TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi September 2013 Teknisk forskrift, ENERGI

Energikrav 2 Generelt Den 1. juli 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene fra 2007 er innstramming av energirammene, skjerpet krav til varmegjenvinningsgraden, redusert omfordelingsmulighet i næringsbygg og forbud mot å installere oljekjel som hovedoppvarmingskilde. Forøvrig Bygninger under 30 m 2 skal kun tilfredsstille minstekravene til U-verdi samt kravet om isolering av rør, kanaler og utstyr. Fritidsboliger under 150 m 2, og med én boenhet, skal kun oppfylle minstekravene samt tilknytningsplikt i områder med fjernvarme. Fritidsboliger under 50 m 2 er fritatt fra bestemmelsene om energieffektivitet. For fritidsboliger med flere boenheter gjelder energikravene fullt ut. Helårsbolig og fritidsbolig med laftede yttervegger (rundtømmer) reguleres kun gjennom minstekrav til varmeisolasjon og vinduer (se tabell side 4-5). I TEK 10 har man fjernet tallkravet til U-verdi for laftede småhus og fritidsboliger og erstattet det med et dimensjonskrav. Se tabell side 4-5. Unntatt for småhus gjelder følgende: Glassarealet for vindu/dør inkludert karm/ramme kan økes utover 20%. Dette aksepteres kun ved å forbedre U-verdien på vinduene tilsvarende. Man kan ikke kompensere økt glassareal med andre tiltak. Forskriften nevner to hovedprinsipper som kan benyttes for å dokumentere at energikravene til bygninger er oppfylt, enten ved krav til bygningskonstruksjoner og installasjoner (kalt energitiltaksmetoden) eller krav til bygningens energibehov (omtalt som rammekrav og samlet netto energibehov). Energitiltak (1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter: a) Transmisjonsvarmetap: 1, Andel vindus- og dørareal < 20% av oppvarmet BRA 2, U-verdi yttervegg < 0,18 W/m 2 K 3, U-verdi tak < 0,13 W/m 2 K 4, U-verdi gulv < 0,15 W/m 2 K 5, U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme < 1,2 W/m 2 K 6, Normalisert kuldebroverdi, der m 2 angis i oppvarmet BRA: - småhus < 0,03 W/m 2 K - øvrige bygninger < 0,06 W/m 2 K b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: - småhus < 2,5 luftvekslinger pr. time - øvrige bygninger < 1,5 luftvekslinger pr. time 2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: - boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/ smitte > 70% - øvrige bygninger og arealer > 80% MILJØMERKET 241 Trykksak 681

c) Øvrige tiltak: 1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg(sfp): - boligbygning < 2,5 kw/m 3 /s - øvrige bygninger < 2,0 kw/m 3 /s 2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. (2) For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. (3) For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. Samlet netto energibehov En kontrollberegning skal vise at samlet netto energibehov ikke overskrider en fastsatt energiramme. Det skal tas hensyn til alle energiposter. Beregning av samlet netto energibehov skal gjøres etter NS 3031. Samlet netto energibehov for bygningen skal ikke være større enn: Bygningskategori Rammekrav kwh/m 2 BRA* år Småhus 120 + 1600/BRA* Boligblokk 115 Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universit/høyskole 160 Idrettsbygg 170 Sykehjem 215 (250) Hoteller 220 Sykehus 300 (3) Lett industri/verksteder 175 (190) Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 * Oppvarmet bruksareal. Tallene i parentesene gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. Minstekrav Uansett om man benytter seg av energitiltak- eller rammekravsmetoden må man oppfylle noen minstekrav som ikke kan fravikes. Minstekrav for U-verdi vises på neste side. Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varme og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. Se mer på side 20. Kravet om isolering omfatter rør, utstyr og kanaler som avgir varme som ikke bidrar til å dekke bygningens varmebehov. Varmetap fra rør, utstyr og kanaler kan også medføre overtemperatur og et unødig kjølebehov. Energiøkonomisk isolasjonstykkelse kan beregnes etter NS-EN 12828 Varmesystemer i bygninger - Utforming av vannbaserte varmesystemer. Se tabell side 21. Sist, men ikke minst Forskriften beskriver minimumskravene, og hva du må følge, for å kunne sette opp et lovlig bygg. På denne måten sikres god energieffektivitet i alle nye og ombygde bygninger. Allikevel vil vi sitere Sintef Byggforsk på følgende: Det er imidlertid ingenting i veien for å bygge enda bedre enn forskriftskravene, og i mange tilfeller vil dette være økonomisk lønnsomt. 3 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

