) NT Triturus vulgaris P (voksen) NT Plateumaris braccata (voksen) VU Rødlistearter: Amfibier Triturus sp. (larve/voksen), tilstede i ½ av dammene NT/VU Rana sp. (larve) Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp. 66. 14

Biodiversitet i norske rensedammer; rødlista Rødlistearter: Brudelys, Butomus umbellatus CT Dronningstar, Carex pseudocyperus NT Foto: www.wikipwedia.org Kilde: Brittain, JE et al. Naturhistorisk museum (UiO). 15

Biodiversitet i norske rensedammer; svartelista Svartelista: Vasspest, Elodea canadensis SE Ørekyt, Phoxinus phoxinus SE Foto: Artsdatabanken 16

Negative økosystemtjenester (ecosystem disservices)? «SUDS triangle» SUDS = Sustainable Urban Drainage Systems Biodiversitet Kvantitet (fordrøyning) Kvalitet (rensing) «The benefits human beings may obtain from the semi-natural (managed) environment can be reffered to as ecosystem services» Kilde: Scholz M et. al. Water 2013; 5: 1741-1759. 9 Foto: COWI 1) Hvilken konsekvens har det for organismene? 2) Vil rensebassengene fungere som en økologisk felle? 3) Vil rensebassengene være en kilde til spredning av miljøgifter i næringskjeden? 17

Metallkonsentrasjoner i vannlevende organismer i Danske rensebassenger Konklusjon: Metallkonsentrasjonene generelt noe høyere i invertebrater fra rensedammer sammenlignet med invertebrater fra naturlige dammer/små innsjøer Kilde: Stephansen DA, Haaning Nielsen A, Hvitved-Jacobsen T, Vollertsen J. Bioaccumulation of heavy metals in fauna from wet detention ponds for stormwater runoff. In: Rauch S, Morrison G, editors. Urban Environment. Springer Netherlands, 2012, pp 329-338. 18

Metallkonsentrasjoner i vannlevende organismer i Norske rensebassenger 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0-0.2-0.4 Co Fe Al Pb Cu Ni Cr As Zn Cd Anisop Tar Tar N Vassum Ephemer Skull Zygop Tar S ContrF ContrC Sb -0.6-1.0-0.8-0.6-0.4-0.2 0.0 0.2 0.4 0.6 Økende metallgradient Konklusjon: Generelt høyere metallkonsentrasjoner i øyenstikkerlarver (libeller, vannnymfer) og døgnfluer i rensedammer sammenlignet med park- og gårdsdam Forskjell mellom organismegruppene Kilde: Meland S, Damsgård MB, Skipperud L, Heier LS. Accumulation of Metals and Metalloids in Larvae of Insects and Frog Living in Wet Sedimentation Ponds Receiving Runoff from a Four Lane Motorway. In: Rauch S, Morrison G, Norra S, Schleicher N, editors. Urban Environment. Springer Netherlands, 2013, pp. 495-505 19

Metallkonsentrasjoner i buttsnutefrosk (Rana temporaria) i to rensedammer (1 tunnelvask) Metallgradient 30 metaller Photo: Lund Johansen Johansen SL. Element accumulation and levels of four biomarkers in common frog (Rana temporaria) tadpoles in two sedimentation ponds and naturally occurring pond. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning, Ås, 2013, pp. 80. 20

Akkumulering av 30 metaller i buttsnutefrosk (Rana temporaria) i to rensedammer (1 tunnelvask) Fysiologisk endring Metallgradient 30 metaller Johansen SL. Element accumulation and levels of four biomarkers in common frog (Rana temporaria) tadpoles in two sedimentation ponds and naturally occurring pond. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning, Ås, 2013, pp. 80. 21

Effekten av vegsalt på salamanderlarver Relevante saltkonsentrasjoner! Fig. 2 Photographic examples of developmental deformities in each score class (medium = 1500 mg Cl/L, high = 2000 mg Cl/L). Kilde: Gareth et al (2013). Increased frequency and severity of developmental deformities in rough-skinned newt ( Taricha granulosa ) embryos exposed to road deicing salts (NaCl & MgCl2) Kilde: Hopkins GR, French SS, Brodie Jr ED. Increased frequency and severity of developmental deformities in rough-skinned newt (Taricha granulosa) embryos exposed to road deicing salts (NaCl & MgCl2). Environmental Pollution 2013; 173: 264-269. 22

Effekter i ørekyt Phoxinus phoxinus i Skullerud rensebasseng, E6 Oslo PAH metabolitter (PAH-avgiftning) PAH-OH-pyren (ng/g) PAH-avgiftning CYP1A lever Skade på arvemateriale (DNA) Skullerud Kilde: Grung M. et al. (upublisert) Sagdammen Skullerud Sagdammen 23

Akkumulering av 30 metaller i buttsnutefrosk (Rana temporaria) i to rensedammer (1 tunnelvask) >400 fullutviklede rumpetroll døde som følge av vask av Nordbytunnelen, tunnelvaskevannet kan være ekstremt giftig Økologisk felle (= ecological trap / sink habitat) Johansen SL. Element accumulation and levels of four biomarkers in common frog (Rana temporaria) tadpoles in two sedimentation ponds and naturally occurring pond. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning, Ås, 2013, pp. 80. 24

Spredning av miljøgifter i næringskjedene, «vann til land» Insekt er en viktig organismegruppe i de fleste økosystemer Livsstadier både i vann (akvatisk) og på land (terrestrisk) kilde til spredning av miljøgifter oppover i næringskjedene og på tvers av økosystem Metamorfose (skallskifte og endring fra larve til voksenstadiet viktig) viktig i forhold til bioakkumulering og biomagnifisering LITE STUDERT!! Kilde: Kraus JM, Walters DM, Wesner JS, Stricker CA, Schmidt TS, Zuellig RE. Metamorphosis Alters Contaminants and Chemical Tracers in Insects: Implications for Food Webs. Environmental Science & Technology 2014; 48: 10957-10965. 25

Biodiversitet i rensedammer langs veg bra eller dårlig? Opptak og effekter av miljøgifter Økologisk felle / sink habitat Negative økosystemtjenester Habitat Biodiversitet Økosystemtjenester rense fordrøye 26

Vegen fremover??? KVANTITET flomdemping /fordrøyning KVALITET Vegavrenning KVALITET Tunnelvask Forurensningsgradient Naturbasert Naturbasert, lukket forbasseng Teknisk, lukket basseng Promotering av biodiversitet Unngå økologisk felle 27

Vegen fremover??? Foto: ASFINAG, Østerrike Foto: Trafikvärket 28 Foto: COWI

Takk til kollegaer og masterstudenter ved: NIVA, UiO/naturhistorisk museum, NMBU, Statens vegvesen Takk for meg! sondre.meland@vegvesen.no Øyenstikkerlarve (libelle) (foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum) 29