Hvordan løser du TEK10 i praksis 4 Lufttetting er et resultat av god prosjektering, riktig materialvalg, gjennomtenkte detaljer og ikke minst riktig utførelse. Vindsperre Vindsperre på rull (i forhold til plater) reduserer antall skjøter (pga store formater) og dermed potensielle lekkasjepunkter. Alle skjøter og ender må ha anlegg mot fast underlag og klemmes med lekter. Enkelte regn- og vindutsatte steder er det vanlig å bruke dobbel vindsperre (plater + rull utenpå). Husk samtidig at ett godt utført vindsperresjikt er bedre enn to dårlig utførte sjikt. Dampsperre Dampsperre er utsatt for gjennomhulling, bruk inntrukket dampsperre (løsningen er beskrevet på side 12). Klemming mot fast underlag med lekter eller plater (ikke panelbord). Fugemasse i klemskjøten gir ekstra lufttetting. U-verdier, energikrav Energitiltak Bygninger generelt Helårsboliger Minstekrav Generelt m/laftet yttervegg Tak 0,13 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K Vegger Gulv på grunn og mot det fri 0,18 W/m 2 K 0,22 W/m 2 K > 8 laft 0,15 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K Kuldebroverdi normalisert Småhus 0,03 W/m 2 K Andre 0,06 W/m 2 K - - Lufttetthet Luftvekslinger pr. time Småhus 2,5 Andre 1,5 3,0 - Vinduer/dører/glass 1,2 W/m 2 K 1,6 W/m 2 K 1,4 W/m 2 K

Gjennomføringer Antall gjennomføringer bør reduseres til et minimum. Legg ventilasjonsanlegget innenfor tette- og isolasjonssjiktet (også av energimessige årsaker). Innfelt belysning må unngås i yttertak (se for øvrig s. 6) Vindussmyg og piper av lettklinkerblokker må være pusset/slemmet (alle sider i full høyde). Kuldebroer Kuldebroene har fått større fokus i de nye energikravene. Samlet varmetap gjennom kuldebroer må beregnes ved å finne lengden av hver enkelt kuldebro, og gange med tilhørende kuldebroverdi (som man etter hvert vil finne i oppslagsverk). Deretter legges alle varmetapene fra kuldebroene sammen, og deles på oppvarmet bruksareal (BRA). Dette tallet kalles normalisert kuldebroverdi, og betegnes med y. Den nye forskriften setter som et krav at den normaliserte kuldebroverdi ikke skal overskride 0,03 W/m 2 K for småhus og 0,06 W/m 2 K for øvrige bygg. Kuldebroer på grunn av inhomogene bygninsdeler, f.eks stendere i vegger, skal inngå i bygningsdelens U-verdi. 5 i henhold til TEK glava.no 2010 For konstruksjoner som ikke blir Fritidsboliger omhandlet < 50 m 2 Laftet yttervegg minstekrav 50-149 m 2 > 150 m2 < 150 m 2 > 150 m 2 0,18 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K Ingen energikrav 0,22 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K > 6 laft > 8 laft 0,18 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K - - - 0,03 W/m 2 K 3,0 2,5 - - 1,6 W/m 2 K 1,2 W/m 2 K 1,6 W/m 2 K 1,4 W/m 2 K For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

Tak Skråtak Den tradisjonelle måten å bygge takkonstruksjoner på, var med separat luftesjikt og med det vi kan kalle utstikkende sperrer. I de siste årene har såkalt forenklede undertak kommet for fullt. Dette er en kombinert undertak og vindsperre. Produktet er dampåpent og kan derfor legges rett ovenpå isolasjonsjiktet. Så kommer lekter og bordtak, eller lekter, sløyfer og takstein. 6 På grunn av det økte tetthetskravet, vil det være en fordel å unngå utstikkende sperrer, i og med at tettingen rundt disse er vanskelig og tidkrevende. Derfor kan skråtak med løst takutstikk være et godt alternativ. fig. 1. Skråtak Isolasjonstykkelse Sperrehøyde U-verdi [W/m 2 K] 36 mm sperre 48mm sperre 250 248 0,156 0,163 0,169 0,173 0,162 0,168 0,175 0,179 300 296 0,132 0,1 0,143 0,146 0,137 0,143 0,148 0,151 0 346 0,114 0,119 0,124 0,126 0,118 0,123 0,128 0,130 400 396 0,100 0,104 0,109 0,111 0,104 0,108 0,113 0,115 450 446 0,089 0,093 0,098 0,099 0,093 0,097 0,101 0,102 500 496 0,081 0,084 0,088 0,090 0,084 0,087 0,091 0,093

Her avsluttes sperrene med utsiden av veggen, og det forenklede undertaket blir ført ned med klemming mot vindsperren på veggen. Så monteres det løse takutstikket utenpå en tett vindtetting. Alternativt kles hele utstikket/gesimsen inn med en kontinuerlig vindsperre som går fra takflaten og med overlapp til vindsperren i veggen. Dette vil bli på lignende måte som det som er vist i fig. 3. I takkonstruksjoner med hanebjelke og knevegg, kan det med fordel legges mer isolasjon akkurat her, fordi en økning av isolasjonstykkelsen ikke stjeler noe plass eller krever noe ekstra trevirke. U-verdien regnes ut som et gjennomsnitt(arealvektet) for de ulike delene. fig. 2. Skråtak med I-bjelker 7 Isolasjonstykkelse I-bjelke høyde U-verdi [W/m 2 K] 250 250 0,153 0,160 0,167 0,171 300 300 0,129 0,1 0,141 0,145 0 0 0,111 0,116 0,121 0,124 400 400 0,098 0,102 0,107 0,109 450 450 0,087 0,091 0,095 0,097 500 500 0,079 0,083 0,086 0,088 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

Kaldt loftsrom Det tradisjonelle kalde loftsrommet har hatt lufting via raft og møne. Dette er en løsning som er vanskelig å få tett. Uluftede loftsrom gir bedre lufttetting, og reduserer også faren for brannsmitte til loftsrommet (spesielt viktig i forhold til rekkehus med kalde loft). Elføringer og bokser som holder seg innenfor dampsperresjiktet kan lettere aksepteres. Utfordringen i forhold til takkonstruksjonen er å få overgangen mellom tak og vegg (kalt raftet og gesimsen) mest mulig lufttett. 8 Dampsperren kan med fordel flyttes noe inn i isolasjonssjiktet. Husk bare på at det må være 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren i forhold til innsiden. OBS! Gjelder ikke bad. Allikevel anbefaler vi at man unngår innfelt belysning i himlinger (bl.a. fordi den krever avstand til brennbart materiale). Dette gjelder også for kalde loft, selv om man her kan gjøre korrigerende tiltak i forhold til isolasjonstykkelsen. Uluftet loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes kombinert undertak og vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de aller fleste typer boliger, men loftet kan ikke brukes til lagring. fig. 3. Tak med kaldt uluftet loft Isolasjonstykkelse U-verdi [W/m 2 K] 48 x 98 mm undergurt 48 x 148 mm undergurt 250 0,139 0,146 0,154 0,157 0,144 0,151 0,159 0,162 300 0,115 0,121 0,128 0,131 0,119 0,125 0,131 0,134 0 0,099 0,104 0,110 0,112 0,101 0,107 0,112 0,115 400 0,086 0,091 0,096 0,098 0,088 0,093 0,098 0,100 450 0,077 0,081 0,085 0,087 0,078 0,083 0,087 0,089 500 0,069 0,073 0,077 0,079 0,070 0,074 0,078 0,080

Yttervegg Ny beregningsforutsetninger for U-verdier Mengden trevirke har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Frem til 2012 har U-verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning 471.012 fra SINTEF Byggforsk. Den nevnte anvisningen (471.012) er nå oppdatert, utvidet og publisert. Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene. Verdien er beregnet etter NS-EN ISO 10211, som er en tredimensjonal beregning, erfaringsmessig vil dette bedre U-verdien på tusendelsnivå. 9 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

Yttervegg med gjennomgående stendere Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i veggen og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må det benyttes separat avstivning i form av innfelte bord, stag e.l., i stenderverket. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. 10 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. fig. 4. Yttervegg med gjennomgående stendere

Enebolig, romhøyde 2,4 med VEMPRO vindsperre Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender 200 198 0,200 0,207 0,215 0,219 0,213 0,220 0,227 0,232 225 223 0,179 0,186 0,193 0,197 0,192 0,199 0,205 0,208 250 246 0,164 0,170 0,176 0,180 0,175 0,181 0,187 0,191 300 296 0,1 0,143 0,148 0,152 0,148 0,153 0,158 0,161 11 0 346 0,119 0,124 0,129 0,131 0,128 0,133 0,137 0,139 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører med VEMPRO vindsperre Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender 200 198 0,186 0,194 0,202 0,207 0,196 0,203 0,211 0,216 225 223 0,168 0,175 0,182 0,186 0,176 0,183 0,190 0,194 250 246 0,153 0,159 0,166 0,170 0,161 0,167 0,173 0,177 300 296 0,129 0,134 0,140 0,143 0,1 0,141 0,146 0,149 0 346 0,111 0,116 0,121 0,123 0,117 0,122 0,126 0,129 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

Yttervegg med innvendig påforing 12 Når nødvendig isolasjonstykkelse er større enn nødvendig bæremessig stendertykkelse, vil krysslagte påforinger redusere varmegjennomgangen, men også muliggjøre inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing. Husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge den. Dette er en stor fordel i forhold til å tilfredsstille det skjerpede kravet til bygningers tetthet. Denne løsningen er ikke egnet for bad. Når man bruker store veggtykkelser kan en velge om vinduene skal plasseres langt ute, helt inne eller et sted midt i mellom. Plassering langt ute gir enklere fuktsikring, mens plassering lenger inne gir en bedre varmeteknisk løsning. Veggen inneholder en viss andel vinduer. Merk at vindusandel beregnes i forhold til oppvarmet bruksareal (BRA). fig. 5. Yttervegg med innvendig påforing

Enebolig, romhøyde 2,4 med VEMPRO vindsperre Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender 200 148 + 48 0,200 0,208 0,216 0,220 0,211 0,217 0,226 0,230 250 198 + 48 0,163 0,170 0,176 0,179 0,172 0,178 0,185 0,188 275 223 + 48 0,149 0,155 0,161 0,164 0,158 0,164 0,170 0,172 300 246 + 48 0,1 0,144 0,149 0,152 0,147 0,152 0,157 0,160 13 0 296 + 48 0,120 0,124 0,129 0,131 0,127 0,132 0,136 0,1 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører med VEMPRO vindsperre Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender 200 148 + 48 0,185 0,194 0,202 0,206 0,192 0,200 0,208 0,212 250 198 + 48 0,151 0,158 0,165 0,168 0,157 0,164 0,170 0,173 275 223 + 48 0,1 0,144 0,151 0,154 0,144 0,150 0,156 0,159 300 246 + 48 0,128 0,134 0,140 0,142 0,133 0,139 0,145 0,148 0 296 + 48 0,111 0,116 0,121 0,123 0,116 0,120 0,125 0,128 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

Yttervegg med dobbelt bindingsverk 14 Veggen utføres med dobbelt stenderverk med hulrom. Bruk stenderdimensjon og hulromstykkelse som gir plass til nødvendig isolasjonsmengde. Bæringen kan legges på ytre- eller indre stenderverk. Fordelen med denne løsningen er blant annet at du får et homogent isolasjonssjikt, og lavere treandel, som er positivt for U-verdien. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i veggen og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må det benyttes separat avstivning i form av innfelte bord, stag e.l., i stenderverket. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet, slik at inntil en 1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Dette for å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/perforere dampsperren. OBS! Gjelder ikke bad. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. fig. 6. Yttervegg med dobbelt bindingsverk

Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) med VEMPRO vindsperre Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender 250 98 + 48 + 98 0,151 0,158 0,165 0,169 0,157 0,165 0,172 0,175 300 98 + 98 + 98 0,122 0,128 0,134 0,137 0,126 0,133 0,1 0,141 300 148 + 48 + 98 0,129 0,1 0,141 0,144 0,1 0,141 0,147 0,150 0 148 + 98 + 98 0,107 0,112 0,118 0,120 0,111 0,116 0,122 0,124 15 0 198 + 48 + 98 0,112 0,117 0,122 0,125 0,118 0,123 0,128 0,131 Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) med VEMPRO vindsperre Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender 250 98 + 48 + 98 0,144 0,151 0,158 0,162 0,149 0,156 0,163 0,167 300 98 + 98 + 98 0,118 0,124 0,130 0,133 0,121 0,127 0,133 0,136 300 148 + 48 + 98 0,123 0,129 0,1 0,1 0,127 0,133 0,139 0,142 0 148 + 98 + 98 0,103 0,108 0,114 0,116 0,106 0,111 0,116 0,119 0 198 + 48 + 98 0,107 0,112 0,117 0,119 0,111 0,116 0,121 0,123 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

16 Kjelleryttervegg For vegger mot terreng anbefaler Temaveileder: Energi (utgitt av Statens bygninstekniske etat) at min. 10 cm av isolasjonen legges utvendig, for å holde kjellerytterveggen varmere og dermed redusere faren for fuktproblemer. fig.7. Kjelleryttervegg med betong Dampsperre benyttes kun i vegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Utvendig kan det benyttes Perimate DI-A-N eller Styrofoam 250 SL-A-N med drenerende masser. Der det tilbakefylles med drenerende masser, benyttes en fiberduk som skiller de drenerende og de opprinnelige massene. Isolasjonstykkelse Utv. + innv. Utvendig isolasjonsklasse [mw/mk] U-verdi [W/m 2 K] ved oppfyllingshøyde: 0 m 1 m 2 m 50 + 0 0,58 0,47 0,31 50 + 50 0, 0,29 0,22 50 + 70 0,30 0,25 0,20 80 + 0 0,39 0,32 0,23 37 0,41 0,33 0,24 80 + 50 0,27 0,22 0,18 37 0,28 0,24 0,19 80 + 70 80 + 100 0,24 0,21 0,21 0,18 0,17 0,14 37 37 0,25 0,22 0,21 0,18 0,17 0,14 0,32 0,24 0,17 100 + 0 37 0,34 0,27 0,18 100 + 50 0,24 0,20 0,15 37 0,25 0,20 0,15 0,21 0,17 0,13 100 + 70 37 0,22 0,17 0,13 100 + 100 0,19 0,15 0,12 37 0,19 0,15 0,12 Tabellen viser to ulike isolasjonsklasser for utvendig isolasjon. For innvendig isolasjon er l = 0,037 W/mK. U-verdien gjelder for grunnforhold av løsmasser. Ved fjell/berg vil vi få et tillegg i U-verdien på opptil 0,1 W/m 2 K

Gulv og ringmur Gulvet, her vist med støpt betongplate i flukt med overkant ringmur, er en god og praktisk utførelse. En lett gulvkonstruksjon av plater kan være et alternativ. Glava ringmurselement er en prefabrikert fullisolert ringmur, med en pålimt sementbasert plate som utgjør den ferdige overflaten. Elementet fungerer dermed som ferdig forskaling for istøping av betong. Mellom ringmur og bunnsvill brukes svillemembran for å utlikne ujevnheter og sikre tetthet. Legg kontinuerlig dampsperre i gulv som aller helst skjøtes med dampsperren i veggen. Nødvendig tykkelse på gulvisolasjonen vil være avhengig av størrelse og form på bygget, grunnforhold og eventuell tilbakefyllingshøyde, og ikke minst varmeledningsevnen på gulvisolasjonen. Erfaringsmessig vil tykkelsen på isolasjonen variere mellom 20 til 25 cm. For uoppvarmede arealer, som senere kan gjøres om til en oppvarmet del av bygningen (uoppvarmet kjeller, uinnredet loft o.l.), bør konstruksjonene isoleres iht. minstekravene (beskrevet på side 4). 17 fig. 8. Tidligere ble kuldebroen i forbindelse med ringmursløsningen sett i sammenheng med gulvisolasjonen, slik at tykkelsen på gulvisolasjonen ble økt for å kompensere for kuldebroen i ringmuren. Etter det nye regelverket skal kuldebroen i forbindelse med ringmuren inngå i den normaliserte kuldebroverdien (maks 0,03 W/m 2 K for småhus og 0,06 W/m 2 K for andre bygg), og ikke lenger justeres inn i tykkelsen på gulvisolasjonen. fig. 9. Plate på mark For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

Gir mer isolasjon økt fare for fuktskader? Dette temaet har vært diskutert og under gjengir vi hva SINTEF Byggforsk beskriver i sin Byggforskserie. Økt isolasjonstykkelse i vegger og tak vil kunne medføre en viss økning i fuktnivå i ytre del av konstruksjonene. Dette skyldes hovedsakelig at: Tykkere vegger/tak gir mer treverk og mer byggfukt som skal tørke ut. Kravet til lufttetthet for småhus vil kunne redusere risikoen for luftlekkasjer fra inne- til uteluft. Krav til varmegjenvinning fra ventilasjonsluften vil gi sikrere ventilasjon. Begge disse faktorene vil kunne redusere risikoen for fuktskader og muggvekst, og motvirke eventuelle negative effekter på grunn av økt isolasjonstykkelse. 18 Ytre del av vegg/tak blir kaldere og relativ fuktighet (RF) øker dermed noe. For luftede bindingsverksvegger/tak har dette liten betydning. Det kan imidlertid generelt sies at den økte risikoen for muggvekst er relativt liten, og at den kan håndteres med enkle tiltak i prosjekterings- og byggefasen.

Energiforsyning Formuleringen i veiledningen til forskriften: Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. Bygning over 500 kvm oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Bygning inntil 500 kvm oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto energibehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være nær- og fjernvarme, varmepumpe o.l. Men uansett hvilken energiforsyning som velges, er det utrolig viktig å ha en godt isolert bygningskropp, enten varmen kommer fra solfanger, varmepumpe eller naturgass. Vi har ikke noe i mot tekniske installasjoner, men mange av disse krever vedlikehold og har begrenset levetid. Sats på isolasjon av mineralull som vil være der og fungere i hele byggets levetid. 19 Foto: Jadarhus For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

Ekspert på norske forhold siden 19 GLAVA AS Nybråtveien 2 Postboks F 1801 Askim Tlf.: 69 81 84 00 Faks: 69 81 84 78